Med Andy Aven til Abbey Road Studios 7.11 - 9.11 2016

Andreas alias Andy Aven
Andy Aven, alias Andreas Gundersen Aven, har gått svanger med sin første soloplate helt siden 2012. Ihvertfall var det da jeg fikk høre de første demolåtene spilt inn med bare vokal og kassegitar. I'm On Fire, Blue og Never Let You Down pluss fire låter til var å finne på denne demoen, og jeg skjønte at her var det låter med stort potensiale. Kontakt med Simen (Sveberg Andreassen) i Studio 1915 (Holmestrand) var opprettet og prosjektet som skulle gå fram til høsten 2016 var en realitet. I løpet av disse årene ble 12 låter festet til tape. All vesentlig jobbing i studio ble utført i helger ved siden av familie og full jobb som advokat.

Jeg har vært så heldig å fått lov til å følge med på prosjektet med arbeidstittel Heartbreak Hotel fra innsiden i Studio 1915. Alle låtene er skrevet av Andreas og spilt inn i studioet i Holmestrand med Simen som produsent. Musikkens røtter og inspirasjon er nok fra det glade sekstitallet, uten at dette har gått utover artistens egen originalitet. 

Det har antagelig vært en stor drøm å kunne tråkke i The Fab Fours fotspor i Abbey Road Studios i London. Etterhvert skulle det også vise seg at dette skulle bli en realitet. Den siste finishen av en plate er mastering av produktet, og det ble bestemt at denne prossesen skulle finne sted i Abbey Road Studios. Det ble tatt kontakt med studioet, pris ble avtalt og mastering ingeniør Alex Wharton ble valgt etter gode tips fra andre musikere.  Andreas satte av tre dager i London for å sluttføre produktet, Andy Avens Heartbreak Hotel og med tirsdag 8.11.16 som mastering dag. Lucky me som fikk anledning til å være med på disse tre dagene. Under følger en oppsummering av tre begivenhetsrike dager. 


Mandag 7 november
Venter på Heathrow Express
Simen og Andeas

Simen og undertegnede reiste fra Holmestrand ca. 04:00 og plukket opp Andreas på Bekkestua på vei til Gardermoen hvor flyet (SAS) skulle ta oss med til London kl. 07:50. Grei flytur og vi lander lokal tid kl. 09:20. 

Heathrow Express til Paddington Station, deretter undergrunnen til Marble Arch i Westminster, hvor våre hotell ligger. Andreas og Simen på The Cumberland og jeg fire minutter unna på Berkeley Court Hotel, som knappest kan kalles et hotell, ikke veldig høy standard her. 

Program for dagen blir : 
  • Få seg en pint eller to 
  • Utflukt til Camden
  • Andy Aven på fotosesjon med innleid fotograf
  • Simen og jeg, suse litt rundt

The Globe
Vi finner craft beer puben The Globe i North Marylebone, med adresse 47 Lisson Grove, NW1 6UB. Her har de godt lokalt øl både på tapp og flaske. Koser oss her en god stund.

Ikke lett å bestemme seg for område for en utflukt i London med alle sine severdigheter, men vi lander på bydelen Camden Town, som er kjent for sine markeder.

Undergrunnen blir transporten til Camden. Yrende folkeliv her og nok å se på. Angrer litt at vi ikke tok en smak på street fooden som vi luktet oss igjennom på vei til Regents Canal i den nordre enden av Camden. Vi går inn på en pub rett ved kanalens sluser. Her får vi underholdning, mens vi tar oss en øl. To båter skal sluses opp kanalen. Vannet fylles utrolig fort opp i kammeret hvor båtene ligger, og snart er begge båtene kommet et nivå høyere og kan fortsette turen.


Regents Canal, Camden
Det ble ingen handel på oss i Camden, selv om vinylsjappa On The Floor Records var litt fristende. Taxi tilbake til hotellet hvor Andreas må forberede seg på å møte fotograf Joupin Ghamsari og bli Andy Aven.

Tror Andy Aven hadde det moro på fotosesjon. Skulle ikke hatt noe i mot og ha vært flue på veggen....... men noen høydepunkter har lekket ut, blant annet gjengen som trodde at de var vitne til fotosesjon med en av de største musikerne/kjendisene i Norge. Men hvem vet, alt kan skje. Det går også rykter om en limousin utpå natta. Håper det ble noen fine bilder også, og det ikke bare på netthinnen.


Typisk London, Simen og Andreas
Simen og undertegnede dro ned til området rundt Carnaby Street, og var innom Hamleys, verdens eldste og største leketøysbutikk. Deretter bar det inn på Ain't Nothin But Blues Bar, hvor to mann prøver å dra opp stemning uten å lykkes helt. Vi blir her og hører på et par låter før vi går videre til Red Lion, en gammel ærverdig og tradisjonell engelsk pub i 14 Kingly St, Carnaby. 

Red Lion er hjemmekoselig med peis oppe i andre etasje. Her ble det en utmerket Cumberland Sausage og noen gode øl. Mye folk, så ut til å være et populært sted. Etter en god stund på Red Lion tok vi undergrunnen tilbake til Marble Arch for å få oss litt søvn før den store dagen.


Tirsdag 8 november

Trappa til ARS, Simen og Andreas
Dagen for mastering i Abbey Road Studios (ARS) møter oss med blå himmel og solskinn. Frokost på The Portman (51 Upper Berkeley Street, Marylebone) rett i nærheten av hotellene. En veldig ok pub/spisested med god service. Frokosten er utmerket her og kan anbefales.


Vi tar taxi til Abbey Road Studios med adresse 3 Abbey Road, St John's Wood, City of Westminster. Kiler nok litt i magen på oss alle, selv om hovedpersonen virker kald og rolig, men det er kanskje bare utenpå ?!.

Ankommer ARS litt før avtaletidspunkt som er kl. 09:00 med Alex Wharton. Rekker å være ordentlig turister ved å gå over den berømte fotgjengerovergangen fra Beatles albumet Abbey Road. Selvfølgelig er det også mange andre (les japser) som er ute i samme ærend. 

Abbey Road Studios er ikke et museum, men et høyst levende studio som har eksistert siden 1931. The Beatles spilte inn mesteparten av musikken sin her. Andre artister fra seksti-tallet som gjorde opptak her var blant andre Cliff Richard, The Hollies og Pink Floyd. Mastering listen er mer enn lang og vår mann, Alex Wharton, har nylig jobbet med ingen ringere enn Sir Paul McCartney.

Andreas og Simen forsvinner inn døra på ARS presis kl. 09:00 for å møte Alex Wharton. Undertegnede stikker innom suvenir butikken uten å kjøpe noe, rusler litt rundt i nabolaget og lar seg underholde av alle som krysser Abbey Road. Lords Tavern ligger ca. 10 minutter unna ARS og er nærmeste vannhull. Blir et besøk her for å korte ned ventetiden.


Studio Two, fv. Andreas, Alex Whalton og Simen.
Ca. kl. 12:00 får jeg en oppringing fra Simen om at jeg også kan få audiens i ARS. Raske skritt fører meg tilbake til inngangen og inn i vestibylen for å skrive meg inn i besøksprotokollen. En drøm er gått i oppfyllelse kan jeg trygt si.

Gutta har akkurat spist lunch og sitter i kantinas berømte Beatles hjørne. Jeg hilser på Alex som virker å være en trivelig person. Han ønsker å ta oss med på en rundtur og kan meddele at i dag har vi flaks idet det ikke er opptak verken i Studio One, Two eller Three. Studio Two er det studioet som The Beatles brukte for de fleste av sine innspillinger. Studio One er kjempestort og er beregnet på store symfoniorkestre. Enorm akustikk her inne, demonstrert av Alex ved å klappe i hendene. Det må nevnes at miksepulten som ble brukt på Sgt. Pepper hadde blitt plassert på gangen, og ja, jeg tok på den. Dark Side Of The Moon (Pink Floyd) ble forøvrig spilt inn i Studio Three, et ikke veldig stort studio.

Etter omvisning i ARS gikk vi til mastering studioet til Alex hvor gutta har jobbet med arbeidstittel Heartbreak Hotel. I følge mr. Wharton har dette gått helt utmerket, vanligvis er man ikke ferdig før seine kvelden. En fjær i hatten til Andreas og Simen som i følge Alex har gjort en utmerket jobb. Alex kom med følgende bemerkning om en av låtene med mye koring :


That would have made Brian (Wilson) proud !

Andreas og Simen i Studio Three
Dark Side Of The Moon
Greie ord å få med seg fra en som nettopp har remastret Paul McCartneys album Tug Of War. Det siste som skulle gjøres i studioet til Alex Wharton var å sette oppholdet mellom låtene, visste ikke at dette var så viktig, men skjønte fort at dette har stor betydning for inngangen til neste låt. Godt samarbeid mellom Andres, Simen og Alex på dette avsluttende området. Deretter var det hele over etter ca. fem timer i Abbey Road Studios, hvor Alex Wharton har brukt det fineste sandpapiret på filene fra Studio 1915. 

Jeg er så heldig at jeg har fått høre sluttresultatet og er imponert over dette. For meg har både Studio 1915 og Abbey Road Studios gjort en flott jobb. Vi går spennende tider i møte, og jeg håper at det ikke skal gå altfor lang tid før almenheten får høre produktet til Andy Aven ?

Etter endt jobb er det jo vanlig for en en engelskmann å ta seg en pint, og vi kunne jo ikke være noe dårligere så jeg leder ann ned til Lords Tavern. Litt kos her før vi drar tilbake til hotellet til Andreas og Simen for å slappe av litt.


Aladin, Brick Lane Banglatown
Vi har bestemt oss for indisk til kvelden. Etter anbefaling fra Alex drar vi til området som på folkemunne blir kalt for Banglatown som ligger i Brick Lane. Her finnes det indiske restauranter på rekke og rad og konkurransen er stor. Slitsomme inn-kastere på hvert eneste  spisested, men vi lar oss foreløpig ikke lokke inn. Rusler litt rundt, dumper innom et hotell hvor vi spør om den beste indiske og får til svar Aladin. Ja, så ble det Aladin, noe vi slapp å angre på. Her var det absolutt topp mat og service. Vi bestilte litt av det meste og ble stapp mette. Litt spesielt var det at drikke måtte kelneren hente i nabobutikken. Aladin i Brick Lane kan vi uten å blunke anbefale på det varmeste. Flott å avslutte Abbey Road Studios dagen her.


Onsdag 9 november

Simen og Andreas, kos på Red Lion.
Hjemreisedagen har kommet, men vi skal ikke hjem før på kvelden, så flere opplevelser venter oss. Frokosten blir inntatt på stamstedet The Portman. Dagens plan blir staket ut. Først en tur ned til området rundt Soho før Andreas skal ut på nok en fotosesjon med Joupin Ghamsari, mens vi to andre får ta resten av dagen på sparket. 

Vi finner en pub i Kingly Street og koser oss litt her før vi drar innom Red Lion hvor Simen og undertegnede var dagen før. Måtte nesten vise Andreas denne hjemmekoselige puben. Vi får andre etasje for oss selv, og har det helt topp her fram til Andreas skal dra på fotosesjon.

Lunch på Kua 'Aina som er en Hawaii style restaurant. Spesialister på hamburgere som slår en viss amerikansk kjede ned i støvlene.


Fra fotosesjon, Andreas
Tar en taxi tilbake til området ved Hyde Park hvor vi svinger innom parken. Været er flott og det er også Hyde Park. Fremdeles ganske grønt i gresset og trærne har fått flotte høstfarger. Ingen talere på Speakers Corner, men når vi tenker etter er det kanskje på søndager dette foregår.


Tilbake på The Cumberland for å vente på at Andreas skal komme tilbake fra fotosesjon. Litt forsinket kommer turens hovedperson, som har hatt noen spennende timer med fotograf Joupin Ghamsari. 

Heatrow Express tar oss ut til flyplassen hvor vi rekker litt fast food før SAS maskinen skal ta oss tilbake til gamlelandet. Vi observerer også en Roy Orbison klone, som har tatt plass ved siden av Andreas, rart det der gitt. Ble forøvrig foreviget.

Da gjenstår det bare for meg å takke Andreas og Simen som ville ha meg med på denne utrolige turen, nærmere noen pilegrimsreise vil jeg nok aldri komme. 





Bilder fra turen 

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar