Torsdag 6.4.00 : Galveston - Houston - San Antonio

Saturn med Arve og Oddik

Rakk frokosten på hotellet og dro litt etter kl. 09:00. Planen var å reise innom Houston og NASA Space Center på veien til San Antonio.

Turen til Houston gikk greit med Jon bak rattet. Det var heller ikke vanskelig å finne NASA da veien var godt skiltet. Parkeringsplass var heller ikke vanskelig å finne. Området var godt bevoktet, så eneste måten å komme rundt på var med et guidet mini tog. Toget tok oss først med til kontrollsenteret hvor vi bak et stort vindu kunne se de som arbeidet i senteret. Deretter gikk turen til treningssenteret og her ble vi mektig imponert over størrelsen på hangarene. Turen gikk så videre med toget ute på området. Her kommer vi til en kjemperakett ute på plenen, det er Saturn raketten med Apollo kapselen på toppen. Som bildet til venstre viser er raketten enorm, og det er imponerende at det går an å få et slikt monster opp i lufta. Vi avslutter vårt besøk på 'space senteret' i en kjempestor kinosal med IMax film i fra verdensrommet, tatt opp med spesialkameraer fra en av romferjene. Det er kanskje dette som imponerer oss aller mest, krystallklare bilder i fra verdensrommet hvor vi helt tydelig kan se f.eks. Kreta. En tur innom NASA Space Center i Houston kan absolutt anbefales, her er det noe både for liten og stor.

Riverwalk

Så er vi 'on the road again'. Turen til San Antonio i fra Houston er ganske så drøy. Godt med air-condition når det er nesten 30 grader ute. Ca. 18:30 er vi framme i San Antonio. Gikk forholdsvis greit å finne hotellet, La Quinta, som ligger sentralt i San Antonio, kun et steinkast i fra Riverwalk og Fort Alamo. 

Mye rart på 'rølpebar', Riverwalk

På kvelden rusler vi langs Riverwalk, San Antonios kanskje mest kjente strøk. Her er det meget idyllisk og med spisesteder over alt langs elven. Kan ikke si annet enn at vi er imponerte og Arve påstår at han til og med skal flytte hit. Gjenstår å se. Etter noen øl på det mest rølpete stedet vi noengang har vært på, forflytter vi oss og får et meget godt måltid biff på Zuni Grill. Anbefales.


Etter at vi har spist får vi med oss litt 'live' jazz. Vi får god kontakt med pianisten og tuba spilleren. Dessverre rekker vi ikke så mange låter før de slutter for kvelden. Vi avslutter på bar og er hjemme på La Quinta i to tida. Long live the Riverwalk.

Onsdag 5.4.00 : Galveston

Fisker på stranda

Sov lenge, 09:30. Rakk ikke frokosten på hotellet, dro på et av nabostedene, Dennys for å få oss frokost. Satset denne gangen på litt lettere frokost. Ikke dumt.

Etter frokost var vi klare for stranda. Dro først innom kjøpmannen på hjørnet og fikk med oss litt vann og øl i en isoporbag. Arve kjøpte seg håndkle. Vi er klare til å 'coolen' ned på stranda. Jan, Jon og Oddik prøvde vannet i Mexico gulfen, ca. 20 grader. Vi så ingen andre som badet, tydelig at sesongen ikke var startet. Derimot var det mange som fisket ute på noe som lignet en molo. Her fikk de ganske stor fisk, blant annet noe de kalte for 'Sheephead', uten at vi greide å se likheten.

Etter noen timer var vi klare til å hente mere drikke, og da fikk vi greie på at det var strengt forbudt å drikke øl i fra flaske på stranda. Men 'gutta, gutta' hadde løsning for dette, kjøpte glass slik at vi kunne drikke fra disse og gjemme flaskene. Faktor 20 hjalp oss ikke, så vi trakk oss litt solbrente tilbake på rommet ved 16 tiden for å slappe av og lese/spille musikk. 

Kveldens måltid på Benno's Cajun (snack bar) var ikke mye å skryte av. Gumboen var heller tam, mens Arves 'fried chicken' var rett og slett enormt stor. Gutten hadde ingen mulighet til å spise opp dette. Oddik bestillte seg et glass hvitvin og stor var forbauselsen da han fikk en halv liter med iskald hvitvin. Ruslet litt rundt på Seawall før vi gikk hjem og tok Tequiza. Alle var trøtte og solbrente etter en dag på stranda og Aloveraen vi hadde kjøpt lindret godt før vi sovnet.

Tirsdag 4.4.00 : New Orleans - Galveston

Arve, Jon og vår Chevrolet

Stod opp relativt tidlig, kl. 08:00. Avreise Texas venter. Ingen av oss orket frokost, middagen fra i går satt enda godt. Vi sjekket ut av hotellet (høye telefonregninger) og tok taxi ut til New Orleans flyplass for å hente leiebilen som var bestilt. På vei til flyplassen kjørte vi igjennom et svart boligområde og standarden her var langt unna den standarden vi fikk se ute i Garden District noen dager tidligere.

Vi hentet leiebilen, en Chevrolet Astra 'minivan' , hos agent Alamo. De prøde å lure oss for ekstra $ 104, men en årvåken Jon hindret dette. Jon tok rattet, Oddik var kartleser, Arve og Jan dannet baktroppen. 'Texas here we come' , gutta, gutta er på vei mot nye eventyr. Kjører ca. en halv time og så er vi klare for frokost på McDonald, og nå er vi skikkelig på landsbygda.

Jon skuer ut i sumpene

Kjører inn i et enormt sumpområde, fascinerende og spennende. Vi tilbakelegger Baton Rouge, Lafayette og Lake Charles. Hadde bestemt oss for å stoppe i Lake Charles, men det gikk slik unna (70mph) at vi fortsatte mot Texas.

På grensa stoppet vi ved et flott informasjonssenter hvor de hadde masse brosjyrer og kart. Her var det laget ramper som gikk innover i sumpene, og vi måtte selvfølgelig utforske dette. Oppdaget skilpadder nede i sumpene, men alligatorene hadde gjemt seg, så de fikk vi ikke øye på.

Ferjekø Port Bolivar

Bestemte oss for å reise til Galveston, burde gå greit med Jon bak rattet. Kjørte mot Beaumont for så å ta av mot Port Arthur. Tenkte vi kunne kjøre ytre vei mot Galveston. Det begynner å bli ettermiddag og vi kunne tenke oss noe å spise. Sabine Pass hørtes ut som et passende sted, men det eneste vi fant her var petroleumsfabrikker, skuffende. Dro ytre vei videre, noe vi aldri skulle ha gjort. Moralen er, sjekk datoen på kartet før du legger i vei. Vi brukte et gammelt kart som ikke viste at ytre vei på et punkt var stengt, noe det nye kartet vi fikk på grensa viste. Måtte snu og kjøe en skikkelig omvei for å komme på rett spor mot Galveston. Var så vidt innom et naturreservat hvor vi så boreplatformer i Mexico gulfen og ble advart mot alligatorer.

Ved Port Bolivar tok vi ferje til Galveston, tok ca. 15 minutter. Tok inn på La Quinta rett ved stranda og det største og fineste rommet hittil, og det for bare $88 for alle fire og frokost inkludert. Vi hadde funnet vår hotell kjede for resten av turen. Besluttet å bli her i to dager for å roe litt ned, vi hadde jo ferie.

På kvelden spiste vi nede ved havna, ikke noe spesielt, men dyrt. Rusla litt rundt etterpå for å se om det skjedde noe i Galveston på en tirsdag, men det gjorde det ikke. I følge Jon var det som å komme til Larvik på en hverdag, og det er vel flere av oss som kan henge oss på den. Holmestrand er heller ikke noen festplass på en tirsdag. Var tilbake på hotellet kl. 22:00, litt av en gjeng, men vi hadde tross alt vært på farta i mange timer.

Mandag 3.4.00 : New Orleans

Louis Armstrong statuen

I dag har vi bestemt oss for båttur, men først tok vi en tur i Louis Armstrong parken som ligger på den andre siden av veien for hotellet vårt. Flott park, men visstnok ikke trygg om natta. Deretter er det tid for frokost på stamstedet (spiste her også lørdag 1.4), QSR, Quarter Scene Restaurant, på stambordet. Arve og Jon prøvde 'waffles', som var en stor vaffel, både i høyde og bredde. Jan og Oddik litt mere konservative. De valgte en Andrew Jackson som består av egg, poteter og toast. Etter frokost var det tid for litt shopping i Bourbon Street, hvor vi handlet T-skjorter og typiske New Orleans masker. Var også innom Virgin og kjøpte oss noen CD'er på veien ned mot Mississippi.

Ved Mississippis bredd lå hjuldamperen Natchez og ventet på oss. Kjøpte biletter og gikk forventningsfulle ombord. Været var litt utrygt, men vi satte oss optimistisk ute. Optimismen hadde nok vært litt for stor, da et skikkelig uvær kom innover New Orleans området, og vi måtte trekke innendørs. Før vi gikk inn, rakk vi å oppleve damperens imponerende skovelhjul. Inne i salongen, en stor sådan, var det mulig å få seg mat og drikke. Vi valgte det siste (hm...), mens vi koste oss med litt tradisjonell New Orleans jazz, selvfølgelig levende.

Siste kvelden i New Orleans. Royal Cafe ventet på oss og leverte uten tvil turens hittil beste måltid. Nydelig forrett med kreps og saus. Hovedretten besto av en aldeles nydelig marinert ørret med dertil egnet saus. Til dessert, banan, sirup, is, kanel og portvin (hvem fikk den ville ideen...). Alt var topp, også vinen til $40 for en. Hele morroa kom på ca. kr. 600 pr. hode, men var det verdt det, ja. Det eneste problemet vi fikk, var at vi var blitt så mette at vi knapt kunne gå.

New Orleans skyline

Også denne kvelden var det fullt kjør på Bourbon, men siden vi skulle fortsette reisen til Texas i morgen, valgte vi å dra hjem til hotellet ca kl. 24:00. Flinke gutter.

Kjøreskjema 3.4.2000

Holmestrand Radio 3.4.00 Kl. 19:05 Reprise 8.4.00 Kl. 12:05  Oddiks Kjeller Gjest i Studio : Kjell Paulsen Tekniker: Håvard Kristensen Programledere: Jarl Flogard og Odd Erik Andreassen Spilleliste Spilleliste

Nr.	- Artist -	- Album -	- Låt -	-Spor-
1	The Beatles	Magical Mystery Tour	Strawberry Fields Forever	CD  8
2	Crowded House	Recurring Dream	Fall At Your Feet	CD  1/3
3	World Party	Egyptology	She's The One	CD  5
4	The Jayhawks	'Pre-release' av nytt album	Smile	CD  1
5	Wilco	Summerteeth	She's A Jar	CD  2
6	The Beach Boys	Pet Sounds	God Only Knows	CD  8
7	Motorpsycho	Roadwork Vol. 1	The Other Fool	CD  1
8	Public Enemy feat. Stephen Stills	He Got Game	He Got Game	CD  2
9	XTC	Fossil Fuel: The XTC Singles 1977 - 1992	Senses Working Overtime	CD  1/14
10	REM	The Great Beyond (Single)	The Great Beyond	CD  1

  

Søndag 2.4.00 : New Orleans

Streetcar, Garden District

Spiste frokost på hotellet, alt for dyrt, anbefales ikke. Bestemte oss for å ta trikken, eller rettere sagt 'streetcar', ut i Garden District. Dette var slik som vi hadde sett på film fra sørstatene, store hus med en kjempestor veranda og en dertil stor hage. Turen var lang og tok ca. 45 minutter hver vei. De som tok trikken var en herlig blanding av innfødte og turister, men vi turister var nok i flertall siden dette var søndag. Kjørte blant annet forbi universitetet i New Orleans, imponerende bygninger. Etter endt tur dro vi rett til House Of Blues.

Gospelbrunch, House Of Blues

På House Of Blues er det hver søndag gospel brunch, og vi tenkte at det var noe for oss som liker både musikk og god mat. Denne gangen ble vi ihvertfall ikke skuffet. Det var full trøkk på gospel musikerne, selvfølgelig svarte og av begge kjønn i alle aldre. Maten var det heller ikke noe å si på. Vi spiste oss gode og mette og avsluttet med en tur i baren. Her kom Oddik i snakk med en heller tvilsom person som var godt påseilet og virket litt truende. Han var tydeligvis stamkunde på stedet og da han ville vise Oddik rundt på House Of Blues følte gutten seg såpass utrygg at han bad Arve om å bli med. Det hører med til historien at han bad oss med hjem, men der gikk grensen. 

Crawfish

Etter House Of Blues dro vi ned til Mississippis bredd, her besøktevi byens akvarium. Dette var flott og særlig de store fiskene imponerte. Tilbake på hotellet begynte vi så smått å planlegge kjøreturen i Texas, 'The Lone Star'.

Jamil Sharif, Maison Bourbon

På kvelden spiste vi på Bourbon Street. Cajun Crawfish House kunne by på Zydeco musikk til maten, så vi droppet inn der. God mat og et ellevilt orkester hvor gitaristen spilte 'slide' med tabasko flaska. Ser forresten ut som folk her nede bruker tabasko på samme måten som vi bruker ketchup. Ute på Bourbon Street var det ikke mulig å skjønne at det var søndag, for her var det full fart med musikk overalt. Maison Bourbon hadde slagordet 'Preservation Of New Orleans Jazz', og dette hørtes forlokkende ut for nysgjerrige nordmenn. Her hadde de drikken Hurricane på menyen så vi slo til. Dette var store drinker, og Jon påsto at hurricanen virket sånn også. Trompetisten het Jamil Sharif og hadde gitt ut CD. I følge en ekspert blant oss var dette litt kjedelig, men det var kanskje heller ikke så lett å spille 'cool jazz' når nabostedet dundret i vei med heftig 'rythm and blues'.

Lørdag 1.4.00 : New Orleans

Spenningen var til å ta og føle på da vi forlot hotellet i 10 tiden for å finne oss frokost, dette var tross alt vår første ordentlige dag i New Orleans. Vi ruslet nedover French Quarter mot Bourbon Street i godt varmt vær, og i Dauphine Street stopper vi og får oss litt frokost på kafeen Quarter Scene. Vi tar noe enkelt, det har vi lært oss.

Jon, Oddik og Arve, Jackson Cafe

Vi skjønner at vi nærmer oss Bourbon Street når musikken 'velter' mot oss, og plutselig er vi midt i New Orleans' mest berømte gate. Det spilles på hvert gatehjørne og vi føler at hele byen er en eneste stor fest. Tilbakelegger hele Bourbon Street, mens vi suger til oss masse nye inntrykk. Etter Bourbon kommer vi oss ned mot Mississippi og Jackson Square. Sulten og tørsten begynner å jage i oss, så vi slår oss ned på Jackson Square Cafe hvor vi spiser tradisjonell New Orleans suppe, Gumbo, kjempegod. Hva var det vi drakk, jo selvfølgelig Dixie Blackened Voodo øl, og det hele til 'live' musikk. 

Gatemusikanter Bourbon Street

Etter Gumboen på Jackson Square Cafe tar vi en tur langs Mississippi og ser hjuldamperen Natchez legge fra bredden, et imponerende syn. Beveger oss tilbake mot Bourbon Street hvor vi dropper innom Royal Cafe på Royal Street hvor tre av oss får oss litt rødvin, mens Arve sverger til øl. Her roer vi oss litt og får skrevet kort hjem, mens gatemusikantene spiller på utsiden. Plutselig er det stort opptog på Bourbon Street, vi stormer ut for å se hva dette er. Sannelig er det et helt brudefølge med hest og kjerre, janitsjarmusikk og alle gjestene på rad rekke som paraderer nedover gata. Har hørt at gravferder gjøres slik her nede, men ikke brudefølge. Spesielt og flott.

Royal Cafe, Bourbon Street

På kvelden fortsetter festen i Bourbon Street. Vi spiser lokal mat, blant annet 'Seafood pirouger' (godt, men litt tamt) og 'Sampler' (very hot). Men det helt spesielle er at servitøren, mørkhudede Jason fra Illinois, har vært folkedanser i Norge. Jason kan litt norsk og har blant annet vært i Stavanger og Voss. Utenfor syder det fortsatt av liv. Vi vil avslutte kvelden med litt ekte Zydeco musikk, men her blir vi lurt. Fikk vite at bandet skulle spille ett sett til, men dette stemte dessverre ikke. Derfor fikk vi kun 5 minutter med musikk før musikerne pakket sammen for kvelden. Prøvde å få tilbake våre 7 dollar, men det gikk ikke for tre av oss, selv om Jon greide det. Ruslet hjemover til hotellet via Bourbon, som fremdeles var i festrus.