Musikktreff i Porsgrunn 131211@EgilsPlace

Denne gangen tilbake på stamstedet Peppes for å få i oss litt 'food'. Innom Platekompaniet for å handle litt, før turen går hjem til Egil.

Siden det er Desember burde vi absolutt hatt et tema fra tiden vi er inne i. Eneste som tok litt ansvar var Bjørn som spilte Tre Sopranos fra albumet Sanger til Desember. Ellers viste Egil oss et par høydepunkter fra YouTube som ikke hadde noe med musikk å gjøre. Både Halloween Lights fra  USA og den norske omskrivingen av Den syvende far i huset bød på stor idrett.

Tom Waits, Blue Valentine
Spilleliste :
  1. Tom Waits, Blue Valentine - (CD 1978 : Arve)
  2. Booker T. & The MG’s, McLemore Avenue - (CD 1970 : Jon)
  3. Angeliqué Kidjo, Õÿö - (CD 2010 : Bjørn)
  4. Procol Harum, Shine On Brightly - (CD 1968 : Oddik)
  5. Chuck E. Weiss, The Other Side Of Town - (CD 1981 : Egil)
  6. Madrugada, Industrial Silence - (CD 1999 : Arve)
  7. Florence & The Machine, Ceremonials - (CD 2011 : Jon)
  8. Lee Ritenour , Six String Theory - (CD 2010 : Bjørn)
  9. The Beach Boys, Smile - (CD 1967 : Oddik)
  10. Jeff Beck, Live In Tokyo 1999 - (DVD 1999 : Egil)
  11. John Lee Hooker, The Healer * - (CD 1989 : Arve)
  12. The Last Poets, The Last Poets * - (CD 1970 : Jon)
  13. Beth Hart & Joe Bonamassa, Don’t Explain - (CD 2011 : Bjørn)
  14. Ali Farka Touré & Ry Cooder, Talking Timbuktu - (CD 1994 : Oddik)
  15. Divers artister, Supergroup Live In Japan - (DVD 1990 : Egil)
  16. Jean-Michel Jarre, Jarre In China - (DVD 2003 : Arve)
  17. Kasabian, Velociraptor! - (CD 2011 : Jon)
  18. Tre Sopranos, Sanger Til Desember - (CD 2011 : Bjørn)
  19. Jackson Browne & David Lindley, En Vivi Con Tino - (CD 2010 : Oddik)
  20. Mahavishnu Orchestra, Live In France  - (DVD 1972 : Egil)
Spilleliste : Spotify
Spilleliste : Wimp



Album merket med * betyr at det finnes i boken
1001 ALBUM DU MÅ HØRE FØR DU DØR.


Musikktreff i Porsgrunn 171111@BjørnsPlace

Forandring fryder, så denne gang ble det pizza på Jonas B. Gundersen. God pizza også her. Dagens prestasjon, Oddik kom tomhendt ut fra Platekompaniet for andre gang på rad. Tendens til mobbing. Undertegnede ble også tatt litt på senga, da både Bjørn og Arve hadde plukket ut album som Oddik hadde regnet med å spille på treffet. Ryan Adams og Tom Waits. Egil koste seg også når det viste seg at ingen hadde hørt om artisten Wily Jim. Det hadde heller ikke Spotify og Wimp, merkelig. Ellers hadde Jon overlegent flest album fra boka 1001 ALBUM DU MÅ HØRE FØR DU DØR, hele tre LPer. Skulle ikke så mye til siden vi andre stilte opp med null eller smultring som Finn Bjelke ville sagt.

Ellers låt Bjørns nye Klipscher, med sine horn, formidabelt når Wynton Marsalis dro igang med trompeten. Tydelig at Bjørn har funnet høyttalere som passer hans musikkstil.


JJ Cale & Eric Clapton, The Road To Escondido
Her er spillelista :
  1. JJ Cale & Eric Clapton, The Road To Escondido - (CD 2006 : Bjørn)
  2. Tom Waits, Bad As Me - (CD 2011 : Arve)
  3. Team Me, To The Treetops ! - (CD 2011 : Jon)
  4. Wily Jim, The Original Swingabilly - (CD 1990 : Egil)  
  5. Steve Earle, I´ll Never Get Out Of This Life Alive - (CD 2011 : Oddik)
  6. Ryan Adams, Ashes & Fire - (CD 2011 : Bjørn)
  7. Cowboy Junkies, Trinity Revisited - (CD 2007 : Arve)
  8. Louis Prima, The Wildest * - (CD 1957 : Jon)
  9. Steve Vai, Visual Sound Theories - (DVD 2007 : Egil)
  10. Mastodon, The Hunter - (CD 2011 : Oddik)
  11. Wynton Marsalis & Eric Clapton, Play The Blues - (DVD 2011 : Bjørn)
  12. The Blues Band, Wire Less - (CD 1994 : Arve)
  13. N.W.A., Straight Outta Compton * - (CD 1988 : Jon)
  14. Freddie King, Stayin´Home With The Blues - (CD 1997 : Egil)
  15. Fleetwood Mac, Fleetwood Mac - (CD 1975 : Oddik)
  16. Tom Waits, Heartattack And Vine - (CD 1980 : Bjørn)
  17. Neko Case & Her Boyfriends, Furnace Room Lullaby - (CD 2000 : Arve)
  18. Shack, H.M.S. Fable * - (CD 1999 : Jon)
  19. Sandy Denny, Gold Dust Live At The Royalty - (CD 1977 : Egil)
Spilleliste Spotify
Spilleliste Wimp

Album merket med * betyr at det finnes i boken
1001 ALBUM DU MÅ HØRE FØR DU DØR.





Neste musikktreff     Forrige musikktreff

Timbuktu & Damn! Nøtterøy Kulturhus 10. November 2011

Timbuktu & Damn! Nøtterøy Kulturhus
Jeg var så heldig å få overvære en fantastisk konsert  med Timbuktu og ‘backinggruppa’ Damn! på Nøtterøy Kulturhus torsdag den 10. November.  Ble bedt med av Jon på konserten. Min søster  som skulle ha vært med, måtte melde avbud pga. ledermøte på jobben. Fint for meg,  synd for Grethe.
Etter 14 dager med turne i Telemark var turen kommet til vårt fylke for Jason Michael Robinson Diakité alias Timbuktu. Vet ikke helt hva som ventet meg, men det ble et fyrverkeri av en konsert. Trodde det skulle bli en del reggae varianter, men det ble det ikke. Derimot ble det et funky rap show som jeg ikke har sett maken til, utført av Timbuktu og hans syv mann sterke orkester.

Det begynte stille og rolig med en ballade, men deretter var det full guffe med meget funky rytmer, takket være gutta i Damn!. Disse musikerne kommer fra samme by som Timbuktu, nemlig Lund i Skåne. Eminente musikere som trakterer mer enn ett instrument. Sammen med en Timbuktu i storform, lar jeg meg lett imponere av dyktighet og spillehumør til denne gjengen. Presisjonen til de to blåserne (trompet og trombone) var imponerende, og tangentspilleren på  høyreflanke hadde noen aldeles herlige dansetrinn. Han ga også (nesten) hele første rad ‘high-five’ i løpet av låten ‘En High 5 & 1 Falafel’, herlig. Timbuktu var i strålende form og i meget godt humør. Snakket med ‘publiken’ og var imponert over at vi skjønte hans Skåne dialekt.
Har vært på noen konserter på Nøtterøy Kulturhus tidligere, men har aldri sett publikum vært i nærheten av å utføre hemningsløs dans, noe som skjedde denne gangen. Timbuktu og Damn! ble klappet inn to ganger, og på begge disse seansene ble publikum stående, mens de danset og klappet til heftige, funky rytmer.
Det var ikke utsolgt denne kvelden, men kunne helt utmerket ha vært det. I alle fall er jeg glad for at Jon tok meg med på denne sekser av en konsert.

PS! Joda vi fikk selvfølgelig ‘Alla vill till himmelen, men ingen vil dø’.


Reisebrev fra Portsmouth 27 – 30 Oktober 2011

Portsmouth byvåpen
Torsdag 27.

Årets store ‘happening’ for oss gutta-gutta er i år lagt til Portsmouth sør for London. Som tidligere år er det Ryanair fra Rygge som skal frakte oss til de britiske øyer, nærmere bestemt Gatwick. Tidligere turer med Ryan har gått uten forsinkelser, men denne gangen fikk vi litt over en time med venting på flyplassen, før vi kom oss på vingene, ca. kl. 17:00 norsk tid. O’Learys var gode å ha, mens vi ventet. Her serverer de den utmerkede IPAen (India Pale Ale), fra Brooklyn ‘brewery’, så vi led ingen nød. Maten var også helt grei på O’Learys.

Etter en litt hard landing på Gatwick, er vi klare for maxi-taxien som skal kjøre oss til Portsmouth. Vi blir møtt av sjåføren i ankomsthallen, han har med seg et kledelig pappskilt med teksten, John Bjolgerud. Vår mann er av det joviale slaget, prater som en foss, og gir oss informasjon om stedene vi passerer selv om det er stummende mørkt. Kjøreturen tar ca. en og en halv time.


The Old Custom House
Vel framme i Portsmouth sjekker vi inn på Holiday Inn Express i rekordfart. Vi har vunnet en time og er ute på gata ca. kl. 20:30. Hotellet ligger veldig sentralt nede ved havna, som lyder navnet Gunwharf Quays.
 
100 m fra hotellet ligger Old Custom House, som visstnok skulle være en CAMRA (CAMpaign for Real Ale) pub. Vi stuper inn her, mer enn klare for både mat og drikke. Stedet ligner ikke så mye på en pub, nærmere et fint vertshus. Flott ineriør på Old Custom House, ordentlig hjemmekoselig.




Stemningsrapport fra The Barley Mow

Nick har gjort ‘research’, og har funnet puben The Barley Mow, hvor det skal være ‘live music’. Vi haster videre etter måltidet (mye ‘fish and chips’). Det er et godt stykke å gå, men det skal vise seg å være verdt strevet. The Barley Mow viser seg å være en veldig lokal pub, ser ut til at alle kjenner hverandre og atmosfæren er fin. De undret seg sikkert litt over gjengen på åtte godt voksne gutter som hadde funnet fram til deres pub.

Kveldens ‘live music’ er en duo, den ene med akustisk gitar og den andre med 12 strengers el-gitar. De synger tostemt, gir oss mange kjente låter og det låter ganske så bra. Høydepunkt, Americas mega hit, A Horse With No Name. Vi koser oss både med musikk og godt drikke.

Turen tilbake til hotellet går greit, vi kryper til sengs, og gleder oss til å utforske litt mer av byen neste dag.

Fredag 28.

Spinnaker Tower

Frokost kl. 08:30. Denne er for mange en skuffelse, industri eggehakke er rett og slett ikke godt.

Vi er klare til å utforske Gunwharf Quays i et alldeles strålende vær, ikke en sky på himmelen og 15-16 grader pluss. Dette kaiområdet er fullstendig renovert og er kjempeflott. Området sto ferdig i 2001 og gamle og nye bygninger glir flott inn i hverandre. Ytterst ligger havna med flotte seilbåter og det spektakulære 170 meter høye Spinnaker Tower, som stod ferdig i 2005. Et flott landemerke som vi selvfølgelig måtte opp i. Oppe i tårnet er det en fantastisk utsikt over Portsmouth og området rundt. Grei utsikt også over mot Isle Of Wight, vårt reisemål for lørdagen. Noen av gutta ‘danset’ også barbeint på glassplata 105 meter over bakken.







Langt ned på toppen av Spinnaker Tower

Formiddagsturen går videre langs havna, og på vår vei kommer vi til krigsskipet HMS Warrior fra 1860-tallet, et stort og staselig skip. Enda finere er HMS Victory, et krigsskip fra ca. 1760 som er under restaurering. Et imponerende stykke arbeid er utført. Deretter går vi videre til nærmeste pub, nemlig The Ship Anson. Ikke mange på puben såpass tidlig på dagen, men vi koser oss med litt mat og noen øl.








HMS Victory
Videre inn mot sentrum. Målet er CAMRA puben The Hole In The Wall. På vår vei går vi forbi staslige Portsmouth Guildhall. Lagbilde blir tatt her. Før vi kommer fram til THITW greier vi simpelthen ikke å gå forbi den flotte puben Eldon Arms. Vi bevilger oss en ‘pint’ på Eldon, før vi ankommer målet for dagens utflukt. THITW er en flott og hjemmekoselig pub. Dama bak ølkranene er av den moderlige typen, og kaller oss for både ‘darling’, ‘sweetheart’ og ‘love’ . Vi er ikke helt sikre på hvorfor, men antagelig var det fordi vi kjøpte en anselig mengde øl pluss pubens T-skjorte. Det blir sein ettermiddag før vi forlater THITW. En meget fin pub, anbefales på det varmeste.

Tradisjonen tro er vi klare for Indisk mat på kvelden. Taxisjåføren fra fredag har anbefalt Star Of Asia som ligger i 6 Market Way, et godt stykke unna hotellet. En av oss vil huske dette måltidet lenge. Det var nemlig, ‘hot-hot’, eller hva sier du Bjørn. Grei mat, men ikke mer. Meget billig, 160 kr. pr. hode med vin er ikke akkurat norske priser.


The Hole In The Wall
Som kvelden før avslutter vi dagen på The Barley Mow. Når vi ankommer er et band i full sving på pubens lille scene. Bandet består av fire gutter som trakterer el-gitar, akustisk gitar, bass og congas i tillegg til sang. Det går, så langt vi kan registrere, i ‘coverlåter’. Også denne kvelden får vi A Horse With No Name. Det deles også ut diverse rytmeinstrumenter slik at pubens publikum blir en del av bandet. Det eneste som manglet var at bandet tok Mr. Tambourine Man. Artig. Når bandet er ferdig roer det hele seg ned ved at en duo entrer scenen. Duoen bestående av en jente og gutt viser seg å være meget dyktige. Gutten akkompagnerer hennes sang med akustisk gitar. Hun synger nydelig, en kryssing mellom Kate Bush og Ane Brun. Vi holder ut til siste låt og gir anerkjennelse til duoen, spesielt den kvinnelige parten. Hjemturen går greit, og nok en begivenhetsrik dag er omme.

Lørdag 29.

Kart over Ryde
Dette er dagen for å utforske Isle Of Wight. Noen husker sikkert den legendariske festivalen som hadde sitt store år i 1970 hvor ca. 700 000 overvar festivalen i perioden 26. til 31. august. Ferje av typen katamaran skal frakte oss over til byen Ryde på Isle Of Wight, og ordspillet Ticket To Ryde liker vi godt. The Beatles gav ut singelen Ticket To Ride i april 1965 og gikk til topps både i UK og USA. Ticket To Ride avslutter også side en på LP’en Help!.

Båtturen tar ca. 20 minutter og vi ankommer Ryde kl. 12:00. Ryde ser ut til å være en trivelig by, men vårt mål for dagen er Shanklin, en halvtimes togtur fra Ryde. Først må vi leske strupen og vi finner puben The King Lud, rett i nærheten av jernbanestasjonen. En eldre distingvert herre kommer i snakk med Bjørn, og det viser seg at han har jobbet på Windsor Castle og fortalte med glimt i øyet at han har hatt dronninga som sjef.

En ‘pint’ senere sitter vi på toget. Ikke noe nymotens tog dette her nei, det skrangler avgårde i et ganske bedagelig tempo. Vi passerer og stopper på Ryde St. Johns Road, Smallbrook Junction, Brading, Sandown og Lake før vi kommer til Shanklin. Vi vet ikke hva som venter oss og vi er rimelig spente. Rusleturen ender nede ved havet. Naturen er ganske voldsom og stupbratte klipper møter oss nede ved havet. Området består av mange hoteller, og det er ganske dødt her på denne tiden av året. Sikkert eksklusivt å leie her for en 50 år siden. En liten referanse til teksten fra The Beatles og When I’m Sixty-Four (Sgt. Pepper 1967).

Every summer we can rent a cottage,
in the Isle Of Wight, if it’s not too dear….

Det går heis fra toppen av klippen og ned til stranda, men vi dropper dette, sulten og tørsten har ‘gripi’ tak i oss. Skiltet til Old Town blir fulgt og vi ramler over puben The Plough & Barleycorn. Her får vi oss både mat og drikke og puben passer også fint til å avholde DSR (Den Store Rockeprøven) 2011. Årets konkurranse har følgende tittel og undertrittel, ‘Artistenes døtre og sønner’ eller ‘Eplet faller ikke så langt fra stammen’. Innholdet i konkurransen vil bli lagt ut ved en senere anledning. Som så mange ganger før går seieren til Jon, men både nr. to Arild og nr. tre Bjørn puster Jon i nakken i årets DSR. Alle skal ha honnør for vel gjennomført konkurranse. Jonnemann har laget premie til de tre beste, en kortstokk hvor billedkortene er bilder fra tidligere Gutta Gutta turer. Herlig. Utforskning av Shanklin blir det ikke tid til og vi vender nesa tilbake til Ryde, puben The Crown og deretter ferja til Portsmouth.

Vannet er borte, Isle Of Wight
Trygt tilbake i ‘vår by’ er det allerede blitt kveld, og vi er klare for mat på Brasserie Blanc. Ikke mye tid til frukt og te på rommet (en liten intern morsomhet). Maten og vinen på Blanc er meget god, og i forbindelse med Halloween feiringen denne lørdagen har servitørene kledd seg ut som kjente personer. Amy Winehouse har stått opp fra de døde, og vår servitør Sandy var kledd ut som Sandy fra Grease. Morsomt.

Etter middagen finner vi The Bridge Tavern på motsatt side av Gunwharf Quays. Her er det en stille atmosfære og nesten som å være hjemme. Er det et sted for ‘the upper class’ tro ? Uansett koser vi oss her, før vi avslutter som vi begynte torsdag, på Old Custom House. Her har de til og med øl fra lokale mikrobryggerier. Vi blir ikke lenge her, for etter en laaaang dag er vi klare for køya. Hjemturen venter oss tross alt dagen ertter.




Søndag 30.

Etter frokost er vi klare for å vende nesa hjemover. Drosja kommer litt før tida, men vi er alle klare for avreise. Turen hjem går som planlagt, ingen forsinkelser og Ryan lander denne gang 25 min. før tida. Nok en vellykket Gutta Gutta tur er i havn. Portsmouth er en fin by, en tur dit med ditto tur til Isle Of Wight anbefales på det varmeste. Takk til alle for nok en fin tur.

Musikktreff i Porsgrunn 181011@ArvesPlace

Undertegnede 'faket' ut til fordel for Steve Earle. Egil 'faket' ut fra Sivilforsvaret til fordel for musikktreff. Hvem hadde ikke gjort det. Pizza på Peppes, og tro det eller ei, men Arve fikk seg en IPA (India Pale Ale) fra Brooklyn Brewery. Jeg kan underskrive på at denne er god. En sving innom Platekompaniet ble det visstnok tid til. Egil kjøpte i følge ryktene kun en bunke med DVD filmer, helt sikkert ikke de mest tilgjengelige filmene. Bjørn handlet blant annet nye Wilco, et meget klokt valg. Også dette i følge ryktebørsen. Det går også rykter om at Jon kun spillte 'innleide' CDer ? Og i følge Arve fikk de utført musikktreffet selv uten meg. Hm...merkelig.


Her følger spillelista :
  1. Ane Brun, It all starts with one - (CD 2011 : Jon)
  2. Jethro Tull, Stand Up - (CD 1969 : Bjørn)
  3. Grandmaster Flash, The Message - (CD 2010 : Egil)
  4. Cowboy Junkies, Demons - (CD 2010 : Arve)
  5. Superheavy, Superheavy - (CD 2011 : Jon)
  6. Wilco, The whole Love - (CD 2011 : Bjørn)
  7. Div. Artister, Oh! Brother, Where Art Thou? - (CD 2007 : Egil)
  8. Los Lobos, The Town and the City - (CD 2006 : Arve)
  9. Jenny Hval, Viscera - (CD 2011 : Jon)
  10. Rita Engedalen, Chapels and Bars - (CD 2011 : Bjørn)
  11. Stiff Little Fingers, Now Then.. - (CD 1982 : Egil)
  12. The Dead Weather, Horehound - (CD 2009 : Arve)
  13. Bernhoft, Solidarity breaks - (CD 2010 : Jon)
  14. Wynton Marsalis & Eric Clapton, Play The Blues - (CD 2011 : Bjørn)
  15. Miles Davis, Sketches of Spain - (CD 1960 : Egil)
  16. U2, Boy - (CD 1980 : Arve) 
Spilleliste Wimp
Spilleliste Spotify
 
Takk til Arve som ga oss spillelista !!!


Neste musikktreff        Forrige musikktreff

Steve Earle Rockefeller 18.10.2011

Endelig konsert som det ble noe av, og i tilegg bonus i form av en god IPA (India
Pale Ale) og en enda bedre Stout på Schous Mikrobryggeri før konserten. Til og
med Oddbjørn og Jack fikk seg en god Pale Ale. En tur på Schous Mikrobryggeri
anbefales. Men vi var kommet til Oslo for å høre på Steve Earle med The Dukes
& Duchesses.

Steve Earle & Allison Moorer
Vi er på Rockefeller ca. 21:00 og må ikke vente alt for lenge før Steve og hans
medmusikere er på scenen. Ballet åpnes med Waitin’ On The Sky som er
åpningssporet på hans nye album I’ll Never Get Out Of This World Alive. Fra
første sekund har musikerne stålkontroll, og vi skjønner at dette kommer til å
bli en trivlig kveld. Hele tiden skiftes det instrumenter og Earle selv er innom
diverse strenginstrumenter i tillegg til munnspill. Earles kone, Allison Moorer
overbeviser med nydelig sang, og håndtering av diverse gitarer og keyboard.
Steve Earles aner kommer fra Irland og Skotland, noe som også gjenspeiler seg
i musikken, som er sterkt påvirket av irsk tradisjonell musikk. Bandet er herlig
samspillte og første setts høydepunkter er for meg My Old Friend The Blues og
obligatoriske Guitar Town. Allison Moorer avslutter første sett med den vakre låta
A Change Is Gonna Come.


Andre sett åpner med publikumsfavoritten Copperhead Road, det er antydning til allsang. Så følger det ene høydepunktet etter det andre, vi får The Mountain, Free Men, God Is God, Taneytown osv. Vi får en herlig duett med fiolinist Eleanor Whitmore og gitarist Chris Masterson, og til og med bassist Kelley Looney slipper til med en sang. Andre sett avsluttes med Revolution. Men Steve har ikke tenkt å gi seg riktig enda, og han og hans Dukes & Duchesses blir klappet inn to ganger før de gir seg.

Steve Earle kom med følgende utsang forrige gang jeg hørte han, "This is a song I wrote in the Red Light District in Amsterdam, I don't go there anymore", men det er vel ingen fare for at det vil skje så lenge Allison Moorer er med i bandet. 

Da gjenstår det bare å takke for en utmerket konsert som varte i nesten 3 timer. Takk også til lydmannen (en kraftig plugg) som ga oss bra lyd, selv om noen av oss ville hatt litt mere trommer på enkelte låter. Han var også så elskverdig å forære meg konsertens spilleliste. :-)

Spilleliste første sett
Musikk er som alltid best 'live'.....

Paul Simon 70 år i dag

Paul Simon
En av vår tids store artister og ikke minst låtskriver fyller 70 år i dag. Sammen med Art Garfunkel i duoen Simon & Garfunkel gav han ut udødelige sanger og album på 60 og 70-tallet. Også som soloartist har Paul Simon satt varige spor etter seg. Høydepunkter når det gjelder album må være Bridge Over Troubled Water (1970), sammen med Art Garfunkel, og soloalbumet Graceland  som kom i 1986. Paul Simons siste album So Beautiful Or So What fra 2011 er også av høy kvalitet. Så da er det bare å si gratulerer med dagen mr. Simon.

Barrance Whitfield & The Savages (US), Crossroad Club Oslo 6.10.

Barrence Whitfield & The Savages
Simen og Hallvard 'lurte' meg med til Oslo for å høre på Barrence Whitfield & The Savages. Jeg hadde aldri vært på The Crossroad Club. Veldig fint sted som også hadde skjønt at øl er litt mer enn industripils. Her hadde de godt øl fra flere norske mikrobryggerier.

Barrence Whitfield & The Savages var et nytt bekjentskap for meg. Her er litt av fothåndsreklamen til konserten : Med sin blanding av knallhard R&B-shouting, garagerock og rockabilly skaper Barrence Whitfield & The Savages sitt eget uttrykk.  Det skulle vise seg å stemme svært så bra, og det kunne ha blitt en knallkonsert, hvis det ikke hadde vært for lydmannen på Crossroad. Ikke siden Vanilla Fudge herjet med ørene våre på John Dee for en del år siden, har jeg hatt sååååå vondt i ørene. Lydnivået var rett og slett nesten ikke til å holde ut. Det hjalp betraktelig når jeg fikk puttet litt papir av typen dorull i øra. Et lite sukk, håper at dette lydnivået ikke er reprsentativt for The Crossroad Club.



Barrence og gutta sto på, og jeg lot meg spesiellt imponere av trommis og saksofonist. Ikke mange dødpunkter her, fullt kjør fra første til siste tone. Nærmere rockabilly-punk tror jeg ikke du kommer. Knalltøfft. 
Hvis du har lyst til å høre Barrence og gutta kan du trykke her for Spotify, finnes dessverre ikke på Wimp. 

Musikktreff i Holmestrand 200911@OddiksPlace

The Velvet Undergrounds første album.
Cover laget av Andy Warhol. 
Flott at Jon har fått spikret musikktreffen for 2011. Denne gangen har turen kommet til Holmestrand og ØG3 (Øvre Gausenv. 3). Vi møtes som vanlig på Casablanca til pizza, farris og øl (noen av oss). Kun industri øl (les Calsberg) her, vi kunne jo ha tenkt oss f.eks. noe fra mikrobryggeriet Nøgne Ø i Grimstad. 

Musikktreffet led under Oddiks treeeeege DVD spiller, som også fungerer som CD spiller. Dette må han gjøre noe med, vi kan ikke ha det sånn. Derfor er spillelista denne gangen ganske kort, kun 20 artister rakk vi å spille. Det går rykter om at han allerede har gjort noe med dette...... Ellers har Jon tatt kritikken om at han ikke spillte Prince på hans fødselsdag alvorlig, nok en gang har han hentet fram et Prince album. Egil var også meget fornøyd etter å ha dratt fram noen 70-talls helter som vi ikke greide å gjette.
     

Her er tirsdagens spilleliste :
  1. The Velvet Underground, The Velvet Underground & Nico - (1966 CD : Jon)
  2. Adele, 21 - (2011 CD : Bjørn)
  3. Levon HelmElectric Dirt - (2009 CD : Egil)
  4. Pagans Mind, Heavenly Ecstasy - (2011 CD : Arve)
  5. Harry Nilsson, Nilsson Schmillson * - (1971 CD : Oddik)
  6. Prince, Controversy - (1981 CD : Jon)
  7. Imelda May, Mayhem - (2010 CD : Bjørn)
  8. Hot Tuna, Live At New Orleans House, Berkely CA 0969 - (1969 CD : Egil)
  9. The Dead Weather, Sea Of Cowards - (2010 CD : Arve)
  10. Iggy Pop, Preliminaires - (2009 CD : Oddik)
  11. Bill Frisell, Works - (1990 CD : Jon)
  12. Karin Krog and John Surman, Bluesand - (1999 CD : Bjørn)
  13. Camel, Camel - (1973 CD : Egil)
  14. David Byrne, David Byrne Live At Union Chapel - (2004 DVD : Arve)
  15. Ry Cooder, Pull Up Some Dust And Sit Down - (2011 CD : Oddik)
  16. Dadafon, Harbour - (2004 CD : Jon)
  17. Leonard Cohen, Live In London - (2008 DVD : Bjørn)
  18. Chick Corea Electric Band, Live At Montreaux - (2004 DVD : Egil)
  19. Porcupine Tree, Anesthetize - (2010 DVD : Arve)
  20. Yello, Flag - (1988 CD : Oddik)


Spilleliste fra Spotify ligger her, og fra Wimp her.

Album merket med * betyr at det finnes i boken
1001 ALBUM DU MÅ HØRE FØR DU DØR.







Neste musikktreff                Forrige musikktreff