Musikktreff Tønsberg 101213@JonsPlace

Pizza på Esmeralda, meget god. Innom PK (Platekompaniet) , som snart ikke har en CD igjen å selge. Butikken bugner over av DVD'er, men det er vel siste krampetrekning før 'streamingtjenestene' fullstendig tar over. En liten avdeling med vinyl har de forresten også.

Kveldens store prestasjon, Egil (anti Beatles tilhenger) var den som gjenkjente McCartneys siste på stemmen hans, og på en øde øy ville herr. Nilsen gjerne tatt med seg Leonard Cohens Live Songs. Ellers hadde Jon tatt for seg siste Q-magasin og spilte fullstendig ukjent musikk herfra, spennende. Må nevnes at han spillte dette via 'lossless' Wimp. Arve ga oss nok en dose Bowie denne gangen 'live', og tradisjonen tro sørget Bjørn for at vi kom i julestemning med julemusikk fra Elvis. Undertegnede hadde blant annet plukket fram litt jazz fra den norske 'ungdomskvartetten' Pixel som fikk stormende kritikk i P2.

Da gjenstår det bare å si God Jul til alle musikkinteresserte.

Paul McCartney, New

Spilleliste : Spotify  Wimp
  1. Paul McCartney, New -( Fil 24 bit 2013 : Jon)
  2. Neil Young, Live At The Cellar Door - (CD 1970 : Bjørn)
  3. The Bonzo Dog Band, Vol. 2 The Outro - (CD 1970 : Egil)
  4. Bjørn Berge, I'm The Antipop - (CD 2007 : Arve)
  5. Procol Harum, The Well's On Fire - (CD 2003 : Oddik)
  6. Tune-Yards, Whokill - (Wimp lossless 2013 : Jon)
  7. Moddi, Kæm va du ? - (CD 2013 : Bjørn)
  8. Leonard Cohen, Live Songs - (CD 1973 : Egil)
  9. Alan Parsons, Live - (CD 1994 : Arve)
  10. Giant Sand, Tucson A Country Rock Opera - (CD 2002 : Oddik)
  11. Ry Cooder, Live In San Francisco - (Fil 24 bit 2013 : Jon)
  12. Hekla Stålstrenga, Dyrandé - (CD 2013 : Bjørn)
  13. Miles Davis, Kind Of Blue - (CD 1959 : Egil)
  14. David Bowie, Stage - (CD 1978 : Arve)
  15. Pixel, We Are All Small Pixels - (CD 2013 : Oddik)
  16. Da Lata, Fabiola - (Wimp lossless 2013 : Jon)
  17. Elvis Presley, Blue Christmas - (CD 1964 : Bjørn)
  18. Jack Bruce, Songs For A Taylor - (CD 1969 : Egil)
  19. Patti Smith, Land 1975-2002 - (CD 2002 : Arve)
  20. Nick Lowe, Quality Street - (CD 2013 : Oddik)

Musikktreff Porsgrunn 131013@EgilsPlace


Fikk beskjed fra Egil (herr Nilsen) om å møte direkte på Downtown og PK, for deretter å ta turen til Vinjesgate (EgilsPlace).  Her ventet oss en herlig overraskelse i form av Nilsens røde fiskegryte. I gryta hadde Egil brukt dypvannsfisken Brosme, og jeg må si at den smakte mer enn utmerket sammen med ferske reker. Savnet etter treffets vanlige pizza var ikke stort :-)
Brosme

Herr Nilsen benyttet også anledningen til å spille vinyl, angitt i spillelista som LP (long playing). Kontrasten er stor når noen lurer på om vi ikke snart må gå overt til digitale filer. Kommer vel den dagen også om ikke så lenge, selv om salget av vinyl har fått et oppsving de siste åra. For meg er det fremdeles vinyl som har sjel, selv om hele LP samlinga er forvaltet bort til min store sønn som tar godt vare på disse :-).





Spilleliste : Spotify Wimp
  1. Manfred Manns Earth Band, The Roaring Silence - (LP 1976 : Egil)
  2. Los Lobos, The Neighborhood - (CD 1990 : Arve)
  3. Pogues, The Rest Of The Best - (CD 1992 : Jon)
  4. Bob Marley, Survival - (CD 1979 : Bjørn)
  5. Wayne Hancock, A-Town Blues - (CD 2001 : Oddik) 
  6. Elephant's Memory, Elephant's Memory - (LP 1969 : Egil)
  7. Various Artists (Nicolette), Saint-Germain-des-Prés Café  - (CD 2004 : Arve)
  8. Arctic Monkey, AM - (CD 2013 : Jon)
  9. Haim, Days Are Gone - (CD 2013 : Bjørn)
  10. Grant Green, Idle Moments - (CD 1963 : Oddik)
  11. Be-Bop Deluxe, Sunburst Finish - (LP 1976 : Egil)
  12. Susanna & Ensemble neoN, The Forester - (CD 2013 : Arve)
  13. Vampire Weekend, Modern Vampires Of the City - (CD 2013 : Jon)
  14. Robert Forster, The Evangelist - (CD 2008 : Bjørn)
  15. Billy Cobham, Spectrum - (CD 1973 : Oddik)
  16. Frank Zappa, Chunga's Revenge - (LP 1970 : Egil)
  17. Various Artists, Verve//Remixed - (CD 2002 : Arve)
  18. Ole Paus, Avslutningen - (CD 2013 : Jon)
  19. Charlie Byrd Trio, The Bossa Nova Years - (CD 1991 : Bjørn)
  20. Warren Zevon, Excitable Boy - (CD 1978 : Oddik)

Brussel 19 - 22 September 2013

Brussel byvåpen
Torsdag 13.9

Endelig skulle Jon bli hørt i det årets guttetur var lagt til Belgia og EUs hovedstad. Alle våre foregående musikkturer har gått til de britiske øyer, og det hele startet med Glasgow i 2004, så man kan trygt si at det var ok med en forandring.
Utsikt fra rommet, Rådhuset på Grand-Place

Denne gang går turen fra are sia, det vil si Rygge og Ryanair. Veldig grei flytur, og vi ankommer Brussel S. Charleroi kl. 12:45. Litt fram og tilbake før reiseleder Jonnemann finner vår sjåfør, som skal bringe oss til Brussel sentrum. Ingen skrubbing på den kar´n, og han bringer oss trygt og raskt til Aris Hotell, kun et steinkast fra Grand-Place. Tror han fikk greit betalt siden han tok hver og en i hånda etter betaling.

Håndkofferter ble lagret på hotellet, da rommene ikke var klare. Så bar det ut av hotelldøra og til første og beste spisested. Raphael fikk besøk av åtte tørste og sultne nordmenn. Ikke noe topp sted dette, men vi fikk utført våre mest prekære behov. Forresten, de som hadde valgt Belgias spesialitet Moules med Pommes Frites var meget fornøyde. Det var heller ikke noe å utsette på drikkevarene av type øl, heretter kalt belgiske godsaker.
Manneken Pis

Jon hadde plukket ut et titalls puber som skulle besøkes, og først ut var Poechenellekelder som vi finner via Grand-Place og rett i nærheten av artigkaren Manneken Pis. Eksakt adresse er 5 Rue du Chene. Man blir fort overveldet av stemningen og interiøret i Poechenellekelder. Innvendig er dette stedet som et museum fylt opp med antikke møbler og gjenstander. Personalet er meget hyggelige og utvalget i belgiske godsaker er rett og slett fantastisk. Diverse trappister, gode blonde osv. Jeg fant en stout ved navn Stouterik som jeg likte veldig godt, den var heller ikke så sterk, 4,5 ABV.


Poechenellekelder
Etter en god stund på Poechenellekelder gikk ferden til et sted som het Delirium Cafe med et fantastisk utvalg av øl. Men hvor var atmosfæren, den var dessverre helt fraværende, så vi vandret videre til puben A La Becasse som har adressen rue de Tabora 11. Litt mat og gode øl også her. 

Noen hadde nå fått nok og fant senga på hotellet, men vi som ikke ga oss fikk valuta for pengene på Au Brasseur, hvor det ble spilt masse god musikk. Servicen var upåklagelig og personalet hadde glimt i øyet. En av servitørene slo til med å ta på seg Village People uniformslue og solbriller idet låta Y.M.C.A. braket løs. Så var det natta.
  

Fredag 14.9
Dyp konsentrasjon, Jonnemann, Bjørn og Jan på MIM


Frokost kl. 09:00, spreke guttær. Dette er dagen for museum, guidet øl-tur og live-musikk. Vi begynner i nevnte rekkefølge, for turen med belgiske godsaker starter først kl. 14:00. Siden museene Musee des Instruments de Musique (MIM) og Musée Modern Museum lå ved siden av hverandre delte vi oss i to, dvs. fire på hvert museum. På MIM var det gamle instrumenter i alle fasonger og fra alle verdensdeler. Vi ble utstyrt med hodetelefoner og mottaker som gav oss musikk med de fleste instrumentene. Flott og spennende. De som besøkte Musée Modern var også godt fornøyd. Etter museumsturen gikk ferden til EU hovedkvarteret, måtte jo få med oss det. Deretter bar det opp til Triumfbuen i Jubelpark/Parc De La Cinquantenaire som er et enormt monument bygd under Leopold II. Undergrunnen fikk oss tilbake til hotellet.
Vår guide
Cantillon, servering av Lambic fra mugge

Kl. 14:00 var vi klare for guidet øl-tur. Laget som skulle på tur med vår utmerkede mannlige guide Cesar, var 12 nordmenn, herav en kvinnelig deltaker, et engelsk par og en spanjol. Første stopp var Au Bon Vieux Temps, en meget stilfull pub. Her fikk vi vår første øl, en trappist. Trappist betyr at ølet er brygget i kloster av munker som tilhører trappistordenen. Vår mann begynte deretter å fortelle oss om ølets hemmeligheter, og vi lærte fort gjærets store betydning for ølets smak. Dette var antagelig nytt for de fleste. Ferden videre gikk mot turens hovedattraksjon, nemlig mikrobryggeriet Cantillon som også er en familiebedrift som startet opp i 1900. Cantillon brygger utelukkende
øl-typen Lambic, i Norge kalles dette ølet for surøl. Vi fikk se og høre om hele produksjonsprosessen, meget interessant. Smaksprøver ble det jo selvfølgelig også. Var det godt, jo det kan selvfølgelig diskuteres, men at det var spesielt det kan vi være enige om. Tror også de fleste kjøpte med seg en t-skjorte fra 
Cantillon. Turen ble avsluttet på puben Moder Lambic, hvor jeg fikk meg en meget god belgisk stout. Denne turen kan trygt anbefales.
Husbandet, startet og avsluttet jam-session

Middag på Le Publico (Rue des Chartreux 32 Temple) etter anbefaling fra vår spanske venn fra øl-turen. Her var det meget god mat, hyggelig personale og slettes ikke dyrt. Et meget vellykket måltid. Spanjolen hadde også visket Nick i øret noe om en jam-session i nærheten, så dit dro vi etter middagen. Skulle vise seg å være et lurt trekk. Mange flinke musikere og en herlig stemning. Vi var innom flere sjangere i løpet av kvelden, klassisk rock'n roll, reggae, soul, afrikanske toner, grensen til rockabilly osv. Vi gir oss ikke før klokka er to og er i seng ca. tre, måtte jo ha en kebab før vi la oss.






Lørdag 15.9
En lokal godsak

Vi er klare for utflukt, og denne gang går turen med tog til Brugge som ligger ute ved kysten i Vest-Flandern. To etasjers tog også i Belgia, og vi setter oss oppe for maksimal utsikt. Landskapet som farer forbi er flatt og likt det vi finner i Danmark, og etter ca. en time ankommer vi Brugge. Jernbanestasjonen ligger rett ved Brugges middelalderske gamleby, og det passer oss perfekt. Gangveien inn til byen går langs en idyllisk kanal i et parklignende område. Vel inne i gamlebyen med brostein i gatene er vi klare for dagens første leskedrikk. Det blir en lokal øl på de fleste av oss. Sola titter fram, og livet er herlig. Vi lar oss underholde og legger spesielt merke til hestedrosjene som gjør sitt beste for å tilfredsstille turistene.

Idylliske Brugge
Det er tid for en matbit og vi finner et godt egnet sted. Navnet på stedet var Marieke van Brugghe, og Bouillabaissen her var utmerket med masse god fisk. Drikke, nok en lokal godsak. Deretter er det tid for turens musikkonkurranse, Den Store Rockeprøven 2013, med undertittel Grupper/duoer osv. med medlemmer av begge kjønn. Vi finner oss en pub i nærheten hvor det er mulig å avholde konkurransen. Nysgjerrig, her er et eksempel på spørsmål fra konkurransen, 10a : Hva het den norske dama i ABBA ? 10b : Hvilken kjent 60-tallsgruppe var Benny Andersson medlem av ? 10c : Hva het gruppa Bjørn Ulvaeus var med i før ABBA ? a) Hootenanny Sleepers, b) Hootenanny Whalers og c) Hootenanny Singers. Dette var nok lett, men svarene er som følger, Annifrid Lyngstad, Hep Stars og c. Konkurransens store spørsmål er alltid, vil Jon bli slått denne gang ? Og i Brugge ble det utrolig spennende, før siste side (i alt 35 delspørsmål) var stillingen faktisk uavgjort mellom Jon og Arve, men som så mange ganger før dro favoritten avgårde med en tre poengs seier. Imponert. Ellers respektabel innsats av samtlige, og Jonnemann i særdeleshet fikk en aldri så liten opptur. 
Golden Carolus

Tilbake i Brussel i 18:00 tida og klare for pub. Vi likte oss såpass godt på Poechenellekelder at vi finner veien tilbake hit. Litt merkelig at det er ledige bord her, til tross for at vi er rett i nærheten av turistmagneten Manneken Pis. Utmerkede øl her, og fire av oss lar oss friste av en Gouden Carolus Cuvee Van De Keizer Blauw, hele 12 år gammel til den nette sum av kr. 600 for 0,75 l. Vi lurte på om denne var god, og da fikk vi til svar at det var den ikke, nei den var eksepsjonell. Hvordan var smaken, jo som en meget god portvin var det en som sa. Var den verdt prisen, nei antagelig ikke, men var det morsomt, ja utvilsomt. Korken var av typen vinkork og forseglet med jerntråd som på en champagneflaske. Fargen var rustrød og selvfølgelig ikke helt klart. Bunnfallet smakte forøvrig utmerket. Ingen øl du kan drikke mengder av, men et morsomt eksperiment. 

Arve fyller rundt år 25 september og i den anledning spanderer han kveldens middag. De fleste velger sjømat og det smakte godt. Takk til Arve som kan vente seg en aldri så liten gjengjeldelse fra oss.

Før vi gikk til køys rakk vi også en tur innom  A l'Imaige Nostre-Dame, hvor noen fikk smakt på en Trappist Westvletern 12 uten etikett, årets øl 2013. Da venter en natts søvn før turen går hjemover.


Søndag 16.9

Ingen skulle tro at det var søndag, for i gatene på utsiden av hotellet er det et folkeliv som på en vanlig hverdag. Tydelig at dette er dagen da mange av
Sykkelbyen Brussel
de lokale sykler seg en tur til sentrum, tar seg noe leskende og kikker på livet på Grand Place. Vi rusler rundt i sentrum for en siste tur, shopper litt sjokolade og koser oss på en fortausrestaurant. Oppholdet har vært flott og opplevelsene mange. Ingen dødpunkter, vi har vært på farta hele tiden, ingen tid for frukt og te på rommet (en liten intern morsomhet). 


Hjemturen med drosje og Ryan gikk greit. Takk til alle for en strålende tur og da gjenstår bare det store spørsmålet, hvor går turen i 2014 ? 


Musikktreff Holmestrand 030913@OddiksPlace

Endelig skulle vi få prøve Casablancas nye interiør. Vi hadde jo sett bilder forrige gang vi var der, og visste jo at dette ville være pompøse saker. Stedet trengte jo absolutt en ansiktsløfting, men vi kunne faktisk ønsket oss noe enklere, for dette var gedigne saker. Hvordan var pizzaen da. Jo, i følge Bjørn fikk han flashback tilbake til 70-tallets pizza i Porsgrunn, så den fikk ihvertfall godkjent. Prisen da, jo den har nok økt ganske kraftig etter ombyggingen. Vi kommer tilbake, så det kan jo ikke ha vært altfor gæærn't. Synd ikke Jon fikk vært med, men er man syk så er man syk.

Musikken ble forøvrig fortært i ØG3 (Øvre Gausenv. 3).




Spilleliste : Spotify Wimp

  1. Billy Bragg, Tooth & nail - (CD 2013- Oddik)
  2. Nouvelle Vague, 3 - (CD 2009 - Arve)
  3. Annbjørg Lien  og Bjørn Ole Rasch, Come Home - (CD 2009 - Bjørn)
  4. Duke Robillard & Herb Ellis, Conversations In Swing Guitar - (CD 1999 - Egil) 
  5. Blood Sweat & Tears, 3 - (CD 1970 - Oddik)  
  6. Eivind Aarset, Sonic Codex - (CD 2007 - Arve) 
  7. John Mayer, Paradise Valley - (CD 2013 - Bjørn)
  8. Ludovic Navarre Aka St Germain, From Detroit To St Germain - (CD 1999 - Egil) 
  9. Paul Weller, Wild Wood - (CD 1993 - Oddik)
  10. Peter Gabriel, Passion - (CD 1989 - Arve)
  11. Mari Boine, Gilvve Gollat - (CD 2013 - Bjørn)
  12. Sergei Prokofiev, Violin Concerto no. 2 Philharmonia Slavonica Henry Adolph - (CD Egil )
  13. Grant Lee Buffalo, Jubilee - (CD 1998 - Oddik) 
  14. Eels, Electro-Shock Blues - (CD 1998 - Arve)
  15. Camel, Pressure Points - (CD 1984 - Bjørn)
  16. Little Charlie and The Nightcats, Straight Up - (CD 1995 - Egil)

Musikktreff Porsgrunn 130813@BjørnsPlace

Treffet bar preg av at to av våre gamle helter hadde tatt kvelden den siste tiden. 

RIP : J.J. Cale (051238 - 260713) og George Duke (120146 - 050813) 

J.J. Cale var en formidabel låtskriver og artist som ikke minst Eric Clapton satte stor pris på. En av Claptons kjernningslåter er jo J.J.s låt Cocaine. 

George Duke var en tangentspiller i verdensklasse. Duke lånte også bort sine fingre til ingen ringere enn Frank Zappa både på plate og konserter.
     
Clapton og J.J.

Spilleliste : Spotify Wimp
  1. J.J. Cale, Eric Clapton Crossroads guitar festival – (DVD 2004 : Bjørn)
  2. The Kinks, The Kink Kronikles  - (CD 1972 : Jon)
  3. The Moody Blues, A question Of Balance – (CD 1970 : Egil)
  4. Cowboy Junkies, Whites Off Earth Now  - (CD 1986 : Arve)
  5. Eels, Wonderful Glorious  - (CD 2013 : Oddik)
  6. Bodil Niska, First Song – (CD 2000 : Bjørn)
  7. Los Lobos, This Time  - (CD 1999 : Jon)
  8. Frank Zappa, The Dub Room Special  - (DVD 1982 : Egil)
  9. Peter Gabriel, Secret World Live  - (DVD 2003 : Arve)
  10. Grant Lee Philips, Little Moon  - (CD 2009 : Oddik)
  11. Ingebjørg Bratland og Odd Nordstoga, Heimafrå  - (CD 2013 : Bjørn)
  12. Laurie Anderson, Big Sience  - (CD 1982 : Jon)
  13. Deep Purple, Live In Japan Osaka & Tokyo  - (CD2 1972 : Egil)
  14. Coctail Slippers, Saint Valentine's Day – (CD 2009 : Arve)
  15. Vampire Weekend, Modern Vampires Of The City – (CD 2013 : Oddik)
  16. Pink Floyd, The Wall (filmen) – (DVD 1982 : Bjørn)
  17. Little Feat, Time Loves A Hero – (CD 1977 : Jon)
  18. Scotty Anderson, Triple Stop  - (CD 2001 : Egil)
  19. Nils Petter Molvær, Khmer  - (CD 1997 : Arve)
  20. J.J. Cale, Anyway The Wind Blows  - (CD 1997 : Oddik)
Musikken :

J.J.Cale : John Weldon Cale døde av hjerteinfarkt den 26. Juli, 74 år gammel.
En av vår tids beste låtskrivere og en høyt respektert artist har gått bort.
Hans lune, slentrende stil gikk aldri av moten, og de to første Dire Straits albumene var som snytt ut av nesa på J.J. Mitt største Cale øyeblikk, They Call Me The Breeze fra debut albumet Naturally (1972). R.I.P. J.J. Cale.

The Kinks : Legendariske Kinks her med kremlåten Shangri-La, en singel fra konseptalbumet Arthur (1969). Shangri-La er huset til Arthur som i låten blir karaktirisert som både et fengsel og et paradis. En herlig sang av ei herlig gruppe.

The Moody Blues : Nok en stor favoritt av undertegnede, desto mer overaskende at låten Question fra albumet A Question Of Balance også er en gedigen favoritt av Egil. Breaket (er det det man kaller bridge ??) midt i låten er så nydelig at det gjør vondt.

Cowboy Junkies : Musikk fra debut albumet (1986) til CJ. Ei skive fyllt opp med musikk av andre komponister, men stilen til denne kanadiske gruppa er lett å kjenne igjen. At denne musikken har gått meg hus forbi er litt uforståelig.

Eels : Fikk ikke helt taket på Eels forrige plate, men med denne er Eels med John Everett  i spissen tilbake på rett spor. Åpner sterkt med låten Bombs Away.

Bodil Niska : Saksofonist født 1954 i Vadsø. Spiller veldig tradisjonsrik jazz, perfekt hvis du ønsker å slappe av. Herlig groove, her sammen med Egil Kapstad, Bjørn Alterhaug og Pelle Hultén. Far Aksel Niska bidrar også denne inspillingen.

Los Lobos : Ulvene fra LA svikter aldri, heller ikke på albumet This Time fra 1999. Har elsket dette bandet helt i fra jeg kjøpte mini albumet And A Time To Dance i 1983.

Frank Zappa : Her i et konsertopptak fra 1982. Zappa elsker Egil hadde funnet fram denne konserten for å hylle George Duke som var sentral med sine tangenter på denne inspillingen. Duke som døde 5. August overbeviser stort og man skjønner godt at Zappa brukte denne eminente musikeren både titt og ofte. R.I.P. George Duke.

Peter Gabriel : Nok et konsertopptak, denne gang med Peter Gabriel med egen lugg (1994). Som vanlig når det gjelder PG er ingenting overlatt til tilfeldighetene. Konserten kan dekkes med ett ord, storslagent.

Grant-Lee Philips : Ble litt overasket da gutta ikke husket gruppa Grant Lee Buffalo og debut albumet deres, Fuzzy fra 1993. Frontfigur dengang var Grant-Lee Philips, som etter at GLB la inn årene i 1998, har gitt ut syv solo album. Her er musikk fra hans nest siste album fra 2009. Grant-Lee har blitt en singer songwriter i den ypperste klassen.

Ingebjørg Bratland og Odd Nordstoga : I følge Bjørn har Ingebjørg Bratland en av de vakreste stemmene i dette landet. Kan ikke være helt uenig. Dette er flott.

Laurie Anderson : Ikke musikk for gud og hvermann dette her.66 år gamle Laurie blir betegnet som en 'performance artist' og liker å eksperimentere med sin musikk, så også her.

Deep Purple : Vi har nå fått med oss at dette er en av Egils favorittgrupper. Her i en liveinnspilling fra Japan 1972.

Coctail Slippers : Norske CS ble tatt under vingene til E-Street Band gitarist Steven Van Zandt, og ble vel regnet som et husorkester i serien Lilyhammer. Vi snakker om retromusikk fra 60-tallet og kun jenter i bandet. Coolt navn forresten.

Vampire Weekend : Fra NYC og en av Oddiks favorittband (visstnok flere av de). Har gitt ut tre album og dette er det siste. Det første albumet var tydelig inspirert av Paul Simon, men på dette har de nærmet seg enda mere popmusikken. Bra album gitt.

Pink Floyd : The Wall (The movie) fikk vi smakebiter av, men man bør vel få med seg hele filme. Filmen kom i 1982 og har Bob Geldof  i hovedrollen.

Little Feat : Vi har også fått med oss at dette er en av Jons favorittgrupper. Vi snakker om LA baserte Little Feat som ga ut mange flotte album på 70-tallet. Undertegnede så restene av gruppa på Bakkenteigen, Horten 24.2.13. Trivelig konsert.

Scotty Anderson : 52 år gamle Scotty gjør noe så uvanlig som å blande jazz og country, og han gjør det flott. SA er ikke av de produktive og har gitt ut kun to album, men det er ingen grunn til ikke å sjekke ut disse. Gitaren er Scottys instrument ved siden av vokalen.

Nils Petter Molvær : NPM og hans trompet er alltid spennende å høre på, så også på klassiske Khmer fra 97.


Forrige musikktreff          Neste musikktreff

Musikktreff Porsgrunn 130613@ArvesPlace



Spilleliste : Spotify Wimp
  1. Rumer, Seasons Of My Soul - (CD 2010 : Arve)
  2. Rodriguez, Coming From Reality - (CD 1971 : Oddik)
  3. The Doors, An American Prayer - (CD 1978 : Jon)
  4. Lars Winnerbäck, Tänk Om Jag Ångrar Mig Och Sen Ångrar Mig Igen - (CD 2009 : Bjørn)
  5. Rolf Wickström, Blues är allt jag har - (CD 1992 : Egil)
  6. Black Keys, Attack & Keys - (CD 2008 : Arve)
  7. Edwyn Collins, Understated - (CD 2013 : Oddik)
  8. Audun Kleive, Bitt - (CD 1997 : Jon)
  9. Kid Andersen, Greaseland - (CD 2006 : Bjørn)
  10. John McLaughlin, Tokyo Live - (CD 1994 : Egil)
  11. Madness, One Step Beyond - (CD 1979 : Arve)
  12. Graham Nash, Songs For Beginners - (CD 1971 : Oddik)
  13. Pink Floyd, Dark Side Of The Moon - (CD 1973 : Jon)
  14. Hugh Laurie, Didn’t It Rain - (CD 2013 : Bjørn)
  15. The Nice, Five Bridges - (CD 1970 : Egil)
  16. Alice In Chains, The Devil Put Dinosaurs Here - (CD 2013 : Arve)
  17. The Doors, The Doors - (CD 1967 : Oddik)
  18. OutKast, Stankonia - (CD 2000 : Jon)
  19. Bob Dylan, Nashville Skyline - (CD 1969 : Bjørn)
  20. Rare Earth, The Collection- (CD 2004 : Egil)

Musikken :
  • Rumer : Født Sara Joyce (1979) i Pakistan, men holder nå til i England. Har en stemme som Karen Carpenter og skriver musikk som Burt Bacharach. Har gitt ut to album, musikk her fra hennes første. 
  • Rodriguez : En godt bevart hemlighet helt til dokumentaren Searching for sugar man dukket opp i 2012. Ga ut to album på begynnelsen av 70-tallet.
  • The Doors : Måtte bare spilles all den tid tangentspiller Ray Manzarek døde 20 Mai i år. En mann som satte dype spor i The Doors innspillinger. RIP Ray.
  • Lars Winnerbäck : Stockholmeren Winnerbäck (f. 1975) fører arven fra Lundell videre. Var en gang med i punkbandet Snoddas, men har blitt snillere med årene.
  • Rolf Wickström : Wickström født i det herrens år 1949, visstnok et flott år siden både undertegnede og Springsteen stammer fra dette året :-). Roffe Wickström er en ordentlig blues-kille som synger på sitt morsmål.
  • Black Keys : Duoen Dan Auerbach (gitar/vokal) og Patric Carney (trommer) i Black Keys har blitt svært så populære på våre musikktreff og har blitt spillt hyppig. I gata til White Stripes.
  • Edwyn Collins : Stor respekt for denne karen fra Glasgow. Etter alvorlig slag i 2005 har Edwyn kommet seg på beina og gitt ut to flotte album. Her fra hans siste. Musikken er inspirert av soul fra 60-tallet med en dose rock´n roll, I like.
  • Audun Kleive : En av norges aller dyktigste trommeslagere og fra det flotte distriktet Skien i Grenland. Her i en innspilling fra 97. Deilig musikk.
  • Kid Andersen : Nok en kar fra distriktet, nærmere bestemt Herre. Ingen hvem som helst denne forholdsvis unge gitaristen, bor i Statene og spiller i bandet Rick Estrin & The Night Cats (tidl. Little Charlie & TNC). Har også vært fast gitarist i bandet til Charlie Musselwhite. Går også rykter om at han skal bidra på den kommende plata til Shotgun Whalers.
  • John McLaughlin : McLaughlin her i jazzhjørnet. Tror faktisk det er da jeg liker han best. Flott innspilling fra Tokyo.
  • Madness : Blir aldri lei av denne første plata til gutta fra Camden i London. Satte Ska-musikken skikkelig på kartet, og var med på dra de originale Ska-musikerne fram i lyset.
  • Graham Nash : Soloalbumet Songs for beginners var Grahams første og beste. Proppfyllt med gode sanger og flotte harmonier. Holder den dag i dag.
  • Pink Floyd : Verken gruppa eller albumet trenger særlig omtale, et must for alle musikkelskere. Anledningen til at albumet ble spillt var at Storm Thorgerson, mannen bak The Dark Side Of The Moons cover døde i April dette år. RIP Storm Thorgerson.
  • Hugh Laurie : Laurie (Mr. House) har nok en gang vært i New Orleans og spillt inn et velykket album med sine musikkvenner fra Orleans. Dyktig på pianoet er han også.
  • The Nice : Flott album med The Nice her sammen med fullt symfoniorkester. Gledet meg stort over deres versjon av Bobbern´s Country Pie. Ellevillt.
  • Alice In Chains : Tyngre og dystrere saker fra grungeveteranene i Alice In Chains. De maler på med musikk som sakte men sikkert kryper under huden på deg. Dette er deres aller siste fra i år.
  • The Doors : Flere som hadde bestemt seg for å hylle Ray Manzarek. Hør på Light My Fire, hvor Ray har en fremtredende rolle. Stor kunst.
  • OutKast : Hip-hop duoen OutKast kommer fra Atlanta, Georgia, her sammen med blant andre Erykha Badu. Kåret til beste Hip-Hop album i 2000.
  • Bob Dylan : Stemmen til Bob hadde forandret seg etter motorsykkelulykke  i 1966, noe som kan godt høres på dette albumet i countryens ånd. Duoen med Johnny Cash (Girl from the North Country).
  • Rare Earth : Hyggelig gjenhør med helter fra 70-tallet. Hvite musikere som greide å bli utgitt på Tamla Motown, ikke mange av de, men Rare Earth fra Motowns hjemby Detroit, Michigan greide det kunsstykket. 

Forrige musikktreff         Neste musikktreff  

Steve Earle & The Dukes @ Rockefeller 12.6.13

Som vanlig leverte Steve Earle varene på Rockefeller onsdag kveld den 12. Juni, og The Dukes var i storform. Først fikk vi fem låter med The Mastersons, som for anledningen besto av The Dukes, det vil si Eleanor Whitmore og Chris Masterson (gifte) i tospann med bassist Kelley Looney og trommeslager Will Rigby (Woody Allen lookalike). Låt nesten selvfølgelig bra med ekteparet Eleanor og Chris på vokal og med hver sin gitar, må nok sjekke ut deres debut album, Birds Fly South utgitt i 2012.

Steve Earle & The Dukes
Steve Earle & The Dukes spillte mye fra deres siste album Low Highway som kom ut i April i inneværende år. Et knallsterkt album som allerede har gitt meg mye glede. Suverene låter med sterke tekster. Guitar Town og Copperhead Road er obligatoriske låter som vi bare må ha, og som vi også fikk. Må nevne Kelley Looneys eminente teknikk og følelser i traktering av ståbassen, helt suverent. Rock´n Roll i høysetet denne regntunge onsdags kvelden i Tigerstaden. 

Takk Steve, mest sannsynlig dukker jeg opp også neste gang du kommer til by'n.

  • Steve Earle : Vokal, div. gitarer, keyboard 
  • Chris Masterson : El. gitarer, Steel gitar, vokal
  • Eleanor Whitmore : El. fiolin, div. gitarer, vokal
  • Kelley Looney : El. bass, ståbass, vokal
  • Will Rigby : trommer

Musikktreff Tønsberg 030413@JonsPlace

Jon med spanderbukse, derfor pizza på Esmeralda. God den.

Innom PK før vi landet hos verten i Furuveien. Egil og Jon kjemper en durablig kamp om tittelen Den mest spillte artisten. På kveldens treff sørger de for at stillingen er status quo ved å gi oss både Zappa og Prince.

Sjekk forøvrig ut spillelista (tilgjengelig både på Spotify og Wimp) og les gjerne litt om musikken på denne onsdagskvelden.

Yes  - første album
Spilleliste : Spotify Wimp

  1. Yes, Yes - (CD 1969 : Jon)
  2. The Electric Flag, The Best Of - (CD 1968 : Egil)
  3. Jimmy Rogers With Ronnie Earle, Jimmy Rogers With Ronnie Earle  - (CD 1994 : Bjørn)
  4. Hedvig Mollestad Trio, All Of Them Witches - (CD 2013 : Arve)
  5. Nick Cave & The Bad Seeds, Push The Sky Away - (CD 2013 : Oddik)
  6. Coldplay, A Rush Of Blood To The Head - (CD 2002 : Jon)
  7. Turiya Alice Coltrane & Devadip Carlos Santana, Illuminations - (CD 1974 : Egil)
  8. Nanci Griffith, Other Voices Other Rooms - (CD 1993 : Bjørn)
  9. Band Of Skulls, Sweet Sour - (CD 2012 : Arve)
  10. Dan Stuart, The Deliverance of Marlowe Billings - (CD 2012 : Oddik)
  11. Wigwam, Being - (CD 1974 - Jon)
  12. Frank Zappa, Over-nite Sensation - (CD 1973 : Egil)
  13. Kaizers Orchestra, Live At Vega - (CD 2006 : Bjørn)
  14. Bill Fay, Life Is People - (CD 2012 : Arve)
  15. Richard Thompson, Electric - (CD 2013 : Oddik)
  16. Prince, Emancipation - (CD 1996 : Jon)
  17. Ten Years After, A Space In Time - (CD 1971 : Egil)
  18. Hans Theessink, Titanic - (CD 1983 : Bjørn)
  19. Tom Waits, Blue Valentine - (CD 1978 : Arve)
  20. Stein Torleif Bjella, Heidersmann - (CD 2009 : Oddik)

Musikken :
  • Yes : Noen hadde gjort hjemmeleksa si, les Jon, og fått med seg at originalgitarist Peter Banks i Yes hadde gått bort 7. mars i år. Banks var med på gruppas to første album før han ble erstattet av Steve Howe. Peter Banks var en mye mer jazza-gitarist enn sin etterfølger. Jeg likte godt stilen til Banks, kanskje nettopp derfor jeg setter stor pris på de to første Yes albumene. Låten I See You er en flott hyllest til Peter Banks.
  • The Electric Flag : Amerikanske TEF hadde sin storhetsperiode på slutten av 60-tallet. Her i soulhjørnet med låten Killing Floor skrevet av ingen ringere enn Howlin Wolf (Chester Burnett). To kjente medlemmer, Mike Bloomfield (gitar) og Buddy Miles (trommer).
  • Jimmy Rogers With Ronnie Earle : Jimmy Rogers (1924-1997) fra Chicago her i tospann med Ronnie Earle (1953) fra New York. Kunne vært far og sønn disse to, herlig samspill i bluesens verden som burde få dansefoten til de fleste til å reagere. Herlig.
  • Hedvig Mollestad Trio : Denne norske power-trioen ga oss et aldri så lite hakeslepp. Inspirert av Led Zeppelin og Terje Rypdal drar dette skikkelig i gang, hvem kunne gjette at musikken bak navnet Hedvig Mollestad Trio kunne låte så tøfft. Kommer denne trioen med Hedvig Mollestad Thomassen (gitar), Ellen Brekken (bass) og Ivar Loe Bjørnstad (trommer) i din nærhet, ikke nøl, still opp.    
  • Nick Cave & The Bad Seeds : Nick Caves (1957) siste oser av kvalitet og godlyd. Et album fyllt med rolige sanger i melankoliens ånd. Borte er gitarist Mick Harvey, og dette har ført til større oppgaver for fiolinen til Warren Ellis på denne produksjonen.
  • Coldplay : Utrolig, men vi tok ikke denne med en gang. Gruppas kanskje mest tilgjengelige utgivelse er fra 2002 og inneholder mye flott musikk.
  • Turiya Alice Coltrane & Devadip Carlos Santana : Alice Coltrane (1937-2007) og Carlos Santana (1947) la tangentene og gitarene i bløt og vips hadde vi albumet Illuminations i 1974. Albumet inneholder lange soloer både på gitar og keyboard, ikke helt uventet. Har du sansen for instrumental jazz-rock anno 70-tallet, kan dette være albumet for deg. Alice, må nevnes, var saxofonist John Coltranes andre kone.  
  • Nanci Griffith : Deilig med en pust i bakken etter krevende musikk fra Coltrane og Santana. Albumet er laget med sanger av andre artister som har inspirert Nanci Griffith (1953). Aller vakrest er nok John Prines Speed Of The Sound Of Loneliness, hvor komponisten selv bidrar med sin stemme.  
  • Band Of Skulls : Forrige musikktreff fikk vi treffe dette bandet fra Southampton, og jomen dukker de opp også denne gang. Dette er deres andre og siste album, men referansene er fremdeles White Stripes.
  • Dan Stuart : Dan Stuart (1961) var en av grunnpillarene i gruppa Green On Red på 80 og 90-tallet og er her ute med sitt andre soloalbum. Etter mange års fravær og psykiske problemer har Stuart levert et flott soloalbum.  Godt å ha han tilbake i god form, og jeg håper på flere musikalske prosjekter fra Dan i årene som kommer.
  • Wigwam : Det finske progressive bandet Wigwam (startet opp i 1968), må for all del ikke forveksles med norske Wig Wam. Wigwam låter som et ekte britisk band fra 60-tallet, så vi måtte ha flere tips før vi landet i Finland.
  • Frank Zappa : Zappa trenger nok ingen nærmere beskrivelse. En musikalsk storhet som døde alt for tidlig. På dette albumet har Zappa hentet inn musikere fra øverste hylle, kan nevne Jean-Luc Ponty (fiolin), Gerge Duke (tangenter) og Tina Tuner (vokal). Vi kjenner godt igjen stilen til Frank Zappa, men musikken har fått en touch av jazz-funk, hvis det er noe som heter det. 
  • Kaizers Orchestra : Et av Norges beste live band er her i sitt rette element i et konsert opptak fra Vega i København. En forrykende dobbell CDutgivelse fra 2006, også gitt ut på DVD som Viva la Vega.  
  • Bill Fay : Noen, blant andre Jeff Tweedy (Wilco), fikk børstet støvet av William Fay etter 40 års fravær fra musikk scenen, og hvilket comeback. De fleste anmeldere var over seg av begeistring til Life Is People, og det med god grunn. Flotte melodier og arrangementer som får meg til å tenke på Cat Stevens og hans storhetstid tidlig på 70-tallet. 
  • Richard Thompson : En av mine store helter har nok en gang levert et solid album. Electric er fyllt opp med gode melodier, et spennende komp og RTs lett igjenkjennelige gitartone krydrer det hele. Anbefales. 
  • Prince : Fra den gang han kallte seg for The Sign og første album etter å ha forlatt Warner Brothers. Kan også si at Prince var i det krative hjørnet dette året, ikke mindre enn tre album ble utgitt.
  • Ten Years After : En av Egils absolutt favoritt grupper og spesielt gitarist Alvin Lee som tragisk døde i Spania 6. Mars i år. En rutineoperasjon med komplikasjoner tok livet av Alvin Lee, men hans musikk lever videre via Ten years After og hans soloplater.
  • Hans Theessink : Gitarist og sanger fra Nederland har vært en følgesvenn av oss i mange år. Mest kjent for å spille blues, men her er han i country hjørnet og dette er flott. Der lurte du oss, Bjørn. 
  • Tom Waits : Waits i fra 70-tallet er som regel meget bra og denne utgivelsen fra 74 er etter min mening en av hans beste. Anbefales på det varmeste.
  • Stein Torleif Bjella : Hellbillies sambygdingen Bjella kom som et friskt pust på visehimmelen i 2009 med albumet Heidersmann. Produsert av gitarist Kjartan Kristiansen fra DumDum Boys, som etter vår mening har gjort en flott jobb med lyden på plata. Bjella lager herlig lyrikk hentet fra bygdas indre liv. 
Forrige musikktreff         Neste musikktreff

Neil Young - Memoarer



Endelig fikk jeg ferdigstilt prosjektet Neil Youngs Memoarer. Biografien som kom ut i 2012 og ført i pennen av hovedpersonen selv. For oss som har fulgt Neil fra begynnelsen med Buffalo Springfield og fram til i dag er dette obligatorisk stoff. 

I løpet av bokas 427 sider føler jeg at jeg har blitt litt bedre kjent med Neil Young. Vi får flotte tilbakeblikk på oppveksten i Omemee Ontario i Canada. Hans kjærlighet til moren Edna og store respekt for faren og forfatter Scott Young. Den tornefulle veien for å bli musiker via Buffalo Springfield og Crosby, Stills & Nash (and sometimes Young). Store amerikanske biler, modelljernbane, seilbåter og naturen er ting som står hans hjerte nær, men mest av alt handler memoarene om familien, musikken og hans nære venner. Han er stor nok til å innrømme at han ikke alltid har behandlet alle som han burde.

Korstoget mot musikkformatet MP3 kommer han stadig tilbake til, og her er jeg helt på bølgelengde med Neil. Dette er ingen bok som utvikler seg fra barndommen og fram til i dag, nei her hopper vi fram og tilbake i tid, noe han også forbereder oss på underveis.

Skal du lese Memoarer er det en fordel å kjenne Neil Youngs musikk og gjerne litt om hans bakgrunn, men uansett tror jeg boka er mest for oss spesielt interesserte. 

Jeg har laget en spilleliste utifra musikken og artistene han snakker om i boka. Ta gjerne en lytt, for her er det mye flott musikk. Jeg storkoste meg sammen med Neil og hans memoarer. :-)

Spilleliste Spotify og Wimp

Musikktreff Porsgrunn 270213@EgilsPlace

Pizza på Wine & Dine, så Platekompaniet (deilig å være tilbake) og deretter ut til Egil i Vinjes gate. Bjørn måtte droppe ut pga. en liten dobbelbooking, så da har vi et lite mobbeoffer framover. Ellers var Egil i vinylhjørnet og hadde børstet støvet av platespilleren.

En liten kuriositet, det ble spilt musikk fra hele Norden (Island, Finland, Sverige, Danmark og Norge). Morsomt.  

Bushman's Revenge
A Little Bit Of Big Bonanza

Spilleliste : Spotify Wimp
  1. Bushman's Revenge, A Little Bit Of Big Bonanza - (CD 2011 : Egil)
  2. Sigur Rós, Inni - (CD 2011 : Arve)
  3. The Troggs, Hits Of 65-66 - (CD 1992 : Jon)
  4. Diverse Artister, Cosimo Matassa Story - (CD 2007 : Oddik)
  5. Rolf Jardemark, Soft Landing - (LP 1988 : Egil)
  6. Band Of Skulls, Baby Darling Doll Face Honey - (CD 2009 : Arve)
  7. Crash Test Dummies, The Ghost That Haunt Me - (CD 1991 : Jon)
  8. Grizzly Bear, Shields - (CD 2012 : Oddik)
  9. Tasavallan Presidentti, Milky Way Moses - (LP 1974 : Egil)
  10. Clapton Gadd Miller Sample & Sanborn, Live At Montreux - (DVD 1997 : Arve)
  11. Rim Banna, Revelation Of Ecstasy & Rebellion - (CD 2013 : Jon)
  12. Babyshambles, Down In Albion - (CD 2005 : Oddik)
  13. The Savage Rose, The Best Of - (LP 1973 : Egil)
  14. Bjørn Berge, Mad Fingers Ball - (CD 2013 : Arve)
  15. The Yardbirds, All The Hits and More... - (CD 1993 : Jon)
  16. Mathias Eick, Skala - (CD 2011 : Oddik)
  17. Diverse Artister, Abstract Logix Live ! The New Universe Music Festival 2010 - (DVD 2010 : Egil)
  18. Emerson Lake & Palmer, 40th Anniversary Reunion Concert - (DVD 2010 : Arve)
  19. CC Cowboys, Tigergutt - (CD 1992 : Jon)
  20. Patterson Hood, Heat Lightning Rumbles In The Distance - (CD 2012 : Oddik)
Musikken :
  • Bushman's Revenge : Even Hermansen (gitar), Gard Nilssen (trommer) og Rune Nergaard (bass) danner power-trioen Bushman's Revenge. Hardtslående, i grenselandet til jazz og 70-talls progrock er å finne på dette deres tredje album. Gard Nilssen spiller også på Mathias Eicks album Skala.
  • Sigur Rós : Vi roer det hele ned med melankolsk og svevende musikk fra den islandske gruppa Sigur Rós. Jónsi Birgissons falsett vokal er gruppas kjennemerke. Trodde en gang at Sigur Rós var navnet på en person, men dengang ei. Gruppas navn er hentet fra Birgissons søster som heter Sigurrós Elin. Fartstid helt i fra 1994.
  • The Troggs : Jon hadde tatt med The Troggs hvor han ønsket å hedre vokalist og låtskriver Reg Presley som nylig døde 4. februar 2013. Hyggelig gjenhør med With A Girl Like You og Wild Thing. Må også nevne at R.E.M. var store fan av The Troggs og i 1992 ble albumet Athens Andover gitt ut, et samarbeidsprosjekt mellom The Troggs og R.E.M.
  • Diverse Artister, Cosimo Matassa Story : 50-talls musikk fra New Orleans spilt inn av Cosimo Matassa (f. 1926) i hans eget studio i Rampart Street som ligger i French Quarter. Det var her artister som Little Richard, Fats Domino, Professor Longhair osv. gjorde sine aller første innspillinger. Udødelig musikk fra det tidlige 50-tall samlet i en 4-CDers box.
  • Rolf Jardemark : Denne svenske jazz-gitaristen har med sin gitar holdt det gående i 25 år. Jardemark har latt seg inspirere av legender som Wes Montgomery og George Benson. Dette er 80-talls fusion-jazz.
  • Band Of Skulls : Fra Southampton sør i England kommer denne gruppa som består av Russel Marsden (gitar/vokal), Emma Richardson (bass/vokal) og Matt Hayward (trommer). Startet i 2004 og det hørtes ut som de hadde latt seg påvirke av The White Stripes. Hva er det med damer og bass ?
  • Crash Test Dummies : Hvem husker ikke landeplagen Mmm Mmm Mmm Mmm fra 1993 med CTD ? Musikken er fra deres flotte debut album og  mannen med den mørke stemmen heter Brad Roberts.
  • Grizzly Bear : Fra New York, nærmere bestemt Brooklyn, kommer dette fire mann sterke bandet (2002). Musikken går under fanen indie. Har en liten mistanke om at de har hentet navnet sitt fra trommeslager Christopher Bear.
  • Tasavallan Presidentti : Hyggelig gjenhør med ett av Finlands ypperste progressive band fra 70-tallet. Gruppa ble grunnlagt i 1969 av gitarist og pianist Jukka Tolonen sammen med trommeslager Vesa Aaltonen. 
  • Clapton, Gadd, Miller, Sample & Sanborn Kan vel godt kalle denne gjengen for en supergruppe. Eller hva sies om besetningen Eric Clapton (gitar/vokal), Steve Gadd (trommer), Marcus Miller (bass), Joe Sample (tangenter) og David Sanborn (saksofon). Flott konsert fra Montreux 1997. Årets festival, den 47., foregår i perioden 5 - 20 juli, og det store trekkplaster er tre konserter med Prince (13., 14. og 15. juli). Passer det Jon ?
  • Rim Banna : En spennende kvinnelig artist fra Palestina, innspilt på norske Kirkelig Kulturverksted og produsert av ingen ringere enn Porsgrunns store sønn, Bugge Wesseltoft. Flott lyd, spennende og annerledes musikk.
  • Babyshambles : Startet i 2003 av Pete Doherty etter at han fikk sparken fra bandet The Libertines pga. narkotika problemer. Babyshambles lager iørefallende skranglete rock'n roll. Gitarist Mick Jones med fortid i The Clash produserte Down In Albion som var deres første album, og referansene til The Clash på dette albumet er lett å høre. 
  • The Savage Rose : Denne danske gruppa ble meget populære i Norge på slutten av 60-tallet, og det helt fortjent. Med brødrene Anders og Thomas Koppel som musikalske yppersteprester og en karismatisk vokalist i Annisette Hansen, la de grunnlaget for sin suksess med singelen War Child. Prestasjon, fremdeles aktive både på konsert og platefronten.
  • Bjørn Berge : Denne eminente norske rootsartisten startet opp i 1997, og han er her ute med sitt 12. album. Produktiv kar. Etter en rask gjennomkjøring av albumet er VGs treer på terningen ganske så uforståelig. Aftenpostens femmer synes jeg passer bedre.
  • The Yardbirds : Hele tre av rockens fremste gitarister har vært innom dette engelske bandet. Eric Clapton, Jeff Beck og Jimmy Page har alle lånt bort gitaren sin til denne gruppa. Jeg snakker nå om slutten av 60-tallet. Gruppa hadde en lang rekke hits fra 1964 til 68, og Heart Full Of Soul manglet et trappetrinn på å nå helt til topps i UK.
  • Mathias Eick : Skala, Eicks andre album er etter min mening mere melodiøst enn forgjengeren The Door. Gitt ut på tyske Manfred Eichers plateselskap ECM (Edition of Contemporary Music). ECM har mange av de aller ypperste jazzmusikerne i sin stall. En stor fjær i hatten til eidsfossingen Mathias Eick.
  • Diverse Artister (Abstract Logix Live ! The New Universe Music Festival 2010) : Fra denne konserten fra 2010 fikk vi et herlig gjensyn med en ulastelig antrukket John McLaughlin og hans band 4th Dimension. Disse gutta har på ingen måte glemt gamle kunster, imponerende.
  • Emerson, Lake & Palmer : Nok en konsert fra 2010, og ikke en hvilken som helst konsert heller. Gjenforening etter 40 år av legendariske ELP var et hyggelig gjensyn. Noen kilo tyngre (spesiellt Greg Lake), men det musikalske var fortsatt intakt.
  • CC Cowboys : Denne gruppa er vel også legendarisk i norsk målestokk, med en fartstid tilbake til 1989. Hyggelig gjenhør med Tigergutt fra deres 3. album med samme navn. Hun er så rå, rå, rå, dødsrå, dødsrå.....
  • Patterson Hood : Leder av Drive-By Truckers er ute med sitt 3. soloalbum. Et flott album i sjangeren singer/songwriter.Kan nevnes at Patterson er sønn av berømte The Muscle Shoals Rhythm Section bassist David Hood. TMSRS ble brukt på innspillinger med en lang rekke soul artister, Otis redding, Aretha Franklin, Percy Sledge, Etta James osv.

Forrige musikktreff       Neste musikktreff