Musikktreff Porsgrunn 130813@BjørnsPlace

Treffet bar preg av at to av våre gamle helter hadde tatt kvelden den siste tiden. 

 RIP : J.J. Cale (051238 - 260713) og George Duke (120146 - 050813) 

 J.J. Cale var en formidabel låtskriver og artist som ikke minst Eric Clapton satte stor pris på. En av Claptons kjernningslåter er jo J.J.s låt Cocaine. 

 George Duke var en tangentspiller i verdensklasse. Duke lånte også bort sine fingre til ingen ringere enn Frank Zappa både på plate og konserter.
     
Clapton og J.J.

 Spilleliste : Spotify Tidal
  1. J.J. Cale, Eric Clapton Crossroads guitar festival – (DVD 2004 : Bjørn)
  2. The Kinks, The Kink Kronikles  - (CD 1972 : Jon)
  3. The Moody Blues, A question Of Balance – (CD 1970 : Egil)
  4. Cowboy Junkies, Whites Off Earth Now  - (CD 1986 : Arve)
  5. Eels, Wonderful Glorious  - (CD 2013 : Oddik)
  6. Bodil Niska, First Song – (CD 2000 : Bjørn)
  7. Los Lobos, This Time  - (CD 1999 : Jon)
  8. Frank Zappa, The Dub Room Special  - (DVD 1982 : Egil)
  9. Peter Gabriel, Secret World Live  - (DVD 2003 : Arve)
  10. Grant Lee Philips, Little Moon  - (CD 2009 : Oddik)
  11. Ingebjørg Bratland og Odd Nordstoga, Heimafrå  - (CD 2013 : Bjørn)
  12. Laurie Anderson, Big Sience  - (CD 1982 : Jon)
  13. Deep Purple, Live In Japan Osaka & Tokyo  - (CD2 1972 : Egil)
  14. Coctail Slippers, Saint Valentine's Day – (CD 2009 : Arve)
  15. Vampire Weekend, Modern Vampires Of The City – (CD 2013 : Oddik)
  16. Pink Floyd, The Wall (filmen) – (DVD 1982 : Bjørn)
  17. Little Feat, Time Loves A Hero – (CD 1977 : Jon)
  18. Scotty Anderson, Triple Stop  - (CD 2001 : Egil)
  19. Nils Petter Molvær, Khmer  - (CD 1997 : Arve)
  20. J.J. Cale, Anyway The Wind Blows  - (CD 1997 : Oddik)
Musikken :

J.J.Cale : John Weldon Cale døde av hjerteinfarkt den 26. Juli, 74 år gammel.
En av vår tids beste låtskrivere og en høyt respektert artist har gått bort.
Hans lune, slentrende stil gikk aldri av moten, og de to første Dire Straits albumene var som snytt ut av nesa på J.J. Mitt største Cale øyeblikk, They Call Me The Breeze fra debut albumet Naturally (1972). R.I.P. J.J. Cale.

The Kinks : Legendariske Kinks her med kremlåten Shangri-La, en singel fra konseptalbumet Arthur (1969). Shangri-La er huset til Arthur som i låten blir karaktirisert som både et fengsel og et paradis. En herlig sang av ei herlig gruppe.

The Moody Blues : Nok en stor favoritt av undertegnede, desto mer overaskende at låten Question fra albumet A Question Of Balance også er en gedigen favoritt av Egil. Breaket (er det det man kaller bridge ??) midt i låten er så nydelig at det gjør vondt.

Cowboy Junkies : Musikk fra debut albumet (1986) til CJ. Ei skive fyllt opp med musikk av andre komponister, men stilen til denne kanadiske gruppa er lett å kjenne igjen. At denne musikken har gått meg hus forbi er litt uforståelig.

Eels : Fikk ikke helt taket på Eels forrige plate, men med denne er Eels med John Everett  i spissen tilbake på rett spor. Åpner sterkt med låten Bombs Away.

Bodil Niska : Saksofonist født 1954 i Vadsø. Spiller veldig tradisjonsrik jazz, perfekt hvis du ønsker å slappe av. Herlig groove, her sammen med Egil Kapstad, Bjørn Alterhaug og Pelle Hultén. Far Aksel Niska bidrar også denne inspillingen.

Los Lobos : Ulvene fra LA svikter aldri, heller ikke på albumet This Time fra 1999. Har elsket dette bandet helt i fra jeg kjøpte mini albumet And A Time To Dance i 1983.

Frank Zappa : Her i et konsertopptak fra 1982. Zappa elsker Egil hadde funnet fram denne konserten for å hylle George Duke som var sentral med sine tangenter på denne inspillingen. Duke som døde 5. August overbeviser stort og man skjønner godt at Zappa brukte denne eminente musikeren både titt og ofte. R.I.P. George Duke.

Peter Gabriel : Nok et konsertopptak, denne gang med Peter Gabriel med egen lugg (1994). Som vanlig når det gjelder PG er ingenting overlatt til tilfeldighetene. Konserten kan dekkes med ett ord, storslagent.

Grant-Lee Philips : Ble litt overasket da gutta ikke husket gruppa Grant Lee Buffalo og debut albumet deres, Fuzzy fra 1993. Frontfigur dengang var Grant-Lee Philips, som etter at GLB la inn årene i 1998, har gitt ut syv solo album. Her er musikk fra hans nest siste album fra 2009. Grant-Lee har blitt en singer songwriter i den ypperste klassen.

Ingebjørg Bratland og Odd Nordstoga : I følge Bjørn har Ingebjørg Bratland en av de vakreste stemmene i dette landet. Kan ikke være helt uenig. Dette er flott.

Laurie Anderson : Ikke musikk for gud og hvermann dette her.66 år gamle Laurie blir betegnet som en 'performance artist' og liker å eksperimentere med sin musikk, så også her.

Deep Purple : Vi har nå fått med oss at dette er en av Egils favorittgrupper. Her i en liveinnspilling fra Japan 1972.

Coctail Slippers : Norske CS ble tatt under vingene til E-Street Band gitarist Steven Van Zandt, og ble vel regnet som et husorkester i serien Lilyhammer. Vi snakker om retromusikk fra 60-tallet og kun jenter i bandet. Coolt navn forresten.

Vampire Weekend : Fra NYC og en av Oddiks favorittband (visstnok flere av de). Har gitt ut tre album og dette er det siste. Det første albumet var tydelig inspirert av Paul Simon, men på dette har de nærmet seg enda mere popmusikken. Bra album gitt.

Pink Floyd : The Wall (The movie) fikk vi smakebiter av, men man bør vel få med seg hele filme. Filmen kom i 1982 og har Bob Geldof  i hovedrollen.

Little Feat : Vi har også fått med oss at dette er en av Jons favorittgrupper. Vi snakker om LA baserte Little Feat som ga ut mange flotte album på 70-tallet. Undertegnede så restene av gruppa på Bakkenteigen, Horten 24.2.13. Trivelig konsert.

Scotty Anderson : 52 år gamle Scotty gjør noe så uvanlig som å blande jazz og country, og han gjør det flott. SA er ikke av de produktive og har gitt ut kun to album, men det er ingen grunn til ikke å sjekke ut disse. Gitaren er Scottys instrument ved siden av vokalen.

Nils Petter Molvær : NPM og hans trompet er alltid spennende å høre på, så også på klassiske Khmer fra 97.
Forrige musikktreff          Neste musikktreff
Posted by at Ingen kommentarer:

Musikktreff Porsgrunn 130613@ArvesPlace



Spilleliste : Spotify Tidal
  1. Rumer, Seasons Of My Soul - (CD 2010 : Arve)
  2. Rodriguez, Coming From Reality - (CD 1971 : Oddik)
  3. The Doors, An American Prayer - (CD 1978 : Jon)
  4. Lars Winnerbäck, Tänk Om Jag Ångrar Mig Och Sen Ångrar Mig Igen - (CD 2009 : Bjørn)
  5. Rolf Wickström, Blues är allt jag har - (CD 1992 : Egil)
  6. Black Keys, Attack & Keys - (CD 2008 : Arve)
  7. Edwyn Collins, Understated - (CD 2013 : Oddik)
  8. Audun Kleive, Bitt - (CD 1997 : Jon)
  9. Kid Andersen, Greaseland - (CD 2006 : Bjørn)
  10. John McLaughlin, Tokyo Live - (CD 1994 : Egil)
  11. Madness, One Step Beyond - (CD 1979 : Arve)
  12. Graham Nash, Songs For Beginners - (CD 1971 : Oddik)
  13. Pink Floyd, Dark Side Of The Moon - (CD 1973 : Jon)
  14. Hugh Laurie, Didn’t It Rain - (CD 2013 : Bjørn)
  15. The Nice, Five Bridges - (CD 1970 : Egil)
  16. Alice In Chains, The Devil Put Dinosaurs Here - (CD 2013 : Arve)
  17. The Doors, The Doors - (CD 1967 : Oddik)
  18. OutKast, Stankonia - (CD 2000 : Jon)
  19. Bob Dylan, Nashville Skyline - (CD 1969 : Bjørn)
  20. Rare Earth, The Collection- (CD 2004 : Egil)

Musikken :
  • Rumer : Født Sara Joyce (1979) i Pakistan, men holder nå til i England. Har en stemme som Karen Carpenter og skriver musikk som Burt Bacharach. Har gitt ut to album, musikk her fra hennes første. 
  • Rodriguez : En godt bevart hemlighet helt til dokumentaren Searching for sugar man dukket opp i 2012. Ga ut to album på begynnelsen av 70-tallet.
  • The Doors : Måtte bare spilles all den tid tangentspiller Ray Manzarek døde 20 Mai i år. En mann som satte dype spor i The Doors innspillinger. RIP Ray.
  • Lars Winnerbäck : Stockholmeren Winnerbäck (f. 1975) fører arven fra Lundell videre. Var en gang med i punkbandet Snoddas, men har blitt snillere med årene.
  • Rolf Wickström : Wickström født i det herrens år 1949, visstnok et flott år siden både undertegnede og Springsteen stammer fra dette året :-). Roffe Wickström er en ordentlig blues-kille som synger på sitt morsmål.
  • Black Keys : Duoen Dan Auerbach (gitar/vokal) og Patric Carney (trommer) i Black Keys har blitt svært så populære på våre musikktreff og har blitt spillt hyppig. I gata til White Stripes.
  • Edwyn Collins : Stor respekt for denne karen fra Glasgow. Etter alvorlig slag i 2005 har Edwyn kommet seg på beina og gitt ut to flotte album. Her fra hans siste. Musikken er inspirert av soul fra 60-tallet med en dose rock´n roll, I like.
  • Audun Kleive : En av norges aller dyktigste trommeslagere og fra det flotte distriktet Skien i Grenland. Her i en innspilling fra 97. Deilig musikk.
  • Kid Andersen : Nok en kar fra distriktet, nærmere bestemt Herre. Ingen hvem som helst denne forholdsvis unge gitaristen, bor i Statene og spiller i bandet Rick Estrin & The Night Cats (tidl. Little Charlie & TNC). Har også vært fast gitarist i bandet til Charlie Musselwhite. Går også rykter om at han skal bidra på den kommende plata til Shotgun Whalers.
  • John McLaughlin : McLaughlin her i jazzhjørnet. Tror faktisk det er da jeg liker han best. Flott innspilling fra Tokyo.
  • Madness : Blir aldri lei av denne første plata til gutta fra Camden i London. Satte Ska-musikken skikkelig på kartet, og var med på dra de originale Ska-musikerne fram i lyset.
  • Graham Nash : Soloalbumet Songs for beginners var Grahams første og beste. Proppfyllt med gode sanger og flotte harmonier. Holder den dag i dag.
  • Pink Floyd : Verken gruppa eller albumet trenger særlig omtale, et must for alle musikkelskere. Anledningen til at albumet ble spillt var at Storm Thorgerson, mannen bak The Dark Side Of The Moons cover døde i April dette år. RIP Storm Thorgerson.
  • Hugh Laurie : Laurie (Mr. House) har nok en gang vært i New Orleans og spillt inn et velykket album med sine musikkvenner fra Orleans. Dyktig på pianoet er han også.
  • The Nice : Flott album med The Nice her sammen med fullt symfoniorkester. Gledet meg stort over deres versjon av Bobbern´s Country Pie. Ellevillt.
  • Alice In Chains : Tyngre og dystrere saker fra grungeveteranene i Alice In Chains. De maler på med musikk som sakte men sikkert kryper under huden på deg. Dette er deres aller siste fra i år.
  • The Doors : Flere som hadde bestemt seg for å hylle Ray Manzarek. Hør på Light My Fire, hvor Ray har en fremtredende rolle. Stor kunst.
  • OutKast : Hip-hop duoen OutKast kommer fra Atlanta, Georgia, her sammen med blant andre Erykha Badu. Kåret til beste Hip-Hop album i 2000.
  • Bob Dylan : Stemmen til Bob hadde forandret seg etter motorsykkelulykke  i 1966, noe som kan godt høres på dette albumet i countryens ånd. Duoen med Johnny Cash (Girl from the North Country).
  • Rare Earth : Hyggelig gjenhør med helter fra 70-tallet. Hvite musikere som greide å bli utgitt på Tamla Motown, ikke mange av de, men Rare Earth fra Motowns hjemby Detroit, Michigan greide det kunsstykket. 

Forrige musikktreff         Neste musikktreff  
Posted by at Ingen kommentarer:

Steve Earle & The Dukes @ Rockefeller 12.6.13

Som vanlig leverte Steve Earle varene på Rockefeller onsdag kveld den 12. Juni, og The Dukes var i storform. Først fikk vi fem låter med The Mastersons, som for anledningen besto av The Dukes, det vil si Eleanor Whitmore og Chris Masterson (gifte) i tospann med bassist Kelley Looney og trommeslager Will Rigby (Woody Allen lookalike). Låt nesten selvfølgelig bra med ekteparet Eleanor og Chris på vokal og med hver sin gitar, må nok sjekke ut deres debut album, Birds Fly South utgitt i 2012.

Steve Earle & The Dukes
Steve Earle & The Dukes spillte mye fra deres siste album Low Highway som kom ut i April i inneværende år. Et knallsterkt album som allerede har gitt meg mye glede. Suverene låter med sterke tekster. Guitar Town og Copperhead Road er obligatoriske låter som vi bare må ha, og som vi også fikk. Må nevne Kelley Looneys eminente teknikk og følelser i traktering av ståbassen, helt suverent. Rock´n Roll i høysetet denne regntunge onsdags kvelden i Tigerstaden. 

Takk Steve, mest sannsynlig dukker jeg opp også neste gang du kommer til by'n.

  • Steve Earle : Vokal, div. gitarer, keyboard 
  • Chris Masterson : El. gitarer, Steel gitar, vokal
  • Eleanor Whitmore : El. fiolin, div. gitarer, vokal
  • Kelley Looney : El. bass, ståbass, vokal
  • Will Rigby : trommer
Posted by at Ingen kommentarer:

Musikktreff Tønsberg 030413@JonsPlace

Jon med spanderbukse, derfor pizza på Esmeralda. God den.

Innom PK før vi landet hos verten i Furuveien. Egil og Jon kjemper en durablig kamp om tittelen Den mest spillte artisten. På kveldens treff sørger de for at stillingen er status quo ved å gi oss både Zappa og Prince.

Sjekk forøvrig ut spillelista (tilgjengelig både på Spotify og Tidal) og les gjerne litt om musikken på denne onsdagskvelden.

Yes  - første album
Spilleliste : Spotify Tidal

  1. Yes, Yes - (CD 1969 : Jon)
  2. The Electric Flag, The Best Of - (CD 1968 : Egil)
  3. Jimmy Rogers With Ronnie Earle, Jimmy Rogers With Ronnie Earle  - (CD 1994 : Bjørn)
  4. Hedvig Mollestad Trio, All Of Them Witches - (CD 2013 : Arve)
  5. Nick Cave & The Bad Seeds, Push The Sky Away - (CD 2013 : Oddik)
  6. Coldplay, A Rush Of Blood To The Head - (CD 2002 : Jon)
  7. Turiya Alice Coltrane & Devadip Carlos Santana, Illuminations - (CD 1974 : Egil)
  8. Nanci Griffith, Other Voices Other Rooms - (CD 1993 : Bjørn)
  9. Band Of Skulls, Sweet Sour - (CD 2012 : Arve)
  10. Dan Stuart, The Deliverance of Marlowe Billings - (CD 2012 : Oddik)
  11. Wigwam, Being - (CD 1974 - Jon)
  12. Frank Zappa, Over-nite Sensation - (CD 1973 : Egil)
  13. Kaizers Orchestra, Live At Vega - (CD 2006 : Bjørn)
  14. Bill Fay, Life Is People - (CD 2012 : Arve)
  15. Richard Thompson, Electric - (CD 2013 : Oddik)
  16. Prince, Emancipation - (CD 1996 : Jon)
  17. Ten Years After, A Space In Time - (CD 1971 : Egil)
  18. Hans Theessink, Titanic - (CD 1983 : Bjørn)
  19. Tom Waits, Blue Valentine - (CD 1978 : Arve)
  20. Stein Torleif Bjella, Heidersmann - (CD 2009 : Oddik)

Musikken :
  • Yes : Noen hadde gjort hjemmeleksa si, les Jon, og fått med seg at originalgitarist Peter Banks i Yes hadde gått bort 7. mars i år. Banks var med på gruppas to første album før han ble erstattet av Steve Howe. Peter Banks var en mye mer jazza-gitarist enn sin etterfølger. Jeg likte godt stilen til Banks, kanskje nettopp derfor jeg setter stor pris på de to første Yes albumene. Låten I See You er en flott hyllest til Peter Banks.
  • The Electric Flag : Amerikanske TEF hadde sin storhetsperiode på slutten av 60-tallet. Her i soulhjørnet med låten Killing Floor skrevet av ingen ringere enn Howlin Wolf (Chester Burnett). To kjente medlemmer, Mike Bloomfield (gitar) og Buddy Miles (trommer).
  • Jimmy Rogers With Ronnie Earle : Jimmy Rogers (1924-1997) fra Chicago her i tospann med Ronnie Earle (1953) fra New York. Kunne vært far og sønn disse to, herlig samspill i bluesens verden som burde få dansefoten til de fleste til å reagere. Herlig.
  • Hedvig Mollestad Trio : Denne norske power-trioen ga oss et aldri så lite hakeslepp. Inspirert av Led Zeppelin og Terje Rypdal drar dette skikkelig i gang, hvem kunne gjette at musikken bak navnet Hedvig Mollestad Trio kunne låte så tøfft. Kommer denne trioen med Hedvig Mollestad Thomassen (gitar), Ellen Brekken (bass) og Ivar Loe Bjørnstad (trommer) i din nærhet, ikke nøl, still opp.    
  • Nick Cave & The Bad Seeds : Nick Caves (1957) siste oser av kvalitet og godlyd. Et album fyllt med rolige sanger i melankoliens ånd. Borte er gitarist Mick Harvey, og dette har ført til større oppgaver for fiolinen til Warren Ellis på denne produksjonen.
  • Coldplay : Utrolig, men vi tok ikke denne med en gang. Gruppas kanskje mest tilgjengelige utgivelse er fra 2002 og inneholder mye flott musikk.
  • Turiya Alice Coltrane & Devadip Carlos Santana : Alice Coltrane (1937-2007) og Carlos Santana (1947) la tangentene og gitarene i bløt og vips hadde vi albumet Illuminations i 1974. Albumet inneholder lange soloer både på gitar og keyboard, ikke helt uventet. Har du sansen for instrumental jazz-rock anno 70-tallet, kan dette være albumet for deg. Alice, må nevnes, var saxofonist John Coltranes andre kone.  
  • Nanci Griffith : Deilig med en pust i bakken etter krevende musikk fra Coltrane og Santana. Albumet er laget med sanger av andre artister som har inspirert Nanci Griffith (1953). Aller vakrest er nok John Prines Speed Of The Sound Of Loneliness, hvor komponisten selv bidrar med sin stemme.  
  • Band Of Skulls : Forrige musikktreff fikk vi treffe dette bandet fra Southampton, og jomen dukker de opp også denne gang. Dette er deres andre og siste album, men referansene er fremdeles White Stripes.
  • Dan Stuart : Dan Stuart (1961) var en av grunnpillarene i gruppa Green On Red på 80 og 90-tallet og er her ute med sitt andre soloalbum. Etter mange års fravær og psykiske problemer har Stuart levert et flott soloalbum.  Godt å ha han tilbake i god form, og jeg håper på flere musikalske prosjekter fra Dan i årene som kommer.
  • Wigwam : Det finske progressive bandet Wigwam (startet opp i 1968), må for all del ikke forveksles med norske Wig Wam. Wigwam låter som et ekte britisk band fra 60-tallet, så vi måtte ha flere tips før vi landet i Finland.
  • Frank Zappa : Zappa trenger nok ingen nærmere beskrivelse. En musikalsk storhet som døde alt for tidlig. På dette albumet har Zappa hentet inn musikere fra øverste hylle, kan nevne Jean-Luc Ponty (fiolin), Gerge Duke (tangenter) og Tina Tuner (vokal). Vi kjenner godt igjen stilen til Frank Zappa, men musikken har fått en touch av jazz-funk, hvis det er noe som heter det. 
  • Kaizers Orchestra : Et av Norges beste live band er her i sitt rette element i et konsert opptak fra Vega i København. En forrykende dobbell CDutgivelse fra 2006, også gitt ut på DVD som Viva la Vega.  
  • Bill Fay : Noen, blant andre Jeff Tweedy (Wilco), fikk børstet støvet av William Fay etter 40 års fravær fra musikk scenen, og hvilket comeback. De fleste anmeldere var over seg av begeistring til Life Is People, og det med god grunn. Flotte melodier og arrangementer som får meg til å tenke på Cat Stevens og hans storhetstid tidlig på 70-tallet. 
  • Richard Thompson : En av mine store helter har nok en gang levert et solid album. Electric er fyllt opp med gode melodier, et spennende komp og RTs lett igjenkjennelige gitartone krydrer det hele. Anbefales. 
  • Prince : Fra den gang han kallte seg for The Sign og første album etter å ha forlatt Warner Brothers. Kan også si at Prince var i det krative hjørnet dette året, ikke mindre enn tre album ble utgitt.
  • Ten Years After : En av Egils absolutt favoritt grupper og spesielt gitarist Alvin Lee som tragisk døde i Spania 6. Mars i år. En rutineoperasjon med komplikasjoner tok livet av Alvin Lee, men hans musikk lever videre via Ten years After og hans soloplater.
  • Hans Theessink : Gitarist og sanger fra Nederland har vært en følgesvenn av oss i mange år. Mest kjent for å spille blues, men her er han i country hjørnet og dette er flott. Der lurte du oss, Bjørn. 
  • Tom Waits : Waits i fra 70-tallet er som regel meget bra og denne utgivelsen fra 74 er etter min mening en av hans beste. Anbefales på det varmeste.
  • Stein Torleif Bjella : Hellbillies sambygdingen Bjella kom som et friskt pust på visehimmelen i 2009 med albumet Heidersmann. Produsert av gitarist Kjartan Kristiansen fra DumDum Boys, som etter vår mening har gjort en flott jobb med lyden på plata. Bjella lager herlig lyrikk hentet fra bygdas indre liv. 
Forrige musikktreff         Neste musikktreff
Posted by at Ingen kommentarer:

Neil Young - Memoarer



Endelig fikk jeg ferdigstilt prosjektet Neil Youngs Memoarer. Biografien som kom ut i 2012 og ført i pennen av hovedpersonen selv. For oss som har fulgt Neil fra begynnelsen med Buffalo Springfield og fram til i dag er dette obligatorisk stoff. 

I løpet av bokas 427 sider føler jeg at jeg har blitt litt bedre kjent med Neil Young. Vi får flotte tilbakeblikk på oppveksten i Omemee Ontario i Canada. Hans kjærlighet til moren Edna og store respekt for faren og forfatter Scott Young. Den tornefulle veien for å bli musiker via Buffalo Springfield og Crosby, Stills & Nash (and sometimes Young). Store amerikanske biler, modelljernbane, seilbåter og naturen er ting som står hans hjerte nær, men mest av alt handler memoarene om familien, musikken og hans nære venner. Han er stor nok til å innrømme at han ikke alltid har behandlet alle som han burde.

Korstoget mot musikkformatet MP3 kommer han stadig tilbake til, og her er jeg helt på bølgelengde med Neil. Dette er ingen bok som utvikler seg fra barndommen og fram til i dag, nei her hopper vi fram og tilbake i tid, noe han også forbereder oss på underveis.

Skal du lese Memoarer er det en fordel å kjenne Neil Youngs musikk og gjerne litt om hans bakgrunn, men uansett tror jeg boka er mest for oss spesielt interesserte. 

Jeg har laget en spilleliste utifra musikken og artistene han snakker om i boka. Ta gjerne en lytt, for her er det mye flott musikk. Jeg storkoste meg sammen med Neil og hans memoarer. :-)

Spilleliste Spotify og Wimp
Posted by at Ingen kommentarer:

Musikktreff Porsgrunn 270213@EgilsPlace

Pizza på Wine & Dine, så Platekompaniet (deilig å være tilbake) og deretter ut til Egil i Vinjes gate. Bjørn måtte droppe ut pga. en liten dobbelbooking, så da har vi et lite mobbeoffer framover. Ellers var Egil i vinylhjørnet og hadde børstet støvet av platespilleren.

En liten kuriositet, det ble spilt musikk fra hele Norden (Island, Finland, Sverige, Danmark og Norge). Morsomt.  

Bushman's Revenge
A Little Bit Of Big Bonanza

Spilleliste : Spotify Tidal
  1. Bushman's Revenge, A Little Bit Of Big Bonanza - (CD 2011 : Egil)
  2. Sigur Rós, Inni - (CD 2011 : Arve)
  3. The Troggs, Hits Of 65-66 - (CD 1992 : Jon)
  4. Diverse Artister, Cosimo Matassa Story - (CD 2007 : Oddik)
  5. Rolf Jardemark, Soft Landing - (LP 1988 : Egil)
  6. Band Of Skulls, Baby Darling Doll Face Honey - (CD 2009 : Arve)
  7. Crash Test Dummies, The Ghost That Haunt Me - (CD 1991 : Jon)
  8. Grizzly Bear, Shields - (CD 2012 : Oddik)
  9. Tasavallan Presidentti, Milky Way Moses - (LP 1974 : Egil)
  10. Clapton Gadd Miller Sample & Sanborn, Live At Montreux - (DVD 1997 : Arve)
  11. Rim Banna, Revelation Of Ecstasy & Rebellion - (CD 2013 : Jon)
  12. Babyshambles, Down In Albion - (CD 2005 : Oddik)
  13. The Savage Rose, The Best Of - (LP 1973 : Egil)
  14. Bjørn Berge, Mad Fingers Ball - (CD 2013 : Arve)
  15. The Yardbirds, All The Hits and More... - (CD 1993 : Jon)
  16. Mathias Eick, Skala - (CD 2011 : Oddik)
  17. Diverse Artister, Abstract Logix Live ! The New Universe Music Festival 2010 - (DVD 2010 : Egil)
  18. Emerson Lake & Palmer, 40th Anniversary Reunion Concert - (DVD 2010 : Arve)
  19. CC Cowboys, Tigergutt - (CD 1992 : Jon)
  20. Patterson Hood, Heat Lightning Rumbles In The Distance - (CD 2012 : Oddik)
Musikken :
  • Bushman's Revenge : Even Hermansen (gitar), Gard Nilssen (trommer) og Rune Nergaard (bass) danner power-trioen Bushman's Revenge. Hardtslående, i grenselandet til jazz og 70-talls progrock er å finne på dette deres tredje album. Gard Nilssen spiller også på Mathias Eicks album Skala.
  • Sigur Rós : Vi roer det hele ned med melankolsk og svevende musikk fra den islandske gruppa Sigur Rós. Jónsi Birgissons falsett vokal er gruppas kjennemerke. Trodde en gang at Sigur Rós var navnet på en person, men dengang ei. Gruppas navn er hentet fra Birgissons søster som heter Sigurrós Elin. Fartstid helt i fra 1994.
  • The Troggs : Jon hadde tatt med The Troggs hvor han ønsket å hedre vokalist og låtskriver Reg Presley som nylig døde 4. februar 2013. Hyggelig gjenhør med With A Girl Like You og Wild Thing. Må også nevne at R.E.M. var store fan av The Troggs og i 1992 ble albumet Athens Andover gitt ut, et samarbeidsprosjekt mellom The Troggs og R.E.M.
  • Diverse Artister, Cosimo Matassa Story : 50-talls musikk fra New Orleans spilt inn av Cosimo Matassa (f. 1926) i hans eget studio i Rampart Street som ligger i French Quarter. Det var her artister som Little Richard, Fats Domino, Professor Longhair osv. gjorde sine aller første innspillinger. Udødelig musikk fra det tidlige 50-tall samlet i en 4-CDers box.
  • Rolf Jardemark : Denne svenske jazz-gitaristen har med sin gitar holdt det gående i 25 år. Jardemark har latt seg inspirere av legender som Wes Montgomery og George Benson. Dette er 80-talls fusion-jazz.
  • Band Of Skulls : Fra Southampton sør i England kommer denne gruppa som består av Russel Marsden (gitar/vokal), Emma Richardson (bass/vokal) og Matt Hayward (trommer). Startet i 2004 og det hørtes ut som de hadde latt seg påvirke av The White Stripes. Hva er det med damer og bass ?
  • Crash Test Dummies : Hvem husker ikke landeplagen Mmm Mmm Mmm Mmm fra 1993 med CTD ? Musikken er fra deres flotte debut album og  mannen med den mørke stemmen heter Brad Roberts.
  • Grizzly Bear : Fra New York, nærmere bestemt Brooklyn, kommer dette fire mann sterke bandet (2002). Musikken går under fanen indie. Har en liten mistanke om at de har hentet navnet sitt fra trommeslager Christopher Bear.
  • Tasavallan Presidentti : Hyggelig gjenhør med ett av Finlands ypperste progressive band fra 70-tallet. Gruppa ble grunnlagt i 1969 av gitarist og pianist Jukka Tolonen sammen med trommeslager Vesa Aaltonen. 
  • Clapton, Gadd, Miller, Sample & Sanborn : Kan vel godt kalle denne gjengen for en supergruppe. Eller hva sies om besetningen Eric Clapton (gitar/vokal), Steve Gadd (trommer), Marcus Miller (bass), Joe Sample (tangenter) og David Sanborn (saksofon). Flott konsert fra Montreux 1997. Årets festival, den 47., foregår i perioden 5 - 20 juli, og det store trekkplaster er tre konserter med Prince (13., 14. og 15. juli). Passer det Jon ?
  • Rim Banna : En spennende kvinnelig artist fra Palestina, innspilt på norske Kirkelig Kulturverksted og produsert av ingen ringere enn Porsgrunns store sønn, Bugge Wesseltoft. Flott lyd, spennende og annerledes musikk.
  • Babyshambles : Startet i 2003 av Pete Doherty etter at han fikk sparken fra bandet The Libertines pga. narkotika problemer. Babyshambles lager iørefallende skranglete rock'n roll. Gitarist Mick Jones med fortid i The Clash produserte Down In Albion som var deres første album, og referansene til The Clash på dette albumet er lett å høre. 
  • The Savage Rose : Denne danske gruppa ble meget populære i Norge på slutten av 60-tallet, og det helt fortjent. Med brødrene Anders og Thomas Koppel som musikalske yppersteprester og en karismatisk vokalist i Annisette Hansen, la de grunnlaget for sin suksess med singelen War Child. Prestasjon, fremdeles aktive både på konsert og platefronten.
  • Bjørn Berge : Denne eminente norske rootsartisten startet opp i 1997, og han er her ute med sitt 12. album. Produktiv kar. Etter en rask gjennomkjøring av albumet er VGs treer på terningen ganske så uforståelig. Aftenpostens femmer synes jeg passer bedre.
  • The Yardbirds : Hele tre av rockens fremste gitarister har vært innom dette engelske bandet. Eric Clapton, Jeff Beck og Jimmy Page har alle lånt bort gitaren sin til denne gruppa. Jeg snakker nå om slutten av 60-tallet. Gruppa hadde en lang rekke hits fra 1964 til 68, og Heart Full Of Soul manglet et trappetrinn på å nå helt til topps i UK.
  • Mathias Eick : Skala, Eicks andre album er etter min mening mere melodiøst enn forgjengeren The Door. Gitt ut på tyske Manfred Eichers plateselskap ECM (Edition of Contemporary Music). ECM har mange av de aller ypperste jazzmusikerne i sin stall. En stor fjær i hatten til eidsfossingen Mathias Eick.
  • Diverse Artister (Abstract Logix Live ! The New Universe Music Festival 2010) : Fra denne konserten fra 2010 fikk vi et herlig gjensyn med en ulastelig antrukket John McLaughlin og hans band 4th Dimension. Disse gutta har på ingen måte glemt gamle kunster, imponerende.
  • Emerson, Lake & Palmer : Nok en konsert fra 2010, og ikke en hvilken som helst konsert heller. Gjenforening etter 40 år av legendariske ELP var et hyggelig gjensyn. Noen kilo tyngre (spesiellt Greg Lake), men det musikalske var fortsatt intakt.
  • CC Cowboys : Denne gruppa er vel også legendarisk i norsk målestokk, med en fartstid tilbake til 1989. Hyggelig gjenhør med Tigergutt fra deres 3. album med samme navn. Hun er så rå, rå, rå, dødsrå, dødsrå.....
  • Patterson Hood : Leder av Drive-By Truckers er ute med sitt 3. soloalbum. Et flott album i sjangeren singer/songwriter.Kan nevnes at Patterson er sønn av berømte The Muscle Shoals Rhythm Section bassist David Hood. TMSRS ble brukt på innspillinger med en lang rekke soul artister, Otis redding, Aretha Franklin, Percy Sledge, Etta James osv.

Forrige musikktreff       Neste musikktreff
    Posted by at Ingen kommentarer:

    Trivelig kveld med Little Feat, Bakkenteigen Horten 24.2.13

    VM på ski kan jo være spennende, men kan vel på ingen måte måle seg med en konsert med legendariske Little Feat fra LA en søndags kveld. Med fartstid fra 1969 var jeg spent på hvordan Little Feat anno 2013 ville låte. Det skulle fort vise seg at det var ingen grunn til engstelse. 
    Fra v. Gabe Ford, Kenny Gradney, Fred Tackett,
    Paul Barrere, Sam Clayton og Bill Payne.

    Hvem er det som i dag utgjør Little Feat, er det f.eks. noen fra starten i 1969 som fremdeles er med ? Joda, tangentspiller Bill Payne som dannet bandet sammen med avdøde gitarist Lowell George, er fremdeles med og er vel også bandets ubestridte leder og konsertmester. Tre av de nåværende medlemmene var med fra bandets tredje abum, Dixie Chicken (1973). Disse er Kenny Gradney (bass), Paul Barrere (gitar/vokal) og Sam Clayton (congas/perkusjon/vokal). Multiinstrumentalist Fred Tackett (gitar/mandolin/trompet/vokal) kom med i 1988 (albumet Let It Roll), men hadde også bidratt på tidligere Little Feat album. Da gjenstår trommeslager Gabe Ford, født i Dixie Chicken året  og nevø av ingen ringere enn gitarist Robben Ford. Ford overtok stikkene etter original trommis Richie Hayward som døde i 2010.

    Konserten : Norske Steinar Raknes (1975) med sin kontrabass og stemme hadde fått æren å varme oss opp, noe han greide utmerket. Måten Raknes valgte å angripe den store bassen på var helt unik. Dette var rått, tøft og originalt. Med en stemme som kunne minne litt om Tom Waits tok han oss med i låter fra Emmylou Harris (Deeper Well), Bruce Springsteen (I'm On Fire), Bob Dylan (All I Relly Want To Do), Depeche Mode (Personal Jesus) og en egen låt. Imponerende.

     Hva med kveldens hovedattraksjon, joda vi kjente fort igjen Little Feats unike sound, og godlåtene kom som perler på en snor. Kan jo nevne, Oh Atlanta, Fat Man In The Bathtub osv. Mange av låtene gikk over i reine improvisasjoner og med gitaristene Barrere og Tackett i førersetet. Det var også lett å høre hvor mye Gradney, Payne og Clayton har betydd for Little Feats  lett gjenkjennelige sound. Må også sies at forholdsvis unge Gabe Ford imponerte, ikke minst under et break midtveis hvor han hadde en liten jam-session med Payne og mr. Raknes. 

     For meg ble den akustiske sekvensen kveldens høydepunkt. Tackett tok fram mandolinen og Barrere den akustiske gitaren. Vi fikk blant annet høre den herlige låten Church Falling Down fra deres siste album Rooster Rag (2012) med Tackett som vokalist. De fleste satt nok og ventet på både Willin' og Dixie Chicken, og selvfølgelig ble våre bønner hørt. Nirvana :-) Tackett tok også fram trompeten og imponerte også her. Sam Clayton framførte Lowell Georges Spanish Moon på en utmerket måte. Bill Payne og Kenny Gradney imponerte hele tiden med gnistrende spill, og mr. Gabe Ford var stødig som et urverk. Skal jeg sette fingrene på noe må det være vokalen som noen ganger ble litt borte i fra vår plass på andre benk. Som min gode venn Henry sa, Little Feat overrasket veldig :-) Fin måte å avslutte årets vinterferie.

     Anbefales : Live albumet Waiting For Columbus.
    Posted by at Ingen kommentarer:
    Abonner på: Innlegg (Atom)