Torsdag
Årets 'musikktur' var lagt til Cambridge
etter anbefaling fra Nick. Deltakere på åres tur var John, Jon, Arve, Bjørn,
Nick og Oddik. For å korte ned ventetiden på Torp hadde Oddik (tradisjonen tro)
laget en liten musikk konkuranse, denne gang med temaet Pink Floyd. Noen av
gutta hadde forberedt seg godt og dommer Oddik ble mektig imponert (også
Jonnemann vet nå hva Arnold Lane handler om).
Vi landet på Stansted i følge rutetabellen, og siden vi kun hadde håndbagasje
var vi raskt igjennom tollen. Vi ble 'praiet' av en drosjesjåfør som tilbød å
kjøre oss til Cambridge for samme pris som toget, valget var ikke vanskelig,
siden vi ble kjørt helt til hotelldøra. Det var også greit å ha med seg en
nordmann (Nick) som kan språket ordentlig.

Fredag

Selvfølgelig måtte vi innom King's College Chappel. Kirken ble påbegynt i 1446 og 'ferdigstillt' i 1515. Den var flott å se på, men det var først når vi kom inn vi lot oss mponere. Her var det skikkelig høyt under taket.
På vår vandring fikk vi også se gamle tradisjoner holdes i hevd. I området utenfor King's College Chappel var det store områder med plen, som det selvfølgelig ikke var lov å tråkke på hvis du ikke var 'senior' eller i følge med en sådan person. Og nettopp dette får vi oppleve, i det et par strener rett over plenen, mens vi andre må gå rundt.
Vi er egentlig tørste, men vi lar oss lokke opp til Cambridges høyeste topp av Nick. Fin utsikt over byen, men det er ganske så surt. Nærmeste pub er ikke åpen, så vi rusler nedover mot sentrum igjen. Krysser elva Cam og finner oss en fin pub, Mitre. Her har de god bitter, fish and chips. Koser oss lenge her.
På kvelden
spiser vi på restauranten De Luca, rett i nærheten av
hotellet. God mat og
godt drikke før vi avslutter på pub. Live & Let Live og Prince Regent var flotte puber og vi lærte enda
flere ølslag å kjenne.Deretter bærer det i seng, vi er ikke akkurat noen
natteravnere.
Lørdag
Etter frokost la vi i vei mot jernbanestasjonen. Nick hadde foreslått
en tur til en liten by i nærheten som heter Ely. Togturen på ca. 20 minutter går
greit og vi er klare til å se hva Ely har å by på. Nick hadde fortalt at byen var kjent for sin store
katedral.
Jernbanestasjonen ligger nedenfor byen og
vi beveger oss opp mot Ely som ligger på en høyde. Vi passerer en idyllisk elv,
hvor det sitter en del folk og fisker. De får fisk også, noe som er litt
uvanlig for noen av oss. Opp en bakke og så er vi på torget i Ely. Her er det
et yrende liv hvor salg av all slags varer foregår.
Rett i nærheten av torget troner katedralen. Vi beveger oss mot denne
og når vi nærmer oss får vi virkelig se hvor stor den er. Mektige saker, og den
virker enda større når vi kommer inn. Katedralen i Cambridge var også flott,
men denne er nok enda flottere.
Uten mat, drikke og konkurranse er det ingen tur, så puben Minster Tavern tar i mot oss med åpne
armer. Her blir det spist og drukket ved siden av 'Den store rockeprøven' som
på årets tur har fått undertittelen 'Hvem sa hva, fra boka 1001 ALBUM DU MÅ
HØRE FØR DU DØR'. Som vanlig stakk Jon av med seieren, men denne gangen var
det mange som pustet han i nakken.
Etter konkurransen har Nick nok et ess på hånda, da han fører oss til
den meget lokale puben The Prince Albert. Puben hadde flere 'avdelinger',
og vi satte oss i 'biblioteket'. Her kom vi i snakk med en som skulle vise seg
å være meget interessert i musikk. Han lurte på hvor vi kom fra og hva vi
gjorde i Ely. Vi fortalte kortversjonen og han ville gjerne se på konkurransen
vi hadde hatt, og han ga vel også uttrykk for at den skulle han gjerne ha vært
med på. Til Egil, han hadde også vært 'backstage' på en Residents konsert, slå den.
Tilbake i Cambridge spiste vi tapas, ingen høydare. Masse støy i
lokalet, som kan betegnes som tapaens svar på McDonalds. Dereimot var pubrunden
på kvelden av høy klasse. Free Press var en meget trivlig pub, som
fint kledde betegnelsen hjemmekoslig. Så koslig at her ble vi ganske lenge.
Avsluttet litt lenger borte i gata på puben Elm Tree. Her var vi litt seint
ute, rakk en 'pint' (noen rakk kanskje to) før klokka ringte for stengetid. Vi
ruslet fornøyde hjem etter en lang og begivenhetsrik dag.
Søndag
Først frokost og så hjemreise. Det som huskes best fra
turen hjem var snøen som var kommet i løpet av natta. og den indiske 'kurry' og
ja, nok engang 'lambshoulder' som vi spiste på Stansted flyplass, sammen med
noen gode 'real
ales'.
Puben heter Windmill og er en 'Witherspoons' pub/restaurant. Nok en vellyket tur er over.