Oddiks musikk (og kanskje litt mer ....) blogg

NY MUSIKK OKTOBER 2026

Har du lyst til å oppleve den ferskeste musikken i 2026 er det bare å trykke på en strømmetjeneste du har, eller rett og slett på YouTube som alle har.

Bilder fra Discogs

Øde øy : Store favoritter er ok å ta med seg ut på den øde øy, så denne gangen var det helt naturlig å velge skotske Teenage Fanclub. Superveteranene ble dannet i Glasgow i 1989. De er kjent som mestere innen sjangeren power-pop ifølge Wikipedia, kjennetegnet er fengende melodier og varme vokalharmonier tungt inspirert av 60- og 70-tallsband som The Byrds og Big Star. Siden oppstarten har låtskriverne Norman Blake og Raymond McGinley vært kjernen i bandet, spesielt etter at det tredje opprinnelige medlemmet, Gerard Love, ga seg i 2018. Dagens besetning består i tillegg til Blake (gitar) og McGinley (gitar) av trommeslager Francis Macdonald, bassist Dave McGowan og keyboardist Euros Childs (tidligere Gorky's Zygotic Mynci fra Wales).

Med albumet Do Not Dare To Dream har Teenage Fanclub laget årets album for meg. Med Euros Childs tangenter har vi kommet veldig nærme The Moody Blues.

Spillelistas utvalgte låt : Irske Fontains D.C. er på manges lepper for tida, en suveren låt fra deres siste album er Where Is Gone? hvor den spanske stjernen Rosalía synger duett med vokalist Grian Chatten. Ideen til samarbeidet sprang ut fra bandets gitarist, Carlos O'Connell, som vokste opp i Madrid og har røtter i både spansk og irsk kultur. O'Connell har uttalt at han har vært fan av Rosalía siden debutalbumet hennes.

De etablerte : Her er et knippe med veteraner som holder ut og gir oss fremdeles flott musikk, Johnny Marr, Sheryl Crow, John Prine, Todd Snider, Peder af Ugglas, Norsk Utflukt, Odd Nordstoga, Eels, Rick Wakeman, Bernie Taupin, Queens of the Stone Age, Orchestra Baobab og Yello. Mye som er verdt å høre på her, spesielt Sheryl Crow, John Prine og Norsk Utflukt. Og ja, Bernie Taupin er tekstforfatteren til Elton J. Teste anlegget?, bare å spille Yello

Gledelige nyheter : Ta gjerne en ekstra titt på disse artistene Sunnan, DIIV, Reolo, Blossoms, The New Magic, Twin Temple, Greg Freeman, Briar, Aladdin Oil og ikke minst matt pond PA. Gledelig med mye bra norsk musikk også.

Takk til : Musikkmagasinet UNCUT, Roon, platebutikken Big Dipper, popklikk.no, gubberock.com, mine medsammensvorne i Musikktreff og diverse nettsteder der ute.

Enjoy the music 🎷🎺🎸🎧🎵 (mye "gull" her") 😀

Spilleliste : Spotify Tidal Qobuz YouTube

Låt - Artist - Album (land)

Fucked up rock'n'roll livsstil - Florence Valentin - Dealar med maskiner om poesi (SVE)
I Don't Wanna Fall in Love - The Impossible Green - In Search of Impossible Green (NOR)
Drugs - Nix & the Nothings - Make It Mean (NOR)
Hear Me Now - Wynonna - The Hard Truth (USA)
Best Venn Diagram - Sweden - Things We Only Say When The Moon Is Up (NOR)
The Blessed Wounds - Susanne Sundfør with Kit Downes - Revelations of Divine Love (NOR/ENG)
In and Out of Love - Johnny Marr - The Age Of Everything (ENG)
We Implode - Ziemba - The Braid (USA)
Time To Set You Free - Mon Rayon - Image Repertoire (SVE)
Bindlestiff - Lily Seabird - Lightspheres on Their Way (USA)
Trade My Troubles - Rising Appalachia - Trade My Troubles (USA)
The Deep End - Blossoms - Songs From The Wedding Cake (ENG)
Ready or Not - Vacations - Pursuit of Anything (AUS)
Goodbye to All That - Jess Williamson - A Mile South of Heaven (USA)
Freight Train - Sheryl Crow - Pick You Up (USA)
naming you - de clair. - veta begas (SVE)
There Was You - Teenage Fanclub - Do Not Dare To Dream (SCO)
Just Beyond Endless Mountain - The Tallest Man on Earth - Just Beyond Endless Mountain (SVE)
Longing To Miss You - Sunnan - Spaghetti Soul (SVE)
Garden - Danielle Ponder - Everything Has Changed (USA)
Dogs In Burlington - John Prine - Found Dogs (USA)
Har du mig - Rigmor - 4 life (DAN)
Molly and Me - Margo Cilker - Little White Cross (USA)
I Want Blood - Twin Temple - Doomed Lovers (USA)
Skymningspalatset - Sagor & Swing - Rymdsonden (SVE)
Satisfied - V.V. Lightbody - Period Piece (USA)
Soda Gun - matt pond PA - Permanent Change (Part 1) (USA)
The Golden Light of Love - William Parker - Waltz For Gregory (USA)
Solid Country Gold - Todd Snider - My Second Rodeo (USA)
July - Peder af Ugglas - Between Country Life and Me (SVE)
Decade - Greg Freeman - All Set The Bone (USA)
Tenzing and Hillary - Rebekka Karijord - Tenzing (NOR)
Cowgirl Curtsy - Miranda Lambert - Crisco (USA)
To Some Degree - Daniele Luppi - Wilma (ITA)
Vente - Solveig Slettahjell - Det er vi (NOR)
Ha det bra - Aladdin Oil - To (NOR)
Avskjed på blått papir - Norsk Utflukt - Arme råd (NOR)
Betre med ved - Odd Nordstoga - Før du går (NOR)
Where Is Gone? - Fontaines D.C. - Dopamine Chamber (IRL)
Ode to the buzzer - MoonLittle - Ode to the buzzer (NOR)
Human Angel - June McDoom - Follow The Light (USA)
All Forgotten - Eels - Cookie Happened (USA)
Perfect Ripple - Flora Hibberd - Mammoth (ENG)
Coming on Strong - The Allergies - Beneath This Sun (ENG)
Mother Sara - Charlie Parr - Rooming House (USA)
Slippy - Gotts Street Park - Somewhere Between (ENG)
Judgement Farmer - @ - Autosmile (USA)
Følgefeil - Reolo - Følgefeil (NOR)
Sportsman and Hunter - Ugress - The Lost World (NOR)
Beaten Man - The New Magic - Change Of Heart (NOR)
Noctis Labyrinthus - Rick Wakeman - Return To The Red Planet (ENG)
Across The Sky - Michael Kiwanuka - FUDGE (ENG)
Bottle It Up - Brothers Osborne - Watertown (USA)
I Feel Bad For You, Dave - dodie - Not For Lack Of Trying (ENG)
Get Well Soon - Surprise Chef - Frogs In A Pond (AUS)
If I Told You - Pug Johnson - From a Beaumont Bar (USA)
Freak Show - Marfa - We'll All Be Okay (USA)
Come On California - Bernie Taupin - The Sea Has No Mercy (ENG)
Tired Of Being Right - Joanne Shaw Taylor - The Trouble With Love (ENG)
From the Cliff - Queens of the Stone Age - Perfecth (USA)
Frozen Aisle - Ex:Re - Save As (ENG)
Butterfly Wings - Editors - Surface, Echo & Sound (ENG)
Both Hands Tied - Metteson - Gifts From Heaven (NOR)
Catch As Catch Can - Thao - Show Me (USA)
War - Moses Boyd - Songs For Sinners (ENG)
sad holiday - garbagepink - JUNK (SVE)
Cheek - Sarah Meth - Something Shameful (ENG)
Spiral State of Mind - Ingvild Flottorp - Makers (NOR)
Between the Air and Sky - Briar - Aeterna Memoria (CAN) *
Kid - DIIV - ZIRP! (USA)
Blue Shadows - The Avalanches - No Bad Memories (AUS)
Casamance - Orchestra Baobab - Made In Senegal (SEN)
Dancing Flame - Yello - Time Lab (SWI)

NB! * finnes ikke på Spotify

Musikktreff Tønsberg 281026@JonsPlace

Runde 1 : lene 3000 og Kåre Indrehus er to norske artister som i uttrykk ligger i hver sin ende, det moderne og det tradisjonelle. The Morricone Duel var noe vi alle likte (med noen dansker og norske Tuva Semmingsen). Seb Lowe ble døpt til Manchesters svar på Sondre Lerke (fint dette), og Paul Heaton er jo The Housemartins og The Beautiful Souths store sønn (denne gang i en rocka versjon).

Bilder fra Discogs

Runde 2 : For første gang i historien er Estland (Asolute Ensamble startet av Kristjan Järvi) med på et Musikktreff, og det sammen med ingen ringere enn Joe Zawinul fra Østerrike og Weather Report. For øvrig Zawinuls siste utgivelse. Tolv Volt er Bjella før han ble kjent og er ikke "sønnene" til gruppa Son Volt. Eels og Buddy Miller er veteraner som er innom stadig vekk og Bjørn Berge er såpass populær at han er med denne gang også.

Runde 3 : Moderne norske ARY greide Jon å finne, men det greide ikke Qobuz. Marty Stuart er en ekte barnestjerne som aldri har svikta. Sheryl Crow har sluppet seg ordentlig løs og har laget et helstøpt album. Afghan Whigs spilte på Kalvøya på tidlig 90-tall og det husket Bjørn, men ikke vi andre. Keith Richards synger på denne Stones låten fra årets album, det er noe eget med Keith som jeg liker veldig godt.

Runde 4 : Arild Andersen, Paolo Vinaccia & Tommy Smith med albumet Mira. Laget i 2014 og er jazz med et lydbilde som går utenpå det meste, fabelaktig. Teenage Fanclub låter nesten bedre enn Simon og Garfunkel på albumet Do Not Dare To Dream. Brødrene Gutiérrez har for noen blitt store favoritter med sin latinamerikanske instrumentalmusikk i sjangeren "cumbia". Richard Thompson er det bare å ta av seg hatten for, kun kvalitets musikk fra denne 49'er med over 20 album på samvittigheten. Jay Farrer og hans gruppe Son Volt lager kvalitets rock i sjangeren "alternativ country". Jay Farrer og Jeff Tweedy (Wilco) spilt sammen i gruppa Uncle Tupelo.

Enjoy the music 🎷🎺🎸🎧🎵

Spilleliste : Spotify Tidal Qobuz YouTube

Låt - Artist - Album

Swamp intro - lene 3000 - Greatest swamp hits Jon (2026)
Hjertestrid - Kåre Indrehus - Endelig svar avgitt Oddik (2026)
The Ecstasy of Gold - The Danish National Symphony Orchestra - The Morricone Duel: The Most Dangerous Concert Ever Arve (2018)
Freak. - Seb Lowe - Half-decent Bjørn (2024)
Can't Get Next To You - Paul Heaton - Jenius Jan (2026)
Bimoya - Absolute Ensemble feat. Joe Zawinul - Absolute Zawinul Jon (2010)
Ekkel Fisk - Tolv Volt - Kalas Oddik (2003)
Cap In Hand - Eels - Cookie Happened Arve (2026)
Lay Down the Burden of Your Heart - Buddy Miller - Buddy Miller Bjørn (2026)
Early To Bed - Bjørn Berge - Morphine Jan (2026)
New Low - ARY - For Evig Jon (2022) *
Way Down - Marty Stuart and His Fabulous Superlatives - Souls' Chapel Oddik (2005)
Perfect - Sheryl Crow - Pick You Up Arve (2026)
House of I - The Afghan Whigs - Soft Control Bjørn (2026)
Some Of Us - The Rolling Stones - Foreign Tongues Jan (2026)
Blussy - Arild Andersen, Paolo Vinaccia & Tommy Smith - Mira Jon (2014)
Over And Over - Teenage Fanclub - Do Not Dare To Dream Oddik (2026)
Los Ojos Del Cóndor - Hermanos Gutiérrez - Los Ojos Del Cóndor Arve (2026)
Unsung Hero - Richard Thompson - Hippies, Thugs and Heroes Bjørn (2026)
Away From The Blues - Son Volt - Sound Signal Serenades Jan (2026)

NB! * Finnes ikke på Qobuz

Crowded House

Første utgave av Crowded House.
Svevende Paul Hester, nede f.v. Nick Seymour og Neil Finn.

Med albumet Woodface var håpet for den gode pop-musikken tilbake og jeg var blitt evig fan av Crowded House. Crowded ble dannet i Melbourne i 1985 av Neil Finn (gitar) fra New Zeland og australierne Nick Seymour (bass) og Paul Hester (trommer). Bandet startet under navnet The Mullanes, men endret fort navn til Crowded House etter å ha delt et lite trangt hus da de flyttet til Los Angeles for å spille inn debutalbumet.

Bassist Nick Seymour er også en anerkjent kunstner og har designet alle Crowded Houses album. På deres siste har Seymour hentet inspirasjon fra The Beatles og albumet Revolver.

Neil Finn og Nick Seymour er de to eneste som har vært med i Crowded House fra 1985 og til i dag. Paul Hester valgte å ende sitt liv i 2005 etter en lengre tids depresjon. CH har spilt fem ganger i Norge og jeg husker med stor glede konserten på Rockefeller i 1991 (Woodface-turneen), hvor storebror Tim Finn var med og Paul Hester var i kanonform. I tillegg fikk vi Richard Thompson som oppvarmer og sågar på scenen sammen med Crowded House. Glemmes aldri.

Crowded House (1986) : Bandets selvtitulerte debutalbum ble produsert av Mitchell Froom som også var med på tangenter. Neil Finn skrev alle låtene med hjelp av Froom, Paul Hester og Eddie Rayner på tre låter. Albumet ble tatt godt i mot av kritikere der ute.
Temple of Low Men (1988) : Mitchell Froom fortsetter i produsentstolen og Finn, Seymour og Hester er fremdeles trekøveret i gruppa. Storebror Tim Finn er innom og synger litt sammen med Neil og vi kan ane hva som venter oss når Woodface kommer. Flotte kritikker her.
Woodface (1991) : Dette albumet ble en enorm suksess, spesielt i Europa og Storbritannia. Neil Finns bror, Tim Finn, ble offisielt med i bandet for en kort periode, noe som ga albumet unike brødre-harmonier. Halvparten av låtene ble også skrevet av brødrene i tospann. Mitchell Froom er her ennå. Chocolate Cake på Rockefeller i 91 var bare magisk, men så er det heller ingen dårlige låter på Woodface. Mitt favoritt album.
Together Alone (1993) : Spilt inn i en isolert hytte på New Zealand. Albumet er mer eksperimentelt, atmosfærisk og sterkt inspirert av maori-musikk og natur. Bror Tim er ute av bandet og inn kommer den amerikanske tangentspilleren Mark Hart. Produsert av Martin Glover med kunstnernavnet Youth (Killing Joke og med i prosjektet Fireman til Paul McCartney).
Afterglow (1999) : Etter at bandet ble oppløst i 1996, ga de ut dette samlealbumet med sjeldne spor, B-sider og uutgitte låter for å takke fansen. Ikke dårlig dette her.
Time on Earth : Bandets gjenforeningsalbum, sterkt preget av sorgen etter at Paul Hester tragisk gikk bort i 2005. Amerikanske Matt Sherrod har tatt over stikkene etter Hester. De engelske stjerneprodusentene Ethan Jones og Steve Lillywhite er hentet inn. Allmusic ga albumet 4 utav 5 stjerner.
Intriguer (2010) : Bandets sjette album er fyllt opp med flere gitarer enn vanlig, produsert av Jim Scott (Wilco, Red Hot Chili Peppers, Tom Petty blant flere). Kritkerne synes også dette er bra.
Dreamers Are Waiting (2021) : Etter en lengre pause kom bandet tilbake med en ny besetning, der Neils sønner, Liam og Elroy Finn, nå var offisielle medlemmer. Mitchell Froom er også tilbake som fullverdig medlem på keyboard. Og kritikerne fortsetter å være fornøyde, jeg også..
Gravity Stairs (2024) : Siste men forhåpentligvis ikke det, oppkalt etter en tung steintrapp Neil Finn pleide å gå i for å trene. Ingen endring på "personellet" fra forrige utgivelse. Her kan du lese anmeldelsen i popklikk.no. 😊

Enjoy the music 🎷🎺🎸🎧🎵

Spilleliste : Spotify Tidal Qobuz YouTube

Låt (Låtskriver) - Album (år)

Don't Dream It's Over (Neil Finn) - Crowded House (1986)
Into Temptation (Neil Finn) - Temple Of Low Men (1988)
Chocolate Cake (Tim & Neil Finn) - Woodface (1991)
Private Universe (Neil Finn) - Together Alone (1993)
I Love You Dawn (Neil Finn) - Afterglow (1999)
Pour le Monde (Neil Finn) - Time on Earth (2007)
Elephants (Neil Finn) - Intriguer (2010)
Start Of Something (Liam & Neil Finn) - Dreamers Are Waiting (2021)
Thirsty (Elroy & Neil Finn) - Gravity Stairs (2024)

The Go-Betweens

Jeg oppdaget ikke australske The Go-Betweens før deres siste album kom 2005, etter det var det bare å "grave seg tilbake" til deres åtte første album fra perioden 1981 - 2003. The Go-Betweens var et av de mest innflytelsesrike og kritikerroste kultbandene innen indie- og janglepop på 1980-tallet. Bandet ble etablert i Brisbane i 1977 av låtskriverne Robert Forster (musikk og tekst) og Grant McLennan (musikk). Sammen med trommeslager Lindy Morrison og skiftende bassister og musikere, skapte de et eget musikalsk univers. Karrieren deres strakte seg over to epoker. Først 80-tallet, før de ble oppløst i 1989, og en gjenforeningsperiode fra 2000 fram til McLennans brå bortgang i 2006.

Her er en kort gjennomgang av deres 9 album :

Send Me A Lullaby (1981) - Debutalbumet viser et ungt band som fremdeles er sterkt preget punkens skranglete og kantete stil. Musikken er rå, og gruppa har ikke helt funnet "sin stil".
Before Hollywood (1983) – Dette albumet regnes som bandets virkelige kunstneriske gjennombrudd etter at de flyttet til London. Her faller brikkene på plass og låtskrivingen til Forster og McLennan tar seg opp. Balladen «Dusty In Here» er et strålende eksempel på det.
Spring Hill Fair (1984) – Albumet spilles inn i Frankrike og gis ut på et større plateselskap (Sire Records). Albumet har en mørkere, mer dramatisk tone og en produksjonen er mange hakk opp. «Part Company» er en av de emosjonelle bærebjelkene på plata.
Liberty Belle and the Black Diamond Express (1986) – Dette albumet markerer starten på bandets gullalder. De vendte tilbake til et mer jordnært og akustisk sound. Plata er full av pop-perler og regnes av mange fans som deres mest helhetlige verk. «Bow Down» er en perle, selv om 80-tallets lydbilde ikke er helt borte.
Tallulah (1987) – Her ble Amanda Brown (fiolin, obo) et offisielt medlem av bandet, noe som beriket lydbildet betydelig med vakre strykearrangementer. Låten «The Clarke Sisters» er fantastisk og blir drevet fram av Browns fiolinspill.
16 Lovers Lane (1988) – Bandets største mesterverk og svanesang for 80-tallsperioden. Albumet er akustisk, varmt, romantisk og fylt med bunnsolide poplåter (inkludert kjempehiten «Streets of Your Town»). Bandet ble oppløst året etter.
The Friends of Rachel Worth (2000) – Comeback-albumet ble spilt inn i Oregon med medlemmene fra det amerikanske indiebandet Sleater-Kinney som backingband. Plata viste at kjemien mellom frontfigurene Forster og McLennan ennå var intakt. Musikken var tidløs indiepop.
Bright Yellow, Bright Orange (2003) – Et mer lavmælt og kanskje undervurdert album. Forsters evne til å skildre flotte hverdagshistorier fortsetter.
Oceans Apart (2005) – Bandets aller siste studioalbum. Albumet ble hyllet som et av deres beste og ga dem en gjev ARIA-pris (Australian Recording Industry Association Music Awards) i hjemlandet. Låtskrivingen er på topp, med en storstilt og fyldig produksjon. «The Mountains Near Dellray» er en majestetisk og nostalgisk låt som dessverre ble stående som et verdig punktum for et av pophistoriens mest unike partnerskap.

I mai 2006 døde Grant McLennan brått av et hjerteinfarkt, og Robert Forster valgte umiddelbart å legge ned bandet for godt, men for all del sjekk ut Forster og McLennans solo album.

Enjoy the music 🎷🎺🎸🎧🎵

Spilleliste : Spotify Tidal Qobuz YouTube

Låt - Album (år)

Hold Your Horses - Send Me A Lullaby (1981)
Dusty In Here - Before Hollywood (1983)
Pt. Company - Spring Hill Fair (1984)
Bow Down - Liberty Belle and the Black Diamond Express (1986)
The Clarke Sisters - Tallulah (1987)
Dive for Your Memory - 16 Lovers Lane (1988)
Spirit - The Friends of Rachel Worth (2000)
Mrs Morgan - Bright Yellow, Bright Orange (2003)
The Mountains Near Dellray - Oceans Apart (2005)

The Moody Blues (1965 - 2003)

The Moody Blues
f.v. Mike Pinder, Graeme Edge, Justin Hayward, Ray Thomas & John Lodge

The Moody Blues har vært med meg siden Nights In White Satin som kom på singel 3. november 1967. Syntes også Go Now (1964) fra første versjon av The Moodies var bra. Besetningen som ble dannet i Birmingham i 1964 bestod av Mike Pinder (tangenter), Graeme Edge (trommer), Ray Thomas (fløyte), Denny Laine (gitar) og Clint Warwick (bass). Laine og Warwick forlot gruppa i 1966, og inn kom Justin Hayward (gitar/vokal) og John Lodge (vokal/bass). Denny Laine var også en periode gitarist i Paul McCartney's gruppe The Wings. Justin Hayward fyllte nylig 80 år (14. oktober) og er eneste gjenlevende medlem av The Moody Blues.

Gruppas storhetsperiode var utvilsomt perioden 1967 til 1972. De syv album som kom i dette tidsrommet huskes for sine rike harmonier, filosofiske tekster og utstrakt bruk av fløyte og melotron. Days Of Future Passed (1967) med London Festival Orchestra, dirigert av Peter Knight, vil alltid være mitt favorittalbum med gruppa.

Allsidigheten blant gruppas medlemmer ser jeg på som en stor fordel. Alle skrev låter og sang på gruppas album, men Justin Hayward og John Lodge var nok de som laget flest låter. Octave er siste album med Mike Pinder, et stort tap for The Moodies når han ga seg.

Har delt opp musikken i to spillelister, Vol.1 (1965 til 1978) og Vol.2 (1983 - 2003). Volum 1 er utvilsomt best, men volum 2 har også sine høydepunkter, f.eks. Justin Hayward's låter In My World og The Swallow, rein magi. Takk til The Moodies som har gitt meg så mange magiske øyeblikk.

Enjoy the music 🎷🎺🎸🎧🎵

The Moody Blues 1965 - 2003 Vol. 1 : Spotify Tidal Qobuz YouTube

Låt - Album (år)

Go Now - The Magnificent Moodies (1965)
The Afternoon - Days Of Future Passed (1967)
The Best Way To Travel - In Search Of The Lost Chord (1968)
Lovely To See You - On The Threshold Of A Dream (1969)
Eternity Road - To Our Children's Children's Children (1969)
Melancholy Man - A Question Of Balance (1970)
Nice To Be Here - Every Good Boy Deserves Favour (1971)
New Horizons - Seventh Sojourn (1972)
Driftwood - Octave (1978)

The Moody Blues 1965 - 2003 Vol. 2 : Spotify Tidal Qobuz YouTube

Låt - Album (år)

In My World - Long Distance Voyager (1981)
Hole In The World - The Present (1983)
Under My Feet - The Present (1983)
I Just Don't Care - The Other Side Of Life (1986)
Want To Be With You - Sur La Mer (1988)
Lean On Me (Tonight) - Keys Of The Kingdom (1991)
The Swallow - Strange Times (1999)
A Winters Tale - December (2003)

Manchester 24-27 september 2026

"Coat of Arms"
Manchester

Tilbake i England etter tre år i utlendighet, det vil si Wroclaw (2023), Gdańsk (2024) og Riga (2025). Manchester var valgt til guttetur i september 2026. Industribyen er kanskje best kjent i Norge for fotballklubbene United og City, og det takket være Ole Gunnar Solskjær og Erling Braut Haaland.

Torsdag 24.

Formiddagsflyet med Ryanair fra Torp til Manchester gikk uten problemer, selv om Ryanair prøvde å skremme oss med tåke nordvest i England. Det slo ikke til, derimot ble vi møtt av et strålende solskinn.

Etter å ha sjekket inn på Gardens HOTEL i bydelen Piccadilly midt i sentrum er det tid til å få oss litt i påsan. Vi har tjent en time så kl. er ikke mer enn 14 lokal tid. Puben Piccadilly Tavern ligger 20 skritt unna hotellet og sørger for at vi blir mette og utørste. Sedvanlig åpner Bjørn med en ekte-engelsk øl, en bitter, og jeg hengte meg på.

En fornøyd nordmann

Manchester er kjent for å være en by som kan by på mye godt håndverks-øl. Det går rykter om ca. 40 bryggerier i Manchesters kjerneområde. Dagens agenda er å rusle litt rundt og gjøre oss litt kjent i nærområdet. Vi dumper inn på håndverkspuben Northern Monk som ligger i det gamle tekstilindustriområdet Ancoats. Monken skal vise seg å bli en av våre "stampøbber" med et rikt innhold av godt øl, og trivelige folk i baren.

Ute av Ancoats området, og etter å ha passert statuen av The Duke of Wellington og området Springfields finner vi Manchesters kanskje mest berømte pub, nemlig Pevril of the Peak (1820). The Peak er vernet og en av de minste puber du kan finne, greit at vi kunne oppholde oss utendørs. Her oser det av sjel og nostalgi.

Det er bestillt bord på den tyrkiske restauranten Etci Mehmet i Chester Street. Ikke alltid lurt å stole på Tripadvisor. Etci hadde en score på 4,6 av 5 poeng, men levde ikke opp til forventningene. Etter våre ganer var ikke maten mye å skryte av og det var heller ikke mulig å få seg et glass rødvin til måltidet. Der lærte vi litt gitt.

Dagen ble avsluttet på Northern Monk. Denne kan vi trygt anbefale. God natt.

Fredag 25.

Rochdale Canal, Castlefield

Etter frokost (full english breakfast) har vi bestemt oss å gå langs Rochdale Canal og ut til Manchester Uniteds stadion, Old Trafford. Dette er en artig tur som kan anbefales. Her går vi langs og på historisk grunn. Kanalen ble bygget i perioden 1794 - 1804. Et flott sted for oss turister og en yndet plass for de som er ute på en treningstur.

Turen starter ca. kl. 10:00 og vi kommer fram til Old Trafford kl. 12:00. Tiden er inne for litt lesk ved Trafford Park. Håndbryggeripuben 11 Central, drevet av fire søstre (FOUR SIS4ERS) og syv brødre (SEVEN BRO7HERS) tar godt i mot oss. Vi sitter ute og ser over til Old Trafford med hver vår pint, men må trekke inn når vi får besøk av litt vått fra himmelen. Må nevnes at brødrene er de som lager ølet, mens søstrene tar seg av destillasjon av gin og serverer signaturcoctailer. Vi stod over coctailene.

Hjemtur kl. 14:00. De sprekeste satser på nok en gåtur, men noen av oss tar ansvar og tar trikken. Gikk greit for alle.

Nancy Spain's IRISH PUB

Beermoth i Brown Street er en moderne håndverkspub med et rikt utvalg på tapp, og ikke minst en hel vegg med riktig temperert øl på boks og flaske fra alle verdens hjørner. Beermoth har også utsalg av øl som du kan ta med hjem, da er prisen litt billigere. Vi liker oss her og stemningen er på topp, så det er ikke lett å rive seg løs for å gå til puben Croft Bar (adr. 3 Nicholas Croft) hvor vi har bestillt bord.

Croft er en trivlig pub med god mat. Ikke bare øl her, den etterlengtede rødvinen blir også bestilt. Etter Croft'en tar noen kvelden, mens andre er innom den irske musikkpuben Nancy Spain's før kvelden blir tatt.

Lørdag 26.

Hebden Bridge

Tur med tog til byen Hebden Bridge er bestemt, og noen har velsignet oss med flott høstvær. Togturen tar ca. 30 min. fra Manchester Victoria St. til lille Hebden med sine 4.500 innbyggere.

Wikipedia sier følgende om Hebden: Hebden Bridge er en markedsby som utgjør en del av det verdslige sognet Hebden Royd i grevskapet West Yorkshire i England. Byen ligger i den øvre delen av elvedalen til elven Calder, 13 km vest for Halifax og 21 km nordøst for Rochdale ved samløpet av elven Calder og Hebden Water.

Fra stasjonen rusler vi svagt nedover via en grønn lunge og ned til sentrum. Vi blir imponert over hvor vakkert det er her. Sentrum med markedsplassen er dit de fleste skal, antagelig er det på lørdager det skjer i Hebden. Jeg tipper det må være 90% turister her. Med litt tålmodighet greier vi å kapre et bord utendørs i sola for litt lunsj, stedet heter Shoulder Of Mutton Inn. Her er det koselig å bare sitte og se på livet som foregår på markedsplassen. Vi greier heller ikke å bestemme oss om gatemusikanten vi hører er Joan Baez eller Neil Young, fin underholding uansett.

DSR miniprøven, fotograf Landlorden

Vi beveger oss videre (20 meter) til puben The Mill Bar hvor vi faktisk greide å gjennomføre DSR (Den Store Rockeprøven) i versjon Miniprøven, som Arild V. gikk seirende ut av. Landlorden var veldig fornøyd med at vi hjalp han godt med dagens omsetning. Brooklyn på tapp er godt det. Hebden Bridge er absolutt et sted å anbefale, et historisk sted som er godt bevart.

Tilbake i Manchester er vi klare for mat på den italienske restauranten Riva Blu (adr. 11 Corn Exchange). Her boltrer vi oss med god mat og drikke. Til og med dessert får vi plass til. Riva er et sted hvor alt er på stell og vi lar oss imponere av farta på kelnerne. Turens dyreste sted.

Lørdagskvelden hadde vi tenkt å oppleve ekte engelsk fotballstemning på The Old Wellington, hvor bord var bestilt for å se landskampen England - Spania. UEFA turneringen Nations League er en turnering for landslag og gjelder som kvalifisering til fotball-VM. Du kan trygt si vi ble skuffet, i det minste var det ingen på Wellington som brydde seg om denne kampen. Hvor ble det av "football is coming home" og interessen for herrelandslaget i fotball. Overhodet ingen stemning, nei, da må vi nok hjem til de "som ror". Kan forøvrig melde at Spania vant 3-2.

Stampub nr. 2, Beermoth, tar vi som en avslutning på en begivenhetsrik dag med opp og nedturer.

Søndag 27.

Manchester Cathedral

Avreisedagen kan bli lang, all den tid flyet ikke går før seint på kvelden. Det blir å rusle litt rundt i nærområdet. Vi åpner med å gå innom (litt regn i lufta) kjøpesenteret Arndale. Noen tar en kaffe, andre er på jakt etter noe å ta med seg hjem. De mest fotballinteresserte, Jonnemann og Jan, tok seg en tur på National Football Museum.

Været letter og vi rusler mot Manchester Cathedral som ligger i Victoria Street. Katedralen ble bygget i perioden 1421 til 1882, men er nok ikke av de største i England. Vi er litt for sent ute til kirkekaffen, men interiøret får vi sett på. Her er det ingen overflod av ornamenter som man kan finne andre steder i Europa, men fint nok.

Chinatown

Det blir lunsj på Wetherspoon puben The Waterhouse i Princess Street. "Vannhuset" er ikke som Wetherspoon puber flest, nei her er det ordentlig hjemmekoselig med gammelt interiør og et lokale som er delt opp i små rom (stuer). God burger og godt øl er ikke å forakte. The Waterhouse var en stor positiv overraskelse.

Etter The Waterhose setter vi kursen mot hotellet for å bli plukket opp av vår maxi-taxi til flyplassen. På veien går vi igjennom deler av Manchesters Chinatown, som er det nest største i England. De sparer ikke akkurat på fargene i Chinatown, alltid en opplevelse.

Drosjetur, flytur og landing (litt forsinka) gikk utmerket. Takk for nok en vellykket guttetur, men

KOR SKAL ME REISE NESTE ÅR. 😎

PS! Takk til Erik W. A. for mange gode tips til puber i Manchester, det var gull.

Lars Winnerbäck

Lars W. bilde fra Discogs

Endelig fikk jeg satt meg ned og hørt litt ordentlig på Lars Winnerbäck (f. 1975), mannen fra Vidingsjö i Linköping hvor han vokste opp. Albumet Daugava (2007) var i min samling, men nysgjerrigheten ble ordentlig trigget med hans nye album Längtan Till Våren (september 2026). Lars Winnerbäck er utvilsomt en av Sveriges mest populære artister, og er sterkt påvirket av musikken til Ulf Lundell, Bob Dylan og Thåström, selv om karrieren startet i punk-bandet Snoddas tidlig på 90-tallet. Tekstene til Winnerbäck er viktig og slektskapet til Cornelis Vreeswijk og Evert Taube er helt klart tilstede. Lars har av gode grunner sterk tilknytning til Norge all den tid hans kone er skuespiller Agnes Kittilsen. Hør på låten Grand Hotel fra albumet Själ och hjärta (2022).

Lars Winnerbäck har gitt oss 15 studioalbum i perioden 1996 - 2026, og jeg gir dere ei spilleliste med en låt fra alle hans plater. Takk til stor Winnerbäck fan, John B.

Enjoy the music 🎷🎺🎸🎧🎵

Spilleliste : Spotify Tidal Qobuz YouTube

Låt - Album (år)

Vårdag i november - Dans med svåra steg (1996)
En av alla dom - Rusningstrafik (1997)
Mamma är säkert nöjd - Med solen i ögonen (1998)
Fria vägar ut - Kom (1999)
För den som letar - Singel (2001)
Brustna hjärtans höst - Söndermarken (2003)
Hon kommer från främmande vidder - Vatten under broarna (2004)
Jag har väntat på ett regn - Daugava (2007)
Du min vän i livet - Tänk om jag ångrar mig och sen ångrar mig igjen (2009)
Vem som helst blues - Hosianna (2013)
Granit och morän - Granit och morän (2016)
Eldtuppen - Eldtuppen (2019)
Grand hotel - Själ och hjärta (2022)
Vad gör det om hundra år - Neutronstjärnan (2023)
Trettio dagar har april - Längtan till våren (2026)