XTC (arven etter The Beatles)

XTC bilde fra Discogs

En av mine absolutte favoritter når det gjelder å ta opp hanskene etter The Beatles er XTC fra Swindon i England. Ledet av låtskriverne Andy Partridge og Colin Moulding  ble gruppene Star Park (1972) og senere Helium Kidz dannet, før de tok navnet XTC i 1976. Første utgave av XTC var Andy Partridge (vokal/gitar), Colin Moulding (bass/vokal), Barry Andrews (tangenter/vokal) og Terry Chambers (trommer).

XTC startet i punkens tid, men skilte seg ut med intrikate rytmer, uvanlige harmonier og skarpe tekster. Etter 1982 sluttet de å spille live på grunn av Partridges sceneangst, og ble et rent studioband. En rekke bra album ble utgitt i 60-tallets psykedeliske ånd i perioden 1978 - 2000. De ga også ut plater under pseudonymet The Dukes of Stratosphear som en hyllest til klassisk psykedelisk pop. Her kommer en liten oversikt fra albumene som spillelistas låter er hentet fra.

  • Drums and Wires (1979) : Albumet ble bandets store kommersielle gjennombrudd, hjulpet fram av hitsingelen Making Plans for Nigel.
  • Black Sea (1980) : Kraftfull, energisk rock. Inneholder kjente låter som Generals and Majors og Towers of London.
  • English Settlement (1982) : Et ambisiøst dobbeltalbum som markerte et skifte bort fra den aggressive rocken og over til akustiske gitarer, tolvstrengere og etniske rytmer. Inneholder hiten Senses Working Overtime.
  • Mummer (1983) : Lavmælt og eksperimentell pop. Det første albumet etter at de ble et rent studioband, og det første uten trommeslager Terry Chambers. Musikken er preget av akustiske instrumenter og folkeinspirerte elementer.
  • Skylarking (1986) : Et konseptalbum produsert av legendariske Todd Rundgren. Regnes av mange kritikere som XTCs absolutte mesterverk, og inneholder den kontroversielle suksesslåten Dear God.
  • Oranges & Lemons (1989) : Psykedelisk pop og nok et dobbeltalbum, denne gangen sterkt inspirert av 1960-tallets pop, fylt med lyse melodier, tette vokalharmonier og intrikate arrangementer. Mitt favorittalbum.
  • Nonsuch (1992) : Dette dobbeltalbumet har et mer dempet og modent uttrykk med fokus på perfeksjonerte popmelodier, strykere og dype, gjennomtenkte tekster. Nonsuch ble bandets siste album for plateselskapet Virgin Records før de gikk inn i en syv år lang streik mot kontrakten sin.
  • Apple Venus Vol. 1 (1999) : Bandets store comeback etter streiken. Rockeinstrumentene ble nesten helt byttet ut med komplekse, akustiske gitarer og et fullt symfoniorkester.
  • Wasp Star (Apple Venus Volume 2) (2000) : Gitarbasert, munter og direkte powerpop og en motvekt til den orkestrale forgjengeren. Dette ble XTCs aller siste studioalbum før bandet ble endelig oppløst noen år senere.
  • Chips from the Chocolate Fireball (1987) : Ren 1960-talls psykedelia og garage-rock. Dette er egentlig en samleplate utgitt under bandets pseudonym, The Dukes of Stratosphear. Platen samler EP-en 25 O'Clock (1985) og albumet Psonic Psunspot (1987). En ren kjærlighetserklæring og parodi på band som tidlig Pink Floyd, The Beatles og The Hollies, der de brukte tidsriktig studioutstyr fra 60-tallet.


Enjoy the music 🎷🎺🎸🎧🎵


Spilleliste : Spotify     Tidal     Qobuz     YouTube
  • Låt (komponist) - Album (år)
  1. Making Plans For Nigel (Colin Moudling)  - Drums And Wires (1979)
  2. Generals And Majors  (Colin Moudling) - Black Sea (1980)
  3. Senses Working Overtime (Andy Partridge) - English Settlement (1982)
  4. It's Nearly Africa (Andy Partridge)  - English Settlement (1982)
  5. Love On A Farmboy's Wages (Andy Partridge) - Mummer (1983)
  6. Summer's Cauldron (Andy Partridge) - Skylarking (1986)
  7. Grass  (Colin Moudling)  - Skylarking (1986)
  8. The Meeting Place  (Colin Moudling)  - Skylarking (1986)
  9. Here Comes President Kill Again (Andy Partridge)  - Oranges & Lemons (1989)
  10. Poor Skeleton Steps Out (Andy Partridge) - Oranges & Lemons (1989)
  11. Chalkhills And Children (Andy Partridge) - Oranges & Lemons (1989)
  12. Mayor Of Simpleton (Andy Partridge)  - Oranges & Lemons (1989)
  13. Ballad Of Peter Pumpkinhead (Andy Partridge) - Nonsuch (1992)
  14. Dear Madam Barnum (Andy Partridge)  - Nonsuch (1992)
  15. Fruit Nut (Colin Moudling) - Apple Venus, Vol. 1 (1999)
  16. Church Of Women (Andy Partridge) - Wasp Star (Apple Venus, Vol. 2) (2000)
  17. Vanishing Girl (Colin Moudling) - Chips From The Chocolate Fireball (1987)
  18. 25 O'Clock (Andy Partridge) - Chips From The Chocolate Fireball (1987)

Steve Wynn (låter fra album 1990 - 2024)

Steve Wynn

Steve Wynn startet sin rike solokarriere etter oppløsningen av det toneangivende indierockbandet The Dream Syndicate (1981 - 1989). I perioden 1990 til 2004 ga han ut kritikerroste album som Kerosene Man (1990), Melting in the Dark (1995) og mesterverket Here Come the Miracles (2001). Ikke det at jeg ikke likte The Dream Syndicate, men min type musikk er nok soloartisten Wynn.

Wynn ble født 21. februar 1960 i Santa Monica, California. Han vokste opp i Los Angeles-området, der musikken tidlig ble en sentral del av livet hans. Karrieren hans strekker seg over mer enn fire tiår og kan deles inn i flere tydelige faser. Steve fikk sin første akustiske gitar som 9-åring og startet sitt første band, The Light Bulbs, samme år. I tenårene flørtet han med tanken på å bli sportsjournalist. Da punk-eksplosjonen traff i 1977, la han imidlertid skriveblokken bort til fordel for elektriske gitarer og låtskriving. Han flyttet en kort periode til Nord-California for å studere ved University of California. Tilbake i Los Angeles startet han The Dream Syndicate, bandets debutalbum, The Days of Wine and Roses (1982), ble en umiddelbar kultklassiker.

Etter The Dream Syndicates oppløsning startet Wynn en omfattende solokarriere med debutplaten Kerosene Man i 1990. Siden den gang har han kontinuerlig utforsket alt fra akustisk visepreget rock til støyende elektrisk gitarrock. I 2012 valgte Wynn å gjenforene The Dream Syndicate. Denne gjenforeningen har vist seg å være svært levedyktig og har resultert i flere kritikerroste nye studioalbum. Helt siden 1980-tallet har Steve Wynn hatt en spesielt stor og trofast tilhengerskare i Norge. Han har turnert flittig i landet, spilt på alt fra intime klubber til festivaler, og har jevnlig samarbeidet med og inspirert norske musikere, inngangsporten her var amerikanske Chris Eckman (The Walkabouts) og Midnight Choir med Paal Flaata. Høsten 2024 var han aktuell med sitt nyeste soloslipp, Make It Right.

Støyende gitarrock finnes garantert ikke på denne spillelista, derimot veldig mange flotte låter fra Steve Wynns penn. 😎  

Enjoy the music 🎷🎺🎸🎧🎵


Spilleliste : Spotify     Tidal     Qobuz     YouTube

  • Låt - Album

  1. The Blue Drifter - Kerosene Man
  2. Halo - Dazzling Display *
  3. Carry a Torch - Fluorescent
  4. For All I Care - Melting in the Dark
  5. This Deadly Game - Sweetness and Light
  6. Cats and Dogs - My Midnight
  7. Blackout - Here Come the Miracles
  8. Charity - Here Come the Miracles
  9. Maybe Tomorrow - Static Transmission
  10. Your Secret - Tick...Tick...Tick
  11. Believe in Yourself - Crossing Dragon Bridge
  12. Black Is Black - Sketches In Spain
  13. Cherry Avenue - Make It Right

NB! * Finnes ikke på Tidal

Ny musikk juli 2026

Har du lyst til å oppleve den ferskeste musikken i 2026 er det bare å trykke på en strømmetjeneste du har, eller rett og slett på YouTube som alle har.

Bilder fra Discogs
Øde øy : Luluc er en indie-folk-duo bestående av Zoë Randell (vokal og gitar) og Steve Hassett (flere instrumenter og produksjon). Gruppa startet i Melbourne i Australia, men er i dag basert i Brooklyn i New York. Jeg oppdaget gruppa via albumet Diamonds som kom i 2023. Musikken er kjent for et lavmælt, dempet og drømmende akustisk uttrykk. Særpreget til bandet ligger i Zoë Randells krystallklare, rolige alt-stemme, som ofte trekker sammenligninger til artister som Nico, Simon & Garfunkel og Nick Drake. Duoen debuterte med det egenutgitte albumet Dear Hamlyn i 2008, et lavmælt folk-album som skapte oppmerksomhet internasjonalt og førte til turnésamarbeid med blant andre Fleet Foxes og Jose González. Skal du bare slappe av er det bare å sette på deres nye album Sweet Thief, magi i lufta.

Spillelistas utvalgte låt : Mitt første bekjentskap med Finn Wolfhard er akkurat nå med albumet Fire From The Hip. Her fant jeg spillelistas utvalgte låt, Lights Go Down. Låten skiller seg ut som en rolig, tilbakelent og satirisk kommentar til filmbransjen og skuespillerlivet. Kritikerne mener låten er en «sekstitalls tidskapsel» med et slentrende, gyngende tempo. Låten traff meg med engang og er en vinner. Wolfhard er fra Canada og er både musiker og skuespiller. 

Prestasjon : Nytt album med Nils Petter Molvær hvor han har greid å få med Led Zeppelins legendariske bassist John Paul Jones som medkomponist og musiker på låten London-Finsbury Park.

Gledelige nyheter :  Nytt album med favoritt Robyn Hitchcock  og ikke minst evigunge Mick, Keith og Ronnie. Gode gamle engelske Luke Haines (The Auters) gir seg heller ikke, hør på låten Mama Cass fra hans nye album Izzy Wizzy Let's Get Busy.  Hør også på det norske prosjektet Moonlittle og Diggin’ (in The Dirt).

Takk til : Musikkmagasinet UNCUT, Roon, platebutikken Big Dipper, Popklikk.no, mine medsammensvorne i Musikktreff og diverse nettsteder der ute. 

Enjoy the music 🎷🎺🎸🎧🎵


Spilleliste : Spotify     Tidal     Qobuz     YouTube

  • Låt - Artist - Album (land)

  1. Myrtle - mary in the junkyard - Role Model Hermit (ENG)
  2. Can't Stand Still - Margo Price - Days Of Unrest (USA)
  3. Town To Town (For Memphis Slim) - Giles Robson - Nine Blues Originals (ENG)
  4. Dig - Eddie Doyle - I Can Be Everything At Once (ENG)
  5. The Beating of Wings - Deep Purple - SPLAT! (ENG)
  6. Get Down - Low Cut Connie - Livin in the USA (USA)
  7. Never in a Million Years - Nixon Boyd - Every Time We Turn A Corner (CAN)
  8. More and More - Shearwater - The New World (USA)
  9. Izzy Wizzy Let's Get Busy - Luke Haines - Izzy Wizzy Let's Get Busy (ENG)
  10. Tiger Blood - Houndmouth - Lordy (USA)
  11. I'll Change My Style - GA-20 / Charlie Musselwhite - BLUES NOW (USA)
  12. Bad Husband - Trashcan Sinatras - Ever The Optimist (SCO)
  13. I Still See Me There - Tricky - Different When It's Silent  (ENG)
  14. Bittersweet - Matilda Mann - Make Up (ENG)
  15. Solstice - Lenny Kaye - Goin' Local (USA)
  16. Ringing Hollow - The Rolling Stones - Foreign Tongues (ENG)
  17. Rewarding Melody - Luluc - Sweet Thief (AUS)
  18. Friends - Will Sheff / Okkervil River - Extra Mile (USA)
  19. London-Finsbury Park - Nils Petter Molvær - Be Quiet (NOR)
  20. Lights Go Down - Finn Wolfhard - Fire From The Hip (CAN)
  21. Really Real - Allison Russell - In the Hour of Chaos (CAN)
  22. Rat Race - The Specials - Live from the Cathedral (ENG)
  23. Bluebonnets - Creekbed Carter Hogan - Peasants Revolt (USA)
  24. Ghost in Sunlight - Robyn Hitchcock - The Confuser (ENG)
  25. No Soldier - Alex Cameron - Late to Set (AUS)
  26. Island - atmos Bloom - Everythingness (ENG)
  27. La esperanza - Chancha Via Circuito / Sofía Viola - Oro en Tí (ARG)
  28. The Damndest - Corey King - Change the Wind (USA)
  29. Light Shine On Me - The Waterboys - Atlantic Rain: The Lost Fisherman's Blues Recordings (SCO)
  30. Going Shopping - The Strokes - Reality Awaits (USA)
  31. Daffodils - Jensen McRae - I Don't Know How But They Found Me...Again! (USA)
  32. Out Of My Head - Pete Yorn - All The Beauty (USA)
  33. Diggin' (in the dirt) - MoonLittle - Diggin' (in the dirt) (NOR)
  34. What Does It Mean? - Shannon Lay - Past The Veil (USA)
  35. Long Night - Ed Askew - The Final Painting (USA)
  36. Neverland For Now - Cleaners From Venus - Beryl & Ruff Go Shopping (ENG)
  37. Revolver - Mallory Hawk - Chinook (USA)
  38. I'm Never Gonna R.I.P. - Green Day - Nimrods Original Soundtrack (USA)

The Auteurs & Black Box Recorder

 

The Auteurs

 

Black Box Recorder

The Auteurs og Black Box Recorder er to britiske 90-tallsgrupper knyttet til den produktive og eksentriske låtskriveren Luke Haines. The Auteurs var et alternativt britpop-band, mens Black Box Recorder var en nedtonet elektronisk pop-trio og begge gruppene ledet av Luke Haines som også skrev det meste av musikken. 

The Auteurs ble dannet i London i 1993 av Luke Haines (vokal, gitar), Alice Readman (bass) og Glenn Collins (trommer). Senere kom cellisten James Banbury til. Denne gjengen spilte gitarbasert indie-rock, men skilte seg ut fra den vanlige britpopen på 90-tallet. Musikken var mer melankolsk og tekstene handlet ofte om mørkere temaer framfor fest og morro. Debutalbumet New Wave (1993) ble en kritikerfavoritt og ble nominert til den prestisjetunge Mercury prisen. De fulgte opp med sterke album som Now I'm a Cowboy (1994, med hiten Lenny Valentino), After Murder Park (1996, produsert av Steve Albini) og det siste albumet How I Learned to Love the Bootboys (1999).

Black Box Recorder fikk også sin start i London (1998). Gruppa bestod av Luke Haines, Sarah Nixey, og John Moore (med en fortid i The Jesus And Mary Chain). Musikken var minimalistisk, elegant og kjølig synth- og indiepop. Sarah Nixey sang med en ganske neddempet stemme som sto i sterk kontrast til de mørke, kyniske og til og med sjokkerende tekstene om bilulykker, kjedsomhet i forstedene og mental helse. De debuterte med albumet England Made Me (1998), etterfulgt av The Facts of Life (2000), som ga dem en britisk hit med tittelsporet. Senere kom Passionoia (2003). Gruppa har også og gjort gjenforeninger i nyere tid etter at strømmetallene skjøt i været.

Jeg har hentet fram ni låter til denne spillelista fra begge gruppenes album. Haines har fått hjelp av John Moore på låtene fra Black Box Recorder.

Enjoy the music 🎷🎺🎸🎧🎵


Spilleliste : Spotify     Tidal     Qobuz     YouTube

Låt - Artist - Album

  1. Starstruck - The Auteurs - New Wave
  2. A Sister Like You - The Auteurs - Now I'm A Cowboy
  3. Unsolved Child Murder - The Auteurs - After Murder Park
  4. England Made Me - Black Box Recorder - England Made Me
  5. Wonderful Life - Black Box Recorder - England Made Me
  6. The South Will Rise Again - The Auteurs - How I Learned to Love the Bootboys
  7. May Queen - Black Box Recorder - The Facts Of Life
  8. How Could I Be Wrong? - Luke Haines & the Auteurs - Das Capital
  9. I Ran All The Way Home - Black Box Recorder - Passionoia

The Minus 5

F.v. Scott McCaughey og Peter Buck

Portland, Oregon
har et av USAs mest vitale og respekterte musikkmiljøer
. Byen er spesielt kjent for sin rike indie-scene, men har fostret store navn innen alt fra pop, rock, metall og hip-hop. Jeg har tidligere fortalt dere om Blitzen Trapper og nå har turen kommet til gruppa eller prosjektet The Minus 5 også fra Portland. Bandet ble startet i 1993 av Scott McCaughey (fra The Young Fresh Fellows), som har vært drivkraften og det eneste permanente medlemmet gjennom hele bandets historie. Et annet langvarig medlem har vært R.E.M.-gitarist Peter Buck. Andre som har vært innom The Minus 5 er artister fra band som Wilco, The Decemberists, The Posies og for ikke å glemme Steve Wynn fra The Dream Syndicate.

Litt om opprinnelsen til navnet The Minus 5. Siden bandet ble startet av Scott McCaughey som et sideprosjekt, har besetningen alltid vært i flyt. McCaughey spøkte med at uansett hvor mange som sto på scenen eller i studio, var det alltid som om bandet manglet fem medlemmer – eller at folk forsvant i minus. På deres aller første EP i 1994 valgte de å skrive navnet som The Minus Five, men har siden brukt tallet 5 på alle utgivelser. Bandets flotte melodier og 60-talls inspirasjon var nok noe av det som gjorde at jeg fikk sansen for Scott MvCaughey og The Minus 5. 

Her er en liten oversikt over albumene hvorfra spillelistas låter er hentet :

·       My Chartreuse Opinion (1989): Det opprinnelige soloalbumet til Scott McCaughey som la grunnlaget for bandet.

·       Old Liquidator (1995): Bandets offisielle og gitar-orienterte debutalbum.

·       The Lonesome Death Of Buck McCoy (1997): Første plate med R.E.M.-gitarist Peter Buck som fast medlem.

·       Down With Wilco (2003): Bandets mest kjente og kritikerroste album, spilt inn sammen med Wilco.

·       In Rock (2004): Rå garasjerock spilt inn på bare én enkelt dag.

·       At the Organ (2004): En EP med uutgitte låter fra innspillingen av Down With Wilco.

·       The Minus 5 (2006): Ofte kalt «The Gun Album» – en stjernespekket rockeplate med mange gjesteartister.

·       Killingsworth (2009): Et roligere album med sterkt fokus på akustisk folk og country.

·       Dungeon Golds (2015): En samling med remiksede og alternative versjoner fra en sjelden vinylboks.

·       Of Monkees And Men (2016): Et konseptalbum som hyller popgruppen The Monkees og andre forbilder.

·       Stroke Manor (2019): Eksperimentell rock skrevet mens McCaughey lærte å snakke og spille igjen etter et hjerneslag.

·       Calling Cortez (2020): Et energisk og gitardrevet hyllestalbum til Neil Young.

·       Oar On, Penelope! (2025): Deres nyeste og ferske album fylt med klassisk psykedelisk pop.



Enjoy the music 🎷🎺🎸🎧🎵



Spilleliste : Spotify     Tidal     Qobuz     YouTube

  • Låt - Album
  1. Happy For The Box - My Chartreuse Opinion
  2. Heartache For Sale - Old Liquidator
  3. The Rest Of The World - The Lonesome Death Of Buck McCoy
  4. I. Formerly Hail Centurion: The Town That Lost Its Groove Supply - Down With Wilco
  5. The Girl I Never Met - In Rock
  6. Film of the Movie - At the Organ
  7. Rifle Called Goodbye - The Minus 5
  8. Ambulance Dancehall - Killingsworth
  9. Hold Down the Fort - Dungeon Golds
  10. Davy Gets the Girl - Of Monkees And Men
  11. Plascent Folk - Stroke Manor
  12. Let's Build A Pyramid - Calling Cortez
  13. I Don't Want to Hate Anyone - Oar On, Penelope!

Prefab Sprout

 

Triumph Trophy TR6C
(sykkelen på coveret til Steve McQueen albumet) 

Må bare innrømme at jeg falt "pladask" for albumet Steve McQueen med Prefab Sprout, et album (ikke veldig overaskende) oppkalt etter skuespiller S. McQueen i 1985. Likte jeg egentlig denne musikken? Det skulle vise seg at det gjorde jeg til gangs og siden har Sprout og Paddy McAloon vært med meg. Her er litt bakgrunnsstoff  om gruppa fra Durham UK. Brødrene Paddy (gitar og tangenter) og Martin McAloon (bass) startet bandet i 1978. og de fikk med seg Wendy Smith i 1982 som keyboardist og vokalist. Hennes engleaktige harmonier og vokal med Paddy ble et varemerke for bandets mest kjente låter. Neil Conti (trommer) var bandets faste trommeslager fra 1983 til 1993 og spilte på deres mest kritikerroste album, inkludert klassikeren Steve McQueen. Må nesten nevnes at Thomas Dolby produserte blant andre albumet Steve McQueen.

Musikken til Prefab Sprout blir ofte beskrevet som «sophisti-pop» (sofistikert pop) – en sjanger som oppsto på 1980-tallet og kombinerte tradisjonell pop med elementer fra jazz, soul og klassisk låtskriverkunst. Musikken deres kjennetegnes av intellektuelle tekster, komplekse akkordskifter og en ekstremt polert produksjon. 

Prefab Sprout bilde fra Discogs
Paddy McAloon er hjernen bak musikken og blir av kritikere regnet som et musikalsk geni på linje med Paul McCartney og Brian Wilson. I stedet for vanlige, enkle pop-akkorder bruker McAloon uvanlige akkorder. Låtene følger sjelden den typiske «vers-refreng-vers»-formelen slavisk. Melodiene tar ofte uventede vendinger som overrasker oss lyttere. Samarbeidet med produsent Thomas Dolby definerte bandets glansperiode på 80-tallet. Dolby tok McAloons spesielle låter og pakket dem inn i et minimalistisk, men fyldig elektronisk landskap. Resultatet var en produksjon som, i motsetning til mye annen 80-tallsmusikk, har tålt tidens tann og fortsatt oppleves som tidløs.

Her er en kort oppsummering av Prefab Sprouts album : 
  • Swoon (1984): Eksperimentell og uforutsigbar popdebut.
  • Steve McQueen (1985): Bandets tidløse og kritikerroste mesterverk.
  • From Langley Park to Memphis (1988): Det glitrende og kommersielle gjennombruddet.
  • Protest Songs (1989): Nedstrippet, akustisk og mer upolert.
  • Jordan: The Comeback (1990): Episk, ambisiøst og variert storverk.
  • Andromeda Heights (1997): Silkemyk og romantisk pop.
  • The Gunman and Other Stories (2001): Konseptalbum med country- og western-preg.
  • I Trawl the Megahertz (2003): Sårt, filmatisk og orkestralt verk.
  • Let's Change the World With Music (2009): Vakre, gjenfunnede pop-skisser fra arkivet.
  • Crimson/Red (2013): Det foreløpig siste, et fengende flott album.

Enjoy the music 🎷🎺🎸🎧🎵 


Spilleliste : Spotify     Tidal     Qobuz     YouTube
  • Låt - Album
  1. Elegance - Swoon (1984)
  2. Bonny - Steve McQueen (1985)
  3. Knock On Wood - From Langley Park to Memphis (1988)
  4. Horsechimes - Protest Songs (1989)
  5. Looking For Atlantis - Jordan: The Comeback (1990)
  6. Electric Guitars - Andromeda Heights (1997)
  7. Cowboy Dreams - The Gunman And Other Stories (2001)
  8. Fall from Grace - I Trawl the Megahertz (2003)
  9. Let There Be Music - Let’s Change The World With Music (2009)
  10. List Of  The Impossible Things - Crimson/Red (2013)

Fruit Bats

Eric D. Johnson, bilde fra Discogs

Fruit Bats
er et amerikansk indie-folk- og indierockband som i praksis er soloprosjektet til singer-songwriteren Eric D. Johnson. Prosjektet ble startet sent på 90-tallet, og er kjent for Johnsons varme vokal og øre for den gode melodi, ofte sammenlignet med harmoniske elementer fra The Beatles og The Kinks. Antagelig derfor jeg oppdaget Fruit Bats i 2005 gjennom tredjealbumet Spelled In Bones.

Selv om Fruit Bats i dag regnes som et soloprosjekt, har det alltid eksistert i gråsonen mellom et enkeltmannsprosjekt og et ekte band. Johnson har gjennom over 25 år samarbeidet med en lang rekke kjente indie-musikere både i studio og på turné. Bandet skifter form etter behov. Noen utgivelser er helt minimalistiske der han gjør alt selv, mens andre plater spilles inn live med et fullt, energisk rockeband (som på sistealbumet The Landfill).

I 2013 valgte Johnson faktisk å legge ned navnet Fruit Bats fullstendig. Etter personlige kriser og et ønske om å starte på nytt, ga han ut et mer rått soloalbum under sine egne initialer, EDJ, i 2014. Albumet fikk lite oppmerksomhet, og han innså raskt hvor mye historie og sjel som lå i det opprinnelige prosjektet. Allerede i 2016 vekket han Fruit Bats til live igjen med comeback-platen Absolute Loser.

Eric D. Johnson er en ekstremt respektert skikkelse i det amerikanske indie-miljøet. Han har blant annet spilt gitar og keyboard for det kjente bandet The Shins i en årrekke. The Shines anbefales på det varmeste. I tillegg er han en del av den Grammy-nominerte folk-supergruppen Bonny Light Horseman sammen med Anaïs Mitchell og Josh Kaufman. Johnson er også en aktiv komponist, og har skrevet offisiell filmmusikk til flere kjente Hollywood-filmer og komedier, inkludert Our Idiot Brother og Smashed.

Prestasjon : I 2020 spilte Eric D. Johnson inn hele det ikoniske albumet Siamese Dream som Smashing Pumpkins gav ut i 1993. 

Spillelista inneholder låter fra 12 av Fruit Bats studioalbum, pop-musikk fra øverste hylle. 😀


Enjoy the music 🎷🎺🎸🎧🎵 


Spilleliste : Spotify     Tidal     Qobuz     YouTube

  • Låt - Album

  1. Glass in Your Feet - Echolocation (2001)
  2. Magic Hour - Mouthfuls (2003)
  3. TV Waves - Spelled In Bones (2005)
  4. The Blessed Breeze - The Ruminant Band (2009)
  5. You're Too Weird - Tripper (2011)
  6. Good Will Come to You - Absolute Loser (2016)
  7. Drawn Away - Gold Past Life (2019)
  8. All in One Go - The Pet Parade (2021)
  9. Disarm - Siamese Dream (2021)
  10. Without Any Airs - Sometimes a Cloud Is Just a Cloud (2022)
  11. Waking Up in Los Angeles - A River Running to Your Heart (2023)
  12. The Saddest Part of the Song - The Landfill (2026)