Lørdag 8.4.00 : San Antonio - Austin

Canyon Lake marina

Spiste frokost og dro halv ti, Austin er i sikte. Jon hadde studert Frommers guide om San Antonio og Austin og funnet ruta vi skulle kjøre. Hadde tenkt å se oss litt om i Texas 'hill country'.

Eagle's Peak Ranch

Kjørte hovedveien mot Austin. Tok av mot Canyon Lake, vest for highway 35. Canyon var en stor innsjø, og vi kjørte ned til en marina med masse seilbåter i alle størrelser. Blåste veldig, men været var pent. Deretter bar det videre langs lake'en, svingte av mot Fisher før vi dro tilbake til highway 35 og mot San Marcos. En del av strekket ble kalt Devil's Backbone (ryggrad) Drive, "a 15-mile switchback-filled (berg og dal bane) route affording spectacular Hill Country views", alt i følge Frommer. Veldig pent. Så mange staselige ranch'er. San Marcos kjørte vi bare igjennom. For lunch hadde Jon plukket ut småstedet Lockhart ("Texas's smoked-meat mecca") . Spiste biff brisket i Black's Barbecue ("Open eight days a week"). Black's Barbecue mente at de var det eldste serveringsstedet USA drevet av samme familie, siden 1932. Skikkelig gammeldags med respatex bord og det hele, men god biff kunne de lage. Traff et hyggelig par som syntes de hørte en ukjent aksent. I hele tatt, folk er veldig hyggelige. 

Lockhart, eller er det Dodge City ?

Etter lunch prøvde vi å finne Buda hvor Oddik skulle se på hatt hos Texas Hatters, hvor blant annet George Bush og Willie Nelson har kjøpt hatt. Vi fant ikke fram og kjørte heller rett til Austin og hotellet som vi hadde bestilt fra San Antonio, nemlig vår kjede La Quinta, denne gangen på Capitol hvor Bush'ern holder til. Vi er framme kl. 15:00 ved reisens mål, Austin Y2K, det er nesten så en må klype seg i armen.

Capitol, Austin 

Ønsket å gjøre oss litt kjent, så vi rusla litt rundt i byen før vi slappa av på rommet med litt rødvin. Vi observerte at 6. gate (som vi hadde lest) var full av musikk klubber, det er bare å glede seg til å oppleve dette.

Austins mest kjente musikk klubb, Antones, skulle besøkes på kvelden, et 'must'. Ved åtte tida dro vi og var mer enn spente. Inne på Anrones var det ingen sitteplasser, kun en bar, med andre ord, musikken var satt i høysetet. Først var det to oppvarmingsband, veldig akustisk, men bra. Så kom hovedatraksjonen, Vallejo. De så svært så meksikanske ut og hadde blant annet en kongaspiller og fire gitarer, ganske spesiellt. Dette var en energisk gjeng, helt rått. Litt Rage, litt Red Hot og med en sanger som øste av seg selv. Vallejo holdt på til 0130, og det hele avsluttet med at sangeren 'divet' av scenen, da var vi mere enn utslitte og hadde øresus, men det var det vel verdt (tror vi). Sjekk ut Vallejo.