Musikktreff - 2014

Johnny Winter R.I.P.

Jens blir ny generalsekretær i NATO, Dalai Lama kommer til Norge, den pakistanske skolejenta Malala Yousafzai og indiske Kailash Satyarthi tildeles Nobels fredspris, Malaysia Airlines Flight MH17 blir skutt ned over Ukraina, Ebola smitten preger verdenssamfunnet og den britiske hæren trekker seg ut av Afghanistan.

Musikkbladet NME (New Musical Express) kårer St. Vincent (Annie Erin Clark / Tulsa USA) med albumet St. Vincent til årets album. Mere oppsiktvekkende er det at den norske musikeren og DJen Todd Terje (Terje Olsen) kommer på 17. plass med albumet It's All About Time.  Følgende forlater oss Phil Everly (Everly Brothers), Bobby Womack, Pete Seeger, Johnny Winter, Jack Bruce (Cream), Bobby Keys (Sax for Rolling Stones) og Joe Cocker.


Musikktreff Tønsberg 101213@JonsPlace

Pizza på Esmeralda, meget god. Innom PK (Platekompaniet) , som snart ikke har en CD igjen å selge. Butikken bugner over av DVD'er, men det er vel siste krampetrekning før 'streamingtjenestene' fullstendig tar over. En liten avdeling med vinyl har de forresten også.

Kveldens store prestasjon, Egil (anti Beatles tilhenger) var den som gjenkjente McCartneys siste på stemmen hans, og på en øde øy ville herr. Nilsen gjerne tatt med seg Leonard Cohens Live Songs. Ellers hadde Jon tatt for seg siste Q-magasin og spilte fullstendig ukjent musikk herfra, spennende. Må nevnes at han spillte dette via 'lossless' Wimp. Arve ga oss nok en dose Bowie denne gangen 'live', og tradisjonen tro sørget Bjørn for at vi kom i julestemning med julemusikk fra Elvis. Undertegnede hadde blant annet plukket fram litt jazz fra den norske 'ungdomskvartetten' Pixel som fikk stormende kritikk i P2.

Da gjenstår det bare å si God Jul til alle musikkinteresserte.

Paul McCartney, New

Spilleliste : Spotify  Tidal
  1. Paul McCartney, New -( Fil 24 bit 2013 : Jon)
  2. Neil Young, Live At The Cellar Door - (CD 1970 : Bjørn)
  3. The Bonzo Dog Band, Vol. 2 The Outro - (CD 1970 : Egil)
  4. Bjørn Berge, I'm The Antipop - (CD 2007 : Arve)
  5. Procol Harum, The Well's On Fire - (CD 2003 : Oddik)
  6. Tune-Yards, Whokill - (Wimp lossless 2013 : Jon)
  7. Moddi, Kæm va du ? - (CD 2013 : Bjørn)
  8. Leonard Cohen, Live Songs - (CD 1973 : Egil)
  9. Alan Parsons, Live - (CD 1994 : Arve)
  10. Giant Sand, Tucson A Country Rock Opera - (CD 2002 : Oddik)
  11. Ry Cooder, Live In San Francisco - (Fil 24 bit 2013 : Jon)
  12. Hekla Stålstrenga, Dyrandé - (CD 2013 : Bjørn)
  13. Miles Davis, Kind Of Blue - (CD 1959 : Egil)
  14. David Bowie, Stage - (CD 1978 : Arve)
  15. Pixel, We Are All Small Pixels - (CD 2013 : Oddik)
  16. Da Lata, Fabiola - (Wimp lossless 2013 : Jon)
  17. Elvis Presley, Blue Christmas - (CD 1964 : Bjørn)
  18. Jack Bruce, Songs For A Taylor - (CD 1969 : Egil)
  19. Patti Smith, Land 1975-2002 - (CD 2002 : Arve)
  20. Nick Lowe, Quality Street - (CD 2013 : Oddik)

Musikktreff Porsgrunn 131013@EgilsPlace


Fikk beskjed fra Egil (herr Nilsen) om å møte direkte på Downtown og PK, for deretter å ta turen til Vinjesgate (EgilsPlace).  Her ventet oss en herlig overraskelse i form av Nilsens røde fiskegryte. I gryta hadde Egil brukt dypvannsfisken Brosme, og jeg må si at den smakte mer enn utmerket sammen med ferske reker. Savnet etter treffets vanlige pizza var ikke stort :-)
Brosme

Herr Nilsen benyttet også anledningen til å spille vinyl, angitt i spillelista som LP (long playing). Kontrasten er stor når noen lurer på om vi ikke snart må gå overt til digitale filer. Kommer vel den dagen også om ikke så lenge, selv om salget av vinyl har fått et oppsving de siste åra. For meg er det fremdeles vinyl som har sjel, selv om hele LP samlinga er forvaltet bort til min store sønn som tar godt vare på disse :-).





Spilleliste : Spotify Tidal
  1. Manfred Manns Earth Band, The Roaring Silence - (LP 1976 : Egil)
  2. Los Lobos, The Neighborhood - (CD 1990 : Arve)
  3. Pogues, The Rest Of The Best - (CD 1992 : Jon)
  4. Bob Marley, Survival - (CD 1979 : Bjørn)
  5. Wayne Hancock, A-Town Blues - (CD 2001 : Oddik) 
  6. Elephant's Memory, Elephant's Memory - (LP 1969 : Egil)
  7. Various Artists (Nicolette), Saint-Germain-des-Prés Café  - (CD 2004 : Arve)
  8. Arctic Monkey, AM - (CD 2013 : Jon)
  9. Haim, Days Are Gone - (CD 2013 : Bjørn)
  10. Grant Green, Idle Moments - (CD 1963 : Oddik)
  11. Be-Bop Deluxe, Sunburst Finish - (LP 1976 : Egil)
  12. Susanna & Ensemble neoN, The Forester - (CD 2013 : Arve)
  13. Vampire Weekend, Modern Vampires Of the City - (CD 2013 : Jon)
  14. Robert Forster, The Evangelist - (CD 2008 : Bjørn)
  15. Billy Cobham, Spectrum - (CD 1973 : Oddik)
  16. Frank Zappa, Chunga's Revenge - (LP 1970 : Egil)
  17. Various Artists, Verve//Remixed - (CD 2002 : Arve)
  18. Ole Paus, Avslutningen - (CD 2013 : Jon)
  19. Charlie Byrd Trio, The Bossa Nova Years - (CD 1991 : Bjørn)
  20. Warren Zevon, Excitable Boy - (CD 1978 : Oddik)

Brussel 19 - 22 September 2013

Brussel byvåpen
Torsdag 13.9

Endelig skulle Jon bli hørt i det årets guttetur var lagt til Belgia og EUs hovedstad. Alle våre foregående musikkturer har gått til de britiske øyer, og det hele startet med Glasgow i 2004, så man kan trygt si at det var ok med en forandring.
Utsikt fra rommet, Rådhuset på Grand-Place

Denne gang går turen fra are sia, det vil si Rygge og Ryanair. Veldig grei flytur, og vi ankommer Brussel S. Charleroi kl. 12:45. Litt fram og tilbake før reiseleder Jonnemann finner vår sjåfør, som skal bringe oss til Brussel sentrum. Ingen skrubbing på den kar´n, og han bringer oss trygt og raskt til Aris Hotell, kun et steinkast fra Grand-Place. Tror han fikk greit betalt siden han tok hver og en i hånda etter betaling.

Håndkofferter ble lagret på hotellet, da rommene ikke var klare. Så bar det ut av hotelldøra og til første og beste spisested. Raphael fikk besøk av åtte tørste og sultne nordmenn. Ikke noe topp sted dette, men vi fikk utført våre mest prekære behov. Forresten, de som hadde valgt Belgias spesialitet Moules med Pommes Frites var meget fornøyde. Det var heller ikke noe å utsette på drikkevarene av type øl, heretter kalt belgiske godsaker.
Manneken Pis

Jon hadde plukket ut et titalls puber som skulle besøkes, og først ut var Poechenellekelder som vi finner via Grand-Place og rett i nærheten av artigkaren Manneken Pis. Eksakt adresse er 5 Rue du Chene. Man blir fort overveldet av stemningen og interiøret i Poechenellekelder. Innvendig er dette stedet som et museum fylt opp med antikke møbler og gjenstander. Personalet er meget hyggelige og utvalget i belgiske godsaker er rett og slett fantastisk. Diverse trappister, gode blonde osv. Jeg fant en stout ved navn Stouterik som jeg likte veldig godt, den var heller ikke så sterk, 4,5 ABV.


Poechenellekelder
Etter en god stund på Poechenellekelder gikk ferden til et sted som het Delirium Cafe med et fantastisk utvalg av øl. Men hvor var atmosfæren, den var dessverre helt fraværende, så vi vandret videre til puben A La Becasse som har adressen rue de Tabora 11. Litt mat og gode øl også her. 

Noen hadde nå fått nok og fant senga på hotellet, men vi som ikke ga oss fikk valuta for pengene på Au Brasseur, hvor det ble spilt masse god musikk. Servicen var upåklagelig og personalet hadde glimt i øyet. En av servitørene slo til med å ta på seg Village People uniformslue og solbriller idet låta Y.M.C.A. braket løs. Så var det natta.
  

Fredag 14.9
Dyp konsentrasjon, Jonnemann, Bjørn og Jan på MIM


Frokost kl. 09:00, spreke guttær. Dette er dagen for museum, guidet øl-tur og live-musikk. Vi begynner i nevnte rekkefølge, for turen med belgiske godsaker starter først kl. 14:00. Siden museene Musee des Instruments de Musique (MIM) og Musée Modern Museum lå ved siden av hverandre delte vi oss i to, dvs. fire på hvert museum. På MIM var det gamle instrumenter i alle fasonger og fra alle verdensdeler. Vi ble utstyrt med hodetelefoner og mottaker som gav oss musikk med de fleste instrumentene. Flott og spennende. De som besøkte Musée Modern var også godt fornøyd. Etter museumsturen gikk ferden til EU hovedkvarteret, måtte jo få med oss det. Deretter bar det opp til Triumfbuen i Jubelpark/Parc De La Cinquantenaire som er et enormt monument bygd under Leopold II. Undergrunnen fikk oss tilbake til hotellet.
Vår guide
Cantillon, servering av Lambic fra mugge

Kl. 14:00 var vi klare for guidet øl-tur. Laget som skulle på tur med vår utmerkede mannlige guide Cesar, var 12 nordmenn, herav en kvinnelig deltaker, et engelsk par og en spanjol. Første stopp var Au Bon Vieux Temps, en meget stilfull pub. Her fikk vi vår første øl, en trappist. Trappist betyr at ølet er brygget i kloster av munker som tilhører trappistordenen. Vår mann begynte deretter å fortelle oss om ølets hemmeligheter, og vi lærte fort gjærets store betydning for ølets smak. Dette var antagelig nytt for de fleste. Ferden videre gikk mot turens hovedattraksjon, nemlig mikrobryggeriet Cantillon som også er en familiebedrift som startet opp i 1900. Cantillon brygger utelukkende
øl-typen Lambic, i Norge kalles dette ølet for surøl. Vi fikk se og høre om hele produksjonsprosessen, meget interessant. Smaksprøver ble det jo selvfølgelig også. Var det godt, jo det kan selvfølgelig diskuteres, men at det var spesielt det kan vi være enige om. Tror også de fleste kjøpte med seg en t-skjorte fra 
Cantillon. Turen ble avsluttet på puben Moder Lambic, hvor jeg fikk meg en meget god belgisk stout. Denne turen kan trygt anbefales.
Husbandet, startet og avsluttet jam-session

Middag på Le Publico (Rue des Chartreux 32 Temple) etter anbefaling fra vår spanske venn fra øl-turen. Her var det meget god mat, hyggelig personale og slettes ikke dyrt. Et meget vellykket måltid. Spanjolen hadde også visket Nick i øret noe om en jam-session i nærheten, så dit dro vi etter middagen. Skulle vise seg å være et lurt trekk. Mange flinke musikere og en herlig stemning. Vi var innom flere sjangere i løpet av kvelden, klassisk rock'n roll, reggae, soul, afrikanske toner, grensen til rockabilly osv. Vi gir oss ikke før klokka er to og er i seng ca. tre, måtte jo ha en kebab før vi la oss.






Lørdag 15.9
En lokal godsak

Vi er klare for utflukt, og denne gang går turen med tog til Brugge som ligger ute ved kysten i Vest-Flandern. To etasjers tog også i Belgia, og vi setter oss oppe for maksimal utsikt. Landskapet som farer forbi er flatt og likt det vi finner i Danmark, og etter ca. en time ankommer vi Brugge. Jernbanestasjonen ligger rett ved Brugges middelalderske gamleby, og det passer oss perfekt. Gangveien inn til byen går langs en idyllisk kanal i et parklignende område. Vel inne i gamlebyen med brostein i gatene er vi klare for dagens første leskedrikk. Det blir en lokal øl på de fleste av oss. Sola titter fram, og livet er herlig. Vi lar oss underholde og legger spesielt merke til hestedrosjene som gjør sitt beste for å tilfredsstille turistene.

Idylliske Brugge
Det er tid for en matbit og vi finner et godt egnet sted. Navnet på stedet var Marieke van Brugghe, og Bouillabaissen her var utmerket med masse god fisk. Drikke, nok en lokal godsak. Deretter er det tid for turens musikkonkurranse, Den Store Rockeprøven 2013, med undertittel Grupper/duoer osv. med medlemmer av begge kjønn. Vi finner oss en pub i nærheten hvor det er mulig å avholde konkurransen. Nysgjerrig, her er et eksempel på spørsmål fra konkurransen, 10a : Hva het den norske dama i ABBA ? 10b : Hvilken kjent 60-tallsgruppe var Benny Andersson medlem av ? 10c : Hva het gruppa Bjørn Ulvaeus var med i før ABBA ? a) Hootenanny Sleepers, b) Hootenanny Whalers og c) Hootenanny Singers. Dette var nok lett, men svarene er som følger, Annifrid Lyngstad, Hep Stars og c. Konkurransens store spørsmål er alltid, vil Jon bli slått denne gang ? Og i Brugge ble det utrolig spennende, før siste side (i alt 35 delspørsmål) var stillingen faktisk uavgjort mellom Jon og Arve, men som så mange ganger før dro favoritten avgårde med en tre poengs seier. Imponert. Ellers respektabel innsats av samtlige, og Jonnemann i særdeleshet fikk en aldri så liten opptur. 
Golden Carolus

Tilbake i Brussel i 18:00 tida og klare for pub. Vi likte oss såpass godt på Poechenellekelder at vi finner veien tilbake hit. Litt merkelig at det er ledige bord her, til tross for at vi er rett i nærheten av turistmagneten Manneken Pis. Utmerkede øl her, og fire av oss lar oss friste av en Gouden Carolus Cuvee Van De Keizer Blauw, hele 12 år gammel til den nette sum av kr. 600 for 0,75 l. Vi lurte på om denne var god, og da fikk vi til svar at det var den ikke, nei den var eksepsjonell. Hvordan var smaken, jo som en meget god portvin var det en som sa. Var den verdt prisen, nei antagelig ikke, men var det morsomt, ja utvilsomt. Korken var av typen vinkork og forseglet med jerntråd som på en champagneflaske. Fargen var rustrød og selvfølgelig ikke helt klart. Bunnfallet smakte forøvrig utmerket. Ingen øl du kan drikke mengder av, men et morsomt eksperiment. 

Arve fyller rundt år 25 september og i den anledning spanderer han kveldens middag. De fleste velger sjømat og det smakte godt. Takk til Arve som kan vente seg en aldri så liten gjengjeldelse fra oss.

Før vi gikk til køys rakk vi også en tur innom  A l'Imaige Nostre-Dame, hvor noen fikk smakt på en Trappist Westvletern 12 uten etikett, årets øl 2013. Da venter en natts søvn før turen går hjemover.


Søndag 16.9

Ingen skulle tro at det var søndag, for i gatene på utsiden av hotellet er det et folkeliv som på en vanlig hverdag. Tydelig at dette er dagen da mange av
Sykkelbyen Brussel
de lokale sykler seg en tur til sentrum, tar seg noe leskende og kikker på livet på Grand Place. Vi rusler rundt i sentrum for en siste tur, shopper litt sjokolade og koser oss på en fortausrestaurant. Oppholdet har vært flott og opplevelsene mange. Ingen dødpunkter, vi har vært på farta hele tiden, ingen tid for frukt og te på rommet (en liten intern morsomhet). 


Hjemturen med drosje og Ryan gikk greit. Takk til alle for en strålende tur og da gjenstår bare det store spørsmålet, hvor går turen i 2014 ? 


Musikktreff Holmestrand 030913@OddiksPlace

Endelig skulle vi få prøve Casablancas nye interiør. Vi hadde jo sett bilder forrige gang vi var der, og visste jo at dette ville være pompøse saker. Stedet trengte jo absolutt en ansiktsløfting, men vi kunne faktisk ønsket oss noe enklere, for dette var gedigne saker. Hvordan var pizzaen da. Jo, i følge Bjørn fikk han flashback tilbake til 70-tallets pizza i Porsgrunn, så den fikk ihvertfall godkjent. Prisen da, jo den har nok økt ganske kraftig etter ombyggingen. Vi kommer tilbake, så det kan jo ikke ha vært altfor gæærn't. Synd ikke Jon fikk vært med, men er man syk så er man syk.

Musikken ble forøvrig fortært i ØG3 (Øvre Gausenv. 3).




Spilleliste : Spotify Tidal

  1. Billy Bragg, Tooth & nail - (CD 2013- Oddik)
  2. Nouvelle Vague, 3 - (CD 2009 - Arve)
  3. Annbjørg Lien  og Bjørn Ole Rasch, Come Home - (CD 2009 - Bjørn)
  4. Duke Robillard & Herb Ellis, Conversations In Swing Guitar - (CD 1999 - Egil) 
  5. Blood Sweat & Tears, 3 - (CD 1970 - Oddik)  
  6. Eivind Aarset, Sonic Codex - (CD 2007 - Arve) 
  7. John Mayer, Paradise Valley - (CD 2013 - Bjørn)
  8. Ludovic Navarre Aka St Germain, From Detroit To St Germain - (CD 1999 - Egil) 
  9. Paul Weller, Wild Wood - (CD 1993 - Oddik)
  10. Peter Gabriel, Passion - (CD 1989 - Arve)
  11. Mari Boine, Gilvve Gollat - (CD 2013 - Bjørn)
  12. Sergei Prokofiev, Violin Concerto no. 2 Philharmonia Slavonica Henry Adolph - (CD Egil )
  13. Grant Lee Buffalo, Jubilee - (CD 1998 - Oddik) 
  14. Eels, Electro-Shock Blues - (CD 1998 - Arve)
  15. Camel, Pressure Points - (CD 1984 - Bjørn)
  16. Little Charlie and The Nightcats, Straight Up - (CD 1995 - Egil)

Musikktreff Porsgrunn 130813@BjørnsPlace

Treffet bar preg av at to av våre gamle helter hadde tatt kvelden den siste tiden. 

RIP : J.J. Cale (051238 - 260713) og George Duke (120146 - 050813) 

J.J. Cale var en formidabel låtskriver og artist som ikke minst Eric Clapton satte stor pris på. En av Claptons kjernningslåter er jo J.J.s låt Cocaine. 

George Duke var en tangentspiller i verdensklasse. Duke lånte også bort sine fingre til ingen ringere enn Frank Zappa både på plate og konserter.

     
Clapton og J.J.

Spilleliste : Spotify Tidal
  1. J.J. Cale, Eric Clapton Crossroads guitar festival – (DVD 2004 : Bjørn)
  2. The Kinks, The Kink Kronikles  - (CD 1972 : Jon)
  3. The Moody Blues, A question Of Balance – (CD 1970 : Egil)
  4. Cowboy Junkies, Whites Off Earth Now  - (CD 1986 : Arve)
  5. Eels, Wonderful Glorious  - (CD 2013 : Oddik)
  6. Bodil Niska, First Song – (CD 2000 : Bjørn)
  7. Los Lobos, This Time  - (CD 1999 : Jon)
  8. Frank Zappa, The Dub Room Special  - (DVD 1982 : Egil)
  9. Peter Gabriel, Secret World Live  - (DVD 2003 : Arve)
  10. Grant Lee Philips, Little Moon  - (CD 2009 : Oddik)
  11. Ingebjørg Bratland og Odd Nordstoga, Heimafrå  - (CD 2013 : Bjørn)
  12. Laurie Anderson, Big Sience  - (CD 1982 : Jon)
  13. Deep Purple, Live In Japan Osaka & Tokyo  - (CD2 1972 : Egil)
  14. Coctail Slippers, Saint Valentine's Day – (CD 2009 : Arve)
  15. Vampire Weekend, Modern Vampires Of The City – (CD 2013 : Oddik)
  16. Pink Floyd, The Wall (filmen) – (DVD 1982 : Bjørn)
  17. Little Feat, Time Loves A Hero – (CD 1977 : Jon)
  18. Scotty Anderson, Triple Stop  - (CD 2001 : Egil)
  19. Nils Petter Molvær, Khmer  - (CD 1997 : Arve)
  20. J.J. Cale, Anyway The Wind Blows  - (CD 1997 : Oddik)
Musikken :

J.J.Cale : John Weldon Cale døde av hjerteinfarkt den 26. Juli, 74 år gammel.
En av vår tids beste låtskrivere og en høyt respektert artist har gått bort.
Hans lune, slentrende stil gikk aldri av moten, og de to første Dire Straits albumene var som snytt ut av nesa på J.J. Mitt største Cale øyeblikk, They Call Me The Breeze fra debut albumet Naturally (1972). R.I.P. J.J. Cale.

The Kinks : Legendariske Kinks her med kremlåten Shangri-La, en singel fra konseptalbumet Arthur (1969). Shangri-La er huset til Arthur som i låten blir karaktirisert som både et fengsel og et paradis. En herlig sang av ei herlig gruppe.

The Moody Blues : Nok en stor favoritt av undertegnede, desto mer overaskende at låten Question fra albumet A Question Of Balance også er en gedigen favoritt av Egil. Breaket (er det det man kaller bridge ??) midt i låten er så nydelig at det gjør vondt.

Cowboy Junkies : Musikk fra debut albumet (1986) til CJ. Ei skive fyllt opp med musikk av andre komponister, men stilen til denne kanadiske gruppa er lett å kjenne igjen. At denne musikken har gått meg hus forbi er litt uforståelig.

Eels : Fikk ikke helt taket på Eels forrige plate, men med denne er Eels med John Everett  i spissen tilbake på rett spor. Åpner sterkt med låten Bombs Away.

Bodil Niska : Saksofonist født 1954 i Vadsø. Spiller veldig tradisjonsrik jazz, perfekt hvis du ønsker å slappe av. Herlig groove, her sammen med Egil Kapstad, Bjørn Alterhaug og Pelle Hultén. Far Aksel Niska bidrar også denne inspillingen.

Los Lobos : Ulvene fra LA svikter aldri, heller ikke på albumet This Time fra 1999. Har elsket dette bandet helt i fra jeg kjøpte mini albumet And A Time To Dance i 1983.

Frank Zappa : Her i et konsertopptak fra 1982. Zappa elsker Egil hadde funnet fram denne konserten for å hylle George Duke som var sentral med sine tangenter på denne inspillingen. Duke som døde 5. August overbeviser stort og man skjønner godt at Zappa brukte denne eminente musikeren både titt og ofte. R.I.P. George Duke.

Peter Gabriel : Nok et konsertopptak, denne gang med Peter Gabriel med egen lugg (1994). Som vanlig når det gjelder PG er ingenting overlatt til tilfeldighetene. Konserten kan dekkes med ett ord, storslagent.

Grant-Lee Philips : Ble litt overasket da gutta ikke husket gruppa Grant Lee Buffalo og debut albumet deres, Fuzzy fra 1993. Frontfigur dengang var Grant-Lee Philips, som etter at GLB la inn årene i 1998, har gitt ut syv solo album. Her er musikk fra hans nest siste album fra 2009. Grant-Lee har blitt en singer songwriter i den ypperste klassen.

Ingebjørg Bratland og Odd Nordstoga : I følge Bjørn har Ingebjørg Bratland en av de vakreste stemmene i dette landet. Kan ikke være helt uenig. Dette er flott.

Laurie Anderson : Ikke musikk for gud og hvermann dette her.66 år gamle Laurie blir betegnet som en 'performance artist' og liker å eksperimentere med sin musikk, så også her.

Deep Purple : Vi har nå fått med oss at dette er en av Egils favorittgrupper. Her i en liveinnspilling fra Japan 1972.

Coctail Slippers : Norske CS ble tatt under vingene til E-Street Band gitarist Steven Van Zandt, og ble vel regnet som et husorkester i serien Lilyhammer. Vi snakker om retromusikk fra 60-tallet og kun jenter i bandet. Coolt navn forresten.

Vampire Weekend : Fra NYC og en av Oddiks favorittband (visstnok flere av de). Har gitt ut tre album og dette er det siste. Det første albumet var tydelig inspirert av Paul Simon, men på dette har de nærmet seg enda mere popmusikken. Bra album gitt.

Pink Floyd : The Wall (The movie) fikk vi smakebiter av, men man bør vel få med seg hele filme. Filmen kom i 1982 og har Bob Geldof  i hovedrollen.

Little Feat : Vi har også fått med oss at dette er en av Jons favorittgrupper. Vi snakker om LA baserte Little Feat som ga ut mange flotte album på 70-tallet. Undertegnede så restene av gruppa på Bakkenteigen, Horten 24.2.13. Trivelig konsert.

Scotty Anderson : 52 år gamle Scotty gjør noe så uvanlig som å blande jazz og country, og han gjør det flott. SA er ikke av de produktive og har gitt ut kun to album, men det er ingen grunn til ikke å sjekke ut disse. Gitaren er Scottys instrument ved siden av vokalen.

Nils Petter Molvær : NPM og hans trompet er alltid spennende å høre på, så også på klassiske Khmer fra 97.


Forrige musikktreff          Neste musikktreff

Musikktreff Porsgrunn 130613@ArvesPlace



Spilleliste : Spotify Tidal
  1. Rumer, Seasons Of My Soul - (CD 2010 : Arve)
  2. Rodriguez, Coming From Reality - (CD 1971 : Oddik)
  3. The Doors, An American Prayer - (CD 1978 : Jon)
  4. Lars Winnerbäck, Tänk Om Jag Ångrar Mig Och Sen Ångrar Mig Igen - (CD 2009 : Bjørn)
  5. Rolf Wickström, Blues är allt jag har - (CD 1992 : Egil)
  6. Black Keys, Attack & Keys - (CD 2008 : Arve)
  7. Edwyn Collins, Understated - (CD 2013 : Oddik)
  8. Audun Kleive, Bitt - (CD 1997 : Jon)
  9. Kid Andersen, Greaseland - (CD 2006 : Bjørn)
  10. John McLaughlin, Tokyo Live - (CD 1994 : Egil)
  11. Madness, One Step Beyond - (CD 1979 : Arve)
  12. Graham Nash, Songs For Beginners - (CD 1971 : Oddik)
  13. Pink Floyd, Dark Side Of The Moon - (CD 1973 : Jon)
  14. Hugh Laurie, Didn’t It Rain - (CD 2013 : Bjørn)
  15. The Nice, Five Bridges - (CD 1970 : Egil)
  16. Alice In Chains, The Devil Put Dinosaurs Here - (CD 2013 : Arve)
  17. The Doors, The Doors - (CD 1967 : Oddik)
  18. OutKast, Stankonia - (CD 2000 : Jon)
  19. Bob Dylan, Nashville Skyline - (CD 1969 : Bjørn)
  20. Rare Earth, The Collection- (CD 2004 : Egil)

Musikken :
  • Rumer : Født Sara Joyce (1979) i Pakistan, men holder nå til i England. Har en stemme som Karen Carpenter og skriver musikk som Burt Bacharach. Har gitt ut to album, musikk her fra hennes første. 
  • Rodriguez : En godt bevart hemlighet helt til dokumentaren Searching for sugar man dukket opp i 2012. Ga ut to album på begynnelsen av 70-tallet.
  • The Doors : Måtte bare spilles all den tid tangentspiller Ray Manzarek døde 20 Mai i år. En mann som satte dype spor i The Doors innspillinger. RIP Ray.
  • Lars Winnerbäck : Stockholmeren Winnerbäck (f. 1975) fører arven fra Lundell videre. Var en gang med i punkbandet Snoddas, men har blitt snillere med årene.
  • Rolf Wickström : Wickström født i det herrens år 1949, visstnok et flott år siden både undertegnede og Springsteen stammer fra dette året :-). Roffe Wickström er en ordentlig blues-kille som synger på sitt morsmål.
  • Black Keys : Duoen Dan Auerbach (gitar/vokal) og Patric Carney (trommer) i Black Keys har blitt svært så populære på våre musikktreff og har blitt spillt hyppig. I gata til White Stripes.
  • Edwyn Collins : Stor respekt for denne karen fra Glasgow. Etter alvorlig slag i 2005 har Edwyn kommet seg på beina og gitt ut to flotte album. Her fra hans siste. Musikken er inspirert av soul fra 60-tallet med en dose rock´n roll, I like.
  • Audun Kleive : En av norges aller dyktigste trommeslagere og fra det flotte distriktet Skien i Grenland. Her i en innspilling fra 97. Deilig musikk.
  • Kid Andersen : Nok en kar fra distriktet, nærmere bestemt Herre. Ingen hvem som helst denne forholdsvis unge gitaristen, bor i Statene og spiller i bandet Rick Estrin & The Night Cats (tidl. Little Charlie & TNC). Har også vært fast gitarist i bandet til Charlie Musselwhite. Går også rykter om at han skal bidra på den kommende plata til Shotgun Whalers.
  • John McLaughlin : McLaughlin her i jazzhjørnet. Tror faktisk det er da jeg liker han best. Flott innspilling fra Tokyo.
  • Madness : Blir aldri lei av denne første plata til gutta fra Camden i London. Satte Ska-musikken skikkelig på kartet, og var med på dra de originale Ska-musikerne fram i lyset.
  • Graham Nash : Soloalbumet Songs for beginners var Grahams første og beste. Proppfyllt med gode sanger og flotte harmonier. Holder den dag i dag.
  • Pink Floyd : Verken gruppa eller albumet trenger særlig omtale, et must for alle musikkelskere. Anledningen til at albumet ble spillt var at Storm Thorgerson, mannen bak The Dark Side Of The Moons cover døde i April dette år. RIP Storm Thorgerson.
  • Hugh Laurie : Laurie (Mr. House) har nok en gang vært i New Orleans og spillt inn et velykket album med sine musikkvenner fra Orleans. Dyktig på pianoet er han også.
  • The Nice : Flott album med The Nice her sammen med fullt symfoniorkester. Gledet meg stort over deres versjon av Bobbern´s Country Pie. Ellevillt.
  • Alice In Chains : Tyngre og dystrere saker fra grungeveteranene i Alice In Chains. De maler på med musikk som sakte men sikkert kryper under huden på deg. Dette er deres aller siste fra i år.
  • The Doors : Flere som hadde bestemt seg for å hylle Ray Manzarek. Hør på Light My Fire, hvor Ray har en fremtredende rolle. Stor kunst.
  • OutKast : Hip-hop duoen OutKast kommer fra Atlanta, Georgia, her sammen med blant andre Erykha Badu. Kåret til beste Hip-Hop album i 2000.
  • Bob Dylan : Stemmen til Bob hadde forandret seg etter motorsykkelulykke  i 1966, noe som kan godt høres på dette albumet i countryens ånd. Duoen med Johnny Cash (Girl from the North Country).
  • Rare Earth : Hyggelig gjenhør med helter fra 70-tallet. Hvite musikere som greide å bli utgitt på Tamla Motown, ikke mange av de, men Rare Earth fra Motowns hjemby Detroit, Michigan greide det kunsstykket. 

Forrige musikktreff         Neste musikktreff