Musikktreff Porsgrunn 051212@BjørnsPlace

Brukte over en time til Sandefjord, visstnok en trailer som sperret veien. Dermed ble hentepizza fortært nede i hula til Bjørn. Treffet åpnet med herlige konserter på lerettet til verten. Det låt kanon. 

Synes vi har vært veldig flinke i 2012 og har fått til hele 9 musikktreff, forøvrig det samme antallet som i 2011. :-)

PS! Og for første gang i historien var vi ikke innom Platekompaniet !!!!


Spilleliste Spotify Wimp
  1. The Deep Blue Organ Trio, Goin’ To Town - (DVD 2006 : Bjørn)
  2. Gotan Project, Tango 3.0 Live - (DVD 2011 : Bjørn)
  3. Gary Moore, Blues For Jimi - (DVD 2007 : Bjørn)
  4. Deborah Henson-Conant, Invention & Alchemy - (DVD 2006 : Egil)
  5. DJ Vadim, Don’t Be Scared - (CD 2012 : Jon)
  6. ZZ Top, La Futura - (CD 2012 : Arve)
  7. Paul Simon, Graceland - (CD 1986 : Oddik)
  8. Opeth, Heritage - (CD 2011 : Egil)
  9. Robbie Robertson, Music For The Native Americans - (CD 1994 : Jon)
  10. Sarah Brightman, La Luna - (CD 2000 : Arve)
  11. Neil Young, Psychedelic Pill - (CDD 2012 : Oddik)
  12. Sandy Denny, Like An Old Fashioned Walz - (CD 1974 : Egil)
  13. Herborg Kråkevik, Jul I Stova - (CD 2012 : Jon)
  14. Calexico, Algiers - (CD 2012 : Arve)
  15. Jensengruppen, Norsk Statsburger - (CD 2005 : Oddik)
  16. Lars Lillo Stenberg, Å Var Jeg En Sangfugl - (CD 1996 : Bjørn)
  17. Grateful Dead, New Year’s Eve 1987 - (CD 1987 : Egil)
  18. David Byrne St. Vincent, Love This Giant - (CD 2012 : Jon)
  19. Thåström, Som Jordgubbarna Smakade - (DVD 2012 : Arve)
  20. Bob Geldof, How To Compose Popular Songs That Will Sell - (CD 2011 : Oddik)
Musikken :
  • Deep Blue Organ Trio : En herlig trio fra Chicago bestående av Chris Foreman (hammond B3), Bobby Broom (gitar) og Greg Rockingham (trommer). Stor spilleglede og imponerende traktering av B3en av blinde Foreman. Det svinger noe helt vanvittig av denne DVD konserten.
  • Gotan Project : En gruppe musikere som vi har fulgt i flere år, med stor forkjærlighet til tangoen. Snu litt på Gotan ved å flytte stavelse to foran stavelse en og vips så har du Tango. Gruppa ble startet tidlig på 2000-tallet av argentineren Eduardo Makaroff og franske Philippe Cohen Solal. På denne DVDen har de tatt med seg albumet Tango 3.0 ut på veien. Hvis jeg skal prøve å beskrive musikken må det være elektro-tango ispedd akustiske elementer. Anbefales.
  • Gary Moore : Nok en konsert og med tittelen Blues For Jimi er det ikke så vanskelig å skjønne hva dette dreier seg om, nemlig en hyllest til Jimi Hendrix. Må si avdøde Gary leverte varene på denne konserten fra London 2007. Litt artig at han hadde tatt med seg to av Hendrixs gamle musikere, nemlig trommeslager Mitch Mitchell (Experience) og bassist Billy Cox (Band Of Gypsys). Mitch Mitchell har nok hatt bedre dager bak trommesettet, men et artig gjensyn uansett.
  • Deborah Henson-Conant : Egil oppdaget dama på en nylig konsert med Steve Vai, og ut av ermet tryllet han konserten Invention & Alchemy. Deborah trakterer noe så spesielt som en elektrisk harpe ved siden av sin vokal, og i ryggen har hun et helt symfoniorkester. Herlig at noen tør å gå nye og spesielle veier.
  • DJ Vadim : Russisk fødte (St. Petersburg) Andrey Gurov (DJ Vadim) vokste opp i London og holder nå til i New York, hvor han bedriver sin Hip-Hop. Heftige beats og dyp dyp bass preger musikken og man skjønner godt at DJ Vadim har jobbet med storheter som Stevie Wonder, The Roots, Public Enemy, Prince og en av mine favoritter Super Furry Animals.
  • ZZ Top : Fra Texas, legendariske ZZ Top, fortsetter sin kjente rocka stil  på sitt siste album (La Futura) fra inneværende år. Ikke noe kjære mor her, bad to the bone som George Thorogood ville sagt. ZZ Top har holdt det gående helt siden 1970, imponerende.
  • Paul Simon : 25 års gjenutgivelsen av albumet Graceland (1986) er noe alle bør unne seg. Et mesterverk på pop-himmelen. Må nevnes at gutta i Los Lobos fremdeles bærer nag til Paul Simon som tok hele æren for låten All Around The World Or The Myth Of Fingerprints, som de selv mener å være opphavet til. Los Lobos backer Simon på denne låten.
  • Opeth : En usedvanlig vakker pianolåt lurte oss godt på åpningen av albumet Heritage med denne svenske progrockgruppa. Vi befinner oss i år 2011, men musikken hører utvilsomt ut som om den skulle være laget på 70-tallet. Mange fine musikalske partier på dette albumet, og gruppas medlemmer holder et høyt nivå.
  • Robbie Robertson & The Red Road Ensamble : Musikk tuftet på tradisjoner fra the native americans (indianerne), her laget av Robbie Robertson (The Band). Kanskje ikke så rart siden Robbie selv har aner i fra indianerne. Må innrømme at jeg var litt langt ute på jordet når jeg prøvde å gjette hva dette var, men musikken var flott.
  • Sarah Brightman : Arve overrasket med klassisk sang av Sarah Brightman fra år 2000. Liten tvil om at Andrew Lloyd Webbers tidligere kone kan synge. Storslagent.
  • Neil Young : Artistens andre utgivelse dette året, og det til og med en dobbel CD. Psychedelic Pill, hvor Neil Young igjen er forent med Crazy Horse, har etter min mening blitt et vellykket album. Kun 8 låter på albumet, men de er jo av det lange slaget. Åpningssporet Driftin' Back er på hele 27 min. og 36 sekunder. Musikken er typisk Neil Yong & Crazy Horse med mange lange herlige gitarpartier. Og det beste av alt, begge CDene er bra. :-)
  • Sandy Denny : En av våre store favoritter som døde så altfor tidlig, 31 år gammel i 1978. Vokalist i Fairport Convention fram til 1970, deretter satte hun sammen sitt eget band , Fotheringay (1970-71). Soloartist fram til sin død. Sandy hadde en overjordisk stemme, renere enn det klareste kildevann. Albumet Like An OldFashioned Walz (1974) er godt eksempel på at hun kunne synge mer enn tradisjonell folkemusikk.
  • Herborg Kråkevik : Jon påstod at dette ikke var hans plate, men for å skape litt julestemning i hula til Bjørn hadde han tatt den med. Synes ikke han bør skamme seg over dette produktet. Noen kjente og noen ukjente gamle tradisjonsrike sanger har funnet plass på dette aldeles ferske albumet. Herborg tar godt vare på disse gamle slagerne.
  • Calexico : Siste albumet til gruppa er spillt inn i New Orleans, uten at dette har påvirket lydbildet til kvartetten fra Tucson, Arizona. Et helstøpt album hvor den gode melodi er i sentrum. Når du kjøper dette albumet husk å kjøpe Limited Deluxe Edition, da får du nemlig en bonus CD spillt inn med symfoniorkestre. Algiers er forøvrig en bydel i New Orleans.
  • Jensengruppen : Kjøpte plata av adm. dir. Rune Jensen på markedet i Kirkegaten lørdag den 1. Desember. Herlige låter og ikke minst tekster med snert får vi servert. Spilte blant annet Jentelus, og gutta greide ut i fra denne låten å komme fram til direktørens favorittband, nemlig Steely Dan. Ellers mye skryt for lydbildet.
  • Lars Lillo Stenberg : Sangskatter fra skolesangboka, her i herlige og nedstrippede versjoner fra DeLillos Lars. Er å finne i billighyllene til Platekompaniet, løp og kjøp.
  • Grateful Dead : Bandet som alle gamle hippier elsker og som er aller best live. Nydelig å høre Knocking On Heavens Door i denne live innspillingen fra New Year's Eve 1987. Guddommelig gitarspilling av Jerry Garcia.
  • David Byrne & St. Vincent : Selv om albumet ble presentert på forrige treff, tåler vi et gjenhør av denne duoen. I følge musikkmagasinet Uncut, ett av 2012s beste album. St. Vincent er Annie Erin Clark, født 1982. Blåsere med trøkk er helt OK.
  • Thåström : Svenske Joakim Thåström, med fortid i både Ebba Grön og Imperiet, er intens og dyster i denne musikk DVDen fra Cirkus i Stockholm 2012.
  • Bob Geldof : Den godeste Geldof er jo ikke av de mest produktive på musikkhimmelen og suksessen fra Boomtown Rats og I Don't Like Mondays har vel også latt vente på seg. Uansett er hans siste utgivelse fra 2011 et hyggelig bekjentskap. Kommentar fra gutta : Jøss, trodde ikke han kunne lage så tøff musikk :-)

  

Ian Anderson Oslo Konserthus 28.11.12

Vi var en stor vennegjeng som hadde blinket ut Ian Andersons oppføring av Jethro Tulls konseptalbum Thick As A Brick (1972) i Oslo Konserthus. Ian Anderson skrev både musikken og teksten til albumet, hvis cover var utformet som en avis. Albumet fikk flotte kritikker den gang i 72 og var Jethros absolutt mest progressive utgivelse. Det var også enestående i så måte at albumet bestod av kun en låt, side en med Thick As A Brick part 1 og når du snudde plata fikk du part 2.  









40 år senere drar altså Ian Anderson på turne ved å spille hele Thick As A Brick, men ikke nok med det, han gir også ut Thick As A Brick 2 i 2012. Et bra album det også.

Ian Anderson

Oslo Konserthus var utsolgt denne onsdagskvelden, slettes ikke dårlig. Kun Ian Anderson var med fra Jethro Tulls originalbesetning. Han hadde med seg en gjeng meget kompetente musikre, og som ekstra vokalist hadde Ian med seg Ryan O´Donnell, noe han sårt trengte. Vokalen til Ian Anderson er ikke hva den engang var, men tverrfløytespillet var det ingenting å utsette på.







Ian Anderson og gitarist Florian Opahle

Over to timer holdt gutta på. Først fikk vi hele Thick As A Brick, deretter liten pause og så utdrag fra Thick As A Brick 2. Kan ikke si annet enn at jeg storkoste meg, og det var jo også greit å få Locomotive Breath i en lang versjon som bonus til slutt.












  • Ian Anderson, akk. gitar (en liten en), fløyte og vokal
  • David Goodier, bass
  • Scott Hammond, ikke B3 men trommer
  • Ryan O´Donnell, vokal og miming
  • John O´Hara, tangenter
  • Florian Opahle, el. gitar 


PS! Takk til Amundsen Bryggeri & Spiseri for god mat og meget godt øl før konserten. For noen var kanskje dette kveldens høydepunkt (he-he)      

Musikktreff Porsgrunn 311012@ArvesPlace

Fint med ny vei til Porsgrunn fra Larvik, og vi ser fram til den dagen hele E-18 er ferdig fra Tønsberg til Grenland.

Etter en boikott av Peppes på Downtown var vi nå tilbake her for å spise. Utmerket pizza, og ingenting å klage på denne gangen.

Den obligatoriske turen innom Platekompaniet er ikke like spennende som det en gang var. Musikkutvalget er der fremdeles, men konkurransen fra DVD filmer begynner å ta overhånd. Compact Diskens død er kanskje ikke så langt unna. Tida vi bruker på PK blir kortere og kortere, så denne gangen kommer vi oss raskt hjem til Arve, for å kose oss med vår medbrakte musikk.


Musikken :
  • Jessie Ware : Nok en soulinspirert artist fra U.K, som er ute med sitt debut album. Stillferdig og meget behagelig.
  • Genesis : Med mesterverket Foxtrot fra 72. Høydepunkt, hele side to med Supper's Ready (22 min. og 58 sek.). 
  • Arild Nyquist : Samleplaten I Sans Og Samling inneholder mange høydepunkter, og Nyquists tekster er i en klasse for seg.
  • Amund Maarud : Nytt album, Dirt, hvor uttrykket har beveget seg bort i fra den klassiske bluesen. Nærmere BigBang vil jeg si, men for all del en solid plate fra Maarud gutta. 
  • Little Feat : Debut albumet med samme navn slår ikke feil. Feats tre første album er alle klassikere på øverste nivå.
  • Elephant 9 : Nytt bekjentskap fra moderlandet i jazzlandskapet. Vi hører ekkoet av Terje Rypdal, og i følge Jon er elefantene også inspirert av Miles Davis og Bitches Brew fra 1970.
  • Erland & The Carnival : prosjektet til multi instrumentalist Simon Tong (Verve, Blur) kom i fjor ut med sitt andre album, jeg vil kalle dette for moderne prog-rock. Spennende synes jeg.
  • Small Faces : Debut albumet til modsens yppersteprester kom i 1966 og inneholder et knippe klassiske perler. Jon så dem på Sentrum Scene, slutten av 60-tallet. Heldiggrisen.
  • Diverse Artister : I 2008 ble det i Norge gitt ut en veldedighets CD med slagordet Ta Vare På Ulven. Albumet inneholder sanger med en rekke profilerte artister, Bruce Springsteen, Elvis Costello, Tony Joe White, Eric Burdon for å nevne noen. En flott samling.
  • Rush : En flott oppvisning i trommekunsten fikk vi servert på denne musikk DVDen. Perkusjonist Neil Peart er i førersetet på den 9 min. lange soloen, Der Trommler. Artig navn forresten.
  • David Byrne & St. Vincent : Legendariske Byrne fra Talking Heads har slått seg sammen med artisten St. Vincent (Annie Erin Clark 1982) på dette spennende albumet. Lyden av Talking Heads høres i det fjerne.
  • The Pogues : Fjerde albumet Peace & Love fra 89 er bra og Shane McGowan er ennå oppegående og leverer varene.
  • Dexys : I 2012 har Dexys Midnight Runners blitt til Dexys. Et solid comeback etter 27 år i dvale for Kevin Rowland, jeg er faktisk imponert.
  • Diverse Artister :  DVDen We Walk The Line er en flott konsert med diverse artister som hyller Johnny Cash. Konserten fant sted i ACL's Moody Theater in Austin, Texas, April i år. Med andre ord, ferske saker. Anbefales.
  • Tom Morello : Gitarist i Rage Against The Machine, Tom Morello har en flott dyp stemme, som passer utmerket til musikken på albumet The Fabled City. Musikken ligger et godt stykke unna uttrykket til Rage.
  • The XX : Engelsk indie band som startet opp i London, 2008. Coexist er deres andre forsøk på albumhimmelen. Herlige duetter, kvinne og mann.
  • Nick Lowe : Nick har utviklet seg til å bli en ekte 'crooner', noe han beviser til fulle på Dig My Mood fra 98. Mr. Lowe er en av mine store helter.
  • Prince : Og fra en av mine store helter til Jons store helt. Gold Experience er vel fra perioden han kallte seg The Symbol. Funky saker som fikk **** i Allmusic.
  • Friedrich Gulda : Piano virutuos, østerriske Friedrich Gulda, har med seg Barbara Dennerlein på Hammond B3 på denne konserten fra Munich Philarmonie. I følge Bjørn er det ytterst få musikk DVDer med Hammond B3, tror han ble glad når han fant denne.
  • Guano Apes : Egil ble gjort oppmerksom på denne tyske gruppa av Håvard (Kristensen), tekniker i Oddiks Kjeller. Dette er musikk av det litt hardere slaget, men det skal sies at GA anno 2012 er mye snillere. Tror jeg liker 97 utgaven best.    

Spilleliste :
  1. Jessie Ware, Devotion - (CD 2012 : Arve)
  2. Genesis, Foxtrot – (CD 1972 : Oddik)
  3. Arild Nyquist, I Sans Og Samling - (CD 1999 : Jon)
  4. Amund Maarud, Dirt - (CD 2012 : Bjørn)
  5. Little Feat, Little Feat - (CD 1971 : Egil)
  6. Elephant 9 With Reine Fiske, Atlantis - (CD 2012 : Arve)
  7. Erland & The Carnival, Nightingale - (CD 2011 : Oddik)
  8. Small Faces, Small Faces - (CD 1966 : Jon)
  9. Diverse Artister, Mother Earth Blues Vol. 1 - (CD 2008 : Bjørn)
  10. Rush, R30 30th. Anniversary World Tour - (DVD 2005 : Egil)
  11. David Byrne & St. Vincent, Love This Giant - (CD 2012 : Arve)
  12. The Pogues, Peace & Love - (CD 1989 : Oddik)
  13. Dexys, One Day I'm Going To Soar - (CD 2012 : Jon)
  14. Diverse Artister, Johnny Cash We Walk The Line - (DVD 2012 : Bjørn)
  15. Tom Morello, The Fabled City - (CD 2008 : Egil)
  16. The XX, Coexist - (CD 2012 : Arve)
  17. Nick Lowe, Dig My Mood - (CD 1998 : Oddik)
  18. Prince, Gold Experience - (CD 1995 : Jon)
  19. Friedrich Gulda, I Love Mozart & I Love Barbara - (DVD 2012 : Bjørn)
  20. Guano Apes, Proud Like God - (CD 1997 : Egil)
Spilleliste Spotify
Spilleliste Tidal

Forrige musikktreff          Neste musikktreff

Reisebrev St. Albans 27 - 30 September 2012

Byvåpen St. Albans
Torsdag 27.

4 min. til sentrum.




Årets guttetur gikk til St. Albans som ligger en halv time nord for London. Dette er også hjembyen til Nick, god kollega og en av gutta gutta. Det var her han sleit ut sine første barnesko og vokste opp. En meget trivelig by som vi alle satte pris på i løpet av noen få dager i September. Navnet St. Albans stammer forøvrig fra den første britiske martyr, Saint Alban, som ble halshugget i 308 etter ordre fra den romerske keiser Diokletian. Den dag i dag kan man se rester etter romerske bymurer i St. Albans. 










Brett med tre forskjellige øl.
Via Torp, Ryanair, Stanstead og en maxitaxi ankommer vi St. Albans torsdag kveld ca. kl. 20:00 lokal tid. Hotellet ligger et steinkast fra sentrum i området Holywell Hill. Vi bevilger oss 10 min. på hotellet før turen går til første pub, Hare and Hounds, som ligger i nabolaget. En trivelig pub hvor vi får både øl og mat. Mange tar en burger, flott kjøtt. Tror jeg var litt uheldig, for min var litt for godt stekt. Ølet var godt, men i varmeste laget. Årsak, et kranglete kjøleanlegg. Nettopp derfor bestemmer vi oss for å gå til nabopuben White Lions, som har en hjemmekoselig atmosfære. Her får man kjøpt små brett med tre forskjellige øl, spennende. Det viser seg imidlertid at disse ikke faller helt i smak, men artig allikevel. Vi koser oss en god stund før vi rusler tilbake til hotellet. Undertegnede rusler forøvrig ikke, da han for anledningen er avhengig av krykker og gode venner.

Fredag 28.

Gutta gutta foran katedralen
Vi er forholdsvis tidlig oppe til en god frokost på Comfort Hotel kl. 08:30. The Cathedral and Abbey Church of St Alban ligger i nabolaget for hotellet, så vi rusler bort for å ta dette byggverket nærmere i syne. Allerede i 1077 ble katedralen påbegynt. Et imponerende stykke byggverk fra utsiden og kanskje enda finere når vi kommer inn. Innvendig er katedralen lyskalket og det kan se ut som den er nyrestaurert. Vi blir til og med invitert på kirkekaffe, men Nick og Bjørn, som våre representanter, takker høflig nei.


Inne i katedralen
Etter katedralen tar vi turen ned til sentrum hvor vi møter det flotte klokketårnet, The Clock Tower, fra femtenhundretallet. Undertegnede som ikke er så veldig mobil med krykker setter seg på puben The White Swan, mens de andre gjør seg kjent i sentrum. Ingen øl av typen porter her, så da ble det en helt ok bitter. Møtested for lunsj er Blacksmiths Arms. Ikke noe dumt valg dette, for puben er en del av St. Albans Beer Festival, og har et utmerket utvalg av gjeste øl. Tradisjonen tro velger mange fish and chips, godt. Vi blir en god stund og bestiller bord til kvelden for å oppleve retro bandet The Faith Stealers. Vi snakker om låter fra The Who, The Kinks, Small Faces osv., passer jo fint det.     
   
The Clock Tower St. Albans

Med fare for å gro fast flytter vi oss til puben The Boot. Lurt, for her har de meget godt øl fra skotske Brew Dog på flaske. En Punk IPA er ikke å forakte, selv om en innfødt gir seg ende over at vi kan kjøpe så dyr øl. Han skulle bare visst hva vi betaler for en Brew Dog på polet i Norge. 

På kvelden blir det thaimat på restauranten Thai Square. Helt grei mat, men i følge Jonnemann smakte lammeskanken ikke lam. Godt han fikk en god lammeskulder hjemreisedagen på Wetherspoon. Men betjeningen imponerte med en blid og smilende væremåte. Utmerket vin forøvrig.

Tromme og gitar tilhørende The Faith Stealers
Tilbake på Blacksmiths Arms, eller Blackies på folkemunne, kl. 21:00. Her er bandet The Faith Stealers i ferd med å få opp stemningen. Mange høydepunkter fra 60-tallet når våre ører, og det hele er i modsens navn. Flere av tilhørerne kommer til konserten med Vespa, og de har på seg den lett gjenkjennelige grønne modskappa. Hårfrisyren er også selvfølgelig mod. It's just unbelivable, det er tross alt 45 år siden modsbølgen var på sitt høyeste. Allsangfaktoren er høy og jeg mister mye av stemmen i løpet av kvelden. Fikk også med meg at noen av gutta gutta dansa i vill begeistring, så da må det ha vært vellykket. En fin kveld avsluttes med The Who's My Generation, hvor bassisten imponerer. Ellers hvisket Jon i øret til gitarist/vokalist at hvis de hadde tenkt å bli bedre kunne de bytte ut trommisen. Enig. Men energien i bandet var det ingenting å klage på.

Lørdag 29.

Cross Keys DSR 2012
Dag for utflukt og DSR 2012 (Den Store Rockeprøven). Dagen ankommer med sol fra skyfri himmel og klar høstluft. Vi skal besøke Harpenden ca. 20 min. med buss. I følge Nick er Harpenden en liten by (30 tusen) hvor de rike har slått seg ned. Bussen finner fram til hovedgata hvor vi går av. Mange er ute og spaserer i det fine været, og puben The Old Cock Inn serverer oss dagens første i bakgården. Årets DSR skal vi gjennomføre på den trivelige puben Cross Keys. Her får vi til og med eget rom til konkurransen.
St. Albans Beer Festival 2012
Temaet i årets konkurranse er Norsk Musikk fra 1960-tallet til og med i dag. Et stort og krevende emne. Betjeningen blir litt nysgjerrige på hva vi holder på med, og de smiler når vi forteller at vi har kommet helt fra Norge for å holde årets DSR nettopp på deres pub. Stor innsats av samtlige deltagere og noen (les Jan og Jonnemann) gjør sin beste konkurranse nettopp på Cross Keys. De to gutta i tet var det lite å gjøre noe med, seieren gikk til Jon (har blitt en tradisjon), og med Arild på en flott andreplass. Før turen gikk tilbake fikk vi også i oss litt mat på Cross Keys, publunsj slår aldri feil.


Arild, Jon og Jan (eller er det Ringo)
Tilbake i St. Albans er vi klare for St. Albans Beer Festival 2012. Jonnemann har på forhånd skaffet billetter, så vi kommer greit inn for å smake på herlighetene. Vi havner i avdelingen for utenlandske brygg. Mye godt fra Belgia, Frankrike, Tyskland, Nederland og USA. Prosenten på ølet ligger fra 5 % og oppover. Egentlig en fordel at den vanlige engelske pub har lavere prosenter på sitt øl. Det var et stort utvalg av øl fra engelske mikrobryggerier på festivalen, og Jonnemann skaffet meg en meget god porter, en øltype engelsmennene virkelig kan lage. Very good, indeed.
  
Nick og Jonnemann på Farriers Arms
Farriers Arms fikk besøk av oss etter øl festivalen, Nicks stampub i St. Albans. Vi koste oss her en stund før noen av oss ble tatt av kvelden, men alle ga seg ikke før de hadde besøkt Englands eldste pub, Ye Olde Fighting Cocks. I følge Jon, Jonnemann, Arve og Bjørn var dette en meget fin pub med en unik atmosfære.








Søndag 30.

Hjemturen gikk greit. Takk til alle gutta gutta og spesielt til Nick som tok oss med til hjembyen St. Albans. En flott by som er verdt et besøk. Neste år venter Belgia og Brussel på oss.

Musikktreff Porsgrunn 270812@BjørnsPlace

Pizza på Jonas B. Gundersen, musikk på Platekompaniet og deretter ned i hula til Bjørn.

Kveldens musikk besto av en herlig blandig av CDer og DVDer. Michael Bublé har tatt opp arven fra Frank Sinatra, Taraf de Haïdouks spesielle musikk fra Romania, Screaming Lord Sutch som blander rock'n roll med sin kledelige form for horror humor, Tom Jones som passer best tl å synge litt svulstige ballader og Edward Sharpe & The Magnetic Zeros musikk-kollektiv med sin melodiøse framføring er noen av de artistene som ble presentert. På DVD fikk vi Bill Wyman's Rhythm Kings, Eric Sardinas og ZZ Top, det svinger godt av konsert med disse.

Hør gjerne på spillelisten enten på Wimp eller Spotify.......

Michael Bublé, It's Time  

  1. Michael Bublé, It's Time - (CD 2005 : Bjørn)
  2. Taraf de Haïdouks & Kokani Orkestar, Band Of Gypsies 2 - (CD 2011 : Jon)
  3. Screaming Lord Sutch, Rock and Horror - (CD 1982 : Egil)
  4. Tom Jones, Reload - (CD 1999 : Arve)
  5. Edward Sharpe & The Magnetic Zeros, Here - (CD 2012 : Oddik)
  6. Bill Wyman's Rhythm Kings, In Concert - (DVD 2001 : Bjørn)
  7. Bjørk, Biophelia - (CD 2012 : Jon)
  8. Ulver, Wars Of The Roses - (CD 2011 - Egil)
  9. Cowboy Junkies, The Caution Horses - (CD 1990 : Arve)
  10. Ray LaMontagne, Gossip In The Grain - (CD 2011 : Oddik)
  11. Natacha Atlas, Diaspora - (CD 1995 : Bjørn)
  12. Melody Gardot, The Absence - (CD 2012 : Jon)
  13. Eric Sardinas & The Big Motor, Live - (DVD 1990 : Egil)
  14. ZZ Top, Live From Texas - (DVD 1980 : Arve)
  15. Luna, Bewitched - (CD 1993 : Oddik)
  16. Stian Carstensen, Frode Alnæs & Arild Andersen, Høstløv - (CD 2006 : Bjørn)
  17. Coldplay, Mylo Xyloto - (CD 2011 : Jon)
  18. Snakefinger, A Collection - (CD 1988 : Egil)
  19. Eldkvarn, Kungarna Från Broadway - (CD 1988 : Arve)
  20. Brendan Benson, What Kind Of World - (CD 2012 : Oddik)
Spilleliste Spotify
Spilleliste Tidal

Forrige musikktreff         Neste Musikktreff

The Best Of Sicilia Juli 2012

Skyggenes konge
I motsetning til de som var hjemme hadde vi 14 varme deilige dager i Juli på Sicilia.  Øya som er kjent for å ha Europas høyeste aktive vulkan, Etna, og hvor ikke minst Frank Sinatras familie stammer fra. Undertegnede liker seg best i skyggen og blir med rette av noen kallt for SKYGGENES KONGE. Denne kongen har det helt fint i sydens land når musikken klinger i hans ører og Harry Hole finnes blant bokens blader. Musikk og bok ikke nødvendigvis samtidig, men det går ann det også. Tenkte jeg kunne dele noe av musikken med dere i form av The Best Of Sicilia Juli 2012.

Må også nevne at jeg fikk meg en italiensk musikkinteressert åndsfrend i en av barkeeperne på hotellet. Salvatore viste seg å ha ganske lik musikksmak som meg, og når jeg viste han mine spillelister hadde han ca. halvparten av disse albumene, dette imponerte. Kommentar fra Simen til vennen Jon Axel (vi er i telefonen) når jeg forteller om min italienske musikkvenn : Fatter'n har fått seg en musikkinteressert italiensk venn, og nå skal de ned på stranda for å bygge sandslott.


Edward Sharpe & The Magnetic Zeros : Here (2012)
Dette musikalske kollektivet (10 kvinner og menn) ble dannet i LA, California 2005 av Alex Ebert. Er og finne på Rough Trade og blir regnet som et indie band. Herlige melodier og spennende arrangementer preger albumet. Gruppas 10 medlemmer trakterer mange forskjellige instrumenter noe som også gir et spesiellt lydbilde. Deres bruk av stortromma må være hentet fra låten Rosie (1968) med Don Partridge. 
Utvalgt låt : Man On Fire


Brendan Benson : What Kind Of World (2012)
Jack Whites venn fra Raconteurs, Brendan Benson, har nylig gitt ut et flott pop/rock album. Med seg på albumet har han blant annet norgesvennen Ken Stringfellow og Jon Auer som var grunnstammen i den eksellente 90-tallsgruppa The Posies. Benson er en låtsmed jeg liker godt og albumet er spekket med gode låter og med masse herlige gitarer. 
Utvalgt låt : Light Of Day







Jack White : Blunderbuss (2012)
Jack Whites første soloalbum kom ut i April dette år, og er et helstøpt album. Gitaren er ikke like fremtredende som i White Stripes tida, mens derimot Brooke Wagoners piano og el-piano er flittig i bruk. Meg Whites uortodokse og minimalistiske måte å tilnærme seg trommekunsten er byttet ut med Patrick Keelers mere tradisjonelle tromming. Kan også nevnes at kona Karen Elson er med i bakgrunnen med sin røst. 
Utvalgt låt : Love Interruption




Luna : Bewitched (1994)
Etter at Galaxie 500 ble oppløst i 1991 dannet Dean Wareham gruppa Luna, New Yorks svar på Jesus And The Mary Chain. Deres andre album Bewitched kan betegnes som drømme pop, rolig og svevende. For meg et av de beste band du antagelig ikke har hørt om (he-he). Luna la inn årene i 2005 etter å ha gitt ut 7 flotte album. 
Utvalgt låt : Bewitched








The Soundtrack Of Our Lives : Throw It To The Universe (2012)
Svenskene fra Gøteborg i T.S.O.O.L. har kanskje begått sitt beste album med deres siste utgivelse. Hele albumet er en nytelse og hvis ryktene er riktige at dette er deres siste album, ja, så er det rett og slett synd. Har blitt ordentlig glad i dette albumet. Gir meg en 60-tallsfølelse, men med mye bedre lyd.
Utvalgt låt : Where's The Rock ?




Ray LaMontagne : Gossip In The Grain (2008)
Et hyggelig nytt bekjentskap for meg er den amerikanske singer/songwriteren Ray LaMontagne. Uttrykket til LaMontagne er ganske stillferdig med vekt på den gode melodien. Den utvalgte sangen Meg White gir meg Beatles følelsen. Og der kom også country følelsen, perfekt. 
Utvalgt låt : Meg White





Ane Brun : It All Starts With One (2011)
Utrolig glad i denne plata. Skjønner godt at Peter Gabriel plukket ut Ane til å synge i duetten Don't Give Up på hans siste turne. Ikke en dårlig låt på dette albumet og flotte arrangementer. Lyden er et kapittel for seg. Rett og slett klokkeklar. Mange takk til Ane og produsent Tobias Fröberg, dette er stor kunst.
Utvalgt låt : Worship





Fleet Foxes : Helplessness Blues (2011)
Har ikke tort å høre på dette albumet før nå. Debut albumet Fleet Foxes fra 2008 var så bra at fallhøyden for album nr. to var meget høy. Jeg burde ha tatt sjansen før, for gruppa fra Jimi Hendrixs fødeby Seattle, har nok en gang levert et album av høy kvalitet. Fleet Foxes sier selv at de er inspirert av Bob Dylan, Neil Young og Brian Wilson. Sikkert sant det, men de har helt klart sin egen spesielle stil. Melankolske låter med vakker sang og ofte flerstemt.
Utvalgt låt : Helplessness Blues


Girls : Father, Son, Holy Ghost  (2011)
Fra 'sunny' California, nærmere bestemt San Ftancisco, kommer duoen Christopher Owens og Chet "JR" White i gruppa Girls. Låtsktiver Owns lager flotte poplåter og har latt seg inspirere av The Beach Boys, Pink Floyd, The Beatles osv. For de som er glad i den gode melodien bør absolutt sjekke ut Girls.
Utvalgt låt : Vomit





Patti Smith : Banga (2012)
Innspilt i legendariske Electric Lady Studios i New York i løpet av 2011. Etter min mening har Patti S. laget et gjennomført bra album. Synes faktisk dama synger bedre enn noen gang. Litt mere poppete enn vanlig, men det kler henne godt. Hun har også tatt med en hyllest til Neil Young ved å spille inn klassikeren After The Goldrush. Utvalgt låt : Mosaic






Det ble jo også spilt en masse annet ved bassengkanten. Kan jo nevne, Andrew Bird, Kevin Ayers, Chuck E. Weiss, Kåre & The Cavemen, Mavis Staples, Melody Gardot, Little Richard, Shotgun Whalers, The Doors, Small Faces, Jethro Tull, Ian Anderson, Ulver, The Beach Boys, Trond Granlund, Los Straitjackets, Wanda Jackson, Greg Brown, Arild Nyquist, Booker T. & The MG's osv.....

Her er de utvalgte på Spotify og Wimp.

PS! Fortsatt god sommer.

Ulver, Childhood's End (album 2012)

Albumet Childhodd's End med den norske gruppa Ulver ble presentert av Egil på musikktreff i Tønsberg den 19.6.2012. Må innrømme at jeg kjente lite til gruppa før Egil prensenterte de. Reasearch forteller at de har holdt på i mange år, og startet opp allerede i 1993. De har vært innom flere sjangere slik som folk/black metall, industriell metall og elektronisk musikk. Medlemmer av gruppa har kommet og gått i perioden fra 1993 fram til i dag. Nå består de av stifteren Kristoffer Rygg, Daniel O'Sullivan, Jørn H. Sværen og Tore Ylwizaker.
Foto : Hoang Van Dahn, Cover Design Trine + Kim Design Studio
Vil gjerne dele dette flotte og spesielle albumet med noen flere. Utgangspunktet for albumet er både kjente og svært ukjente låter hentet fra 60-tallet og en fra 70-tallet. Låtene er laget i den psykedeliske ånden som var den gangen, uten at dette har gått på bekostning av gruppas særpreg. Hvis jeg skal prøve meg med en kort beskrivelse av platas sjanger må det bli symfonisk rock med elementar av progressiv rock. Plata er laget med kjærlighet for musikken fra en svunnen tid. Albumets undertittel sier egentlig mye om hva dette dreier seg om : LOST & FOUND FROM THE AGE OF AQUARIUS.

Her er albumet låt for låt :

1. Bracelets Of Fingers, original : The Pretty Things, 1968.
Pretty Things herlige låt fra albumet S.F.Sorrow åpner det hele. Ganske så likt originalen, men kompet selvfølgelig mye tyngre. Mellomspillet med sin dype bassgang er sugd ut av ulvenes eget bryst og låter flott.

2. Everybody's Been Burned, original : The Byrds, 1967.
David Crosbys nydelige låt blir tatt godt vare på av gruppa, selv om det er umulig å matche stemmen til Crosby. Ulvers versjon er mye mørkere, noe som kler deres lydbilde.

3. The Trap, original : The Music Machine, 1967.
The Music Machine var en psykedelisk gruppe fra LA som holdt på fra 1965 til 1969. Gruppas musikk ble også betegnet som garasjerock og medlemmene var alle 'dressed in black'. The Trap er kanskje platas lystigste låt med et herlig driv.

4. In The Past, original : We The People, 1966.
We The People, nok et garasjeband fra USA, nærmere bestemt Orlando, Florida. De var aktive i perioden 1966 til 1970. Dette er en kremlåt, veldig 60-tallet. Ulvers versjon er tro til originalen som finnes på albumet Too Much Noise.

5. Today, original : Jefferson Airplane, 1967.
Tilbake til litt mere kjente saker med en Jefferson Airplane original fra albumet Surrealistic Pillow. Ulvers versjon begynner like stillferdig som Jeffersons med en enkel kassegitar, men utvikler seg til noe som minner meg litt om Moody Blues og det er ikke å forakte.

6. Can You Travel In The Dark Alone, original : Gandalf, 1969.
Gandalf var et amerikansk band som holdt på fra 1965 til 1968, og det er ikke vansklig å gjette hva som har inspirert disse gutta til dette navnet. Ulvers versjon av denne låten må igjen være inspirert av Tolkiens magiker Gandalf.

7. I Had Too Much Too Dream (Last Night), original : The Electric Prunes, 1967.
En av 60-tallets store klassikre fra The Electric Prunes, her i en forrykende versjon med Ulver. Her har de truffet innertier, bra vokal og klassisk koring fra nevnte tiår.

8. Street Song, original : The 13th Floor Elevators, 1969.
Austin Texas, The 13th Floor Elevator med Roky Ericson har jeg stor sans for og Ulver gjør ikke skam på sin versjon av Street Song. Tvertimot 'groover' dette skikkelig med et tungt komp og masse ekko på vokalen. Tøfft.

9. 66-5-4-3-2-1, original : The Troggs, 1968.
De som kjenner The Troggs kan lett høre ekkoet av sanger Reg Presleys stemme i Ulvers vokal. Kompet er blytungt i forhold til originalen. Hadde Troggs spillt inn denne i dag var det kanskje slik resultatet hadde blitt ? Liker denne versjonen godt. 

10. Dark Is The Bark, original : The Left Banke, 1968.
The Left Banke er vel først og fremst kjent for å ha skrevet låten Walk Away Renée i 1967, en låt The Four Tops gjorde til en hit. Dark Is The Bark er i Ulvers versjon rolig og symfonisk. Kan utmerket brukes til avslappning for travle sjeler.

11. Magic Hollow, original : The Beau Brummels, 1967.
Låt 11 er hentet fra San Fransisco bandet The Beau Brummels. Originalen hadde både strykere og trekkspill som ga meg franske assosiasjoner. Ulvers versjon er vokalmessig ganske lik originalen, mens musikken flyter av gårde på et elektronisk teppe.

12. Soon There'll Be Thunder, original : The Common People, 1969.
Kan nesten se ut som Ulver har stor kjærlighet for 60-tallsgrupper fra California for TCP er nok et slikt band. En av albumets absolutt bestå låter blir tatt godt vare på av våre gutter, og det er som om man kan føle torden i det fjerne.

13. Velvet Sunsets, original : The Music Emporium, 1969.
California band igjen. En rolig svevende sang hvor gutta har hentet inn Ingvild Langgård på vokal sammen med Kristoffer Rygg. Originalen har nemlig kvinnelig vokalist i Carolyn Lee.

14. Lament Of The Astral Cowboy, original : Curt Boettcher, 1973.
Eneste låten fra 70-tallet kommer her og den er laget av 'singer/songwriter' Curt Boettcher fra Wisconsin, som blant annet har jobbet med The Beach Boys og The Byrds. Nok en melankolsk og neddempet og ukjent låt som Ulver ønsker at vi skal få oppleve.

15. I Can See The Light, original : Les Fleur De Lys, 1967.
Tilbake til 60-tallet og England, nærmere bestemt Southampton hvor LFDL fikk sin debut i 1964. Typisk engelsk 60-talls låt dette her, og en meget fin sådan. Du tror låten er ferdig, men plutselig er den tilbake. Ulver har skjønt tegninga og har laget sin egen signatur på låten.

16. Where Is Yesterday, original : The United States Of America, 1968.
Det er vel rett og rimelig at Ulver avslutter i California med en låt fra bandet TUSOA (aktive 1967-1968). Låten åpner akapella med gregoriansk sang og er albumets mest eksperimentelle stykke musikk og for meg ikke typisk 60-tallet.


Det har vært gøy å finne originalene til dette flotte albumet. Mye av originalmusikken er mulig å finne på Amazon.com for de som er interessert i dette. Har laget en spilleliste på Spotify og Tidal med originalinnspillingene, men fant dessverre ikke alle låtene (13 på Spotify og 14 på Tidal).

Ulver, Childhood's End, Spotify
Ulver, Childhood's End, Tidal

Childhood's End (originalartister) Spotify
Childhood's End (originalartister) Tidal

Musikktreff Tønsberg 190612@JonsPlace

Siste musikktreff før sommeren hos Jon i Tønsberg. Gutta spiste på Peppes og noen fikk seg også en bedre øl i fra Brooklyn Brewery. Undertegnede feiret Ekeberg skoles 60 år sammen med lærere, elever, foresatte og ordfører før treffet. Flott vær og artige opptredener av skolens elever, som presenterte en reise igjennom årtiene, 50, 60, 70, 80, 90 og 00. Elvis, Beatles, Pelle Parafins Bøljeband osv. fikk vi høre, entusiastisk framført av skolens elever. Gratulerer til Ekeberg skole med 60 år.     


Spennende spilleliste denne gangen synes jeg. Patti Smiths nye album er spennende og lover godt. Melody Gardot, med to album presentert i løpet av kvelden, er kanskje den 'coole' jazzens redning. Den norske folkemusikkduoen Fliflet Hamre er meget spesielle. Gabriel Fliflet og Gabriel Hamre dannet duoen i Bergen 1991 og er absolutt verdt å sjekke ut. Tom Petty & The Heartbreakers var vel obligatorisk etter deres herlige konsert på Norwegian Wood. Norske Ulver med psykedeliskmusikk fra 60-tallet likte jeg godt. Populære John Mayer har laget et flott album i Born and Raised, med munnspill som kunne vært spillt av Neil Young. Apropos Neil Young, så ble hans siste album Americana presentert, og for undertegnede er det rett og slett en gåte at VG greide å gi albumet en ener på terningen. 

PS! Også vant Sverige 2-0 over Frankrike i EM......

Spilleliste :
  1. Patti Smith, Banga - (CD 2012 : Jon)
  2. Leftfield, Rhythm and Stealth - (CD 1999 : Egil)
  3. Janiva Magness, The Devil Is An Angel Too - (CD 2010 : Bjørn)
  4. Melody Gardot, The Absence - (CD 2012 : Arve)
  5. Beastie Boys, Hot Sauce Committee, Pt. 2 - (CD 2011 : Jon)
  6. Fliflet/Hamre, Ivar Aasen Goes Bulgaria - (CD 1994 : Egil)
  7. Tony Monaco, Intimately Live at the 501 - (CD 2002 : Bjørn)
  8. Holly Cole, Temptation - (CD 1995 : Arve)
  9. Paul Simon, Paul Simon - (CD 1972 : Jon)
  10. Ulver, Childhoods End - (CD 2012 : Egil)
  11. Tom Petty & The Heartbrakers, The Live Anthology - (CD 2009 : Oddik)
  12. The Beach Boys, Pet Sounds - (CD 1966 : Oddik)
  13. Thinkerbell, Thinkerbell 2 - (CD 2012 : Arve)
  14. Melody Gardot, My One And Only Thrill - (CD 2009 : Jon)
  15. The Hellecasters, The Return Of The Hellecasters - (CD 1993 : Egil)
  16. John Mayer, Born And Raised - (CD 2012 : Bjørn)
  17. Neil Youn & Crazy Horse, Americana - (CD 2012 : Oddik)
  18. Michelle Shocked, Mercury Poise : 1988 - 1995 - (CD 1996 : Arve)
Spilleliste Spotify
Spilleliste Tidal

Forrige musikktreff           Neste musikktreff