 |
"Coat of Arms"
Manchester |
Tilbake i England etter tre år i utlendighet, det vil si Wroclaw (2023), Gdańsk (2024) og Riga (2025). Manchester var valgt til guttetur i september 2026. Industribyen er kanskje best kjent i Norge for fotballklubbene United og City, og det takket være Ole Gunnar Solskjær og Erling Braut Haaland.Torsdag 24.
Formiddagsflyet med Ryanair fra Torp til Manchester gikk uten problemer, selv om Ryanair prøvde å skremme oss med tåke nordvest i England. Det slo ikke til, derimot ble vi møtt av et strålende solskinn.
Etter å ha sjekket inn på Gardens HOTEL i bydelen Piccadilly midt i sentrum er det tid til å få oss litt i påsan. Vi har tjent en time så kl. er ikke mer enn 14 lokal tid. Puben Piccadilly Tavern ligger 20 skritt unna hotellet og sørger for at vi blir mette og utørste. Sedvanlig åpner Bjørn med en ekte-engelsk øl, en bitter, og jeg hengte meg på.
 |
| En fornøyd nordmann |
Manchester er kjent for å være en by som kan by på mye godt håndverks-øl. Det går rykter om ca. 40 bryggerier i Manchesters kjerneområde. Dagens agenda er å rusle litt rundt og gjøre oss litt kjent i nærområdet. Vi dumper inn på håndverkspuben Northern Monk som ligger i det gamle tekstilindustriområdet Ancoats. Monken skal vise seg å bli en av våre "stampøbber" med et rikt innhold av godt øl, og trivelige folk i baren.Ute av Ancoats området, og etter å ha passert statuen av The Duke of Wellington og området Springfields finner vi Manchesters kanskje mest berømte pub, nemlig Pevril of the Peak (1820). The Peak er vernet og en av de minste puber du kan finne, greit at vi kunne oppholde oss utendørs. Her oser det av sjel og nostalgi.
Det er bestillt bord på den tyrkiske restauranten Etci Mehmet i Chester Street. Ikke alltid lurt å stole på Tripadvisor. Etci hadde en score på 4,6 av 5 poeng, men levde ikke opp til forventningene. Etter våre ganer var ikke maten mye å skryte av og det var heller ikke mulig å få seg et glass rødvin til måltidet. Der lærte vi litt gitt.
Dagen ble avsluttet på Northern Monk. Denne kan vi trygt anbefale. God natt.
Fredag 25.
 |
| Rochdale Canal, Castlefield |
Etter frokost (full english breakfast) har vi bestemt oss å gå langs Rochdale Canal og ut til Manchester Uniteds stadion, Old Trafford. Dette er en artig tur som kan anbefales. Her går vi langs og på historisk grunn. Kanalen ble bygget i perioden 1794 - 1804. Et flott sted for oss turister og en yndet plass for de som er ute på en treningstur.Turen starter ca. kl. 10:00 og vi kommer fram til Old Trafford kl. 12:00. Tiden er inne for litt lesk ved Trafford Park. Håndbryggeripuben 11 Central, drevet av fire søstre (FOUR SIS4ERS) og syv brødre (SEVEN BRO7HERS) tar godt i mot oss. Vi sitter ute og ser over til Old Trafford med hver vår pint, men må trekke inn når vi får besøk av litt vått fra himmelen. Må nevnes at brødrene er de som lager ølet, mens søstrene tar seg av destillasjon av gin og serverer signaturcoctailer. Vi stod over coctailene.
Hjemtur kl. 14:00. De sprekeste satser på nok en gåtur, men noen av oss tar ansvar og tar trikken. Gikk greit for alle.
.png) |
| Nancy Spain's IRISH PUB |
Beermoth i Brown Street er en moderne håndverkspub med et rikt utvalg på tapp, og ikke minst en hel vegg med riktig temperert øl på boks og flaske fra alle verdens hjørner. Beermoth har også utsalg av øl som du kan ta med hjem, da er prisen litt billigere. Vi liker oss her og stemningen er på topp, så det er ikke lett å rive seg løs for å gå til puben Croft Bar (adr. 3 Nicholas Croft) hvor vi har bestillt bord. Croft er en trivlig pub med god mat. Ikke bare øl her, den etterlengtede rødvinen blir også bestilt. Etter Croft'en tar noen kvelden, mens andre er innom den irske musikkpuben Nancy Spain's før kvelden blir tatt.
Lørdag 26.
 |
| Hebden Bridge |
Tur med tog til byen Hebden Bridge er bestemt, og noen har velsignet oss med flott høstvær. Togturen tar ca. 30 min. fra Manchester Victoria St. til lille Hebden med sine 4.500 innbyggere.Wikipedia sier følgende om Hebden: Hebden Bridge er en markedsby som utgjør en del av det verdslige sognet Hebden Royd i grevskapet West Yorkshire i England. Byen ligger i den øvre delen av elvedalen til elven Calder, 13 km vest for Halifax og 21 km nordøst for Rochdale ved samløpet av elven Calder og Hebden Water.
Fra stasjonen rusler vi svagt nedover via en grønn lunge og ned til sentrum. Vi blir imponert over hvor vakkert det er her. Sentrum med markedsplassen er dit de fleste skal, antagelig er det på lørdager det skjer i Hebden. Jeg tipper det må være 90% turister her. Med litt tålmodighet greier vi å kapre et bord utendørs i sola for litt lunsj. Her er det koselig å bare sitte og se på livet som foregår på markedsplassen. Vi greier heller ikke å bestemme oss om gatemusikanten vi hører er Joan Baez eller Neil Young, fin underholding uansett.
 |
| DSR miniprøven, fotograf Landlorden |
Vi beveger oss videre (20 meter) til puben Shoulder Of Mutton hvor vi faktisk greide å gjennomføre DSR (Den Store Rockeprøven) i versjon Miniprøven, som Arild V. gikk seirende ut av. Landlorden var veldig fornøyd med at vi hjalp han godt med dagens omsetning. Brooklyn på tapp er godt det. Hebden Bridge er absolutt et sted å anbefale, et historisk sted som er godt bevart.Tilbake i Manchester er vi klare for mat på den italienske restauranten Riva Blu (adr. 11 Corn Exchange). Her boltrer vi oss med god mat og drikke. Til og med dessert får vi plass til. Riva er et sted hvor alt er på stell og vi lar oss imponere av farta på kelnerne. Turens dyreste sted.
Lørdagskvelden hadde vi tenkt å oppleve ekte engelsk fotballstemning på The Old Wellington, hvor bord var bestilt for å se landskampen England - Spania. UEFA turneringen Nations League er en turnering for landslag og gjelder som kvalifisering til fotball-VM. Du kan trygt si vi ble skuffet, i det minste var det ingen på Wellington som brydde seg om denne kampen. Hvor ble det av "football is coming home" og interessen for herrelandslaget i fotball. Overhodet ingen stemning, nei, da må vi nok hjem til de "som ror". Kan forøvrig melde at Spania vant 3-2.
Stampub nr. 2, Beermoth, tar vi som en avslutning på en begivenhetsrik dag med opp og nedturer.
Søndag 27.
 |
| Manchester Cathedral |
Avreisedagen kan bli lang, all den tid flyet ikke går før seint på kvelden. Det blir å rusle litt rundt i nærområdet. Vi åpner med å gå innom (litt regn i lufta) kjøpesenteret Arndale. Noen tar en kaffe, andre er på jakt etter noe å ta med seg hjem. De mest fotballinteresserte, Jonnemann og Jan, tok seg en tur på National Football Museum.
Været letter og vi rusler mot Manchester Cathedral som ligger i Victoria Street. Katedralen ble bygget i perioden 1421 til 1882, men er nok ikke av de største i England. Vi er litt for sent ute til kirkekaffen, men interiøret får vi sett på. Her er det ingen overflod av ornamenter som man kan finne andre steder i Europa, men fint nok.
 |
| Chinatown |
Det blir lunsj på Wetherspoon puben The Waterhouse i Princess Street. "Vannhuset" er ikke som Wetherspoon puber flest, nei her er det ordentlig hjemmekoselig med gammelt interiør og et lokale som er delt opp i små rom (stuer). God burger og godt øl er ikke å forakte. The Waterhouse var en stor positiv overraskelse.Etter The Waterhose setter vi kursen mot hotellet for å bli plukket opp av vår maxi-taxi til flyplassen. På veien går vi igjennom deler av Manchesters Chinatown, som er det nest største i England. De sparer ikke akkurat på fargene i Chinatown, alltid en opplevelse.
Drosjetur, flytur og landing (litt forsinka) gikk utmerket. Takk for nok en vellykket guttetur, men
KOR SKAL ME REISE NESTE ÅR. 😎
PS! Takk til Erik W. A. for mange gode tips til puber i Manchester, det var gull.
.png)
.png)
