Torsdag
White Lion
Destinasjonen for årets guttetur var lagt til Norwich. Som vanlig har vi
gledet oss i mange uker og forventningene var skyhøye. Årets tur var også litt spesiell siden vi skulle fly ut fra Torp og lande på Rygge. Spenningen var også til
å ta og føle på, om vi skulle greie og få med alle. Jonnemann hadde nemlig
pådratt seg en meget vond hals, og han var usikker på om det skulle bli noen
tur. Heldigvis endte det bra, og da torsdagen kom var også han klar, litt
redusert. Men det varte ikke så lenge før Jonnemann var tilbake i godt gammelt
slag. Vi andre, Nick, Jon, Arild, Arve, Bjørn og undertegnede var også veldig
klare for tur.
Ryanair fikk oss trygt
over til England og Stanstead. Landet litt før
tida, ca. kl. 11, deretter bar det ved hjelp av maxitaxi til Norwich, en tur som tok ca. 2
timer. Vi var ganske effektive, så etter en rask innsjekking på vårt Premier Inn Hotel i Duke
Street (meget sentralt), er
vi klare kl. 13 for vårt første pub-besøk. Jon og Nick har gjort jobben sin på
forhånd, CAMRA (CAMpaign for Real Ale)
puben White Lion er plukket ut som første besøk. Her
koser vi oss med vår første real
ale og en ordentlig
pub-lunch. Godt øl og god mat her. Deretter bærer det videre til Golden Star,
100 meter fra hotellet, som også skulle bli vår stam-pub. Vi blir ikke lenge
her, før vi beveger oss mot sentrum. Norwich virker å være en trivelig by, med
en gammal kirke for omtrent hver hundrede meter. De gamle kirkene og mange
gamle hus er dekorert med flintstein på fasadene, dette er en ny opplevelse for
oss nordmenn.
River Yare, vakkert
Når strupen begynner å bli tørr er det bare å stupe inn på en pub, helst av
typen CAMRA. Ribs Of
Beef er en sådan pub og i
tilegg en veldig trivelig en. Puben ligger idyllisk ved elva Yare. Her blir vi overaskende servert gratis
snitter fra et bryllup tidligere på dagen.
På kvelden spiser vi på Nazma
Indian Restaurant som ligger
i 15 Magdalen Street. Her
er Jonnemann som vanlig i sitt ess, og bestiller litt av alt til oss alle.
Veldig god mat her, anbefales. Etter måltidet drar vi innom stam-puben Golden Star. Kvelden avsluttes
på Rumsey Wells. Her er
det en jazz kvartett som spiller, for øyeblikket en trio i det sangeren har
tatt seg en pause. To unge gutter trakterer ståbass og el. piano med stor
energi, mens den litt eldre trommeslageren ikke har den samme energien. Vi er i
seng ca. kl. 1, etter en lang og flott dag.
Fredag
Hippo, Sainsbury Centre For Visual Art
Dagen starter kl. 9 med standard engelsk frokost. Speilegg, bønner,
bacon, stekt sjampinjong, stekte tomater og rista toast. Vi er klare for museums besøk
rett etter frokosten. Ingen dødpunkter her nei. Arild har plukket ut Sainsbury Centre For Visual Art som ligger ved byens universitet University of East Anglia, Earlham
Road. Vi har bestemt oss for å bruke apostlenes hester. Jon guider oss de
5,4 kilometerne ved hjelp avIphone og
appen Navigon. Omsider
kommer vi fram, noen mer svette enn andre. Mye flott gammel kunst er samlet
her. Sir Robert (1906 -2000) and Lady Lisa Sainsbury (1912- ) ga bort sin samling av verdens kunst til University
of East Anglia i 1973, og Sainsbury Centre stod ferdig og åpnet dørene i 1978.
Tilbake til byen valgte vi å ta bussen, og takk for det. Vi går av i sentrum og
finner puben Murderers. En
pub som er en del av ølfestivalen Norwich
Beer Festival som går av
stabelen i perioden 25.10 til 30.10. Her er det god mat og mange lokale
ølsorter som vi koser oss med.
Premie DSR
Det er tid for DSR (Den Store Rockeprøven) Norwich 2010 på stampuben Golden Star. Årets tema er låter med Dager, uker og måneder i navnet. Nytt av året er at man kan få tips når man står fast, dette medfører at man ikke kan få full pott, selv om man svarer riktig. Jeg kan trygt si at dette ble populært, men det medførte også at det ble en lang konkurranse. Som vanlig vant Jon konkurransen, men alle kjempet tappert. Premie for gjennomført konkurranse var en T-skjorte.
Middag spises på ’Three Ways Lebanesian Restaurant, ingen høydare, egentlig ganske så kjedelig.
Gutta på Fat Cat
På kvelden hadde vi bestemt oss for å besøke The Fat Cat, puben som har vunnet CAMRA National Pub Of The Year to ganger og som har eget mikrobryggeri. Tok en taxi til 49 West End Street, hvor den feite katta ligger. For oss nordmenn var puben ganske crowded, men i følge Marjie Keatley, som eier puben sammen med sin eks mann Colin, var det lite folk pga. den 33rd. Norwich Beer Festival. Vi kom nemlig i snakk med Marjie og hennes nye venn, som tilbød oss plass sammen med dem. De var mektig imponert over gale nordmenn som hvert år tok en guttetur til UK for å oppleve pub-livet og litt til. Vi koste oss med real-ale fra Fat Cats eget bryggeri, og kvelden ble avsluttet ved at innehaverens nye venn tok oss med til en pub i nærheten, Alexandra Tavern. Deretter ruslet vi hjem til Duke Street.
Lørdag
Sheringham
Vi har alltid en utflukt til et annet sted på våre turer, og denne gangen blir det Sheringham etter tips på Fat Cat kvelden i forveien. Opprinnelig hadde vi sett for oss nabostedet Cromer.
Etter frokost spaserer vi til tog stasjonen. Nick er snill og kjøper billetter til alle og så bærer det mot Sheringham, en times togtur nordvest for Norwich, ute ved havet. Når vi går av på endestasjonen i Sheringham er det fullt av liv her, det er nemlig familiedag. Midt i hovedgata finner det sted en konkurranse mellom utropere kledd i typiske gamle engelske klær. Vi har rett og slett dumpet bort i Woodforde’s Norfolk Ales ’ Town Criers’ Competition. Etter en liten stund rusler vi videre ned til havet i det flotte været, nesten ikke en sky på himmelen. Vi beveger oss bortover strandpromenaden med en avstikker opp i høyden, hvor vi har flott utsikt over Sheringham.
Sulten og tørsten slukker vi på The Lobster, en flott pub. Noen av oss har det hyggelig inne ved peisen, mens andre foretrekker det fine været ute. Besøket i Sheringham, som anbefales på det varmeste, avsluttes på puben Two Lifeboats Hotel. Deretter bringer toget oss tilbake til Norwich.
White Lion |
Destinasjonen for årets guttetur var lagt til Norwich. Som vanlig har vi
gledet oss i mange uker og forventningene var skyhøye. Årets tur var også litt spesiell siden vi skulle fly ut fra Torp og lande på Rygge. Spenningen var også til
å ta og føle på, om vi skulle greie og få med alle. Jonnemann hadde nemlig
pådratt seg en meget vond hals, og han var usikker på om det skulle bli noen
tur. Heldigvis endte det bra, og da torsdagen kom var også han klar, litt
redusert. Men det varte ikke så lenge før Jonnemann var tilbake i godt gammelt
slag. Vi andre, Nick, Jon, Arild, Arve, Bjørn og undertegnede var også veldig
klare for tur.
Ryanair fikk oss trygt over til England og Stanstead. Landet litt før tida, ca. kl. 11, deretter bar det ved hjelp av maxitaxi til Norwich, en tur som tok ca. 2 timer. Vi var ganske effektive, så etter en rask innsjekking på vårt Premier Inn Hotel i Duke Street (meget sentralt), er vi klare kl. 13 for vårt første pub-besøk. Jon og Nick har gjort jobben sin på forhånd, CAMRA (CAMpaign for Real Ale) puben White Lion er plukket ut som første besøk. Her koser vi oss med vår første real ale og en ordentlig pub-lunch. Godt øl og god mat her. Deretter bærer det videre til Golden Star, 100 meter fra hotellet, som også skulle bli vår stam-pub. Vi blir ikke lenge her, før vi beveger oss mot sentrum. Norwich virker å være en trivelig by, med en gammal kirke for omtrent hver hundrede meter. De gamle kirkene og mange gamle hus er dekorert med flintstein på fasadene, dette er en ny opplevelse for oss nordmenn.
Ryanair fikk oss trygt over til England og Stanstead. Landet litt før tida, ca. kl. 11, deretter bar det ved hjelp av maxitaxi til Norwich, en tur som tok ca. 2 timer. Vi var ganske effektive, så etter en rask innsjekking på vårt Premier Inn Hotel i Duke Street (meget sentralt), er vi klare kl. 13 for vårt første pub-besøk. Jon og Nick har gjort jobben sin på forhånd, CAMRA (CAMpaign for Real Ale) puben White Lion er plukket ut som første besøk. Her koser vi oss med vår første real ale og en ordentlig pub-lunch. Godt øl og god mat her. Deretter bærer det videre til Golden Star, 100 meter fra hotellet, som også skulle bli vår stam-pub. Vi blir ikke lenge her, før vi beveger oss mot sentrum. Norwich virker å være en trivelig by, med en gammal kirke for omtrent hver hundrede meter. De gamle kirkene og mange gamle hus er dekorert med flintstein på fasadene, dette er en ny opplevelse for oss nordmenn.
River Yare, vakkert |
På kvelden spiser vi på Nazma Indian Restaurant som ligger i 15 Magdalen Street. Her er Jonnemann som vanlig i sitt ess, og bestiller litt av alt til oss alle. Veldig god mat her, anbefales. Etter måltidet drar vi innom stam-puben Golden Star. Kvelden avsluttes på Rumsey Wells. Her er det en jazz kvartett som spiller, for øyeblikket en trio i det sangeren har tatt seg en pause. To unge gutter trakterer ståbass og el. piano med stor energi, mens den litt eldre trommeslageren ikke har den samme energien. Vi er i seng ca. kl. 1, etter en lang og flott dag.
Fredag
Hippo, Sainsbury Centre For Visual Art |
Premie DSR |
Middag spises på ’Three Ways Lebanesian Restaurant, ingen høydare, egentlig ganske så kjedelig.
Gutta på Fat Cat |
Lørdag
Sheringham |
Etter frokost spaserer vi til tog stasjonen. Nick er snill og kjøper billetter til alle og så bærer det mot Sheringham, en times togtur nordvest for Norwich, ute ved havet. Når vi går av på endestasjonen i Sheringham er det fullt av liv her, det er nemlig familiedag. Midt i hovedgata finner det sted en konkurranse mellom utropere kledd i typiske gamle engelske klær. Vi har rett og slett dumpet bort i Woodforde’s Norfolk Ales ’ Town Criers’ Competition. Etter en liten stund rusler vi videre ned til havet i det flotte været, nesten ikke en sky på himmelen. Vi beveger oss bortover strandpromenaden med en avstikker opp i høyden, hvor vi har flott utsikt over Sheringham.
Sulten og tørsten slukker vi på The Lobster, en flott pub. Noen av oss har det hyggelig inne ved peisen, mens andre foretrekker det fine været ute. Besøket i Sheringham, som anbefales på det varmeste, avsluttes på puben Two Lifeboats Hotel. Deretter bringer toget oss tilbake til Norwich.
Ølfestival, St. Andrews & Blackfriars Hall |
På kvelden skal vi på øl festivalen 33rd. Norwich Beer Festiva’ og for ikke å kaste bort for mye tid spiser vi middag på hotellet. Helt OK mat. Vi er innom Golden Star før vi beveger oss mot St. Andrews & Blackfriars Hall hvor festivalen finner sted. Jonnemann har bestilt billetter, og etter litt om og men er vi inne for å være med på fest. Bygningen er stor, ble bygget på 1400-tallet og har et stort orgel i den ene enden. Vi kjøper ølglass, bonger og så er vi klare til smaking. Her er det øltønner på rekke og rad i to høyder, og alle kommer fra små mikrobryggerier. Ølet kunne nok vært litt kaldere, men uansett er dette spennende. Underholdning er det også i form av brassbandet Camston Band. Dette er et orkester som virkelig kan ta av, bare de får litt hjelp av publikum. Litt tamt til å begynne med, men tar seg litt opp når to skotske sekkepipeblåsere hjelper til. Ikke alle av oss får med seg en hei dundrende avslutning med allsang til You’ll Never Walk Alone, We Are The Champions, Bohemian Rhapsody osv. For noen var dette ordentlig Chicken Skin Music.
Kvelden blir avsluttet med nok en tur på Golden Star, hvor det er 80-talls musikk med noen som kaller seg Spandex Ballet. De gir alt, synger falskt, spiller alt for høyt, men allikevel blir stemningen så høy at det danses på bordene. PS! Det smakte ekstra godt med en ekstra kald Guinness.
Søndag
Norwich Chatedral |
Søndagen, siste dag, er avsatt til rusletur i byen og avslutning med publunch på Golden Star. Vi var innom Norwich Chatedral, Norwich Castle og et kjøpesenter med forferdelig dårlig luft. Noen tok en tur for litt shopping, mens andre koste seg med en øl før lunch på Golden Star.
Etter lunch var det tid for hjemtur. Maxitaxi til Stanstead og Ryanair til Rygge. Litt småproblemer med kork i en rundkjøring, men ellers gikk hjemreisen smertefritt, selv om Bastøferja dro rett foran nesa på oss. Uansett, nok en vellykket tur var over.
Her er noen av øl-sortene vi koste oss med :
Milton Dionysys, Nero, Sparta, Abbot Ale, Jeffrey Hudson Bitter, Murders bitter,
Roman Black beer, Grantham stout, Batemans bitter, Gangly Ghoul, Wherry,
Landlord, Adnams Broadside og Minotaur + Guinness (selvfølgelig).
Takk til Jon for stikkord og samling av øl-sorter og Jonnemann for bildet av alle gutta på Fat Cat.
Her er noen av øl-sortene vi koste oss med :
Milton Dionysys, Nero, Sparta, Abbot Ale, Jeffrey Hudson Bitter, Murders bitter,
Roman Black beer, Grantham stout, Batemans bitter, Gangly Ghoul, Wherry,
Landlord, Adnams Broadside og Minotaur + Guinness (selvfølgelig).
Takk til Jon for stikkord og samling av øl-sorter og Jonnemann for bildet av alle gutta på Fat Cat.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar