![]() |
| Første utgave av Crowded House. Svevende Paul Hester, nede f.v. Nick Seymour og Neil Finn. |
Med albumet Woodface var håpet for den gode pop-musikken tilbake og jeg var blitt evig fan av Crowded House. Crowded ble dannet i Melbourne i 1985 av Neil Finn (gitar) fra New Zeland og australierne Nick Seymour (bass) og Paul Hester (trommer). Bandet startet under navnet The Mullanes, men endret fort navn til Crowded House etter å ha delt et lite trangt hus da de flyttet til Los Angeles for å spille inn debutalbumet.
Bassist Nick Seymour er også en anerkjent kunstner og har designet alle Crowded Houses album. På deres siste har Seymour hentet inspirasjon fra The Beatles og albumet Revolver.
Neil Finn og Nick Seymour er de to eneste som har vært med i Crowded House fra 1985 og til i dag. Paul Hester valgte å ende sitt liv i 2005 etter en lengre tids depresjon. CH har spilt fem ganger i Norge og jeg husker med stor glede konserten på Rockefeller i 1991 (Woodface-turneen), hvor storebror Tim Finn var med og Paul Hester var i kanonform. I tillegg fikk vi Richard Thompson som oppvarmer og sågar på scenen sammen med Crowded House. Glemmes aldri.
- Crowded House (1986) : Bandets selvtitulerte debutalbum ble produsert av Mitchell Froom som også var med på tangenter. Neil Finn skrev alle låtene med hjelp av Froom, Paul Hester og Eddie Rayner på tre låter. Albumet ble tatt godt i mot av kritikere der ute.
- Temple of Low Men (1988) : Mitchell Froom fortsetter i produsentstolen og Finn, Seymour og Hester er fremdeles trekøveret i gruppa. Storebror Tim Finn er innom og synger litt sammen med Neil og vi kan ane hva som venter oss når Woodface kommer. Flotte kritikker her.
- Woodface (1991) : Dette albumet ble en enorm suksess, spesielt i Europa og Storbritannia. Neil Finns bror, Tim Finn, ble offisielt med i bandet for en kort periode, noe som ga albumet unike brødre-harmonier. Halvparten av låtene ble også skrevet av brødrene i tospann. Mitchell Froom er her ennå. Chocolate Cake på Rockefeller i 91 var bare magisk, men så er det heller ingen dårlige låter på Woodface. Mitt favoritt album.
- Together Alone (1993) : Spilt inn i en isolert hytte på New Zealand. Albumet er mer eksperimentelt, atmosfærisk og sterkt inspirert av maori-musikk og natur. Bror Tim er ute av bandet og inn kommer den amerikanske tangentspilleren Mark Hart. Produsert av Martin Glover med kunstnernavnet Youth (Killing Joke og med i prosjektet Fireman til Paul McCartney).
- Afterglow (1999) : Etter at bandet ble oppløst i 1996, ga de ut dette samlealbumet med sjeldne spor, B-sider og uutgitte låter for å takke fansen. Ikke dårlig dette her.
- Time on Earth : Bandets gjenforeningsalbum, sterkt preget av sorgen etter at Paul Hester tragisk gikk bort i 2005. Amerikanske Matt Sherrod har tatt over stikkene etter Hester. De engelske stjerneprodusentene Ethan Jones og Steve Lillywhite er hentet inn. Allmusic ga albumet 4 utav 5 stjerner.
- Intriguer (2010) : Bandets sjette album er fyllt opp med flere gitarer enn vanlig, produsert av Jim Scott (Wilco, Red Hot Chili Peppers, Tom Petty blant flere). Kritkerne synes også dette er bra.
- Dreamers Are Waiting (2021) : Etter en lengre pause kom bandet tilbake med en ny besetning, der Neils sønner, Liam og Elroy Finn, nå var offisielle medlemmer. Mitchell Froom er også tilbake som fullverdig medlem på keyboard. Og kritikerne fortsetter å være fornøyde, jeg også..
- Gravity Stairs (2024) : Siste men forhåpentligvis ikke det, oppkalt etter en tung steintrapp Neil Finn pleide å gå i for å trene. Ingen endring på "personellet" fra forrige utgivelse. Her kan du lese anmeldelsen i popklikk.no. 😊
Enjoy the music 🎷🎺🎸🎧🎵
- Låt (Låtskriver) - Album (år)
- Don't Dream It's Over (Neil Finn) - Crowded House (1986)
- Into Temptation (Neil Finn) - Temple Of Low Men (1988)
- Chocolate Cake (Tim & Neil Finn) - Woodface (1991)
- Private Universe (Neil Finn) - Together Alone (1993)
- I Love You Dawn (Neil Finn) - Afterglow (1999)
- Pour le Monde (Neil Finn) - Time on Earth (2007)
- Elephants (Neil Finn) - Intriguer (2010)
- Start Of Something (Liam & Neil Finn) - Dreamers Are Waiting (2021)
- Thirsty (Elroy & Neil Finn) - Gravity Stairs (2024)

Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar