10 LPer fra 80-tallet

Åge får representere 80 tallet 
med sine kuuule briller.

Fikk aldri fot for 80-tallets synth-musikk. Derfor er lista fra 'The eighties' så og si blottet for 'synth' og 'papp' trommer. Min musikk dengangen besto av mange kjente artister, noe også lista bærer preg av. 
I ettertid ville nok det nok vært flere aktuelle kandidater, f.eks. R.E.M. , The Cure og The Waterboys.

Her kommer lista mi.

NB! Albumnavn i grønt er link til Spotify, mens albumnavn under bildet er link til Tidal. 

The River

Bruce Springsteen, The River (1980) Flott åpning på 80 tallet med Springsteens dobbel-album The River. Første gang jeg hørte albumet var via kasett spilt på kanskje verdens dårligste stereoanlegg, men alikevel slo albumet ned i meg som lyn fra klar himmel. Produsent Jon Landau hadde skapt et fullstendig upolert og rått lydbilde. E-Street Band er i toppslag fra første stund, og The Boss himself bobler over av spilleglede og gir oss alt fra vakre ballader til tøff rock'n roll. Alle låtene er skrevet av Bruce, og for meg er det komplett umulig å peke ut en favorittlåt. Det kan være 'Sherry Darling', det kan være 'Independence day', det kan være 'Cadillac Ranch', det kan være.....

Making Movies

Dire Straits, Making Movies (1980) Mark Knopflers siste album med egen lugg skulle også bli hans beste. Vekk er lillebror David på rytme gitar, og inn har E-Street Bands tangentspiller Roy Bittan kommet for å hjelpe til på dette albumet. Dire Straits to første album var også bra, men Making Movies er rett og slett hakket bedre. Et knallsterkt album med gode melodier, bra tekster og passe rått produsert av Springsteen produsent Jimmy Iovine. John Illsley på bass og Pick Withers på trommer danner den perfekte rytmeseksjonen for Mark Knopflers gitar og sang, og når vi i tillegg får Roy Bittan som skaper den rette stemningen med sine tangenter, må vi være fornøyd.

Butt Rockin'

The Fabulous Thunderbirds, Butt Rockin' (1981) Oppdaget T-Birds via dette deres tredje album, og for meg var dette litt av en oppdagelse. Rå, upolert rock'n roll og New Orleans R&B på sitt bestre. Det hele dras igang av vokalist og munnspiller Kim Wilsons 'I Believe I'm in Love', rock'n roll så det holder. Kim Wilson har med seg Jimmy Vaughan på gitar, Keith Ferguson på bass og Fran Christina på trommer. Hør gjerne på Wilsons utrolige munnspill på instrumentalen 'Cherry Pink and Apple Blossom White' og la deg imponere. En annen favoritt er 'Mathilda', en herlig låt i Fats Dominos ånd. De fire første albumene er et 'must' for alle T-birds fan, men de nyere er også verdt å sjekke ut i tillegg til Wilson og Vaughans solo album.

Musta Notta Gotta Lotta

Joe Ely, Musta Notta Gotta Lotta (1981) Jeg kjøpte "Musta Notta Gotta Lotta" samtidig med T-Birds "Butt Rockin'" , og begge har klart kunststykket å komme med på min liste over 10 album fra 80 tallet. Albumet åpner med den selvkomponerte tittellåten "Musta Notta Gotta Lotta" , rock'n roll på høygir og jeg er frelst. Selv om Joe Ely har skrevet fem av låtene selv, har han hatt god hjelp av vennene Butch Hancock og Jimmie Dale Gilmore som har bidratt med "Dallas" (Gilmore), "Wishin' for You" (Hancock) og "Road Hawg" (Hancock). Når det gjelder musikerne på albumet må jeg berømme tangentspiller Ponty Bone og legendariske Jesse Taylor og Lloyd Maines på strenginstrumenter. Favorittlåt "Dallas" ('Have you ever seen Dallas from a DC-9.....').

Rattlesnakes

Lloyd Cole & Commotions, Rattlesnakes (1984) Lloyd Cole & Commotions første album, Rattlesnakes, er for meg 1984s flotteste album. Ikke et eneste dødpunkt på dette albumet, hvor CD versjonen har fire B-sider som bonus spor. Det fine med disse sporene er at de holder samme høye kvalitet som albumets øvrige spor. Endelig kunne CD mediet brukes til noe mer fornuftig enn bare å erstatte vinylplatene (hvis det mulig). I tillegg til Lloyd Cole (vokal/gitar) består Commotions av Neil Clark (div. gitarer), Blair Cowan (tangentinstrumenter), Lawrence Donegan (bass) og Stephen Irvine (trommer). På fire av låtene har Lloyd Cole fått hjelp av herrene Clark, Donegan og Cowan, mens de resterende har han skrevet på egenhånd. Favoritt låt, "Charlotte Street", en sidegate til Oxford Street i London, hvor det ligger gode spisesteder på rekke og rad. Ta gjerne en tur dit, men for all del, lytt først og fremst til Rattlesnakes.

Steve McQueen

Prefab Sprout, Steve McQueen (1985) Et nytt musikalsk 'sound' åpenbarte seg for meg med Prefab Sprout og deres album Steve McQueen (hvor i all verden fikk de det navnet fra). Frontfigur, sanger og låt skriver Paddy McAloon fra Newcastle har med seg broren Martin på bass, Neil Conti på trommer og Wendy Smith på vokal. Wendys vokal er stort sett koring som fungerer som et tilleggs instrument til produsent Thomas Dolbys tangentinstrumenter. Musikken er rolig, svevende, malerisk og passer perfekt for sjeler som trenger fred og ro, og hvem gjør ikke det en gang i blant. 11 flotte spor og med "Horsin' Around" som favoritt låt.

By The Light Of The Moon

Los Lobos, By The Light Of The Moon (1987) Ingen gruppe på denne planeten er i stand til å mikse så mange stilarter som ulvene fra Los Angles. Det beste er at de spiller rock'n roll, Tex-Mex, kåntri, R&B, blues, tradisjonell spansk og meksikansk musikk med den største selvfølgelighet og svært så bra. 'By The Light Of The Moon' har de fleste av disse ingrediensene og er et flott og variert album. Nesten alle låtene er skrevet av bandets medlemmer, og er mesterlig produsert av T-Bone Burnette. David Hidalgo, Cesar Rosas, Conrad Lozano, Louie Perez og Steve Berlin spiller et ukjent antall instrumenter, og David Hidalgo har til og med fått et instrument (hidalguera) oppkalt etter seg. Favoritt låt, 'River Of Fools', for det var nemlig denne låten som fikk meg til å sjekke ut denne fabelaktige gruppa.

Cloud Nine

George Harrison, Cloud Nine (1987) Hadde egentlig avskrevet George Harrison, men plutselig er han her med et feiende flott pop album etter mange år i dvale. Mange fine låter og den aller beste er hilsenen til Beatles i låten "When We Was Fab". En låt full av Beatles vendinger, og man kan formelig høre ekkoet av Sgt. Pepper. For å fullføre Beatles følelsen avsluttes låten av en ensom sitar, flott. George har fått god hjelp av musikalske venner som Ringo Starr, Eric Clapton, Jim Keltner, Elton John og Jeff Lynne. Lynne har også produsert albumet sammen med George.

The Trinity Session

Cowboy Junkies, The Trinity Session (1988) 80 tallets (for meg) beste album ble laget av den kanadiske gruppa Cowboy Junkies. Hele albumet ble spillt inn 'live' i løpet av 27 november 1987 i kirken 'Church of the Holy Trinity' i Toronto, Canada. Dette er en så kallt 'Digital R-Dat Recording' tatt opp med kun en mikrofon, og resultatet er eksepsjonellt. Lyden er krystallklar og atmosfæren er til å ta og føle på. Cowboy Junkies er Alan Anton (bass) og søsknene Margo (vokal), Michael (gitar) og Peter (trommer) med etternavnet Timmins. Musikken er mørk og ganske så inspirert av Velvet Underground. De fleste av låtene er laget av søskenparet Margo og Michael, men det er også blitt plass til Lou Reeds "Sweet Jane" og Hank Williams "I'm So LOnesome I Could Cry". Favoritt låt fra et album absolutt alle bør ha i platehylla er "Misguided Ange" skrevet av søskenparet Margo og Michael Timmins.

Freedom

Neil Young, Freedom (1989) Neil Young ble gjenoppdaget med albumet Freedom. Oppdagelsen skjedde via EPen Eldorado som ble spillt på NRK av Sigbjørn Nedland, en EP som kun ble utgitt i Japan. To av fem låter fra Eldorado havnet på Freedom, nemlig tittelsporet "Eldorado" og kremlåten "On Broadway", forøvrig hentet fra The Drifters. Freedom dras i gang med en akustisk 'live' versjon av "Rockin' In The Free World", en låt som også avslutter albumet, men denne gang i en forrykende elektrisk versjon. Med albumet Freedom har Neil Young gjort et aldri så lite 'comeback'. Det er slutt på synthesizere og tilbake er rockeren Neil Young, og takk for det. Favorittlåter kan være mange, men jeg tror nok jeg går for vakre "Hangin' On A Limb" og udødelige "Wrecking Ball".