Musikktreff i Porsgrunn 171111@BjørnsPlace

Forandring fryder, så denne gang ble det pizza på Jonas B. Gundersen. God pizza også her. Dagens prestasjon, Oddik kom tomhendt ut fra Platekompaniet for andre gang på rad. Tendens til mobbing. Undertegnede ble også tatt litt på senga, da både Bjørn og Arve hadde plukket ut album som Oddik hadde regnet med å spille på treffet. Ryan Adams og Tom Waits. Egil koste seg også når det viste seg at ingen hadde hørt om artisten Wily Jim. Det hadde heller ikke Spotify og Wimp, merkelig. Ellers hadde Jon overlegent flest album fra boka 1001 ALBUM DU MÅ HØRE FØR DU DØR, hele tre LPer. Skulle ikke så mye til siden vi andre stilte opp med null eller smultring som Finn Bjelke ville sagt.

Ellers låt Bjørns nye Klipscher, med sine horn, formidabelt når Wynton Marsalis dro igang med trompeten. Tydelig at Bjørn har funnet høyttalere som passer hans musikkstil.


JJ Cale & Eric Clapton, The Road To Escondido
Her er spillelista :
  1. JJ Cale & Eric Clapton, The Road To Escondido - (CD 2006 : Bjørn)
  2. Tom Waits, Bad As Me - (CD 2011 : Arve)
  3. Team Me, To The Treetops ! - (CD 2011 : Jon)
  4. Wily Jim, The Original Swingabilly - (CD 1990 : Egil)  
  5. Steve Earle, I´ll Never Get Out Of This Life Alive - (CD 2011 : Oddik)
  6. Ryan Adams, Ashes & Fire - (CD 2011 : Bjørn)
  7. Cowboy Junkies, Trinity Revisited - (CD 2007 : Arve)
  8. Louis Prima, The Wildest * - (CD 1957 : Jon)
  9. Steve Vai, Visual Sound Theories - (DVD 2007 : Egil)
  10. Mastodon, The Hunter - (CD 2011 : Oddik)
  11. Wynton Marsalis & Eric Clapton, Play The Blues - (DVD 2011 : Bjørn)
  12. The Blues Band, Wire Less - (CD 1994 : Arve)
  13. N.W.A., Straight Outta Compton * - (CD 1988 : Jon)
  14. Freddie King, Stayin´Home With The Blues - (CD 1997 : Egil)
  15. Fleetwood Mac, Fleetwood Mac - (CD 1975 : Oddik)
  16. Tom Waits, Heartattack And Vine - (CD 1980 : Bjørn)
  17. Neko Case & Her Boyfriends, Furnace Room Lullaby - (CD 2000 : Arve)
  18. Shack, H.M.S. Fable * - (CD 1999 : Jon)
  19. Sandy Denny, Gold Dust Live At The Royalty - (CD 1977 : Egil)
Spilleliste Spotify
Spilleliste Wimp

Album merket med * betyr at det finnes i boken
1001 ALBUM DU MÅ HØRE FØR DU DØR.





Neste musikktreff     Forrige musikktreff

Timbuktu & Damn! Nøtterøy Kulturhus 10. November 2011

Timbuktu & Damn! Nøtterøy Kulturhus
Jeg var så heldig å få overvære en fantastisk konsert  med Timbuktu og ‘backinggruppa’ Damn! på Nøtterøy Kulturhus torsdag den 10. November.  Ble bedt med av Jon på konserten. Min søster  som skulle ha vært med, måtte melde avbud pga. ledermøte på jobben. Fint for meg,  synd for Grethe.
Etter 14 dager med turne i Telemark var turen kommet til vårt fylke for Jason Michael Robinson Diakité alias Timbuktu. Vet ikke helt hva som ventet meg, men det ble et fyrverkeri av en konsert. Trodde det skulle bli en del reggae varianter, men det ble det ikke. Derimot ble det et funky rap show som jeg ikke har sett maken til, utført av Timbuktu og hans syv mann sterke orkester.

Det begynte stille og rolig med en ballade, men deretter var det full guffe med meget funky rytmer, takket være gutta i Damn!. Disse musikerne kommer fra samme by som Timbuktu, nemlig Lund i Skåne. Eminente musikere som trakterer mer enn ett instrument. Sammen med en Timbuktu i storform, lar jeg meg lett imponere av dyktighet og spillehumør til denne gjengen. Presisjonen til de to blåserne (trompet og trombone) var imponerende, og tangentspilleren på  høyreflanke hadde noen aldeles herlige dansetrinn. Han ga også (nesten) hele første rad ‘high-five’ i løpet av låten ‘En High 5 & 1 Falafel’, herlig. Timbuktu var i strålende form og i meget godt humør. Snakket med ‘publiken’ og var imponert over at vi skjønte hans Skåne dialekt.
Har vært på noen konserter på Nøtterøy Kulturhus tidligere, men har aldri sett publikum vært i nærheten av å utføre hemningsløs dans, noe som skjedde denne gangen. Timbuktu og Damn! ble klappet inn to ganger, og på begge disse seansene ble publikum stående, mens de danset og klappet til heftige, funky rytmer.
Det var ikke utsolgt denne kvelden, men kunne helt utmerket ha vært det. I alle fall er jeg glad for at Jon tok meg med på denne sekser av en konsert.

PS! Joda vi fikk selvfølgelig ‘Alla vill till himmelen, men ingen vil dø’.


Reisebrev fra Portsmouth 27 – 30 Oktober 2011

Portsmouth byvåpen
Torsdag 27.

Årets store ‘happening’ for oss gutta-gutta er i år lagt til Portsmouth sør for London. Som tidligere år er det Ryanair fra Rygge som skal frakte oss til de britiske øyer, nærmere bestemt Gatwick. Tidligere turer med Ryan har gått uten forsinkelser, men denne gangen fikk vi litt over en time med venting på flyplassen, før vi kom oss på vingene, ca. kl. 17:00 norsk tid. O’Learys var gode å ha, mens vi ventet. Her serverer de den utmerkede IPAen (India Pale Ale), fra Brooklyn ‘brewery’, så vi led ingen nød. Maten var også helt grei på O’Learys.

Etter en litt hard landing på Gatwick, er vi klare for maxi-taxien som skal kjøre oss til Portsmouth. Vi blir møtt av sjåføren i ankomsthallen, han har med seg et kledelig pappskilt med teksten, John Bjolgerud. Vår mann er av det joviale slaget, prater som en foss, og gir oss informasjon om stedene vi passerer selv om det er stummende mørkt. Kjøreturen tar ca. en og en halv time.


The Old Custom House
Vel framme i Portsmouth sjekker vi inn på Holiday Inn Express i rekordfart. Vi har vunnet en time og er ute på gata ca. kl. 20:30. Hotellet ligger veldig sentralt nede ved havna, som lyder navnet Gunwharf Quays.
 
100 m fra hotellet ligger Old Custom House, som visstnok skulle være en CAMRA (CAMpaign for Real Ale) pub. Vi stuper inn her, mer enn klare for både mat og drikke. Stedet ligner ikke så mye på en pub, nærmere et fint vertshus. Flott ineriør på Old Custom House, ordentlig hjemmekoselig.




Stemningsrapport fra The Barley Mow

Nick har gjort ‘research’, og har funnet puben The Barley Mow, hvor det skal være ‘live music’. Vi haster videre etter måltidet (mye ‘fish and chips’). Det er et godt stykke å gå, men det skal vise seg å være verdt strevet. The Barley Mow viser seg å være en veldig lokal pub, ser ut til at alle kjenner hverandre og atmosfæren er fin. De undret seg sikkert litt over gjengen på åtte godt voksne gutter som hadde funnet fram til deres pub.

Kveldens ‘live music’ er en duo, den ene med akustisk gitar og den andre med 12 strengers el-gitar. De synger tostemt, gir oss mange kjente låter og det låter ganske så bra. Høydepunkt, Americas mega hit, A Horse With No Name. Vi koser oss både med musikk og godt drikke.

Turen tilbake til hotellet går greit, vi kryper til sengs, og gleder oss til å utforske litt mer av byen neste dag.

Fredag 28.

Spinnaker Tower

Frokost kl. 08:30. Denne er for mange en skuffelse, industri eggehakke er rett og slett ikke godt.

Vi er klare til å utforske Gunwharf Quays i et alldeles strålende vær, ikke en sky på himmelen og 15-16 grader pluss. Dette kaiområdet er fullstendig renovert og er kjempeflott. Området sto ferdig i 2001 og gamle og nye bygninger glir flott inn i hverandre. Ytterst ligger havna med flotte seilbåter og det spektakulære 170 meter høye Spinnaker Tower, som stod ferdig i 2005. Et flott landemerke som vi selvfølgelig måtte opp i. Oppe i tårnet er det en fantastisk utsikt over Portsmouth og området rundt. Grei utsikt også over mot Isle Of Wight, vårt reisemål for lørdagen. Noen av gutta ‘danset’ også barbeint på glassplata 105 meter over bakken.







Langt ned på toppen av Spinnaker Tower

Formiddagsturen går videre langs havna, og på vår vei kommer vi til krigsskipet HMS Warrior fra 1860-tallet, et stort og staselig skip. Enda finere er HMS Victory, et krigsskip fra ca. 1760 som er under restaurering. Et imponerende stykke arbeid er utført. Deretter går vi videre til nærmeste pub, nemlig The Ship Anson. Ikke mange på puben såpass tidlig på dagen, men vi koser oss med litt mat og noen øl.








HMS Victory
Videre inn mot sentrum. Målet er CAMRA puben The Hole In The Wall. På vår vei går vi forbi staslige Portsmouth Guildhall. Lagbilde blir tatt her. Før vi kommer fram til THITW greier vi simpelthen ikke å gå forbi den flotte puben Eldon Arms. Vi bevilger oss en ‘pint’ på Eldon, før vi ankommer målet for dagens utflukt. THITW er en flott og hjemmekoselig pub. Dama bak ølkranene er av den moderlige typen, og kaller oss for både ‘darling’, ‘sweetheart’ og ‘love’ . Vi er ikke helt sikre på hvorfor, men antagelig var det fordi vi kjøpte en anselig mengde øl pluss pubens T-skjorte. Det blir sein ettermiddag før vi forlater THITW. En meget fin pub, anbefales på det varmeste.

Tradisjonen tro er vi klare for Indisk mat på kvelden. Taxisjåføren fra fredag har anbefalt Star Of Asia som ligger i 6 Market Way, et godt stykke unna hotellet. En av oss vil huske dette måltidet lenge. Det var nemlig, ‘hot-hot’, eller hva sier du Bjørn. Grei mat, men ikke mer. Meget billig, 160 kr. pr. hode med vin er ikke akkurat norske priser.


The Hole In The Wall
Som kvelden før avslutter vi dagen på The Barley Mow. Når vi ankommer er et band i full sving på pubens lille scene. Bandet består av fire gutter som trakterer el-gitar, akustisk gitar, bass og congas i tillegg til sang. Det går, så langt vi kan registrere, i ‘coverlåter’. Også denne kvelden får vi A Horse With No Name. Det deles også ut diverse rytmeinstrumenter slik at pubens publikum blir en del av bandet. Det eneste som manglet var at bandet tok Mr. Tambourine Man. Artig. Når bandet er ferdig roer det hele seg ned ved at en duo entrer scenen. Duoen bestående av en jente og gutt viser seg å være meget dyktige. Gutten akkompagnerer hennes sang med akustisk gitar. Hun synger nydelig, en kryssing mellom Kate Bush og Ane Brun. Vi holder ut til siste låt og gir anerkjennelse til duoen, spesielt den kvinnelige parten. Hjemturen går greit, og nok en begivenhetsrik dag er omme.

Lørdag 29.

Kart over Ryde
Dette er dagen for å utforske Isle Of Wight. Noen husker sikkert den legendariske festivalen som hadde sitt store år i 1970 hvor ca. 700 000 overvar festivalen i perioden 26. til 31. august. Ferje av typen katamaran skal frakte oss over til byen Ryde på Isle Of Wight, og ordspillet Ticket To Ryde liker vi godt. The Beatles gav ut singelen Ticket To Ride i april 1965 og gikk til topps både i UK og USA. Ticket To Ride avslutter også side en på LP’en Help!.

Båtturen tar ca. 20 minutter og vi ankommer Ryde kl. 12:00. Ryde ser ut til å være en trivelig by, men vårt mål for dagen er Shanklin, en halvtimes togtur fra Ryde. Først må vi leske strupen og vi finner puben The King Lud, rett i nærheten av jernbanestasjonen. En eldre distingvert herre kommer i snakk med Bjørn, og det viser seg at han har jobbet på Windsor Castle og fortalte med glimt i øyet at han har hatt dronninga som sjef.

En ‘pint’ senere sitter vi på toget. Ikke noe nymotens tog dette her nei, det skrangler avgårde i et ganske bedagelig tempo. Vi passerer og stopper på Ryde St. Johns Road, Smallbrook Junction, Brading, Sandown og Lake før vi kommer til Shanklin. Vi vet ikke hva som venter oss og vi er rimelig spente. Rusleturen ender nede ved havet. Naturen er ganske voldsom og stupbratte klipper møter oss nede ved havet. Området består av mange hoteller, og det er ganske dødt her på denne tiden av året. Sikkert eksklusivt å leie her for en 50 år siden. En liten referanse til teksten fra The Beatles og When I’m Sixty-Four (Sgt. Pepper 1967).

Every summer we can rent a cottage,
in the Isle Of Wight, if it’s not too dear….

Det går heis fra toppen av klippen og ned til stranda, men vi dropper dette, sulten og tørsten har ‘gripi’ tak i oss. Skiltet til Old Town blir fulgt og vi ramler over puben The Plough & Barleycorn. Her får vi oss både mat og drikke og puben passer også fint til å avholde DSR (Den Store Rockeprøven) 2011. Årets konkurranse har følgende tittel og undertrittel, ‘Artistenes døtre og sønner’ eller ‘Eplet faller ikke så langt fra stammen’. Innholdet i konkurransen vil bli lagt ut ved en senere anledning. Som så mange ganger før går seieren til Jon, men både nr. to Arild og nr. tre Bjørn puster Jon i nakken i årets DSR. Alle skal ha honnør for vel gjennomført konkurranse. Jonnemann har laget premie til de tre beste, en kortstokk hvor billedkortene er bilder fra tidligere Gutta Gutta turer. Herlig. Utforskning av Shanklin blir det ikke tid til og vi vender nesa tilbake til Ryde, puben The Crown og deretter ferja til Portsmouth.

Vannet er borte, Isle Of Wight
Trygt tilbake i ‘vår by’ er det allerede blitt kveld, og vi er klare for mat på Brasserie Blanc. Ikke mye tid til frukt og te på rommet (en liten intern morsomhet). Maten og vinen på Blanc er meget god, og i forbindelse med Halloween feiringen denne lørdagen har servitørene kledd seg ut som kjente personer. Amy Winehouse har stått opp fra de døde, og vår servitør Sandy var kledd ut som Sandy fra Grease. Morsomt.

Etter middagen finner vi The Bridge Tavern på motsatt side av Gunwharf Quays. Her er det en stille atmosfære og nesten som å være hjemme. Er det et sted for ‘the upper class’ tro ? Uansett koser vi oss her, før vi avslutter som vi begynte torsdag, på Old Custom House. Her har de til og med øl fra lokale mikrobryggerier. Vi blir ikke lenge her, for etter en laaaang dag er vi klare for køya. Hjemturen venter oss tross alt dagen ertter.




Søndag 30.

Etter frokost er vi klare for å vende nesa hjemover. Drosja kommer litt før tida, men vi er alle klare for avreise. Turen hjem går som planlagt, ingen forsinkelser og Ryan lander denne gang 25 min. før tida. Nok en vellykket Gutta Gutta tur er i havn. Portsmouth er en fin by, en tur dit med ditto tur til Isle Of Wight anbefales på det varmeste. Takk til alle for nok en fin tur.