Musikktreff Tønsberg 030413@JonsPlace

Jon med spanderbukse, derfor pizza på Esmeralda. God den.

Innom PK før vi landet hos verten i Furuveien. Egil og Jon kjemper en durablig kamp om tittelen Den mest spillte artisten. På kveldens treff sørger de for at stillingen er status quo ved å gi oss både Zappa og Prince.

Sjekk forøvrig ut spillelista (tilgjengelig både på Spotify og Tidal) og les gjerne litt om musikken på denne onsdagskvelden.

Yes  - første album
Spilleliste : Spotify Tidal

  1. Yes, Yes - (CD 1969 : Jon)
  2. The Electric Flag, The Best Of - (CD 1968 : Egil)
  3. Jimmy Rogers With Ronnie Earle, Jimmy Rogers With Ronnie Earle  - (CD 1994 : Bjørn)
  4. Hedvig Mollestad Trio, All Of Them Witches - (CD 2013 : Arve)
  5. Nick Cave & The Bad Seeds, Push The Sky Away - (CD 2013 : Oddik)
  6. Coldplay, A Rush Of Blood To The Head - (CD 2002 : Jon)
  7. Turiya Alice Coltrane & Devadip Carlos Santana, Illuminations - (CD 1974 : Egil)
  8. Nanci Griffith, Other Voices Other Rooms - (CD 1993 : Bjørn)
  9. Band Of Skulls, Sweet Sour - (CD 2012 : Arve)
  10. Dan Stuart, The Deliverance of Marlowe Billings - (CD 2012 : Oddik)
  11. Wigwam, Being - (CD 1974 - Jon)
  12. Frank Zappa, Over-nite Sensation - (CD 1973 : Egil)
  13. Kaizers Orchestra, Live At Vega - (CD 2006 : Bjørn)
  14. Bill Fay, Life Is People - (CD 2012 : Arve)
  15. Richard Thompson, Electric - (CD 2013 : Oddik)
  16. Prince, Emancipation - (CD 1996 : Jon)
  17. Ten Years After, A Space In Time - (CD 1971 : Egil)
  18. Hans Theessink, Titanic - (CD 1983 : Bjørn)
  19. Tom Waits, Blue Valentine - (CD 1978 : Arve)
  20. Stein Torleif Bjella, Heidersmann - (CD 2009 : Oddik)

Musikken :
  • Yes : Noen hadde gjort hjemmeleksa si, les Jon, og fått med seg at originalgitarist Peter Banks i Yes hadde gått bort 7. mars i år. Banks var med på gruppas to første album før han ble erstattet av Steve Howe. Peter Banks var en mye mer jazza-gitarist enn sin etterfølger. Jeg likte godt stilen til Banks, kanskje nettopp derfor jeg setter stor pris på de to første Yes albumene. Låten I See You er en flott hyllest til Peter Banks.
  • The Electric Flag : Amerikanske TEF hadde sin storhetsperiode på slutten av 60-tallet. Her i soulhjørnet med låten Killing Floor skrevet av ingen ringere enn Howlin Wolf (Chester Burnett). To kjente medlemmer, Mike Bloomfield (gitar) og Buddy Miles (trommer).
  • Jimmy Rogers With Ronnie Earle : Jimmy Rogers (1924-1997) fra Chicago her i tospann med Ronnie Earle (1953) fra New York. Kunne vært far og sønn disse to, herlig samspill i bluesens verden som burde få dansefoten til de fleste til å reagere. Herlig.
  • Hedvig Mollestad Trio : Denne norske power-trioen ga oss et aldri så lite hakeslepp. Inspirert av Led Zeppelin og Terje Rypdal drar dette skikkelig i gang, hvem kunne gjette at musikken bak navnet Hedvig Mollestad Trio kunne låte så tøfft. Kommer denne trioen med Hedvig Mollestad Thomassen (gitar), Ellen Brekken (bass) og Ivar Loe Bjørnstad (trommer) i din nærhet, ikke nøl, still opp.    
  • Nick Cave & The Bad Seeds : Nick Caves (1957) siste oser av kvalitet og godlyd. Et album fyllt med rolige sanger i melankoliens ånd. Borte er gitarist Mick Harvey, og dette har ført til større oppgaver for fiolinen til Warren Ellis på denne produksjonen.
  • Coldplay : Utrolig, men vi tok ikke denne med en gang. Gruppas kanskje mest tilgjengelige utgivelse er fra 2002 og inneholder mye flott musikk.
  • Turiya Alice Coltrane & Devadip Carlos Santana : Alice Coltrane (1937-2007) og Carlos Santana (1947) la tangentene og gitarene i bløt og vips hadde vi albumet Illuminations i 1974. Albumet inneholder lange soloer både på gitar og keyboard, ikke helt uventet. Har du sansen for instrumental jazz-rock anno 70-tallet, kan dette være albumet for deg. Alice, må nevnes, var saxofonist John Coltranes andre kone.  
  • Nanci Griffith : Deilig med en pust i bakken etter krevende musikk fra Coltrane og Santana. Albumet er laget med sanger av andre artister som har inspirert Nanci Griffith (1953). Aller vakrest er nok John Prines Speed Of The Sound Of Loneliness, hvor komponisten selv bidrar med sin stemme.  
  • Band Of Skulls : Forrige musikktreff fikk vi treffe dette bandet fra Southampton, og jomen dukker de opp også denne gang. Dette er deres andre og siste album, men referansene er fremdeles White Stripes.
  • Dan Stuart : Dan Stuart (1961) var en av grunnpillarene i gruppa Green On Red på 80 og 90-tallet og er her ute med sitt andre soloalbum. Etter mange års fravær og psykiske problemer har Stuart levert et flott soloalbum.  Godt å ha han tilbake i god form, og jeg håper på flere musikalske prosjekter fra Dan i årene som kommer.
  • Wigwam : Det finske progressive bandet Wigwam (startet opp i 1968), må for all del ikke forveksles med norske Wig Wam. Wigwam låter som et ekte britisk band fra 60-tallet, så vi måtte ha flere tips før vi landet i Finland.
  • Frank Zappa : Zappa trenger nok ingen nærmere beskrivelse. En musikalsk storhet som døde alt for tidlig. På dette albumet har Zappa hentet inn musikere fra øverste hylle, kan nevne Jean-Luc Ponty (fiolin), Gerge Duke (tangenter) og Tina Tuner (vokal). Vi kjenner godt igjen stilen til Frank Zappa, men musikken har fått en touch av jazz-funk, hvis det er noe som heter det. 
  • Kaizers Orchestra : Et av Norges beste live band er her i sitt rette element i et konsert opptak fra Vega i København. En forrykende dobbell CDutgivelse fra 2006, også gitt ut på DVD som Viva la Vega.  
  • Bill Fay : Noen, blant andre Jeff Tweedy (Wilco), fikk børstet støvet av William Fay etter 40 års fravær fra musikk scenen, og hvilket comeback. De fleste anmeldere var over seg av begeistring til Life Is People, og det med god grunn. Flotte melodier og arrangementer som får meg til å tenke på Cat Stevens og hans storhetstid tidlig på 70-tallet. 
  • Richard Thompson : En av mine store helter har nok en gang levert et solid album. Electric er fyllt opp med gode melodier, et spennende komp og RTs lett igjenkjennelige gitartone krydrer det hele. Anbefales. 
  • Prince : Fra den gang han kallte seg for The Sign og første album etter å ha forlatt Warner Brothers. Kan også si at Prince var i det krative hjørnet dette året, ikke mindre enn tre album ble utgitt.
  • Ten Years After : En av Egils absolutt favoritt grupper og spesielt gitarist Alvin Lee som tragisk døde i Spania 6. Mars i år. En rutineoperasjon med komplikasjoner tok livet av Alvin Lee, men hans musikk lever videre via Ten years After og hans soloplater.
  • Hans Theessink : Gitarist og sanger fra Nederland har vært en følgesvenn av oss i mange år. Mest kjent for å spille blues, men her er han i country hjørnet og dette er flott. Der lurte du oss, Bjørn. 
  • Tom Waits : Waits i fra 70-tallet er som regel meget bra og denne utgivelsen fra 74 er etter min mening en av hans beste. Anbefales på det varmeste.
  • Stein Torleif Bjella : Hellbillies sambygdingen Bjella kom som et friskt pust på visehimmelen i 2009 med albumet Heidersmann. Produsert av gitarist Kjartan Kristiansen fra DumDum Boys, som etter vår mening har gjort en flott jobb med lyden på plata. Bjella lager herlig lyrikk hentet fra bygdas indre liv. 
Forrige musikktreff         Neste musikktreff