22-Pistepirkko 1987 - 2022


22-Pistepirkko (tjuetoprikket marihøne) fra Finland ble oppdaget via albumet Eleven som kom i 1998. Gruppa kommer fra Utajärvi en liten kommune midt i Suomi og startet opp allerede i 1980. Medlemmene består av trioen Esa Haverinen (trommer) og brødrene Asko (synthesizer) og Hannu (PK) (vokal/gitar) Keränen. Alle tre  skriver musikk for gruppa. Musikkstilen er alternativ indie i følge musikkstedet Allmusic, kan ikke være uenig i det. Rat King fra albumet Drops and Kicks kunne godt ha vært Wild Thing med The Troggs, ikke helt ulikt. Min favoritt låt må bli Coffee Girl.

Musikken som presenteres her er fra ti album med 22-Pistepirkko, men jeg har også tatt med noen sideprosjekter og Hannu (PK) Keränens soloalbum. Alt materiell fremføres på engelsk så det er ikke nødvendig å lære seg finsk.

Det er mulig å se "marihønene" i Oslo den 25.11.22. Da blir det ekte klubbkonsert på John Dee.

Spilleliste : Spotify     Tidal     Qobuz     YouTube

  • Låt - Artist- Album 

  1. Don't Try to Tease Me - 22-Pistepirkko - The Kings of Hong Kong (1987)
  2. Don't Go Home Joe - 22-Pistepirkko - Bare Bone Nest (1989)
  3. Household Affairs - 22-Pistepirkko - Big Lupu (1992)
  4. Coffee Girl - 22-Pistepirkko - Rumble City Lala Land (1994)
  5. Taxi 74 - 22-Pistepirkko - Eleven (1998)
  6. This Time - 22-Pistepirkko - Rally Of Love (2001)
  7. Rat King - 22 Pistepirkko - Drops & Kicks (2005)
  8. This Strange Effect - The Others aka 22-Pistepirkko - Monochrome Set (2006)
  9. Lizard - 22-Pistepirkko - (Well You Know) Stuff Is Like We Yeah! (2008)
  10. Dream 1987 - 22-Pistepirkko - Lime Green Delorean (2011)
  11. Shiny but Not New - Kati Salo & Asko Keränen - Postcard (2016)
  12. Borderline Blue - PK Keränen - Serobi Songs (2020)
  13. Spiralling (Autumn Leaves) - Kati & Asko - 3 Step Andy (2022)
  14. Summertime Motors (Bells of Love) - 22-Pistepirkko - Kind Hearts Have A Run Run (2022)

Musikktreff Tønsberg 271022@JonsPlace

Arve har dratt på safari til Namibia, vi andre spiser pizza på Eik. Jan har forøvrig lovet å spille dame på treffet. Blir bra alt dette.

Album collage
Jonas Benyoub hadde vi ikke noe forhold til, men siden han er venn med Magdi og Chirag (Karpe) er musikken kanskje påvirket av disse to. Hip-hop som beskriver livet på Ellingsrud, Oslo. Fortjent gode anmeldelser. Kreative Jack White har greid kunststykket å gi ut to album i 22, mars og juli. Entering Heaven Alive (juli) er Jack White på sitt beste. Trioen Arild Nyquist, Svein Olav Blindheim og Lars Martin Myhre tilbake i 1987. Tekster som gir gjenklang og høy musikalsk utførelse. Fra Chicago kommer jazzveteran Patricia Barber (1955). Patricias instrument er hennes egen stemme og piano. Her får vi høre Peter Greens udødelige Black Magic Woman i en liveversjon. Improvisasjon som avsluttes med herlige trommer.

Supergitarist Lee Ritenour er neste ut. Heftig lyd på denne plata og her er Lee i tospann med ingen ringere enn gitarist John Scofield. Gitarjazz på sitt beste. Fra Kenya kommer artisten Ondara, men er nå bosatt i Minnesota US. Stor favoritt av undertegnede og er nå ute med sitt tredje album. På neste album innfrir Jan lovnaden om spille dame. Anneli Drecker sammen med Jans favorittpianist, Ketil Bjørnstad. Naken og vakker jazz med kun Anneli's vokal og Bjørnstad's piano. Vi ble lurt av Bjørn som har hentet fram blues med Hank Williams Jr. Sønnen til selveste Hank Williams skal jo spille country. Uansett, bra dette her.

Engelske Radiohead startet opp i 1985, og kan vel med rette da kalles veteraner. Thom Yorke og kompanis femte album, Amnesiac, er nok ikke like lett tilgjengelig som OK Computer (1997). Her hører vi låten Knives Out, vakkert. I følge en venn av oss har nå Kongen gått bort. R.I.P Robert Gordon (1947-2022). RG har gitt meg flere gode konsertopplevelser og flotte album. Sjanger, rockabilly. Fra The Animals andre album får vi her udødelige Roadrunner skrevet av Bo Diddley. Enkelte låter blir man aldri lei. Med Appalachian Road Show fra Nashville får vi bluegrass av ypperste klasse. ARS har også fått med seg Dolly Parton på en låt på albumet Jubilation.

Populær kvinnelig bassist er Ellen Andrea Wang. For fjerde gang på fem år får vi presentert musikk fra EAW, det må bety, kvalitet. Vi fortsetter i jazzlandskapet med trompetist Nils Petter Molvær. Prestasjon, Molvær har tatt med seg svenske Johan Lindström på pedal steel guitar på dette albumet, av sånt blir det vakker musikk. Joe Ely's Flatland Lullaby har hatt en trang fødsel. Ble innspilt i Austin TX i 1984, og hadde det ikke vært for Ely's datter Marie (på omslagsbildet) hadde nok ikke denne plata sett dagens lys. Marie overbeviste Joe om å gi ut plata og slik ble det i oktober 2022. En av Bjørn's favoritter er Joe Bonamassa som gir ut album på løpende bånd. Som vanlig kjører JB på høyoktan, herlig.

Ray Of Light hadde jeg nesten glemt. Hyggelig gjenhør med Madonna. Dama kan jo helt klart synge og lage spennende musikk. Denne produksjonen må ha vært forut sin tid. Tjuetoprikket marihøne aka 22-Pistepirkko er etter min mening Finlands beste band. Brødrene Asko og Hannu Keränen har sammen med trommeslager Esa Haverinen holdt på siden 1980 og leverer indie-rock av høy klasse. Jan, nå blir nok Egil glad, du har kjørt litt tidlig jul med Nick Lowe og albumet Quality Street: A Seasonal Selection for All the Family. Dette er koselig. Vi avslutter med Tracye Eileen og jazz. Får litt storbandfølelse av dette albumet, men fullt storband er det ikke. Men svinger det ? Oh yeah.    

Spilleliste : Spotify     Tidal     Qobuz     YouTube

  • Låt - Artist- Album 

  1. ZeroLove - Jonas Benyoub - ZeroLove (2022) Jon
  2. Love Is Selfish - Jack White - Entering Heaven Alive (2022) Oddik
  3. Oppe i hodet - Arild Nyquist, Svein Olav Blindheim & Lars Martin Myhre - Slemme Lars og noen andre (1987) Jan
  4. Black Magic Woman - Patricia Barber - Companion (1999) Bjørn
  5. Lay It Down - Lee Ritenour - 6 String Theory (2010) Jon
  6. A Witch and a Saint - Ondara - Spanish Villager No. 3 (2022) Oddik
  7. On Tour (Take Away Dreams) - Anneli Drecker & Ketil Bjørnstad - Between Hotels and Time (2022) Jan
  8. .44 Special Blues - Hank Williams Jr. - Rich White Honky Blues (2022) Bjørn
  9. Knives Out - Radiohead - Amnesiac (2001) Jon
  10. Bad Boy - Robert Gordon - Bad Boy (1980) Oddik
  11. Roadrunner - The Animals - Animal Tracks (1965) Jan
  12. La La Blues - Appalachian Road Show - Jubilation (2022) Bjørn
  13. Nobody Knows - Ellen Andrea Wang - Closeness (2020) Jon
  14. Honey in Your Head - Nils Petter Molvær - Stitches (2021) Oddik
  15. Flatland Lullaby - Joe Ely - Flatland Lullaby (2022) Jan
  16. Evil Mama - Joe Bonamassa - Redemption (2018) Bjørn
  17. Drowned World/Substitute for Love - Madonna - Ray of Light (1998) Jon
  18. Summertime Motors (Bells of Love) - 22-Pistepirkko - Kind Hearts Have A Run Run (2022) Oddik
  19. Just to Be With You (This Christmas) - Nick Lowe - Quality Street: A Seasonal Selection for All the Family (2013) Jan
  20. I Love Being Here With You - Tracye Eileen - You Hit the Spot (2022) Bjørn

Sheffield UK 26. - 31. september 2022

Sheffields byvåpen
Etter to år med lockdown og turer til Torsetlia er vi klare for utlandet og da nærmere bestemt South Yorkshire med base i Sheffield, Englands niende største by med 685 000 innbyggere.  To forfall forhindrer ikke at syv av oss gamle kolleger tar Ryanair fra Torp til Manchester. God stemning på Torp før avreise og vi har store forhåpninger om en fin tur.

Mandag 26. : 

Vi lander i Manchester omtrent kl. 20 lokal tid, etter en rolig og fin tur over Nordsjøen. Her venter en maksitaxi på oss for å ta turen sydøst til Sheffield, en biltur på en og en halv time. Motorvei til å begynne med, men så er det ut på landsbygda på trange, smale og mørke veier. Synd mørket har kommet, for landskapet her skal være vakkert. Litt dramatikk, venstre forhjul er i ferd med å miste lufttrykket og vi stopper på en bensinstasjon for å etterfylle luft.

Utenfor Peace Gardens
Framme i Sheffield ca. 21:30. Sjekker inn på hotell Leopold, som på 1800 tallet var en grunnskole, senere omgjort til tekniskskole og deretter hotell. Området rundt hotellet heter Leopold Square og er meget sentralt, ikke langt unna området Heart Of The City. Kvelden byr på vår første øl på puben The Bessermer, et steinkast fra hotellet. Ferden går videre til puben og spillstedet The Roxy Ball Room, en kjede som finnes i de største byene i UK. Mye ungdom her, og vi blir ikke så altfor lenge. Jon har på forhånd gjort research  på Craft Beer og vi finner fram til Gatsby på 73-75 Division Street. Flott atmosfære her og med gode øl, f.eks. den spanske Imperial Pastry Stouten S'MORES på 11,5 ABV. Creme de la creme.

Til å være oss holder vi ut ganske lenge. Rusler tilbake til Leopold kl. 01:00. Greit med litt søvn nå. Flott start.

Tirsdag 27. : 

Velsignet med fint vær står vi opp i åttetida klare for frokost. Egg og bacon hører med og til kaffen en god croissant. Kl. 09:45 er vi klare til å utforske Sheffield.

Kos i sola, Victoria Quays
Først ned til Cathedral Quarter hvor vi er innom den flotte Chatedral Church of St. Peter and  St. Paul, på folkemunne Sheffield Cathedral. Katedralen stammer fra 1200 tallet. Siste byggetrinn var ferdig i 1966.

Området Victoria Quays skal besøkes. Dette kanalbassenget ble laget i perioden 1816 til 1819. Her kan man leie kanalbåter, bli med på sightseeing eller rett og slett vandre langs bassenget. Vi valgte det siste i det flotte været.

Vi har fått tips fra Nick om puben Sheffield Tap som ligger på/ved  Sheffield jernbanestasjon. Turen opp til stasjonen går gjennom området South Street Park. Litt problemer med å finne The Tap, men vi har vært på tur før, så det årnær seg. Dagens første pint kl. 12:30.  Gode øl og flott atmosfære her. Pub på jernbanestasjonen er lurt. Mange reisende er innom her.

Kl. 14:00 er det tid for lunsj på puben Howard ikke langt unna jernbanestasjonen. Her bestiller de aller fleste fish and chips, eller var det alle ? Mye mat og flott tilberedt. Vi er fornøyde.

Etter Howard går vi i retning av hotellet. Gjennom The Millenium Gallery med bla. utstillingen The Football Art Prize. Mange artige bilder her. Videre er vi innom flotte Winter Garden som sto ferdig i 2003.  Et gedigent glasshus bygget med limtre, og som inneholder mange eksotiske planter.

Winter Garden

Sheffield Town Hall ligger rett ved Peace Gardens og er verdt et besøk. I nærheten her står også Sheffields berømte statue, Women Of Steel 1914-1918 og 1939-1945, som minner oss om kvinnene som jobbet i byens stålindustri under første og andre verdenskrig. Dette måtte vi jo få med oss, før vi svinger innom hotellet en liten tur. På veien innom puben Frog & Parrot i 94. Division St.

18:00 er vi igjen out on the street. Ser etter et sted å spise og ender opp på Zizzi, rett ved hotellet. For meg var dette en nedtur. Bestilte spicy chicken med pasta. Overhodet ikke krydret, smakte egentlig ingenting. De som valgte pizza på denne italienske restauranten, valgte antagelig rett. 

Fra Zizzi går turen til avslutning på Brewdog, som ligger i 108 Devonshire St. Veldig fin denne Brewdogpuben, mye godt øl. Favoritten for mange, Punk IPA, må jo prøves. Her blir vi en god stund. Noen er innom og handler litt hos Sainsburys på vei hjem. Lakenet finner oss ca. 12:00. Flott dag.

Onsdag 28. : 

Dagen for utflukt er kommet, og dette er også dagen for DSR (Den Store Rockeprøven). Chesterfield er valgt som reisemål, 20 min. med tog fra Sheffield. Byen har ca. 100 000 innbyggere og har vært en markedsby siden 1204 og ligger i distriktet Derbyshire.

Kirken i Chesterfield
10:30 er vi på jernbanestasjonen og klare for tur. Flott vær også i dag, vi må ha vært snille gutter. Prisen på 75 kr. tur/retur er det ikke noe å si på heller.

En statue av Father of Railways, George Stephenson, møter oss ved inngangen til stasjonen i Chesterfield. Må selvfølgelig foreviges. Rusler opp bakken mot The Church of St. Mary and All Saints, med byggestart i 1234. Det spesielle med dette byggverket er det krokete spiret. Hvorfor spiret har fått denne utformingen diskuteres den dag i dag og ingen vet sikkert. Som nesten alltid er vi også inne i kirken, og som vanlig ønskes vi velkommne inn, men får ikke tilbud om kaffe, noe vi fikk i Sheffield.

Oppe i sentrum blir vi møtt av mange bygninger med bindingsverk, denne spesielle byggestilen er flott å se på. Bord til byens marked ser ut til å være satt opp permanent, dessverre er det ikke noe marked denne onsdagen. Vi setter oss på puben The Market i sola ved markedstorget New Square. Pubens navn overrasker ingen. 

Blide vinnere av DSR 2022
Det er tid for lunsj og vi får god mat og drikke til meget hyggelige priser på The Portland Hotel Wetherspoon. Nok et sted bygget med bindingsverk og med byggestart i 1899.

Etter at vi har spist er det klart for DSR. I nærheten av The Portland finner vi puben Sun Inn, hvor vi instalerer oss i bakgården med musikk og konkurranse. Årets tema er låter med nummer i tittelen, f.eks. One Trick Pony. Vinnerlaget med Jan og Jon imponerer, men også god innsats av de andre. 15:30 er vi ferdige med årets DSR. Rusler litt rundt i Chesterfield før turen går tilbake til Sheffield. 

Tilbake i Sheffield, og det er tid for litt mat. I nærheten av jernbanestasjonen finner vi den indiske restauranten Wagon Rasoi som ligger på 4 Leadmill Road. De selger ikke alkohol, men vi kan gjerne gå på nabostedet som er en vinbutikk, og kjøpe det vi trenger til maten. Vinopptrekker har verken Wagon eller vinbutikken, så vi må bytte vin og velge skrukork. Litt spesielt, men huskes. Maten ? Smakfull og god, kan trygt anbefales.

Et av favorittstedene, Gatsby, blir besøkt etter at vi har spist. Koselig atmosfære her. Noen velger deretter hotellet, mens tre av oss avslutter dagen på Brewdoggen. Blir ikke altfor sent, og takk til alle for en herlig dag.

Torsdag 29. :

Rotherham city
Vet ikke hvem som får ideen om å ta trikken (The Sheffield Supertram) til Rotherham, men vi griper forslaget. Det tar 15. min med supertramen til Rotherham med sine 100 000 innbyggere. Byen ligger ved elven Rother. Bygninger med bindingsverk også her, og selvfølgelig en stor steinkirke, All Saint's Church fra det femtende århundre. Også her tar vi et besøk inne i kirken.

Topografien eller landskapet er som i Sheffield og Chesterfield, bakkete. Vi rusler oppover noe vi mener er hovedgata. Fine parkområder og bygninger på vår vei. Vanskelige tider har nok møtt Rotheham også. Den flotte puben The Three Cranes Inn er for øyeblikket stengt. Jeg tolker en plakat i vinduet at dette er puben til hjemmefansen til Rotherham United FC (Championship). Plakaten lyder, Home fans only.

Puben The Blue Coat finner oss. Været er soligt så vi tar en pint ute i bakgården. Egentlig er det lunsjtider, så det blir det på denne Wetherspoonpuben. Positivt overrasket. Wetherspoonkjeden har hevet ølutvalget til det bedre, hyggelige priser. God og grei pubmat.

Trikken tilbake i totida etter en fin formiddag i Rotherham. I Sheffield er målet et besøk på The Fat Cat, 23 Alma St. Katta er en liten lokal pub på Kelham Island, tidligere et industriområde. Området er nå gort om til et moderne boligområde. Her ligger også kulturarvmuseet Kelham Island Museum. På The Fat Cat er folk innom og tar en pint, for så å gå videre. Hjemmekoselig. 

Plakat fra The Washington
Middag er bestilt kl. 18:00 på den libanesiske restauranten Mount Lebanon i West St. Forventningene til kveldens måltid var stor, men vi må nok innrømme at dette ikke var helt som forventet. Ikke alltid tilbakemeldingene på Tripadvisor stemmer. Men, ikke var det dyrt og mette ble vi.

Jonnemann har funnet levende musikk til oss på puben The Washington, 79 Fitzwilliam St. Når vi kommer er det rigging av utstyr, så vi tar en tur i bakgården mens det gjøres klart til konserter. Det er nemlig tre band på plakaten denne torsdagskvelden. Vi kommer i prat med et ungt par i bakgården og det blir bra stemning etterhvert. Artig.

Deilig med live music. Bra driv i alle tre banda, men Blue John ble for oss vinnere. Kveldens headliner Nasa Parka hadde også potensiale, men stemmen til den kvinnelige vokalist burde nok vært mikset litt lenger fram i lydbildet. Trivelig kveld på The Washington. Vi koste oss.

Noen fant hotellet og noen fant stampuben Brewdog før kvelden og nok en fin dag var omme.

Fredag 30. :

Castleton
Det er hjemreisedagen. Etter frokost og betaling av Hotell er det litt venting på at maksitaxien skal komme kl. 13:00. Det blir å virre litt rundt i sentrum, ta en kopp kaffe og summere opp en flott tur.

Turen med bil til flyplassen i Manchester går nå i dagslys. Vi kjører gjennom flott landskap med små landsbyer. Hope Valley er nesten som å være hjemme i den norske fjellheimen, og det høyeste fjellet Mam Tor (mother hill) er 517 m over havet og ligger i nærheten av den lille byen Castleton som vi passerer.

Nedtur på flypassen. Flyet vårt er forsinket med over en time, og vi blir stående i kø med ingen informasjon om ny avgang. Dette er jo ikke bra, dårlig reklame for Ryan, men hjem kom vi.

Takk til alle gutta for nok en fin tur.


Spilleliste DSR 2022 : Spotify     Tidal     Qobuz     YouTube

  1. One - Johnny Cash
  2. Two of Us - The Beatles
  3. Three - Massive Attack
  4. 4 Eyes - The Lovin' Spoonful
  5. Take Five - Dave Brubeck Quartet
  6. Six Blade Knife - Dire Straits
  7. Seven Seconds - Youssou N'Dour
  8. Eight Days a Week - Procol Harum
  9. Nine Million Bicycles - Katie Melua
  10. Ten Long Years - B.B. King & Eric Clapton
  11. Angels at Eleven - Lindisfarne
  12. Twelve-Thirty - The Mamas & the Papas
  13. 13 Humler - Vamp
  14. 14 Pages - Prudence
  15. Femten Songar På Ei Gong - Odd Nordstoga
  16. 16 Fathoms - Sting/Shaggy
  17. 17 Days - Prince
  18. I Wish I Was Eighteen Again - Jerry Lee Lewis
  19. She's Nineteen Years Old - Muddy Waters
  20. Twenty Small Cigars - Frank Zappa
  21. 21 Guns - Green Day
  22. She's 22 - Norah Jones
  23. January 23-30, 1978 - Steve Forbert
  24. 24-25 - Kings of Convenience
  25. 25 or 6 to 4 - Chicago
  26. October 26 - The Pretty Things
  27. 27 Forever - Eric Burdon
  28. 28 Thousand Days - Alicia Keys
  29. 29 Palms - Robert Plant
  30. 30 Hours - Kanye West

Musikktreff Åsgårdstrand 070922@JansPlace

Album collage
Mye musikk denne gang, hele 20 album var vi innom på vårt musikktreff hos Jan i Åsgårdstrand. Det ble også "tid" til et bonuskutt med Tønes og hans utrolig tøffe og morsomme låt Spleiselag/Waldorfsalat fra albumet Thilda Bøes Legat.

Jan åpnet med fransk/canadiske Theo Lawrence & The Hearts. Oppdaget i Bergen hvor  Lawrence med kassegitar varmet opp for Allison Krauss og Robert Plant. Melodisk country av høy klasse. Katie Melua i tospann med fiolinisten Simon Goff er ute med nytt album. Vi er skjønt enige om at Katie innehar en av de flotteste stemmene på denne planeten. Fra Brooklyn kommer Big Thief, hvor Adrianne Lenker synger og skriver de fleste av låtene. Fra deres femte album hører vi vakre Change. Øystein Wingaard Wolf har en stemme ala Tom Waits og han lager personlig og sterk musikk. Gjenhør med Wyclef Jean, som gjestet Tønsberg i sommer, er spennende. Avdøde countrystjerne Kenny Rogers er med på låten Kenny Rogers-Pharoahe Monch Dub Plate, og dette er bare helt rått.

Undertakers Circus spilte på Stallen i Horten for en tid tilbake, og der var dagens vert. Debutalbumet Ragnarock er det beste. Referanser til Blood Sweat & Tears, Chicago og Osibisa på samme plate er kuult og låter bra. Den norske duoen Ask Carol gir ikke ved dørene, hartslående rock med samme besetning som White Stripes, men kjønnene har byttet rolle. Hun på gitar, han på trommer. Undertegnede var på Rockefeller og hørte på legendariske The Zombies, så da måtte det selvfølgelig bli litt musikk fra St. Albans, UK. Vi droppet pyroen når tyske Rammstein ble spilt. Dannet i 1994 og har solgt over 20 millioner album, imponerende på alle måter. Historien til The Residents albumet Commercial Album er både spesiell og morsom. For å bli spilt på radio laget gruppa låter som varte i ett minutt og mellom to til fire sekunder, akkurat den tiden en reklamepause tok. Det geniale var at de kjøpte seg reklametid og fikk på den måten spilt albumet. Historien forteller ingenting om hvor vellyket dette var.

Skotske Jackie Leven er nok en favoritt blant to av oss. Litt uortodoks Leven er nok albumet Shining Brother Shining Sister. Jeg må nok høre litt mer på dette albumet. T-Bone Burnett (vokal/gitarer), Keefus Ciancia (tangenter) og Jay Bellerose (trommer) har kommet til andre album i trilogien The Invisible Light. En utrolig fin produksjon, og det er bare å vente på at avslutningen skal bli like bra som de to første. Fransk pop-musikk med Étienne Daho er ikke hverdagskost, men det blir nok mer fransk pop i framtida. Den norske duoen i The Milkmen er Hermund Nygård (trommer, fotbass, vaskebrett, banjo, vokal m.m.) og Svein Erik Martinsen (gitar, vokal, m.m.), og de spiller i følge dem selv blues og umoderne jazz. Vi kjører på med mere jazz. Fra årets VM-by i friidrett Eugene, Oregon, kommer gruppa som rett og slett har tatt hjemstatens navn. Oregon har holdt på siden 1970 og gitt ut ca. 30 album, respekt. Gitaristen Ralph Towner er nok (ihvertfall for meg) det mest kjente medlemmet.

Blue Rodeo på "speed" med låten Restless fra det suverene albumet Lost Together. Kåbbåi pønk. Stockholmeren Peder af Ugglas (f. 1962) spiller flott instrumentalmusikk på gitar og piano. Gitarspillet og låtene minner oss om Ry Cooder og hans filmmusikk. Fra Stavanger kommer artisten Anette Askvik (f. 1983). Askvik med piano som sitt instrument komponerer sine egne låter. Hennes debutalbumet Liberty ble lovprist for sin flotte lyd. Tittellåten Liberty brukes ofte i HI-FI kretser til test av anlegg. Sørgelig og trist gikk Joey DeFrancesco altfor tidlig bort i august i år kun 51 år. Joeys hovedinstrument var Hammond B3, men han var også meget habil på trompet og tenor saxofon. R.I.P. Joey DeFrancesco. Fra Algerie kommer gruppa Imarhan. Moderne musikk fra en oase full av rytmer. Aboogi er deres tredje album og som deres to første gitt ut på det anerkjente tyske plateselskapet City Slang. Verdt en lytt.      

Spilleliste : Spotify     Tidal     Qobuz     YouTube

  • Låt - Artist- Album 

  1. Search Your Heart - Theo Lawrence & The Hearts - Homemade Lemonade (2018) Jan
  2. Textures of Memories - Simon Goff/Katie Melua - Aerial Objects (2022) Arve
  3. Change - Big Thief - Dragon New Warm Mountain I Believe In You (2022) Oddik
  4. Satan's Trumpet - Øystein Wingaard Wolf - I'm the Ploughman (2002) Bjørn
  5. Kenny Rogers-Pharoahe Monch Dub Plate - Wyclef Jean - The Ecleftic -2 Sides II A Book (2000) Jon
  6. Ragnarock - Undertakers Circus - Ragnarock (1970) Jan
  7. Control You - Ask Carol - AC I: Control You (2022) Arve
  8. Beechwood Park - The Zombies - Odessey And Oracle (1968) Oddik
  9. Zeit - Rammstein - Zeit (2022) Bjørn
  10. Easter Woman - The Residents - Commercial Album (1980) Jon
  11. Classic Northern Diversions - Jackie Leven - Shining Brother Shining Sister (2003) Jan
  12. Realities.com - T-Bone Burnett/Keefus Ciancia/Jay Bellerose - The Invisible Light: Spells (2022) Arve
  13. A Little Bit of Rain - Étienne Daho - Surf (Volumes 1 & 2) (2020) Oddik
  14. You Are My Sunshine - The Milkmen - You Can't Judge a Book (2022) Bjørn
  15. Fall - Oregon - Out Of The Woods (1978) Jon
  16. Restless - Blue Rodeo - Lost Together (1992) Jan
  17. Temporary Guest - Peder af Ugglas - Go Easy (2022) Arve
  18. Light - Anette Askvik - Multiverse (2022) Oddik
  19. In That Order - Joey DeFrancesco - Trip Mode (2015) Bjørn
  20. Achinkad - Imarhan - Aboogi (2022) Jon
  21. *Spleiselag/Waldorfsalat - Tønes - Thilda Bøes legat (2021) Bjørn
* bonusspor

Lloyd Cole 1984 - 2019

Album collage
Noen ganger går "gamle helter" i glemmeboka, så var tilfellet med Lloyd Cole. Husker godt at jeg ble helt "forelsket" i Lloyd Cole & The Commotions første album Rattlesnakes. Året var 1984. Etter dette har jeg fulgt med på Lloyd Cole og hans utgivelser og har som regel aldri blitt skuffet. Da Cole igjen dukket opp i hjernebarken her om dagen så var det ingen vei utenom, det måtte bli en spilleliste med den godeste Lloyd Cole.

Født 31. januar 1961, Buxton, Derbyshire, UK. Cole traff Blair Cowan (tangenter), Lawrence Donegan (bass), Neil Clark (gitar) og Stephen Irvine (trommer) på universitetet i Glasgow hvor gruppa ble dannet. The Commotions varte i tre album og ble oppløst i 1989. Etter dette gikk Lloyd Cole solo, men samarbeidet med Neil Clark og Blair Cowan har fortsatt igjennom hele karrieren. På albumet The Negatives, etter å ha flyttet til NYC, brukte han "lokale" musikere. Cole har også "flørtet" med elektronika på noen album, eksempel på det er låten Afterthought fra albumet Plastic Wood. På hans siste album Guesswork blir også elektroniske elementer brukt med hell.

Lloyd Cole bor nå i Easthampton, en liten by i staten Massachusetts, US.

Utdrag fra Are You Ready to Be Heartbroken ? (Cole/Clark)

Listening to Arthur Lee records, making all your friends feel so guilty
About their cynicism and the rest of their generation
Not even the government are gonna stop you now
… But are you ready to be heartbroken ?
Are you ready to be heartbroken ?  

Spilleliste :     Spotify     Tidal     Qobuz     YouTube

  • Låt/komponist(er)/artist/album

  1. Are You Ready to Be Heartbroken? (Cole/Clark) - Lloyd Cole and the Commotions - Rattlesnakes (1984)
  2. Grace (Cole) - Lloyd Cole and the Commotions - Easy Pieces (1985)
  3. Big Snake (Stanley/Cole) - Lloyd Cole and the Commotions - Mainstream (1987)
  4. Waterline (Cole) - Lloyd Cole - Lloyd Cole (1990)
  5. Margo's Waltz (Cowan/Cole) - Lloyd Cole - Don't Get Weird on Me Babe (1991)
  6. Wild Mushrooms (Cole) - Lloyd Cole - Bad Vibes (1993)
  7. For Crying Out Loud (Cole) - Lloyd Cole - Love Story (1995)
  8. Negative Attitude (Cole) - Lloyd Cole & The Negatives - The Negatives (2000)
  9. Old Enough to Know Better (Cole) - Lloyd Cole - ETC (2001)
  10. Afterthought (Cole) - Lloyd Cole - Plastic Wood (2001)
  11. Music in a Foreign Language (Cole) - Lloyd Cole - Music in a Foreign Language (2003)
  12. NYC Sunshine (Cole) - Lloyd Cole - Antidepressant (2006)
  13. Like a Broken Record (Cole) - Lloyd Cole - Broken Record (2010)
  14. Blue Like Mars (Cole) - Lloyd Cole - Standards (2013)
  15. The Loudness Wars (Cole) - Lloyd Cole - Guesswork (2019)

Phil Keaggy 1973 - 2016 vokal

Philip Tyler Keaggy med artistnavnet Phil Keaggy ble født 23.3.51 i Youngstown, Ohio U.S. Oppdaget artisten på 90-tallet med albumet Find Me In These Fields (1990). Keaggy har mer enn 55 album på samvittigheten, og over halvparten av disse er instrumentale. Denne spillelisten er derimot fra album med vokal. 

Keaggy har stor kjærlighet til The Beatles og i særdeleshet til Sir Paul McCartney, ikke rart jeg falt for musikken til denne for de fleste "ukjente" artisten.

Artistens start på 60-tallet var ikke helt uproblematisk. Det kunne ha gått galt for den godeste Phil. Inntak av diverse stoffer bla. LSD holdt på å ødlegge unge Keaggys liv. Han greide å komme ut av dette ved hjelp av å bli en kristen.

Gitaristen Phil Keaggy regnes som en av USA's aller beste. I mine øyne er han også en god låtskriver og sanger, og Paul McCartney's påvirkning er ikke vanskelig å høre. Gi Keaggy en sjanse. 

Spilleliste : Spotify     Tidal     Qobuz     YouTube

  • Låt / Komponist(er) / Album / År

  1. Rejoice (Keaggy) - What a Day (1973)
  2. The Survivor (Keaggy) - Underground (Private Collection Volume 1) (1983)
  3. Look Deep Inside (Keaggy) - Getting Closer (1985)
  4. Tell Me How You Feel (Keaggy) - Phil Keaggy and Sunday's Child (1988) 
  5. Find Me in These Fields (Keaggy) - Find Me In These Fields (1990)
  6. Everywhere I Look (Phil Madeira) - Revelator (1993)
  7. Reunion of Friends (Keaggy) - Crimson and Blue (1993)
  8. Way Back Home (Keaggy) - Way Back Home (1994)
  9. Son of Man (Keaggy) - True Believers (1995)
  10. Tender Love (Bobeck/Keaggy) - Phil Keaggy (1998)
  11. Motor of Love (McCartney) - Inseparable (2000)
  12. Little Star (Keaggy) - Inseparable (2000)
  13. These Hills (Moore/Keaggy) - It's Personal: Phil Keaggy Sings The Poetry Of Keith Moore (2004)
  14. Thank You for Today (Keaggy) - Dream Again (2006)
  15. You Have My Heart (Bobeck/Keaggy) - Acoustic Cafe (2007)
  16. Where the Morning Dawns (Keaggy) - The Cover of Love (2012)
  17. Not Be Moved (Keaggy/Coomes/McFarlane)  - All at Once (2016)

The Hollies UK-singler 1963-1974

The Hollies greide kunststykket å få inn 27 singler i perioden 1963 til og med 1974 på listene i England. 12 av singlene gikk inn på topp fem. Kun I'm Alive fra 1965 gikk helt til topps, mens fem singler endte som nr. to.

I 1964 bestod The Hollies av følgende medlemmer, Eric Haydock (bass), Allan Clarke (vokal), Graham Nash (vokal/gitar), Tony Hicks (vokal/gitar) og Bobby Elliot (trommer). Gruppa oppstod i bydelen Salford i Manchester. 

Årene 1966 og 1967 var gullår for låtskrivertrioen Allan Clarke, Graham Nash og Tony Hicks. Låtene Stop Stop StopOn a Carousel og Carrie Anne havnet alle på topp fem. Må også nevne at låtskriver L. Ransford er et pseudonym for herrene Clarke, Nash og Hicks. The Hollies svar på The Rolling Stones med Nanker & Phelge alias Mick Jagger og Keith Richards.

Gruppas mest kjente medlem, Graham Nash, sluttet i The Hollies i 1968 og ble medlem av supergruppa Crosby, Stills & Nash. Allikevel greide The Hollies å gi ut singler som endte på hitlistene. I 1974 havnet sågar The Air That I Breathe helt oppe på andre plass.

Her har dere en spilleliste med alle The Hollie's singler som havnet på listene i UK i perioden 1963-1974. Kos dere med singlene, favoritter forever


Spilleliste :     Spotify     Tidal     Qobuz     YouTube

  •     Låt / Komponist(er) År UK nr.

  1. (Ain't That) Just Like Me (Guy/Carroll) – 1963 – nr. 25
  2. Searchin' (Leiber/Stoller) – 1963 – nr. 12
  3. Stay (Williams) – 1963 -nr.  8
  4. Just One Look (Payne/Carroll)  - 1964 – nr. 2
  5. Here I Go Again (Westlake/Shuman) – 1964 – nr. 4
  6. We're Through (L. Ransford) - 1964 – nr. 7
  7. Yes I Will (Goffin/Titelman) – 1965 – nr. 9
  8. I'm Alive (Clint Ballard Jr.) – 1965 – nr. 1
  9. Look Through Any Window (Silverman/Gouldman)  - 1965 – nr. 4
  10. If I Needed Someone (G. Harrison)  - 1965 – nr. 20
  11. I Can't Let Go (Gorgoni/Taylor) – 1966 – nr. 2
  12. Bus Stop (G. Gouldman) – 1966 – nr. 5
  13. Stop Stop Stop (Clarke/Nash/Hicks)  - 1966 – nr. 2
  14. On a Carousel (Clarke/Nash/Hicks)  - 1967 – nr. 4
  15. Carrie Anne (Clarke/Nash/Hicks) – 1967 – nr. 3
  16. King Midas in Reverse (Clarke/Nash/Hicks)  - 1967 – nr. 18
  17. Jennifer Eccles (Clarke/Nash) – 1968 – nr. 7
  18. Listen to Me (T. Hazzard)  - 1968 – nr. 11
  19. Sorry Suzanne (Stephens/Macaulay)  - 1969 – nr. 3
  20. He Ain't Heavy, He's My Brother (Russell/Scott) – 1969 – nr. 3
  21. I Can't Tell the Bottom from the Top (Flett/Fletcher) – 1970 – nr. 7
  22. Gasoline Alley Bred (Cook/Greenaway/Macaulay) – 1970 – nr. 14
  23. Hey Willy (Clarke/Cook/Greenaway)  - 1971 – nr. 22
  24. The Baby (C. Taylor) – 1972 – nr. 26
  25. Long Cool Woman in a Black Dress (Clarke/Cook/Greenaway) – 1972 – nr. 32
  26. The Day That Curly Billy Shot Down Crazy Sam McGee (A. Clarke) – 1973 – nr. 24
  27. The Air That I Breathe (A. Hammond/M. Hazlewood) – 1974 – nr. 2