Søndag 2.4.00 : New Orleans

Streetcar, Garden District

Spiste frokost på hotellet, alt for dyrt, anbefales ikke. Bestemte oss for å ta trikken, eller rettere sagt 'streetcar', ut i Garden District. Dette var slik som vi hadde sett på film fra sørstatene, store hus med en kjempestor veranda og en dertil stor hage. Turen var lang og tok ca. 45 minutter hver vei. De som tok trikken var en herlig blanding av innfødte og turister, men vi turister var nok i flertall siden dette var søndag. Kjørte blant annet forbi universitetet i New Orleans, imponerende bygninger. Etter endt tur dro vi rett til House Of Blues.

Gospelbrunch, House Of Blues

På House Of Blues er det hver søndag gospel brunch, og vi tenkte at det var noe for oss som liker både musikk og god mat. Denne gangen ble vi ihvertfall ikke skuffet. Det var full trøkk på gospel musikerne, selvfølgelig svarte og av begge kjønn i alle aldre. Maten var det heller ikke noe å si på. Vi spiste oss gode og mette og avsluttet med en tur i baren. Her kom Oddik i snakk med en heller tvilsom person som var godt påseilet og virket litt truende. Han var tydeligvis stamkunde på stedet og da han ville vise Oddik rundt på House Of Blues følte gutten seg såpass utrygg at han bad Arve om å bli med. Det hører med til historien at han bad oss med hjem, men der gikk grensen. 

Crawfish

Etter House Of Blues dro vi ned til Mississippis bredd, her besøktevi byens akvarium. Dette var flott og særlig de store fiskene imponerte. Tilbake på hotellet begynte vi så smått å planlegge kjøreturen i Texas, 'The Lone Star'.

Jamil Sharif, Maison Bourbon

På kvelden spiste vi på Bourbon Street. Cajun Crawfish House kunne by på Zydeco musikk til maten, så vi droppet inn der. God mat og et ellevilt orkester hvor gitaristen spilte 'slide' med tabasko flaska. Ser forresten ut som folk her nede bruker tabasko på samme måten som vi bruker ketchup. Ute på Bourbon Street var det ikke mulig å skjønne at det var søndag, for her var det full fart med musikk overalt. Maison Bourbon hadde slagordet 'Preservation Of New Orleans Jazz', og dette hørtes forlokkende ut for nysgjerrige nordmenn. Her hadde de drikken Hurricane på menyen så vi slo til. Dette var store drinker, og Jon påsto at hurricanen virket sånn også. Trompetisten het Jamil Sharif og hadde gitt ut CD. I følge en ekspert blant oss var dette litt kjedelig, men det var kanskje heller ikke så lett å spille 'cool jazz' når nabostedet dundret i vei med heftig 'rythm and blues'.