Reisebrev London 6 - 9 November 2014

London byvåpen
Torsdag 6.11
Fint flyvær

Med Ryanair fra Torp kl. 14:25 gikk ferden til London, Stanstead. Ankomst kl. 15:35 lokal tid. Greit å vinne en time. Behagelig flytur bort til britenes øyrike.

Lurt å ha forhåndskjøpt billett til Stansteadexpress. God grupperabatt og slippe å stå i billett kø er greit å ta med seg.

Jonnemann er nøye på at vi bor sentralt på våre gutteturer. Hotell St. Giles, et steinkast fra Tottenham Court Road, må sies å være det. Vi er på hotellet ca. kl. 17:30 etter å ha tatt undergrunnen fra Liverpool Street som er endestasjonen til Stansteadexpressen.

Vi er sultne som løver og finner puben Dog And Duck i Soho. Først en god øl fra et bra utvalg, deretter opp i annen etasje til George Orwell Room for en matbit. Ikke store plassen her oppe, men maten er god og betjeningen har glimt i øyet. Det har også fem godt voksne damer ved nabobordet som selvfølgelig lurer på hvor vi kommer fra. Og ja, de elsker Norge og har ikke noe i mot litt ablegøyer fra oss gutta gutta.


En god porter
Etter å ha forlatt spisestedet hvor også forfatter Arthur Blair (1903 - 1950) alias George Orwell hadde blitt servert, var det tid for oss å finne en ny pub. På vår vei videre går vi igjennom musikal området i Londons West End. Teaterene ligger på rekke og rad,  Les Miserables, The Phantom of the Opera, The Lion King osv. CAMRA (Campaign For Real Ale) puben The Harp i Covent Garden er vårt mål. Selv liker de å kalle seg en bar, men for oss er dette en fin pub. På The Harp reklamererer de med dette :
Real Ale
We always serve 10 different real ales 
from the hand pumps on the bar.
Regulars include
Dark Star, Harveys, Sambrooks and Twickenham Ales

Koselig på The Harp og på min meget gode porter var utsagnet Brewed By Men Not Machines, og det er vel ikke til å ta feil av.

Kvelden avsluttes på den irske baren The Porterhouse, også å finne i Covent Garden, nærmere bestemt i Maiden Lane 21-22. Konseptet her er ganske likt det du vil finne på The Porterhouse i Dublin, flere etasjer og masse plass, men alikevel ganske sjarmerende. The Porterhouse Brewing Company ble grunnlagt i 1996. De reklamerer med : Hand crafted beers, brewed in small batches for true taste and flavour. Kan nevnes at de har en meget kraftig og sterk stout som de kaller Wrasslers 4X.

Porterhouse i Covent Garden

Live musikk har de også, men da må du ta en tur ned i kjelleretasjen. Denne kvelden er det en trio som er tydelig inspirert av Brit Pop. Når Kinks klassikeren All Day and All Of The Night kommer, synger vi selvfølgelig med av full hals. Flott dag og kveld avsluttes her.









Fredag 7.11

Lord Nelson, høyt til værs

Etter en helt grei engelsk frokost er vi klare for en spennende dag i London. Siden vi har med en førstereisgutt (never been in London), rusler vi i grått høstvær ned mot minnesmerket over Lord Nelson på Trafalgar Square. Statuen av Admiral Horatio Nelson rager høyt til værs, og den skal minne oss om sjøslaget ved Cape Trafalgar i Spania, hvor Nelson og hans 27 skip nedkjempet den Franske og Spanske flåte i 1805. Dette er jo et kjent landemerke i London, så vi er ikke akkurat alene her. Tror nok japser og kinesere er i flertall. Vi, som alle andre, sørger for å få med oss bilder av Trafalgar Square området og ikke minst statuen av Lord Nelson (laget i tidsrommet 1840-1843).

Vi går videre mot Big Ben, og på vår vei forbi Westminster ser vi stolte vakter til hest. Må jo fotograferes.

De gamle røde telefonkioskene er jo også en aldri så liten turisattraksjon. Gutta gutta må jo selvfølgelig ha det litt moro her, og overlater til vedlagt bilde for å beskrive dette.

Big Ben er ikke så langt unna. Heller ikke her er vi alene. Masse mennesker en fredag formiddag. Det egentlig navnet på det berømte klokketårnet er The Elizabeth Tower som er det nordre tårnet i bygningen The Palace Of Westminster eller bedre kjent som The Houses Of Parliament, møtestedet for The House Of Commons (underhuset) og The House Of Lords (overhuset). Dette får bli dagens dose med historie.


Jon, Arve, Bjørn, Oddik, Jan, Nick, inne i kiosken,
Jonnemann og bak kamera, Arild.

Etter vår kulturelle vandring er det på tide å fukte strupen. Vi hopper på en buss som tar oss til området Temple i City Of London. Her snubler vi over den fine puben Lord Aberconway som tilhører kjeden Nicholsons. Hørers litt skummelt ut dette med kjede, men puber tilhørende Nicholsons kan faktisk anbefales. Her har de mye godt øl, også tønner fra eget bryggeri. Vi koser oss her og rekker en til to pints før vi setter kursen for gastropuben Princess of Shoreditch som ligger i Old Street. Klokka nærmer seg 15:00 og det viser seg at prinsessen ikke har et eneste ledig bord. Det skal sies at Jonnemann prøvde å bestille bord på forhånd, men det var dessverre ikke mulig. Neste gode pub ligger ikke langt unna Shoreditch prinsessen, så vi haster videre.


CAMRA puben Old Fountain
Old Fountain i 3 Baldwin Street, Finsbury viser seg å være en svært så bra pub. De kan skryte av å inneha tittelen CAMRA (CAMpaign for Real Ale) Pub Of The Year 2013, East London & City. Midt i blinken for oss gutta. Siden vi også er sultne blir det god mat og godt øl her. Det viser seg også at Old Fountain passer godt til årets DSR (Den Store Rockeprøven) som i år har undertittelen "Låter med jente/damenavn".

Konkurransen byr på utfordringer for gutta, men ærlig talt, spørsmålet om hva Simon & Garfunkel kallte seg før de ble S&G burde man etter mange år ha lært seg. TOM & JERRY. Neste gang er det absolutt ingen unskyldning for ikke å vite dette, da må man rett og slett GÅ HJEM. Konkuransen bød også på et tronskifte på toppen av lista, idet Arild slo DSRs suverene mester gjennom mange år, Jon. Tredje plassen gikk denne gang til Bjørn, men alt i alt hedelig innsats av alle.


Lystig betjening på BrewDog.
Kvelden avsluttes på BrewDog i Shoreditch. Dette populære vannhullet er mer enn fullt og utvalget av deres eget microbrygget øl og belgiske godsaker (øl) er formidabelt. BrewDog kommer fra den lille skotske byen Fraserburgh nord for Aberdeen og er godt kjent blant norske tilhengere av microbrygget øl. Vi blir ikke så lenge på BrewDoggen, det har vært en lang dag med flotte opplevelser. 






Lørdag 7.11
 
Soldater, Poppy Day
Etter frokost ruslet vi nedover Oxford Street hvor vi tok undergrunn fra Oxford Circus og ned til Mooregate i nærheten av St. Pauls. Dagens første mål er Tate Modern som ligger på Bankside. I det vi kommer opp fra undergrunnen dumper vi rett opp i Remembrance Day til minne over de falne fra første verdenskrig. På folkemunne blir dagen kallt for Poppy Day (Valmue dagen), og over alt selges det røde valmuer i plast til å sette i knappehullet. I gatene ved Mooregate samles soldater i uniformer fra første verdenskrig. Det er et flott og fargerikt skue å se soldatene marsjere taktfast etter lyden fra trommer.

På vår vei til Tate stopper vi opp og ser på mektige St. Pauls Cathedral som ligger i Ludgate Hill. På grunn av Poppy Day er det usedvanlig mye folk i London City. Det er nærmest kø over London Millenium brua som fører oss over Themsen til Bankside hvor Tate Modern ligger. Brua er forøvrig kun for gående og ble åpnet 10. juni 2000 som den første brua over Themsen siden Tower Bridge i 1894.


Tate Modern, vingen
Det er gratis å komme inn på Tate og det setter vi jo pris på. Morsomt på eksperimentelle museum, og Tate Modern har jo masse artig å by på. Flyvingen i ankomsthallen er fargerik og diger, ikke like imponernde er luftekanalen i andre etasje. Noen mente det var noe vaktmesteren hadde glemt igjen, men det var det nok ikke. 

Etter Tate beveger vi oss nedover langs Themsen i bydelen Southwark mot Tower Bridge. Målet er å spise lunch på puben Draft House. Usedvanlig flott pub og vi får et stort flott langbord, plass til alle. Eksellent fish and chips og mye godt øl. For undertegnede ble ikke dette noen god opplevelse, all den tid jeg ble akutt syk. Trodde jeg hadde fått krystallsyken, men i ettertid har det vist seg at det var det ikke. Da står vi igjen med det berømte viruset, uansett en skremmende opplevelse. Oppkast og så svimmel at uten støtte var det umulig å stå oppreist. Takk til gutta som fikk meg tilbake på hotellet med drosje. Resten av ettermiddagen og kvelden tilbrakte jeg i senga, trasig.


QPR verses Manchester City (2-2)
Jonnemann, Jan, Nick og Arild skal på fotballkamp på ettermiddagen. De har biletter til kampen mellom Queens Park Rangers (QPR) og Manchester City på Loftus Road, så de drar dit.

Arve, Bjørn og Jon holder seg i nabolaget resten av ettermiddagen og kvelden. Snille gutter som ser etter meg, kommer oppom i løpet av ettermiddagen. Jeg får ihvertfall i meg vann som gutta har tatt med i løpet av kvelden.

Jon har vært grei og laget noen ord om hva de opplevde resten av lørdagen mens undertegnede måtte holde senga : 

Vi tok en tur innom British Museum, men det var så stort at vi bare virra rundt, var der bare en halv time. Ringte Oddik og han ville sove, avtalte at han ringer oss hvis det var noe. Vi dro til pub’en The Swan like i nærheten, Cosmo Place. Trivelig pub med masse folk og opptatte bord. Vi ble plassert ved et lite bord, men fikk en halv pint for å flytte oss.

Jeg var litt ugh i magen og måtte ha et par Jägermeister før den roet seg. Vi ble der noen timer, feiring på begge nabobord, noen klarte ikke å skjønne hvor vi var fra ennå hun var halvt dansk. Rusla til Oddik ved 19:30 tida etter mye godt å drikke.

Bjørn, Jan og Arve koser seg på pub.

Alle møttes hos Oddik, også fotballfolket som hadde vært på Queens Park Rangers mot Manchester City, 2-2 og kjempekamp i følge Jan. Vi dro til pub’en Argyll Arms, stilig inne med mye glass og avlukker, men kjempehøy musikk, det var ikke noe for oss. Alle var sultne så jeg foreslo italiensk og nok en gang hjalp Navigon oss. Havnet på Bar Remo, restaurant og pizza. 


De fleste tok pizza, jeg pollo og med tre flasker vin til, smakte godt. Hun ene servitøren hadde en morsom kommentar til en annen servitør om at det var han med brillene. Det var bare det at alle hadde briller :) Rusla på Oxford Street på veien til hotellet.

Søndag 8.11
For undertegnede var hjemreisedagen ganske så spennende. Uten gutta, gutta ville hjemturen vært umulig, så stor takk til all hjelp fra dere på veien hjem.  

Turen var flott, men neste tur er det å håpe at alle holder seg friske.

Musikktreff Holmestrand 221014@OddiksPlace



Ut å spise før treff. Valget falt denne gang på Børretzen Restaurant og Sportspub. Bra service og god mat på Børretzen. Vi fikk servert Fish and Chips og Nachos av Mr. Lee, og som bonus hadde han også plukket fram god musikk fra Spotify. Sånt kan vi like. Bjørn valgte å tappesere og kan angre.

Musikken denne onsdagen. Jon var sterkt inspirert etter å ha vært på to forelesninger med helt spesielle musikksjangere. Tønsberg bibliotek med forelesningen Post-punk og Galleri Galleberg med foredrag av komponist og musiker Lasse Marhaug. Temaet til Marhaug var hans tilnærming til støymusikk. Som eksempler på disse sjangerne serverte Jon musikk av Marhaug, Magazine, Young Marble Giants og Suicide. Støymusikken til Marhaug er jo mer enn spesiell, mens post-punken er litt lettere tilgjengelig.  

Marhaug er en markant figur på både den norske og internasjonale støymusikkscenen, og har gitt ut/medvirket på mer enn 200 utgivelser. I tillegg til dette har han også turnert aktivt, og driver plateselskapene Pica Disk og Prisma Records, samt Marhaug Forlag. Fokuspunkt denne kvelden vil være hans ferd innen støymusikken.

Egils favoritter herrene Zappa og Beefheart var ikke overaskende med fra hans side. Zappa er nok den artisten som absolutt er mest spilt på våre musikktreff. Med er også gruppa Turtle Island Quartet med en hyllest til John Coltrane og Hip-Hoperen Guru (170766 - 190410) med prosjektet Guru's Jazzmatazz. Cool jazz og Hip-Hop Jazz låter bra.

Mark Lanegan Band med siste utgivelse er nok en liten favoritt. Opp av hatten kom ukjente danske Agnes Obel, et riktig hyggelig nytt bekjentskap. Like ukjent var The Black Angles fra Austin, Texas, inspirert av psykedelisk rock fra 60-tallet. Tok også litt tid før vi kjente igjen stemmen til Ian Hunter. Denne musikken ble servert av Arve. 

Undertegnede hadde via samlealbumet Country Funk 1969-1975 Vol. 1 funnet Bobby Charles (210238 - 140110). Med hjelp av Rick Danko i 1972 laget Bobby Charles albumet med samme navn. Inspirasjonen fra The Band er lett å høre, og ved nærmere research viser det seg at den godeste Bobby var mannen bak Bill Haley suksessen See You Later Aligator. Ellers ble nye album med Tweedy (Jeff Tweedy fra Wilco med sønnen på trommer), Robert Plant og Lucinda Williams (dobbeltalbum) presentert.

Spilleliste : Spotify Tidal

1. Bobby Charles - Bobby Charles (Squeezebox 1972 : Oddik)
2. Lasse Marhaug - Fra bla. Le Jazz Non, A comp. of Norwegian noise (Wimp HI-FI 2000 : Jon) 
3. Frank Zappa and the Mothers Of Invention - One Size Fits All (CD 1975 : Egil)
4. Mark Lanegan Band - Phantom Radio (Wimp HI-FI 2014 : Arve)
5. Tweedy - Sukierae (Squeezebox 2014 : Oddik)  
6. Magazine - The Correct Use Of Soap (Wimp HI-FI 1980 : Jon)
7. Captain Beefheart - A CARROT Is As Close As A Rabbit Gets To A Diamond (CD 2003 : Egil)
8. Ian Hunter - Welcome To The Club (Wimp HI-FI 1980 : Arve)
9. Robert Plant - Lullabye And The Ceasless Roar (Squeezebox 2014  Oddik) 
10. Young Marble Giants - Colossal Youth (Wimp HI-FI 1980 : Jon)
11. Turtle Island Quartet - A Love Supreme (CD 2007 : Egil)
12. Agnes Obel - Aventine (Wimp HI-FI 2013 : Arve)
13. Lucinda Williams - Down Where The Spirits Meet The Bone (Squeezebox 2014 : Oddik) 
14. Suicide - Suicide (Wimp HI-FI 1977 : Jon)
15. Guru's Jazzmatazz - Volume 1 (CD 1993 : Egil)
16. The Black Angles - Passover (Wimp HI-FI 2006 : Arve)

Musikktreff Porsgrunn 100914@BjørnsPlace

Pizza på Wine & Dine, og flott med hvite duker og en spøkefugl av en kelner. Innom Platekompaniet (les DVD og Bokkompaniet). Deretter Steinringen og BjørnsPlace.


Sun Kil Moon - Benji
Kun to av oss (les Egil og Oddik) hadde beholdt det gamle formatet CD. De andre tre, Bjørn, Jon og Arve spillte musikk fra Wimp. Må også nevnes at Arve hadde med seg Eels på DVD.

Musikken. Jon med hyllest til nylig avdøde Gerry Goffin (110239 - 190614), en av vår tids største komponister (sammen med dengang kona Carole King). Tolkninger av Goffin og King av The Animals, Aretha Franklin og The Byrds. Egil og Zappa slår jo ikke feil, og i tillegg Bloodwyn Pig som vi ikke greide å gjette. Arve og damene har blitt obligatorisk, denne gang spennende Jolie Holland og St. Vincent. Bjørn i det melankolske hjørne med kun musikk fra 2014, norske Highasakite og Tommy Tokyo er jo bare flott. Undertegnede med musikk fra verdens beste norske instrumentalalbum, nemlig Jet Age med Kåre & The Cavemen alias Euro Boys og en dose hentet fra The Best Of Menorca 2014.

PS! Hvis det er noen som synes albumcoveret til Sun Kil Moon er litt uklart, så er det helt riktig.

Spilleliste : Spotify Tidal
  1. Sun Kil Moon - Benji (Wimp Hi-Fi 2014 : Bjørn)
  2. JD McPhersson - Signs & Signifiers ( CD 2014 : Oddik)
  3. Jolie Holland - Wine Dark Sea ( 24 Bit 2014 : Arve)
  4. Div. Artister - Tribute to Gerry Goffin (Wimp Hi-Fi : Jon)
  5. Frank Zappa - Hot Rats (CD 1969 : Egil)
  6. Highasakite - Silent Treatment (Wimp Hi-Fi : Bjørn)
  7. Fred Eaglesmith  - Cha Cha Cha (CD 2010 : Oddik)
  8. The Black Keys - Turn Blue (24 Bit 2014 : Arve)
  9. The Doors - L.A Woman (CD 1971 : Egil)
  10. Focus - Live On Air (Wimp Hi-Fi : Jon)
  11. Tommy Tokyo - We Blister And We Bleed (Wimp Hi-Fi 2014 : Bjørn)
  12. Kåre & The Cavemen - Jet Age (CD 1999 : Oddik)
  13. St. Vincent - St. Vincent (24 Bit 2014 : Arve)
  14. Blodwyn Pig - Ahead Rings Out (CD 1969 : Egil)
  15. Palace Of Pleasure - Betty Ford, Here We Come (Wimp Hi-Fi 2014 : Jon)
  16. Rosanne Cash - The River And The Tread (Wimp Hi-Fi : Bjørn)
  17. Stephen Malkmus & The Jicks - Wig Out at Jagbags (CD 2014 : Oddik)
  18. Eels - Live at Town Hall (DVD 2005 : Arve)
  19. Div. Artister - Hillbilly Hop (CD 2011 : Egil)
  20. Magne Furuholmen - Musikk fra filmen Beatles (Wimp Hi-Fi 2014 : Jon)

Skyggenes Konge, The Best Of Menorca Juli 2014

Skyggenes Konge med musikk på øret 
(selvportrett via balkongvindu)
Skyggenes Konge har denne gang vært på ferietur med familien til Menorca, en av øyene i Balearene (Mallorca, Ibiza og Menorca). Menorca overrasket positivt med vennlighet, lite stress, flott klima (25-30 grader) og gode bademuligheter. I oktober 1993 ble Menorca utpekt av UNESCO som et biosfærereservat.

Vi bodde ved et lite sted som het Cala En Bosc, og her var det en veldig flott havn. Havnen huset mange forskjellige spisesteder, og heldigvis var innkasterne av det vennlige slaget. Andre steder på øya som er verdt et besøk er hovedstaden Mahon og nabobyen Ciutadella. Go-kart banen i Cala en Bosc ble også besøkt, her ble det kjørt så det luktet svidd.

Under parasollen fant Skyggenes Konge roen med god musikk på øret og som vanlig Harry Hole på øyet. Under finner du oversikt over feriens best of liste som ble fortært via nye Beyerdynamic DT770 Pro 32 hodetelefoner og blåtann høyttaleren Bose SoundLink Mini. Begge anbefales på det varmeste. Også takk til Wimp HI-FI for god nedlastet lyd.



Jackie Leven, The Haunted Year - Winter (2009): Unektelig en favoritt denne skotske artisten (180650-141111), som dessverre døde så altfor tidlig. I 2009 gav han ut sin versjon av de fire årstider. Live samlingen The Haunted Year fordelt på fire dobble CDer er splittet opp i Winter, Spring, Summer og Autumn. Leven tar oss her med på en reise med konsertopptak som er ganske så unike. Jeg valgte meg Winter hvor første CD er tatt opp i Bergen Kretsfengsel. Unner alle å ta del i Jackie Levens flotte musikk og ikke minst gode historier. Minnes med glede konserter på John Dee med denne tidligere Doll By Doll vokalist og låtskriver. Utvalgt låt : Stranger On The Square


Andrew Bird, Things Are Really Great Here Sort Of (2014): Andrew Bird er tilbake på rett spor med sin siste utgivelse. Mr. Bird er fra Chicago og utdannet konsertfiolinist. Heldig for oss valgte han den gode tekst og melodi. Han har 11 studio album på samvittigheten. Årets utgave av AB heller i retning av country uten å være det. Foruten å skrive låtene, synge og spille fiolin, trakterer Andrew også gitar, klokkespill og plystring. Ja du leste riktig, plystring, noe han utfører med hell.
Utvalgt låt : Cathedral In The Dell



Fred Eaglesmith, Cha Cha Cha (2010) : Kanadiske Fred Eaglesmith (født Frederick John Elgersma i 1957) ga i 2010 ut det knallsterke albumet Cha Cha Cha, uten at det har noe med dansen å gjøre. Fred E. har gitt ut et tjuetalls album og hører med i kategorien country folk singer songwriter. Albumet har et tungt gjennomført komp som jeg liker godt. Melodiene kryper inn under huden og blir der.
Utvalgt låt : Dyamite And Whiskey



Lowell George, Thank's I'll Eat it Here (1979): Man kan trygt si at Lowell Thomas George (130445-290679) var mest kjent som sanger, gitarist og låtskriver i Little Feat. Her har jeg plukket fram hans eneste soloalbum som han ga ut rett før han døde av en hjertefeil. Etter min mening et veldig bra album som består av både egne og andres komposisjoner. Vi får en svært annerledes versjon av Ann Peebles låt Can't Stand The Rain og ikke mindre enn 40 forskjellige musikre har vært med på albumet. Cheek To Cheek kunne ha vært Los Lobos. 
Utvalgt låt : Cheek To Cheek



Allen Toussaint, The Bright Mississippi (2009): En av New Orleans store sønner er låtskriver, sanger og ikke minst jazz og R/B pianist Allen Toussaint (140138). Han har preget musikklivet ved Mississippis bredder helt siden 50-tallet. Listen er lang med artister som har tolket hans sanger. The Bright Mississippi er et helstøpt album som klart og tydelig har sine musikalske røtter fra New Orleans. Tradisjonell musikk hele veien, blant annet en flott versjon av begravelseslåten St. James Infarmary.
Utvalgt låt : St. James Infirmary



Dave Alvin & Phil Alvin, Common Ground (2014): Brødrene Phil og Dave Alvin har (tror jeg) allerede laget årets americana  album. De har hentet låter fra Big Bill Broonzys (1893-1958) utrolige katalog. Brødrene har laget sine egne høyst personlige tolkninger av Broonzys sanger. Big Bills blues har blitt konvertert til country og rock'n roll i et landskap som ligger nærme Ry Cooders album fra tidlig 70-tall. Kvalitet i alle låtene på albumet Common Ground, og bildet av guttungene Phil og Dave som pryder albumets cover er rett og slett herlig. 
Utvalgt låt : All By Myself



Kåre & The Cavemen, Jet Age (1997): Etter min mening et av de aller ypperste instrumentalalbum ever. Påvirket av mange artister og stilretninger fra instrumentalverdenen. Booker T. & The MG's, instrumentalpartiene fra Pet Sounds, Isaac Hays og hans filmmusikk' og da i særdeleshet soundtracket fra filmen Shaft. Gitarist Knut Schreiner er vel også ganske så påvirket av gitarlegende Link Wray. Etter Kåre & The Cavemen startet Schreiner hobbybandet Euroboys, og på nyutgivelsen av Jet Age har albumet fått dette artistnavnet. Schreiner er jo også gitarist i Turboneger. Utvalgt låt : Oregone Valley

Ethan Johns, If Not Now Then When! (2012): Ethan Johns står godt på egne ben, selv om han er sønn av stjerneprodusent Glyn Johns og har gått i sin fars fotspor. Ethan har levert et meget bra debut album i If Not Now Then When. Aller best er Ethan Jones på de nedstrippede låtene, kun stemme og kassegitar. 30 mai i år kom hans andre album The Reconing ut, produsert av Ryan Adams. Debut albumet er best.
Utvalgt låt : Whip Poor Will



 Oscar Peterson Trio, Night Train (1963): Oscar Peterson Trio med albumet Night Train har blitt en sommerfavoritt for meg. Trioens jazz passer utmerket sammen med en god stout en varm sommerkveld. Spillegleden for disse tre er upåklagelig. Sjefen sjøl, Oscar Peterson (piano) med Ed Thigpen (trommer) og Ray Brown (ståbass) får jazzen og undertegnede til å danse inn i sommernatten. Skal man se det og ?
Utvalgt låt : C Jam Blues



 Jeff Beck, Rock'n Roll Party Honoring Les Paul (2010): En av de konsertene du bare MÅ HA på DVD. En hyllest til Les Paul som døde i 2009. Lester William Polsfuss med artistnavnet Les Paul, var både gitarist, låtskriver og oppfinner. Allerede i 1945 hadde han ideen til den elektriske gitaren i heltre, og fra og med 1952 produserte Gibson gitaren som bærer hans navn. Jeff Beck har med seg litt av et stjernelag i konserten fra Iridium Jazz Club i NYC. Imelda May, Darrel Higham, Trombone Shorty, Brian Setzer og blåserekka til The Blues Brothers for å nevne noen. Jeff Beck i egen person er i storform og koser seg unektelig. Løp og kjøp på DVD. Utvalgt låt : The Train It Kept A Rollin'


The Beach Boys, The 50th Anniversary Tour (2012): Sol og sommer betyr at The Beach Boys må være med. Brian Wilson samlet den gamle gjengen med Mike Love, Al Jardine, Bruce Johnston og David Marks til turne i 2012. En ordentlig reunion tour hvor stridsøksa var begravet. Kvaliteten på dette doble livealbumet er over all forventning. Tror de aller fleste Beach Boys fans får det de ønsker seg. I alt 41 godbiter fra hele karrieren til gutta fra California. Sang og harmonier sitter som et skudd, og med Brian Wilsons faste musikere i ryggen kan ikke dette gå galt. Dette er også i høy grad en hyllest til Brians avdøde brødre, Carl (1946-98) og Dennis Wilson (1944-83). Utvalgt låt : Pet Sounds


Motorpsycho, Behind The Sun (2014): Alltid en begivenhet når Motorpsycho kommer med nytt album, så også med årets Behind The Sun. Tida går fort, for fort noen ganger. Synes ikke det er lenge siden Kenneth Kapstad tok over stikkene etter Håkon Gebhardt, men dette er hans sjette album som medlem av Motorpsycho. Jeg liker nok gruppa best når de tar det hele litt ned, når bassen til Bent Sæther groover på sitt beste og gitaren til Hans Magnus Ryan er i det lyriske hjørnet. Men for all del, dynamikken i musikken til Motorpsycho er et viktig element for deres sound. Behind The Sun inneholder alle disse elementene og er et album som vokser og vokser. Utvalgt låt : Ghost


Spilleliste : Spotify Wimp
  1. Stranger On The Square, Jackie Leven : The Haunted Year - Winter (2009)
  2. Cathedral In The Dell, Andrew Bird : Things Are Really Great Here Sort Of (2014)
  3. Dyamite And Whiskey, Fred Eaglesmith : Cha Cha Cha (2010)
  4. Cheek To Cheek, Lowell George : Thank's I'll Eat It Here (1979)
  5. St. James Infirmary, Allen Toussaint : The Bright Mississippi (2009)
  6. All By Myself, Dave Alvin & Phil Alvin : Common Ground (2014)
  7. Oregone Valley, Kåre & The Cavemen : Jet Age (1997)
  8. Whip Poor Will, Ethan Jones : If Not Now Then When ? (2012)
  9. C Jam Blues, Oscar Peterson Trio : Night Train (1963)
  10. The Train It Kept A Rollin', Jeff Beck : Rock'n Roll Party Honoring Les Paul (2010)
  11. Pet Sounds, The Beach Boys : The 50th Anniversary Tour (2012)
  12. Ghost, Motorpsycho : Behind The Sun (2014)
PS! Tror jeg må ha vært i det instrumentale hjørnet denne gang :-)


Jeff Beck : Rock'n Roll Party Honoring Les Paul (ekte spilleglede)

Musikktreff Tønsberg 170614@JonsPlace

Mange gode tilbud hos Platekompaniet, så noen av oss gjorde flere kupp. Alltid moro å grave litt i billighyllene. Her er det vel lov å ta for seg når tilbudet sier en for 70 og to for 100.

Jon fulgte opp forrige treffs variant med å lage det vi skulle spise selv. Ingen var spesielt lei seg for å bli servert Jons verdensberømte kyllinggryte, og som vanlig smakte den utmerket. Terningkast seks.

Når det gjelder kjøp av høyoppløslig musikk (f.eks. 196 kHz / 24 bit) kom Arve med et nytt sted i Tyskland, Highresaudio (http://www.highresaudio.com/). Fra før har vi jo kjente (ihvertfall for noen) HDTracks (http://www.hdtracks.com/) i USA. Skal man kjøpe musikk fra HDTracks må du skaffe deg en fiktiv adresse i Statene. Gir dere et eksempel under. Når det gjelder priser er HDTracks biligst, utvalget i Highresaudio har jeg ikke fått sjekket.

Address : Rural Route 66 (morsom den)
City : Washington
State/Province : IN
Zip/Postalcode : 47443  




Spilleliste : Spotify Tidal

  1. Lana Del Rey - UltraViolence (Wimp Hi-Fi 2014 : Jon)
  2. Bob Dylan - Masked And Anonymous (CD : Egil)
  3. 9Bach - Tincian (CD 2014 : Arve)
  4. Uriah Heep - Outsider (Wimp Hi-Fi 2014 : Bjørn)
  5. Jack White - Lazaretto (CD 2014 : Oddik)
  6. Kanye West - Yeezus (Wimp Hi-Fi 2013 : Jon)
  7. Jean-Luc Ponty - Upon the wings of Music (CD 1975 : Egil)
  8. Holly Cole - Night (CD 2012 : Arve)
  9. Willie Nelson - Band Of Brothers (Wimp Hi-Fi 2014 : Bjørn)
  10. Devendra Banhart - Mala (CD 2013 : Oddik)
  11. Damon Albarn - Everyday Robots (Wimp Hi-Fi 2014 : Jon)
  12. Ten Years After - The Chrysalis Years 1969 1972 (CD 2003 : Egil)
  13. Natalie Merchant - Natalie Merchant (CD 2014 : Arve)
  14. Dave & Phil Alvin - Common Ground (CD 2014 : Bjørn)
  15. Imelda May - No Turning Back (CD : Oddik)
  16. Notwist - Close to the Glass (What Hi-Fi 2014 : Jon)
  17. Caravan - Waterloo Lily (CD 1972 : Egil)
  18. Genesis - Foxtrot (CD 1972 : Arve)
  19. Charlie Rackstead - Norwegian Classics (Wimp Hi-Fi 2014 : Bjørn)
  20. Ray LaMontagne - Supernova (CD 2014 : Oddik)

Selveste Nilsen, Biorama Holmestrand 24 mai



Ja, selveste Sven Nilsen hadde bedt oss andre inn på festforestilling i Biorama, Holmestrands kulturelle storstue. Anledningen var som det står i stuas egen blogg : Sven fyller snart 60, og til alle han har jobbet for i alle år er det PAYBACKTIME !. 


Røhsnes Jazz Band
Åpningen på konserten var av det spektaktulære slaget. Røhsnes Jazz Band fra Sandefjord dro igang med St. James Infirmary blues, en herlig låt som blir spillt i begravelser i New Orleans, og gjort kjent av Louis Armstrong. Deretter blir hovedpersonen båret inn på båre av de andre musikerne, godt tildekket av et hvitt laken, det hele i følge med Røhsnes og herlig sang av Kari Osbakken. Selveste Nilsen er ikke død, nei tvertimot, og i liggende tilstand starter han kveldens meget vellykkede konsert. 


Selveste Nilsen, her stående

I tur og orden får vi møte Nilsens musikre. Pål Kjærsdalen burde absolutt ha bekledd en scene oftere, det han framførte sammen med kjernebandet, er sart, flott og med herlig innlevelse. Rune Jensen, hans musikk og tekster har jeg stor sans for. Vet ikke om låten han og hans grand piano ga oss sammen med Røhsnes gutta heter Ja særlig, men uansett skapte den velfortjent latter i salen. Karl "Kalle" Aasland på sang, gitar og mandolin har vært med Sven helt i fra tida med Bullmilk, det vil si ca. 20 år. En glitrende musiker som imponerer meg veldig når han drar igang på mandolinen. Etthvert forsøk fra Kalle på å bli litt sentimental med Sven, blir raskt avfeidd av kveldens hovedperson. Fra Eidsfoss og Sverige kommer felespiller, Åsa Ringborg. Hun har et herlig driv og ser ut til å nyte hvert øyeblikk på scenen. Rune Thoen, gitar og dobro, må alternere bak miksepulten og scenen igjennom hele konserten. Imponerende jobb av Rune både foran og på scenen. Skal ikke lett glemme hans soloer på dobro, stor kunst. Rytmeseksjonen fra Shotgun Whalers, Oddvar Stensrud på bass og Ulf A. Lauridsen på trommer leverer som alltid varene. Oddvar har i likhet med Kalle vært med Sven i Bullmilk og Ulf har også gjort gjesteopptredener i dette legendariske bandet.


Kirvil Tvitekkja
Hovedpersonen selv ga oss en leksjon i irsk, skotsk og amerikansk folkemusikk, det hele framført med sikker eleganse. Svens form for humor kom også til syne denne flotte lørdagskvelden. Han hadde meget gode kort på hånda da han presenterte naboen Kirvil TvitekkjaHun var eneste person som ikke var nevnt på konsertens plakat, men jeg regner med at alle som var tilstede husker Kirvil etter denne opptredenen. Med sin irske sang (det var vel det) akkompagnert av egen gitar, bergtok hun hele salen, rett og slett fantastisk. Det hører med til historien at Sven fikk henne ut på scenen til nok et nummer litt senere. Må også nevne at Røhsnes Jazz Band gjorde en fomidabel konsert og avslutningsnummeret med alle på scenen var flott, hele salen hadde nå reist seg og gav til kjenne at de var meget fornøyde. Takk til selveste Nilsen og hans medmusikanter for en flott kveld. Jeg låner Arne Vidar Stølans ord, terningkast 60. 

Har du lyst til å se nostalgisk opptak med Bullmilk kan du trykke HER. Dette er et opptak fra NRK og med Tore Strømøy som programleder. Du vil antagelig kjenne igjen Sven, Oddvar og Kalle fra kveldens konsert. Polly wolly doodle, Homegrown tomatoes, More Pretty Girls og Hesitation Blues får du høre. 

PS! Beklager dårlige mobilbilder.       

Musikktreff Porsgrunn 070514@EgilsPlace

Beskjed fra Egil om å møte direkte hos Plate Kompaniet. Ingen pizza denne
gang, derimot hadde Egil laget tomatsuppe fra 'bånn av' som det heter. Må innrømme at Egils tomatsuppe smakte mer enn utmerket sammen med varme focaccia stykker.
Chuck E. Weiss, Read Beans And Weiss.

Vi var bare fire denne onsdags kvelden. Jon hadde valgt varmere strøk,
Alicante, som ligger i den sørlige Valencia-regionen ved Middelhavet.

Mye DVD denne gangen. Noen klager på lite musikk kjøp pga. Spotify og Wimp HI-FI. Mange vil heller "streame" enn å eie, mens andre velger begge deler. Dagens morsomste var DVD'en London Rock'n Roll Show med en konsert fra Wembley i August 1972. Utrolig morsomt å få en stilstudie av hvordan vi så ut på den tiden. Lyden var ikke allverden, og av de sekvensene vi fikk tid til å se, imponerte ihvertfall ikke Screaming Lord Sutch and the Savages med sitt teatralske show. Det var rett å slett så pinlig å se på at det ble morsomt. 

Vi fikk et lite glimt av opptredenen til Bo Diddley med sin spesielle firkantede gitar, ellers var følgende 50, 60-talls storheter på plakaten, Jerry Lee Lewis, Bill Haley & His Comets, Little Richard og Chuck Berry. Disse må vi få se en annen gang. 

Ellers ble jeg mektig imponert over Oscar Peterson Trio med sjefen selv på piano og Niels-Henning Ørsted Pedersen på bass og Martin Drew på trommer. Rett og slett, fantastisk. Hyggelig gjenhør også med Cowboy Junkies, og etterlengtet nytt album med favoritten Chuck E. Weiss.  

Takk til Egil og hans utmerkede Soupe De Tomate.   


Spilleliste : Spotify Tidal

  1. Chuck E. Weiss, Red Beans And Weiss - (CD 2014 : Egil)
  2. Hedvig Mollestad Trio, Enfant Terrible - (CD 2014 : Arve)
  3. James Carter Organ Trio, At The Crossroads - (CD 2011 : Bjørn)
  4. Nick Lowe, Jesus Of Cool - (CD 1974 : Oddik)
  5. Div. Artister, London Rock'n Roll Show - (DVD 1972 : Egil)
  6. Cowboy Junkies, The Wilderness Volume 4 - (CD 2012 : Arve)
  7. Carlos Santana, Corazon - (CD 2014 : Bjørn)
  8. Beck, Morning Phase - (CD 2014 : Oddik)
  9. Knut Reiersrud, Afton Blues - (CD 2013 : Egil)
  10. Cream, London 2*3*4*5 2005 Royal Albert Hall - (DVD 2005 : Arve)
  11. Eric Clapton, Crossroads - (DVD 2013 : Bjørn)
  12. Elbow, The Take Off And Landing Of Everything - (CD 2014 : Oddik)
  13. Traffic, Far From Home - (CD 1994 : Egil)
  14. Nils Petter Molvær, Khmer - (CD 1997 : Arve)
  15. Oscar Peterson Trio, The Berlin Concert - (DVD 1985 : Bjørn)
  16. Steve Forbert, Over With You - (CD 2012 : Oddik) 
  17. Rush, R30 30th. Anniversary World Tour - (DVD 2005 : Egil
  18. Robert Plant & Jimmy Page, No Quarter - (CD 1994 : Arve)
  19. Santana & McLaughlin, Live At Montreux 2011 - (DVD 2011 : Bjørn)
  20. Brendan Benson, You Were Right - (CD 2013 : Oddik)


Oscar Peterson Trio - The Berlin Concert - Falling in Love with Love


Suverene Nick Lowe, Rockefeller, Oslo 24.4.2014

Dørene på Rockefeller åpner som vanlig kl. 20:00. Hadde en mistanke om at det denne gang var sitteplasser og dette slo til. Greit å være ute i tide, noe som medførte at vi fikk plass på fjerde rad midt foran scenen. Nick Lowe er ute på en mini Europaturne kun iført sin akustiske Gibsongitar, så noen sitteplasser foran scenen passer bra.

Foto: Per-Otto Oppi Christiansen

Ganske så presis kl. 21:00 kommer en sprudlende Nick Lowe vinkende inn på scenen. Ingen nøling og vi er igang med Where´s My Everything fra kongealbumet The Impossible Bird (1993) og Heart fra Nick The Knife (1982). Det låter helt suverent, så dette lover godt.

Den gamle bassisten har glimt i øyet og vet hvordan han skal flørte med sitt publikum. Responsen fra oss i salen er meget god og tonen er satt for resten av konserten. På løpende bånd, med små anekdoter innimellom, får vi låter som Long Limbed Girl, Rome Wasn't Built In A Day , I Trained Her To Love Me alle fra albumet At My Age (2007), Cruel To Be Kind fra Labour Of Lust (obligatorisk), I Live On A Battelfield fra The Impossible Bird, Travelling Light (ja, Cliff Richard´s hit fra 1959), Sensetive Man og House For Sale fra The Old Magic (2011).  

Nick har en god historie rundt gode og dårlige coverversjoner av I Live On A Battlefield, og versjonen til Diana Ross hører til i den gale enden av skalaen. Hennes daværende produsent Peter Asher (fra 60-talls duoen Peter & Gordon) overtalte en motvillig Diana til å spille inn låten. I følge Mr. Lowe var det eneste vellykkete med dette at han fikk penger nok til et oppussingsprosjekt. Min personlige coverfavoritt av låten må bli versjonen til Nanci Griffith fra albumet Blue Roses From The Moon (1997). 

Mr. Nick kunne ha spillt hele natta, han har låter nok til det. Han har vært i storform hele kvelden og det høres ut som publikum på Rockefeller var fornøyd med låtvalgene til en av vår tids beste låtskrivere. Til slutt (etter klapp inn) fikk vi utrolig flotte versjoner av (What's So Funny 'bout) Peace, Love and Understanding (fra tida i Brinsley Schwarz), Tokyo Bay (som ikke finnes på noe album) og Alison (Elvis Costello) som han "alltid" avslutter med. Alison, kanskje ikke så rart all den tid den godeste Elvis Costello ofte avslutter med Nicks (What's So Funny 'bout) Peace, Love and Understanding.


Utdrag fra teksten til Long Limbed Girl :

The other day, I was going through some old papers in my desk
When I came upon a photograph and I had to catch my breath
It was a picture of a girl tall and slender as a willow tree
And she had her arms 'round me
Long limbed girl
Where are you now?





Takk til Egil, Jack og Oddbjørn som "gadd" å bli med meg.
Takk også til Per-Otto Oppi Christiansen for "lån" av bilde.  

Steve Forbert, John Dee, Oslo, Søndag 6. april 2014

Steve Forbert er en amerikansk singer songwriter, født i Meridan, Mississippi i 1954. Han har 15 flotte studioalbum på samvittigheten. Det første kom i 1978 og det foreløpig siste i 2012. Jeg oppdaget Steve med hans syvende album, The American In Me, som kom ut i 1992. Et fabelaktig flott album.

Steve Forbert, John Dee 6.4.14

Gamle artister starter ofte presis. Når dørene åpner kl. 20:00 da kan man forvente at Steve starter kl. 21:00. Og sannelig, presis 21:00 entrer min gamle helt scenen på John Dee.

Steve har alltid opptrådt alene med sin gitar og med følge av et titalls munnspill de tre konsertene jeg har fått oppleve med han. Dette er andre gang i Oslo, forrige konsert var i 1995 tror jeg. Konsert nr. to med Steve var på Cactus Cafe i Austin, Texas, våren 2000. Dette i forbindelse med guttetur til USA sammen med gode venner, Arve, Jan og Jon.


Steves gamle hullete Gibson gitar fra Austin var nå byttet ut med en ny Gibson, og i følge pålitelige kilder var det en J45, en klassisk Gibson som første gang ble produsert i 1942.



Et hav av gode låter har han å velge fra, og publikum ble oppfordret til å komme med seks ønskelåter. En blant publikum prøvde seg på Romeo's Tune, men fikk klar beskjed om at det var dumt å kaste bort et ønske på en låt som garantert ville komme. Ønskelåtene ble selvfølgelig innfridd.

Steve Forbert, John Dee 6.4.14

I løpet av den ca. to timer lange konserten kom mange av mine personlige favoritter, og av disse har jeg laget en spilleliste på Spotify og Wimp. Et av de store høydepunktene var låten Stolen Identity, en herlig låt med ditto herlig tekst. Her er et lite utdrag fra teksten.


There aint no tellin' where I'll be,
Because of late there's two of me
And one has tons of fun for free
With my sto-len i-den-ti-ty!
(With my stolen identity)

An angry husband's at my door,

I have not met his wife before;
He's not convinced and wants t' fight,
I guess I had some fun last night!







Etter trampeklapp og tre bonuslåter, blant andre Romeo's Tune, var det klart for salg av album og autografskriving. Finn Bjelke var langt framme i køen og fikk sin autograf. Jan og undertegnede fikk både autograf og bilde som dengang i Austin for fjorten år siden. Fikk inntrykk av at den godeste Steve Forbert syntest dette var svært så morsomt. Signering av et fjorten år gammelt bilde og nytt bilde i samme positur som sist slo an. Må innrømme at jeg også hadde en fin stund i dette øyeblikk.


En trivlig kveld på John Dee med Steve Forbert i hovedrollen var så over.    

Jan, Steve og Oddik Austin, våren 2000.
Jan, Steve og Oddik John Dee, våren 2014

Spilleliste : Spotify     Tidal     Qobuz     YouTube

  1. Going Down To Laurel, Album : Alive On Arrival (1978)
  2. What Kinda Guy, Album : Alive On Arrival (1978)
  3. Complications, Album : Jackrabbit Slim (1979) 
  4. Romeo's Tune, Album : Jackrabbit Slim (1979)
  5. The American In Me, Album : The American In Me (1992)
  6. Rock While I Can Rock, Album : The American In Me (1992)   
  7. New Working Day, Album : The American In Me (1992)
  8. It Sure Was Better Back Then, Album : Mission Of The Crossroad Palms (1995)
  9. Rose Marie, Album : Evergreen Boy (2000)
  10. Stolen Identity, Album : Live In Lexington (2014)
  11. All I Asked Of You, Album : Over With You (2012)
  12. All I Need To Do, Album : Over With You (2012)
  13. Baby I Know, Album : Over With You (2012)