Musikktreff Porsgrunn 270213@EgilsPlace

Pizza på Wine & Dine, så Platekompaniet (deilig å være tilbake) og deretter ut til Egil i Vinjes gate. Bjørn måtte droppe ut pga. en liten dobbelbooking, så da har vi et lite mobbeoffer framover. Ellers var Egil i vinylhjørnet og hadde børstet støvet av platespilleren.

En liten kuriositet, det ble spilt musikk fra hele Norden (Island, Finland, Sverige, Danmark og Norge). Morsomt.  

Bushman's Revenge
A Little Bit Of Big Bonanza

Spilleliste : Spotify Tidal
  1. Bushman's Revenge, A Little Bit Of Big Bonanza - (CD 2011 : Egil)
  2. Sigur Rós, Inni - (CD 2011 : Arve)
  3. The Troggs, Hits Of 65-66 - (CD 1992 : Jon)
  4. Diverse Artister, Cosimo Matassa Story - (CD 2007 : Oddik)
  5. Rolf Jardemark, Soft Landing - (LP 1988 : Egil)
  6. Band Of Skulls, Baby Darling Doll Face Honey - (CD 2009 : Arve)
  7. Crash Test Dummies, The Ghost That Haunt Me - (CD 1991 : Jon)
  8. Grizzly Bear, Shields - (CD 2012 : Oddik)
  9. Tasavallan Presidentti, Milky Way Moses - (LP 1974 : Egil)
  10. Clapton Gadd Miller Sample & Sanborn, Live At Montreux - (DVD 1997 : Arve)
  11. Rim Banna, Revelation Of Ecstasy & Rebellion - (CD 2013 : Jon)
  12. Babyshambles, Down In Albion - (CD 2005 : Oddik)
  13. The Savage Rose, The Best Of - (LP 1973 : Egil)
  14. Bjørn Berge, Mad Fingers Ball - (CD 2013 : Arve)
  15. The Yardbirds, All The Hits and More... - (CD 1993 : Jon)
  16. Mathias Eick, Skala - (CD 2011 : Oddik)
  17. Diverse Artister, Abstract Logix Live ! The New Universe Music Festival 2010 - (DVD 2010 : Egil)
  18. Emerson Lake & Palmer, 40th Anniversary Reunion Concert - (DVD 2010 : Arve)
  19. CC Cowboys, Tigergutt - (CD 1992 : Jon)
  20. Patterson Hood, Heat Lightning Rumbles In The Distance - (CD 2012 : Oddik)
Musikken :
  • Bushman's Revenge : Even Hermansen (gitar), Gard Nilssen (trommer) og Rune Nergaard (bass) danner power-trioen Bushman's Revenge. Hardtslående, i grenselandet til jazz og 70-talls progrock er å finne på dette deres tredje album. Gard Nilssen spiller også på Mathias Eicks album Skala.
  • Sigur Rós : Vi roer det hele ned med melankolsk og svevende musikk fra den islandske gruppa Sigur Rós. Jónsi Birgissons falsett vokal er gruppas kjennemerke. Trodde en gang at Sigur Rós var navnet på en person, men dengang ei. Gruppas navn er hentet fra Birgissons søster som heter Sigurrós Elin. Fartstid helt i fra 1994.
  • The Troggs : Jon hadde tatt med The Troggs hvor han ønsket å hedre vokalist og låtskriver Reg Presley som nylig døde 4. februar 2013. Hyggelig gjenhør med With A Girl Like You og Wild Thing. Må også nevne at R.E.M. var store fan av The Troggs og i 1992 ble albumet Athens Andover gitt ut, et samarbeidsprosjekt mellom The Troggs og R.E.M.
  • Diverse Artister, Cosimo Matassa Story : 50-talls musikk fra New Orleans spilt inn av Cosimo Matassa (f. 1926) i hans eget studio i Rampart Street som ligger i French Quarter. Det var her artister som Little Richard, Fats Domino, Professor Longhair osv. gjorde sine aller første innspillinger. Udødelig musikk fra det tidlige 50-tall samlet i en 4-CDers box.
  • Rolf Jardemark : Denne svenske jazz-gitaristen har med sin gitar holdt det gående i 25 år. Jardemark har latt seg inspirere av legender som Wes Montgomery og George Benson. Dette er 80-talls fusion-jazz.
  • Band Of Skulls : Fra Southampton sør i England kommer denne gruppa som består av Russel Marsden (gitar/vokal), Emma Richardson (bass/vokal) og Matt Hayward (trommer). Startet i 2004 og det hørtes ut som de hadde latt seg påvirke av The White Stripes. Hva er det med damer og bass ?
  • Crash Test Dummies : Hvem husker ikke landeplagen Mmm Mmm Mmm Mmm fra 1993 med CTD ? Musikken er fra deres flotte debut album og  mannen med den mørke stemmen heter Brad Roberts.
  • Grizzly Bear : Fra New York, nærmere bestemt Brooklyn, kommer dette fire mann sterke bandet (2002). Musikken går under fanen indie. Har en liten mistanke om at de har hentet navnet sitt fra trommeslager Christopher Bear.
  • Tasavallan Presidentti : Hyggelig gjenhør med ett av Finlands ypperste progressive band fra 70-tallet. Gruppa ble grunnlagt i 1969 av gitarist og pianist Jukka Tolonen sammen med trommeslager Vesa Aaltonen. 
  • Clapton, Gadd, Miller, Sample & Sanborn : Kan vel godt kalle denne gjengen for en supergruppe. Eller hva sies om besetningen Eric Clapton (gitar/vokal), Steve Gadd (trommer), Marcus Miller (bass), Joe Sample (tangenter) og David Sanborn (saksofon). Flott konsert fra Montreux 1997. Årets festival, den 47., foregår i perioden 5 - 20 juli, og det store trekkplaster er tre konserter med Prince (13., 14. og 15. juli). Passer det Jon ?
  • Rim Banna : En spennende kvinnelig artist fra Palestina, innspilt på norske Kirkelig Kulturverksted og produsert av ingen ringere enn Porsgrunns store sønn, Bugge Wesseltoft. Flott lyd, spennende og annerledes musikk.
  • Babyshambles : Startet i 2003 av Pete Doherty etter at han fikk sparken fra bandet The Libertines pga. narkotika problemer. Babyshambles lager iørefallende skranglete rock'n roll. Gitarist Mick Jones med fortid i The Clash produserte Down In Albion som var deres første album, og referansene til The Clash på dette albumet er lett å høre. 
  • The Savage Rose : Denne danske gruppa ble meget populære i Norge på slutten av 60-tallet, og det helt fortjent. Med brødrene Anders og Thomas Koppel som musikalske yppersteprester og en karismatisk vokalist i Annisette Hansen, la de grunnlaget for sin suksess med singelen War Child. Prestasjon, fremdeles aktive både på konsert og platefronten.
  • Bjørn Berge : Denne eminente norske rootsartisten startet opp i 1997, og han er her ute med sitt 12. album. Produktiv kar. Etter en rask gjennomkjøring av albumet er VGs treer på terningen ganske så uforståelig. Aftenpostens femmer synes jeg passer bedre.
  • The Yardbirds : Hele tre av rockens fremste gitarister har vært innom dette engelske bandet. Eric Clapton, Jeff Beck og Jimmy Page har alle lånt bort gitaren sin til denne gruppa. Jeg snakker nå om slutten av 60-tallet. Gruppa hadde en lang rekke hits fra 1964 til 68, og Heart Full Of Soul manglet et trappetrinn på å nå helt til topps i UK.
  • Mathias Eick : Skala, Eicks andre album er etter min mening mere melodiøst enn forgjengeren The Door. Gitt ut på tyske Manfred Eichers plateselskap ECM (Edition of Contemporary Music). ECM har mange av de aller ypperste jazzmusikerne i sin stall. En stor fjær i hatten til eidsfossingen Mathias Eick.
  • Diverse Artister (Abstract Logix Live ! The New Universe Music Festival 2010) : Fra denne konserten fra 2010 fikk vi et herlig gjensyn med en ulastelig antrukket John McLaughlin og hans band 4th Dimension. Disse gutta har på ingen måte glemt gamle kunster, imponerende.
  • Emerson, Lake & Palmer : Nok en konsert fra 2010, og ikke en hvilken som helst konsert heller. Gjenforening etter 40 år av legendariske ELP var et hyggelig gjensyn. Noen kilo tyngre (spesiellt Greg Lake), men det musikalske var fortsatt intakt.
  • CC Cowboys : Denne gruppa er vel også legendarisk i norsk målestokk, med en fartstid tilbake til 1989. Hyggelig gjenhør med Tigergutt fra deres 3. album med samme navn. Hun er så rå, rå, rå, dødsrå, dødsrå.....
  • Patterson Hood : Leder av Drive-By Truckers er ute med sitt 3. soloalbum. Et flott album i sjangeren singer/songwriter.Kan nevnes at Patterson er sønn av berømte The Muscle Shoals Rhythm Section bassist David Hood. TMSRS ble brukt på innspillinger med en lang rekke soul artister, Otis redding, Aretha Franklin, Percy Sledge, Etta James osv.

Forrige musikktreff       Neste musikktreff
    Posted by at Ingen kommentarer:

    Trivelig kveld med Little Feat, Bakkenteigen Horten 24.2.13

    VM på ski kan jo være spennende, men kan vel på ingen måte måle seg med en konsert med legendariske Little Feat fra LA en søndags kveld. Med fartstid fra 1969 var jeg spent på hvordan Little Feat anno 2013 ville låte. Det skulle fort vise seg at det var ingen grunn til engstelse. 
    Fra v. Gabe Ford, Kenny Gradney, Fred Tackett,
    Paul Barrere, Sam Clayton og Bill Payne.

    Hvem er det som i dag utgjør Little Feat, er det f.eks. noen fra starten i 1969 som fremdeles er med ? Joda, tangentspiller Bill Payne som dannet bandet sammen med avdøde gitarist Lowell George, er fremdeles med og er vel også bandets ubestridte leder og konsertmester. Tre av de nåværende medlemmene var med fra bandets tredje abum, Dixie Chicken (1973). Disse er Kenny Gradney (bass), Paul Barrere (gitar/vokal) og Sam Clayton (congas/perkusjon/vokal). Multiinstrumentalist Fred Tackett (gitar/mandolin/trompet/vokal) kom med i 1988 (albumet Let It Roll), men hadde også bidratt på tidligere Little Feat album. Da gjenstår trommeslager Gabe Ford, født i Dixie Chicken året  og nevø av ingen ringere enn gitarist Robben Ford. Ford overtok stikkene etter original trommis Richie Hayward som døde i 2010.

    Konserten : Norske Steinar Raknes (1975) med sin kontrabass og stemme hadde fått æren å varme oss opp, noe han greide utmerket. Måten Raknes valgte å angripe den store bassen på var helt unik. Dette var rått, tøft og originalt. Med en stemme som kunne minne litt om Tom Waits tok han oss med i låter fra Emmylou Harris (Deeper Well), Bruce Springsteen (I'm On Fire), Bob Dylan (All I Relly Want To Do), Depeche Mode (Personal Jesus) og en egen låt. Imponerende.

     Hva med kveldens hovedattraksjon, joda vi kjente fort igjen Little Feats unike sound, og godlåtene kom som perler på en snor. Kan jo nevne, Oh Atlanta, Fat Man In The Bathtub osv. Mange av låtene gikk over i reine improvisasjoner og med gitaristene Barrere og Tackett i førersetet. Det var også lett å høre hvor mye Gradney, Payne og Clayton har betydd for Little Feats  lett gjenkjennelige sound. Må også sies at forholdsvis unge Gabe Ford imponerte, ikke minst under et break midtveis hvor han hadde en liten jam-session med Payne og mr. Raknes. 

     For meg ble den akustiske sekvensen kveldens høydepunkt. Tackett tok fram mandolinen og Barrere den akustiske gitaren. Vi fikk blant annet høre den herlige låten Church Falling Down fra deres siste album Rooster Rag (2012) med Tackett som vokalist. De fleste satt nok og ventet på både Willin' og Dixie Chicken, og selvfølgelig ble våre bønner hørt. Nirvana :-) Tackett tok også fram trompeten og imponerte også her. Sam Clayton framførte Lowell Georges Spanish Moon på en utmerket måte. Bill Payne og Kenny Gradney imponerte hele tiden med gnistrende spill, og mr. Gabe Ford var stødig som et urverk. Skal jeg sette fingrene på noe må det være vokalen som noen ganger ble litt borte i fra vår plass på andre benk. Som min gode venn Henry sa, Little Feat overrasket veldig :-) Fin måte å avslutte årets vinterferie.

     Anbefales : Live albumet Waiting For Columbus.
    Posted by at Ingen kommentarer:

    Musikktreff Holmestrand 300113@OddiksPlace

    Casablanca under renovering, men vi fikk da god pizza alikevel, før vi flyttet oss opp til ØG3 og avvikling av nok et musikktreff. Neste gang musikktreffet besøker Holmestrand vil vi antagelig spise pizza i nye lokaler med møbler fra Dubai.....

    Spilleliste Spotify Tidal 
    1. The Proclaimers, Born Innocent - (CD 2003 : Jon)
    2. Oscar Peterson Trio, Encore At The Blue Note - (CD 1990 : Bjørn)
    3. Jeff Beck, Jeff Beck’s Guitar Shop - (CD 1989 : Egil)
    4. Scarlet Johansson, Anywhere I Lay My Head - (CD 2008 : Arve)
    5. BigBang, Epic Scrap Metal - (CD 2011 : Oddik)
    6. The Doors, Strange Days - (CD 1967 : Jon)
    7. Robben Ford, City Life - (CD 2008 : Bjørn)
    8. Chuck E. Weiss, Extremely Cool - (CD 1999 : Egil)
    9. Bob Dylan, Tempest - (CD 2012 : Arve)
    10. Trond Granlund, Sanger Jeg Lærte Av Faren Min - (CD 2010 : Oddik)
    11. Diverse Artister, Klassiske Mesterverk Berømte Ouverturer - (CD 1998 : Jon)
    12. Deepika, Get Off My Back - (CDS 1998 : Bjørn)
    13. Beggars Opera, Act One - (CD 1970 : Egil)
    14. David Byrne, Ride Rise Roar - (DVD 2011 : Arve)
    15. Jason Lytle, Dept. Of Dissaperance - (CD 2012 : Oddik)
    16. Prince, Chaos And Disorder - (CD 1996 : Jon)
    17. Led Zeppelin, Celebration Day - (DVD 2012 : Bjørn)
    18. Guano Apes, Proud Like A God - (CD 1997 : Egil)
    19. Patti Smith, Live At Montreux - (DVD 2005 : Arve)
    20. Herman Dune, Next Year In Zion - (CD 2008 : Oddik)
    Musikken :
    • The Proclaimers : En godt kjent gruppe for undertegnede. Pure pop music fra Skotland, bestående av de eneggede tvillingen Charlie og Craig Reid. Hvem huske ikke hiten I'm Gonna Be (500 Miles).
    • Oscar Peterson Trio : Har alltid trodd Oscar var amerikaner, men neida han er født i Canada (f. 1925 - d. 2007). En av de store jazz-pianistene som har spillt med mange storheter. Dette er en flott live innspilling fra Blue Note i NYC (1990).
    • Jeff Beck : Instrumentalmusikk fra Jeff denne gang. Albumet høstet en Grammy i 1990 for Best Rock Instrumental Performence. Med på laget er Tony Hymas på tangenter og på trommer, Terry Bozzio.
    • Scarlet Johansson : Ikke mange av oss forbinder skuespillerinne Scarlet Johansson med musikk, men hun har faktisk gitt ut to album.  Dette albumet består av musikk laget av enten Tom Waits eller Tom Waits sammen med kona Kathleen Brennan. En låt er forøvrig skrevet av Scarlet sammen med platas produsent Dave Sitek fra gruppa TV On The Radio. Modig prosjekt dette her, men Scarlet lander flott uten å måtte ty til magaplask.
    • BigBang : Deres åttende album og det tredje som blir gitt ut i USA. Ideen til albumets tittel er fra en gjenbruksstasjon i LA kallt Star Scrap Metal. Mye flott musikk og i førersetet duetten med artisten Lissie.
    • The Doors : Fra dengang man ga ut to album i året kom deres andre i 1967, Strange Days. Et sterkt album som inneholder klassiske låter som People Are Strange, Love Me Two Times og When The Music's Over. Anbefales.
    • Robben Ford : Ford her i jazz hjørnet, kanskje derfor vi sleit med å finne ut hvem dette var. Dette var så bra at det skulle ikke forundre meg om den dumper ned i postkassa en vakker dag.
    • Chuck E. Weiss : Mannen som har spillt trommer for legenden Lightnin' Hopkins, har gitt ut fire meget bra album og er en stor favoritt av Egil og undertegnede. Chuck E. har samme råskap i musikken som sin venn Tom Waits. Dette er upolert og iørefallende rock'n roll levert rett i fra hjertet til Weiss.
    • Bob Dylan : Trenger vel ingen nærmere presentasjon. Prestasjon, at det var Arve og ikke Oddik som spillte fra Bobberns siste plate. Høyt nivå på denne innspilingen, selv om jeg personlig likte den forrige litt bedre. Men bevares.....
    • Trond Granlund : En hyllest til sin mor og far og ei plate jeg blir mer og mer glad i. Granlunds rustne stemme passer utmerket til denne musikken. Klassisk revymusikk godt blandet med tradisjonelle viser og en touch av sigøynermusikk. Flott.
    • Diverse artister : Litt søkt å kalle dette for diverse artister når det gjelder klassisk musikk. Dette er en norsk samling (ihvertfall 20 CDer) med diverse klassisk musikk. Hver utgivelse blir presentert som en liten bok hvor hvert musikkstykke er beskrevet. Det vi fikk høre her var overturer (forspillet eller innledningen til en opera). Ikke så ofte vi spiller klassiske stykker, men dette var flott. 
    • Deepika : Født Deepika Thathaal i Norge i 1977. Musikken fikk hun gjennom sin far som var svært musikkinteressert. Deepika ble meget populær i Norge på 90-tallet og ga ut flere album. Musikken er østeninspirert, men med svært så moderne rytmer. Tidlig på 2000-tallet tok hun kunstnernavnet Deeyah, og er nå også aktuell som filmskaper.
    • Beggars Opera : Et progressivt band fra Glasgow som hadde sin storhetstid fra 1969 til 1976 og hvor gitarist Ricky Gardiner var med hele veien. Ricky Gardiner har lånt bort sitt gitarspill til både David Bowie og Iggy Pop. Han har også skrevet hiten The Passanger sammen med Iggy.
    • David Byrne : Musikk av David Byrne og Brian Eno her presentert som en film dokumentar. Byrne ønsket med denne DVDen å vise verden hvordan det er å sette opp en konsert. Flott konsert hvor også moderne dans er satt i høysetet.
    • Jason Lytle : Frontfigur og låtskriver i California bandet Grandaddy. Lytle skriver flotte pop-perler og musikken kan beskrives som poptronica, da artisten ofte benytter seg av elektroniske elementer, uten at det går utover låtenes flotte melodier.
    • Prince : Litt annerledes Prince i den første låten vi fikk høre. Både Arve og undertegnede fikk assosiasjoner til The Smashing Pumpkins, og det er jo helt greit. Nå skal det sies at på de neste låtene var vi tilbake i klassisk Prince stil. Regner med at Jon har flere på lager.
    • Led Zeppelin : Tilbake til konsert og blåstråle. Nærmere en gjenforening av Zep er ikke mulig å komme. Tre original medlemmer (Robert Plant, Jimmy Page, John Paul John) pluss avdøde trommeslager John Bonhams sønn Jason Bonham. Alle disse var å finne på denne konserten i 2007 som ble holdt til ære for Atlantic Records grunlegger Ahmet Ertegün, som døde i 2006. Liten tvil om at Jimmy Page fremdeles kan håndtere sin gitar, imponerende.
    • Guano Apes : Guano Apes ble dannet i 1994 i Göttingen Tyskland av gitarist Henning Rümenapp. Musikken kan defineres som en energiske mix av post-grunge og heavy-metal.
    • Patti Smith : Rockens grand old lady er stadig aktiv og her i et konsert opptak fra Montreux i 2005. En litt mer lavmelt Patti er å finne på scenen i Montreux og hun beviser også at klarinetten er et instrument hun behersker. Gitarist Lenny Kaye er som vanlig med når Patti opptrer. I tilegg har vi trommeslager Jay Dee Daugherty, bassist/tangentspiller Tony Shanahan og godt plassert på en stol finner vi smått legendariske Tom Verlaine fra Televison.
    • Herman Dune : Skulle tro dette var artistnavnet til en person, men bak navnet skjuler seg herrene David-Ivar og Néman Herman Dune. Ikke uventet er disse gutta sterkt inspirert av Dylan og Cohen. Personlig vil jeg si Leonard Cohen. Takk til magasinet Uncut som satte meg på sporet av denne trivlige duoen. 
    Forrige musikktreff       Neste Musikktreff
    Posted by at Ingen kommentarer:

    Musikktreff - 2013

    JJ Cale R.I.P.

    Gassanlegget i In Amenas i Algerie angripes av terorister, i Roma kommer det ny pave, Bostom maraton utsettes for terror og tre mennesker mister livet, Siw roper morna Jens og de blå/blå overtar og Magnus Carlsen blir verdensmester.

     David Bowie gjør comeback på albumlistene, men på toppen troner Vampire Weekend og Kayne West. Disse forlater oss, JJ Cale, Richie Havens, Andy Johns (legendarisk produsent), George Jones, Alvin Lee (Ten Years After), Ray Manzarek (The Doors), Reg Presley (Troggs) og Lou Reed.
    Posted by at Ingen kommentarer:

    Musikktreff Porsgrunn 051212@BjørnsPlace

    Brukte over en time til Sandefjord, visstnok en trailer som sperret veien. Dermed ble hentepizza fortært nede i hula til Bjørn. Treffet åpnet med herlige konserter på lerettet til verten. Det låt kanon. 

    Synes vi har vært veldig flinke i 2012 og har fått til hele 9 musikktreff, forøvrig det samme antallet som i 2011. :-)

    PS! Og for første gang i historien var vi ikke innom Platekompaniet !!!!


    Spilleliste Spotify Wimp
    1. The Deep Blue Organ Trio, Goin’ To Town - (DVD 2006 : Bjørn)
    2. Gotan Project, Tango 3.0 Live - (DVD 2011 : Bjørn)
    3. Gary Moore, Blues For Jimi - (DVD 2007 : Bjørn)
    4. Deborah Henson-Conant, Invention & Alchemy - (DVD 2006 : Egil)
    5. DJ Vadim, Don’t Be Scared - (CD 2012 : Jon)
    6. ZZ Top, La Futura - (CD 2012 : Arve)
    7. Paul Simon, Graceland - (CD 1986 : Oddik)
    8. Opeth, Heritage - (CD 2011 : Egil)
    9. Robbie Robertson, Music For The Native Americans - (CD 1994 : Jon)
    10. Sarah Brightman, La Luna - (CD 2000 : Arve)
    11. Neil Young, Psychedelic Pill - (CDD 2012 : Oddik)
    12. Sandy Denny, Like An Old Fashioned Walz - (CD 1974 : Egil)
    13. Herborg Kråkevik, Jul I Stova - (CD 2012 : Jon)
    14. Calexico, Algiers - (CD 2012 : Arve)
    15. Jensengruppen, Norsk Statsburger - (CD 2005 : Oddik)
    16. Lars Lillo Stenberg, Å Var Jeg En Sangfugl - (CD 1996 : Bjørn)
    17. Grateful Dead, New Year’s Eve 1987 - (CD 1987 : Egil)
    18. David Byrne St. Vincent, Love This Giant - (CD 2012 : Jon)
    19. Thåström, Som Jordgubbarna Smakade - (DVD 2012 : Arve)
    20. Bob Geldof, How To Compose Popular Songs That Will Sell - (CD 2011 : Oddik)
    Musikken :
    • Deep Blue Organ Trio : En herlig trio fra Chicago bestående av Chris Foreman (hammond B3), Bobby Broom (gitar) og Greg Rockingham (trommer). Stor spilleglede og imponerende traktering av B3en av blinde Foreman. Det svinger noe helt vanvittig av denne DVD konserten.
    • Gotan Project : En gruppe musikere som vi har fulgt i flere år, med stor forkjærlighet til tangoen. Snu litt på Gotan ved å flytte stavelse to foran stavelse en og vips så har du Tango. Gruppa ble startet tidlig på 2000-tallet av argentineren Eduardo Makaroff og franske Philippe Cohen Solal. På denne DVDen har de tatt med seg albumet Tango 3.0 ut på veien. Hvis jeg skal prøve å beskrive musikken må det være elektro-tango ispedd akustiske elementer. Anbefales.
    • Gary Moore : Nok en konsert og med tittelen Blues For Jimi er det ikke så vanskelig å skjønne hva dette dreier seg om, nemlig en hyllest til Jimi Hendrix. Må si avdøde Gary leverte varene på denne konserten fra London 2007. Litt artig at han hadde tatt med seg to av Hendrixs gamle musikere, nemlig trommeslager Mitch Mitchell (Experience) og bassist Billy Cox (Band Of Gypsys). Mitch Mitchell har nok hatt bedre dager bak trommesettet, men et artig gjensyn uansett.
    • Deborah Henson-Conant : Egil oppdaget dama på en nylig konsert med Steve Vai, og ut av ermet tryllet han konserten Invention & Alchemy. Deborah trakterer noe så spesielt som en elektrisk harpe ved siden av sin vokal, og i ryggen har hun et helt symfoniorkester. Herlig at noen tør å gå nye og spesielle veier.
    • DJ Vadim : Russisk fødte (St. Petersburg) Andrey Gurov (DJ Vadim) vokste opp i London og holder nå til i New York, hvor han bedriver sin Hip-Hop. Heftige beats og dyp dyp bass preger musikken og man skjønner godt at DJ Vadim har jobbet med storheter som Stevie Wonder, The Roots, Public Enemy, Prince og en av mine favoritter Super Furry Animals.
    • ZZ Top : Fra Texas, legendariske ZZ Top, fortsetter sin kjente rocka stil  på sitt siste album (La Futura) fra inneværende år. Ikke noe kjære mor her, bad to the bone som George Thorogood ville sagt. ZZ Top har holdt det gående helt siden 1970, imponerende.
    • Paul Simon : 25 års gjenutgivelsen av albumet Graceland (1986) er noe alle bør unne seg. Et mesterverk på pop-himmelen. Må nevnes at gutta i Los Lobos fremdeles bærer nag til Paul Simon som tok hele æren for låten All Around The World Or The Myth Of Fingerprints, som de selv mener å være opphavet til. Los Lobos backer Simon på denne låten.
    • Opeth : En usedvanlig vakker pianolåt lurte oss godt på åpningen av albumet Heritage med denne svenske progrockgruppa. Vi befinner oss i år 2011, men musikken hører utvilsomt ut som om den skulle være laget på 70-tallet. Mange fine musikalske partier på dette albumet, og gruppas medlemmer holder et høyt nivå.
    • Robbie Robertson & The Red Road Ensamble : Musikk tuftet på tradisjoner fra the native americans (indianerne), her laget av Robbie Robertson (The Band). Kanskje ikke så rart siden Robbie selv har aner i fra indianerne. Må innrømme at jeg var litt langt ute på jordet når jeg prøvde å gjette hva dette var, men musikken var flott.
    • Sarah Brightman : Arve overrasket med klassisk sang av Sarah Brightman fra år 2000. Liten tvil om at Andrew Lloyd Webbers tidligere kone kan synge. Storslagent.
    • Neil Young : Artistens andre utgivelse dette året, og det til og med en dobbel CD. Psychedelic Pill, hvor Neil Young igjen er forent med Crazy Horse, har etter min mening blitt et vellykket album. Kun 8 låter på albumet, men de er jo av det lange slaget. Åpningssporet Driftin' Back er på hele 27 min. og 36 sekunder. Musikken er typisk Neil Yong & Crazy Horse med mange lange herlige gitarpartier. Og det beste av alt, begge CDene er bra. :-)
    • Sandy Denny : En av våre store favoritter som døde så altfor tidlig, 31 år gammel i 1978. Vokalist i Fairport Convention fram til 1970, deretter satte hun sammen sitt eget band , Fotheringay (1970-71). Soloartist fram til sin død. Sandy hadde en overjordisk stemme, renere enn det klareste kildevann. Albumet Like An OldFashioned Walz (1974) er godt eksempel på at hun kunne synge mer enn tradisjonell folkemusikk.
    • Herborg Kråkevik : Jon påstod at dette ikke var hans plate, men for å skape litt julestemning i hula til Bjørn hadde han tatt den med. Synes ikke han bør skamme seg over dette produktet. Noen kjente og noen ukjente gamle tradisjonsrike sanger har funnet plass på dette aldeles ferske albumet. Herborg tar godt vare på disse gamle slagerne.
    • Calexico : Siste albumet til gruppa er spillt inn i New Orleans, uten at dette har påvirket lydbildet til kvartetten fra Tucson, Arizona. Et helstøpt album hvor den gode melodi er i sentrum. Når du kjøper dette albumet husk å kjøpe Limited Deluxe Edition, da får du nemlig en bonus CD spillt inn med symfoniorkestre. Algiers er forøvrig en bydel i New Orleans.
    • Jensengruppen : Kjøpte plata av adm. dir. Rune Jensen på markedet i Kirkegaten lørdag den 1. Desember. Herlige låter og ikke minst tekster med snert får vi servert. Spilte blant annet Jentelus, og gutta greide ut i fra denne låten å komme fram til direktørens favorittband, nemlig Steely Dan. Ellers mye skryt for lydbildet.
    • Lars Lillo Stenberg : Sangskatter fra skolesangboka, her i herlige og nedstrippede versjoner fra DeLillos Lars. Er å finne i billighyllene til Platekompaniet, løp og kjøp.
    • Grateful Dead : Bandet som alle gamle hippier elsker og som er aller best live. Nydelig å høre Knocking On Heavens Door i denne live innspillingen fra New Year's Eve 1987. Guddommelig gitarspilling av Jerry Garcia.
    • David Byrne & St. Vincent : Selv om albumet ble presentert på forrige treff, tåler vi et gjenhør av denne duoen. I følge musikkmagasinet Uncut, ett av 2012s beste album. St. Vincent er Annie Erin Clark, født 1982. Blåsere med trøkk er helt OK.
    • Thåström : Svenske Joakim Thåström, med fortid i både Ebba Grön og Imperiet, er intens og dyster i denne musikk DVDen fra Cirkus i Stockholm 2012.
    • Bob Geldof : Den godeste Geldof er jo ikke av de mest produktive på musikkhimmelen og suksessen fra Boomtown Rats og I Don't Like Mondays har vel også latt vente på seg. Uansett er hans siste utgivelse fra 2011 et hyggelig bekjentskap. Kommentar fra gutta : Jøss, trodde ikke han kunne lage så tøff musikk :-)

      
    Posted by at Ingen kommentarer:

    Ian Anderson Oslo Konserthus 28.11.12

    Vi var en stor vennegjeng som hadde blinket ut Ian Andersons oppføring av Jethro Tulls konseptalbum Thick As A Brick (1972) i Oslo Konserthus. Ian Anderson skrev både musikken og teksten til albumet, hvis cover var utformet som en avis. Albumet fikk flotte kritikker den gang i 72 og var Jethros absolutt mest progressive utgivelse. Det var også enestående i så måte at albumet bestod av kun en låt, side en med Thick As A Brick part 1 og når du snudde plata fikk du part 2.  







    40 år senere drar altså Ian Anderson på turne ved å spille hele Thick As A Brick, men ikke nok med det, han gir også ut Thick As A Brick 2 i 2012. Et bra album det også.

    Ian Anderson

    Oslo Konserthus var utsolgt denne onsdagskvelden, slettes ikke dårlig. Kun Ian Anderson var med fra Jethro Tulls originalbesetning. Han hadde med seg en gjeng meget kompetente musikre, og som ekstra vokalist hadde Ian med seg Ryan O´Donnell, noe han sårt trengte. Vokalen til Ian Anderson er ikke hva den engang var, men tverrfløytespillet var det ingenting å utsette på.





    Ian Anderson og gitarist Florian Opahle

    Over to timer holdt gutta på. Først fikk vi hele Thick As A Brick, deretter liten pause og så utdrag fra Thick As A Brick 2. Kan ikke si annet enn at jeg storkoste meg, og det var jo også greit å få Locomotive Breath i en lang versjon som bonus til slutt.










    • Ian Anderson, akk. gitar (en liten en), fløyte og vokal
    • David Goodier, bass
    • Scott Hammond, ikke B3 men trommer
    • Ryan O´Donnell, vokal og miming
    • John O´Hara, tangenter
    • Florian Opahle, el. gitar 


    PS! Takk til Amundsen Bryggeri & Spiseri for god mat og meget godt øl før konserten. For noen var kanskje dette kveldens høydepunkt (he-he)      
    Posted by at Ingen kommentarer:

    Musikktreff Porsgrunn 311012@ArvesPlace

    Fint med ny vei til Porsgrunn fra Larvik, og vi ser fram til den dagen hele E-18 er ferdig fra Tønsberg til Grenland.

    Etter en boikott av Peppes på Downtown var vi nå tilbake her for å spise. Utmerket pizza, og ingenting å klage på denne gangen.

    Den obligatoriske turen innom Platekompaniet er ikke like spennende som det en gang var. Musikkutvalget er der fremdeles, men konkurransen fra DVD filmer begynner å ta overhånd. Compact Diskens død er kanskje ikke så langt unna. Tida vi bruker på PK blir kortere og kortere, så denne gangen kommer vi oss raskt hjem til Arve, for å kose oss med vår medbrakte musikk.


    Musikken :
    • Jessie Ware : Nok en soulinspirert artist fra U.K, som er ute med sitt debut album. Stillferdig og meget behagelig.
    • Genesis : Med mesterverket Foxtrot fra 72. Høydepunkt, hele side to med Supper's Ready (22 min. og 58 sek.). 
    • Arild Nyquist : Samleplaten I Sans Og Samling inneholder mange høydepunkter, og Nyquists tekster er i en klasse for seg.
    • Amund Maarud : Nytt album, Dirt, hvor uttrykket har beveget seg bort i fra den klassiske bluesen. Nærmere BigBang vil jeg si, men for all del en solid plate fra Maarud gutta. 
    • Little Feat : Debut albumet med samme navn slår ikke feil. Feats tre første album er alle klassikere på øverste nivå.
    • Elephant 9 : Nytt bekjentskap fra moderlandet i jazzlandskapet. Vi hører ekkoet av Terje Rypdal, og i følge Jon er elefantene også inspirert av Miles Davis og Bitches Brew fra 1970.
    • Erland & The Carnival : prosjektet til multi instrumentalist Simon Tong (Verve, Blur) kom i fjor ut med sitt andre album, jeg vil kalle dette for moderne prog-rock. Spennende synes jeg.
    • Small Faces : Debut albumet til modsens yppersteprester kom i 1966 og inneholder et knippe klassiske perler. Jon så dem på Sentrum Scene, slutten av 60-tallet. Heldiggrisen.
    • Diverse Artister : I 2008 ble det i Norge gitt ut en veldedighets CD med slagordet Ta Vare På Ulven. Albumet inneholder sanger med en rekke profilerte artister, Bruce Springsteen, Elvis Costello, Tony Joe White, Eric Burdon for å nevne noen. En flott samling.
    • Rush : En flott oppvisning i trommekunsten fikk vi servert på denne musikk DVDen. Perkusjonist Neil Peart er i førersetet på den 9 min. lange soloen, Der Trommler. Artig navn forresten.
    • David Byrne & St. Vincent : Legendariske Byrne fra Talking Heads har slått seg sammen med artisten St. Vincent (Annie Erin Clark 1982) på dette spennende albumet. Lyden av Talking Heads høres i det fjerne.
    • The Pogues : Fjerde albumet Peace & Love fra 89 er bra og Shane McGowan er ennå oppegående og leverer varene.
    • Dexys : I 2012 har Dexys Midnight Runners blitt til Dexys. Et solid comeback etter 27 år i dvale for Kevin Rowland, jeg er faktisk imponert.
    • Diverse Artister :  DVDen We Walk The Line er en flott konsert med diverse artister som hyller Johnny Cash. Konserten fant sted i ACL's Moody Theater in Austin, Texas, April i år. Med andre ord, ferske saker. Anbefales.
    • Tom Morello : Gitarist i Rage Against The Machine, Tom Morello har en flott dyp stemme, som passer utmerket til musikken på albumet The Fabled City. Musikken ligger et godt stykke unna uttrykket til Rage.
    • The XX : Engelsk indie band som startet opp i London, 2008. Coexist er deres andre forsøk på albumhimmelen. Herlige duetter, kvinne og mann.
    • Nick Lowe : Nick har utviklet seg til å bli en ekte 'crooner', noe han beviser til fulle på Dig My Mood fra 98. Mr. Lowe er en av mine store helter.
    • Prince : Og fra en av mine store helter til Jons store helt. Gold Experience er vel fra perioden han kallte seg The Symbol. Funky saker som fikk **** i Allmusic.
    • Friedrich Gulda : Piano virutuos, østerriske Friedrich Gulda, har med seg Barbara Dennerlein på Hammond B3 på denne konserten fra Munich Philarmonie. I følge Bjørn er det ytterst få musikk DVDer med Hammond B3, tror han ble glad når han fant denne.
    • Guano Apes : Egil ble gjort oppmerksom på denne tyske gruppa av Håvard (Kristensen), tekniker i Oddiks Kjeller. Dette er musikk av det litt hardere slaget, men det skal sies at GA anno 2012 er mye snillere. Tror jeg liker 97 utgaven best.    

    Spilleliste :
    1. Jessie Ware, Devotion - (CD 2012 : Arve)
    2. Genesis, Foxtrot – (CD 1972 : Oddik)
    3. Arild Nyquist, I Sans Og Samling - (CD 1999 : Jon)
    4. Amund Maarud, Dirt - (CD 2012 : Bjørn)
    5. Little Feat, Little Feat - (CD 1971 : Egil)
    6. Elephant 9 With Reine Fiske, Atlantis - (CD 2012 : Arve)
    7. Erland & The Carnival, Nightingale - (CD 2011 : Oddik)
    8. Small Faces, Small Faces - (CD 1966 : Jon)
    9. Diverse Artister, Mother Earth Blues Vol. 1 - (CD 2008 : Bjørn)
    10. Rush, R30 30th. Anniversary World Tour - (DVD 2005 : Egil)
    11. David Byrne & St. Vincent, Love This Giant - (CD 2012 : Arve)
    12. The Pogues, Peace & Love - (CD 1989 : Oddik)
    13. Dexys, One Day I'm Going To Soar - (CD 2012 : Jon)
    14. Diverse Artister, Johnny Cash We Walk The Line - (DVD 2012 : Bjørn)
    15. Tom Morello, The Fabled City - (CD 2008 : Egil)
    16. The XX, Coexist - (CD 2012 : Arve)
    17. Nick Lowe, Dig My Mood - (CD 1998 : Oddik)
    18. Prince, Gold Experience - (CD 1995 : Jon)
    19. Friedrich Gulda, I Love Mozart & I Love Barbara - (DVD 2012 : Bjørn)
    20. Guano Apes, Proud Like God - (CD 1997 : Egil)
    Spilleliste Spotify
    Spilleliste Tidal

    Forrige musikktreff          Neste musikktreff
    Posted by at Ingen kommentarer:
    Abonner på: Innlegg (Atom)