 |
| London byvåpen |
 |
| Fint flyvær |
Med Ryanair fra Torp kl. 14:25 gikk ferden til London, Stanstead. Ankomst kl. 15:35 lokal tid. Greit å vinne en time. Behagelig flytur bort til britenes øyrike.
Lurt å ha forhåndskjøpt billett til Stansteadexpress. God grupperabatt og slippe å stå i billett kø er greit å ta med seg.
Jonnemann er nøye på at vi bor sentralt på våre gutteturer. Hotell St. Giles, et steinkast fra Tottenham Court Road, må sies å være det. Vi er på hotellet ca. kl. 17:30 etter å ha tatt undergrunnen fra Liverpool Street som er endestasjonen til Stansteadexpressen.
Vi er sultne som løver og finner puben Dog And Duck i Soho. Først en god øl fra et bra utvalg, deretter opp i annen etasje til George Orwell Room for en matbit. Ikke store plassen her oppe, men maten er god og betjeningen har glimt i øyet. Det har også fem godt voksne damer ved nabobordet som selvfølgelig lurer på hvor vi kommer fra. Og ja, de elsker Norge og har ikke noe i mot litt ablegøyer fra oss gutta gutta.
 |
| En god porter |
Real Ale
We always serve 10 different real ales
from the hand pumps on the bar.
Regulars include
Dark Star, Harveys, Sambrooks and Twickenham Ales
Koselig på The Harp og på min meget gode porter var utsagnet Brewed By Men Not Machines, og det er vel ikke til å ta feil av.
Kvelden avsluttes på den irske baren The Porterhouse, også å finne i Covent Garden, nærmere bestemt i Maiden Lane 21-22. Konseptet her er ganske likt det du vil finne på The Porterhouse i Dublin, flere etasjer og masse plass, men alikevel ganske sjarmerende. The Porterhouse Brewing Company ble grunnlagt i 1996. De reklamerer med : Hand crafted beers, brewed in small batches for true taste and flavour. Kan nevnes at de har en meget kraftig og sterk stout som de kaller Wrasslers 4X.
 |
| Porterhouse i Covent Garden |
Live musikk har de også, men da må du ta en tur ned i kjelleretasjen. Denne kvelden er det en trio som er tydelig inspirert av Brit Pop. Når Kinks klassikeren All Day and All Of The Night kommer, synger vi selvfølgelig med av full hals. Flott dag og kveld avsluttes her.
Fredag 7.11
Etter en helt grei engelsk frokost er vi klare for en spennende dag i London. Siden vi har med en førstereisgutt (never been in London), rusler vi i grått høstvær ned mot minnesmerket over Lord Nelson på Trafalgar Square. Statuen av Admiral Horatio Nelson rager høyt til værs, og den skal minne oss om sjøslaget ved Cape Trafalgar i Spania, hvor Nelson og hans 27 skip nedkjempet den Franske og Spanske flåte i 1805. Dette er jo et kjent landemerke i London, så vi er ikke akkurat alene her. Tror nok japser og kinesere er i flertall. Vi, som alle andre, sørger for å få med oss bilder av Trafalgar Square området og ikke minst statuen av Lord Nelson (laget i tidsrommet 1840-1843).
Vi går videre mot Big Ben, og på vår vei forbi Westminster ser vi stolte vakter til hest. Må jo fotograferes.
De gamle røde telefonkioskene er jo også en aldri så liten turisattraksjon. Gutta gutta må jo selvfølgelig ha det litt moro her, og overlater til vedlagt bilde for å beskrive dette.
Big Ben er ikke så langt unna. Heller ikke her er vi alene. Masse mennesker en fredag formiddag. Det egentlig navnet på det berømte klokketårnet er The Elizabeth Tower som er det nordre tårnet i bygningen The Palace Of Westminster eller bedre kjent som The Houses Of Parliament, møtestedet for The House Of Commons (underhuset) og The House Of Lords (overhuset). Dette får bli dagens dose med historie.
Etter vår kulturelle vandring er det på tide å fukte strupen. Vi hopper på en buss som tar oss til området Temple i City Of London. Her snubler vi over den fine puben Lord Aberconway som tilhører kjeden Nicholsons. Hørers litt skummelt ut dette med kjede, men puber tilhørende Nicholsons kan faktisk anbefales. Her har de mye godt øl, også tønner fra eget bryggeri. Vi koser oss her og rekker en til to pints før vi setter kursen for gastropuben Princess of Shoreditch som ligger i Old Street. Klokka nærmer seg 15:00 og det viser seg at prinsessen ikke har et eneste ledig bord. Det skal sies at Jonnemann prøvde å bestille bord på forhånd, men det var dessverre ikke mulig. Neste gode pub ligger ikke langt unna Shoreditch prinsessen, så vi haster videre.
Old Fountain i 3 Baldwin Street, Finsbury viser seg å være en svært så bra pub. De kan skryte av å inneha tittelen CAMRA (CAMpaign for Real Ale) Pub Of The Year 2013, East London & City. Midt i blinken for oss gutta. Siden vi også er sultne blir det god mat og godt øl her. Det viser seg også at Old Fountain passer godt til årets DSR (Den Store Rockeprøven) som i år har undertittelen "Låter med jente/damenavn".
Konkurransen byr på utfordringer for gutta, men ærlig talt, spørsmålet om hva Simon & Garfunkel kallte seg før de ble S&G burde man etter mange år ha lært seg. TOM & JERRY. Neste gang er det absolutt ingen unskyldning for ikke å vite dette, da må man rett og slett GÅ HJEM. Konkuransen bød også på et tronskifte på toppen av lista, idet Arild slo DSRs suverene mester gjennom mange år, Jon. Tredje plassen gikk denne gang til Bjørn, men alt i alt hedelig innsats av alle.
Kvelden avsluttes på BrewDog i Shoreditch. Dette populære vannhullet er mer enn fullt og utvalget av deres eget microbrygget øl og belgiske godsaker (øl) er formidabelt. BrewDog kommer fra den lille skotske byen Fraserburgh nord for Aberdeen og er godt kjent blant norske tilhengere av microbrygget øl. Vi blir ikke så lenge på BrewDoggen, det har vært en lang dag med flotte opplevelser.
Lørdag 7.11
Etter frokost ruslet vi nedover Oxford Street hvor vi tok undergrunn fra Oxford Circus og ned til Mooregate i nærheten av St. Pauls. Dagens første mål er Tate Modern som ligger på Bankside. I det vi kommer opp fra undergrunnen dumper vi rett opp i Remembrance Day til minne over de falne fra første verdenskrig. På folkemunne blir dagen kallt for Poppy Day (Valmue dagen), og over alt selges det røde valmuer i plast til å sette i knappehullet. I gatene ved Mooregate samles soldater i uniformer fra første verdenskrig. Det er et flott og fargerikt skue å se soldatene marsjere taktfast etter lyden fra trommer.
På vår vei til Tate stopper vi opp og ser på mektige St. Pauls Cathedral som ligger i Ludgate Hill. På grunn av Poppy Day er det usedvanlig mye folk i London City. Det er nærmest kø over London Millenium brua som fører oss over Themsen til Bankside hvor Tate Modern ligger. Brua er forøvrig kun for gående og ble åpnet 10. juni 2000 som den første brua over Themsen siden Tower Bridge i 1894.
Det er gratis å komme inn på Tate og det setter vi jo pris på. Morsomt på eksperimentelle museum, og Tate Modern har jo masse artig å by på. Flyvingen i ankomsthallen er fargerik og diger, ikke like imponernde er luftekanalen i andre etasje. Noen mente det var noe vaktmesteren hadde glemt igjen, men det var det nok ikke.
Etter Tate beveger vi oss nedover langs Themsen i bydelen Southwark mot Tower Bridge. Målet er å spise lunch på puben Draft House. Usedvanlig flott pub og vi får et stort flott langbord, plass til alle. Eksellent fish and chips og mye godt øl. For undertegnede ble ikke dette noen god opplevelse, all den tid jeg ble akutt syk. Trodde jeg hadde fått krystallsyken, men i ettertid har det vist seg at det var det ikke. Da står vi igjen med det berømte viruset, uansett en skremmende opplevelse. Oppkast og så svimmel at uten støtte var det umulig å stå oppreist. Takk til gutta som fikk meg tilbake på hotellet med drosje. Resten av ettermiddagen og kvelden tilbrakte jeg i senga, trasig.
Jonnemann, Jan, Nick og Arild skal på fotballkamp på ettermiddagen. De har biletter til kampen mellom Queens Park Rangers (QPR) og Manchester City på Loftus Road, så de drar dit.
Arve, Bjørn og Jon holder seg i nabolaget resten av ettermiddagen og kvelden. Snille gutter som ser etter meg, kommer oppom i løpet av ettermiddagen. Jeg får ihvertfall i meg vann som gutta har tatt med i løpet av kvelden.
Jon har vært grei og laget noen ord om hva de opplevde resten av lørdagen mens undertegnede måtte holde senga :
Fredag 7.11
 |
| Lord Nelson, høyt til værs |
Etter en helt grei engelsk frokost er vi klare for en spennende dag i London. Siden vi har med en førstereisgutt (never been in London), rusler vi i grått høstvær ned mot minnesmerket over Lord Nelson på Trafalgar Square. Statuen av Admiral Horatio Nelson rager høyt til værs, og den skal minne oss om sjøslaget ved Cape Trafalgar i Spania, hvor Nelson og hans 27 skip nedkjempet den Franske og Spanske flåte i 1805. Dette er jo et kjent landemerke i London, så vi er ikke akkurat alene her. Tror nok japser og kinesere er i flertall. Vi, som alle andre, sørger for å få med oss bilder av Trafalgar Square området og ikke minst statuen av Lord Nelson (laget i tidsrommet 1840-1843).
Vi går videre mot Big Ben, og på vår vei forbi Westminster ser vi stolte vakter til hest. Må jo fotograferes.
De gamle røde telefonkioskene er jo også en aldri så liten turisattraksjon. Gutta gutta må jo selvfølgelig ha det litt moro her, og overlater til vedlagt bilde for å beskrive dette.
Big Ben er ikke så langt unna. Heller ikke her er vi alene. Masse mennesker en fredag formiddag. Det egentlig navnet på det berømte klokketårnet er The Elizabeth Tower som er det nordre tårnet i bygningen The Palace Of Westminster eller bedre kjent som The Houses Of Parliament, møtestedet for The House Of Commons (underhuset) og The House Of Lords (overhuset). Dette får bli dagens dose med historie.
 | |
| Jon, Arve, Bjørn, Oddik, Jan, Nick, inne i kiosken, Jonnemann og bak kamera, Arild. |
 |
| CAMRA puben Old Fountain |
Konkurransen byr på utfordringer for gutta, men ærlig talt, spørsmålet om hva Simon & Garfunkel kallte seg før de ble S&G burde man etter mange år ha lært seg. TOM & JERRY. Neste gang er det absolutt ingen unskyldning for ikke å vite dette, da må man rett og slett GÅ HJEM. Konkuransen bød også på et tronskifte på toppen av lista, idet Arild slo DSRs suverene mester gjennom mange år, Jon. Tredje plassen gikk denne gang til Bjørn, men alt i alt hedelig innsats av alle.
 |
| Lystig betjening på BrewDog. |
Lørdag 7.11
 |
| Soldater, Poppy Day |
På vår vei til Tate stopper vi opp og ser på mektige St. Pauls Cathedral som ligger i Ludgate Hill. På grunn av Poppy Day er det usedvanlig mye folk i London City. Det er nærmest kø over London Millenium brua som fører oss over Themsen til Bankside hvor Tate Modern ligger. Brua er forøvrig kun for gående og ble åpnet 10. juni 2000 som den første brua over Themsen siden Tower Bridge i 1894.
 |
| Tate Modern, vingen |
Etter Tate beveger vi oss nedover langs Themsen i bydelen Southwark mot Tower Bridge. Målet er å spise lunch på puben Draft House. Usedvanlig flott pub og vi får et stort flott langbord, plass til alle. Eksellent fish and chips og mye godt øl. For undertegnede ble ikke dette noen god opplevelse, all den tid jeg ble akutt syk. Trodde jeg hadde fått krystallsyken, men i ettertid har det vist seg at det var det ikke. Da står vi igjen med det berømte viruset, uansett en skremmende opplevelse. Oppkast og så svimmel at uten støtte var det umulig å stå oppreist. Takk til gutta som fikk meg tilbake på hotellet med drosje. Resten av ettermiddagen og kvelden tilbrakte jeg i senga, trasig.
 |
| QPR verses Manchester City (2-2) |
Arve, Bjørn og Jon holder seg i nabolaget resten av ettermiddagen og kvelden. Snille gutter som ser etter meg, kommer oppom i løpet av ettermiddagen. Jeg får ihvertfall i meg vann som gutta har tatt med i løpet av kvelden.
Jon har vært grei og laget noen ord om hva de opplevde resten av lørdagen mens undertegnede måtte holde senga :
Vi tok en tur innom British Museum, men
det var så stort at vi bare virra rundt, var der bare en halv time. Ringte
Oddik og han ville sove, avtalte at han ringer oss hvis det var noe. Vi dro til
pub’en The Swan like i nærheten, Cosmo Place. Trivelig pub med masse folk og
opptatte bord. Vi ble plassert ved et lite bord, men fikk en halv pint for å
flytte oss.
Jeg var litt ugh i magen og måtte ha et
par Jägermeister før den roet seg. Vi ble der noen timer, feiring på begge
nabobord, noen klarte ikke å skjønne hvor vi var fra ennå hun var halvt dansk.
Rusla til Oddik ved 19:30 tida etter mye godt å drikke.
 |
| Bjørn, Jan og Arve koser seg på pub. |
Alle møttes hos Oddik, også
fotballfolket som hadde vært på Queens Park Rangers mot Manchester City, 2-2 og
kjempekamp i følge Jan. Vi dro til pub’en Argyll Arms, stilig inne med mye
glass og avlukker, men kjempehøy musikk, det var ikke noe for oss. Alle var sultne
så jeg foreslo italiensk og nok en gang hjalp Navigon oss. Havnet på Bar Remo,
restaurant og pizza.
De fleste tok pizza, jeg pollo og med tre flasker vin til, smakte godt.
Hun ene servitøren hadde en morsom kommentar til en annen servitør om at det
var han med brillene. Det var bare det at alle hadde briller :) Rusla på Oxford
Street på veien til hotellet.
Søndag 8.11
For undertegnede var hjemreisedagen ganske så spennende. Uten gutta, gutta ville hjemturen vært umulig, så stor takk til all hjelp fra dere på veien hjem.
Turen var flott, men neste tur er det å håpe at alle holder seg friske.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar