Musikktreff Porsgrunn 211117@BjørnsPlace

Pizza på Rio, som vanlig god. Musikken, som vanlig god og variert. 

Bjørn : serverte via YouTube det japanske jentebandet Bridear (sjanger hardrock). Teknisk veldig gode, artig. Evigunge Merit Hemmingson med hyllest plata Hommage till Jan (Johansson). Steve Smith (trommis) var ny for oss andre, men Clapton med Crossroads DVD var kjent. 

Arve : Annie Erin Clark (1982 Tulsa) aka St. Vincents nye album og nytt album fra det norske elektronikabandet Flunk, som startet opp i 2000. Sørstatsrock med Black Stone Cherry (Kentucky) og jazz med Silje Nergaard fra utmerkede For You a Thousand Times.

Jon :  Markerte med Jon Hassel og Keith Jarrett at det tyske plateselskapet ECM (Edition of Contemporary Music) var kommet på diverse strømmingstjenester. Iranske Masha Vahdat (Kirkelig Kulturverksted) ble presentert med god lyd og spennende arrangementer. Det samme kan sies om norske Moddi, som hadde laget sine egne versjoner av forbudte sanger.

Oddik : Undertegnede hadde denne gang fått familiens 17 åring til å velge musikk. Beck (alternativ hip-hop fra Los Angles), Metronomy (elektronika fra Devon, England), The Beatles og Air (fransk elektronika-duo fra Versailles). Dette ble godkjent av de øvrige deltagerne til stående applaus, også godkjent av far selv.

Playlist : Spotify og Tidal
  1. Steve Smith, Heart Of The City  - (Utgitt 2017: spilt av Bjørn på Tidal)
  2. Beck, Colors  - (Utgitt 2017: spilt av Oddik på Tidal)
  3. St. Vincent, Masseduction  - (Utgitt 2017: spilt av Arve på Tidal)
  4. Jon Hassel, Power Spot  - (Utgitt 1986: spilt av Jon på Tidal)
  5. Bridear, Baryte  - (Utgitt 2016: spilt av Bjørn på YouTube)
  6. Metronomy, The English Riviera  - (Utgitt 2011: spilt av Oddik på Tidal)
  7. Flunk, Chemestry and Math  - (Utgitt 2017: spilt av Arve på Tidal)
  8. Keith Jarrett, Belonging - (Utgitt 1974: spilt av Jon på Tidal)
  9. Eric Clapton, Crossroads  - (Utgitt 2010: spilt av Bjørn på DVD)
  10. The Beatles, The Beatles 1967-1970  - (Utgitt 1973: spilt av Oddik på Tidal)
  11. Black Stone Cherry, Black to Blues  - (Utgitt 2017: spilt av Arve på Tidal)
  12. Mahsa Vahdat, Traces of an Old Vineyard  - (Utgitt 2015: spilt av Jon på Tidal)
  13. Merit Hemmingson, Hommage till Jan  - (Utgitt 2014: spilt av Bjørn på Tidal)
  14. Air, Moon Safari  - (Utgitt 1998: spilt av Oddik på Tidal)
  15. Silje Nergaard, For You a Thousand Times  - (Utgitt 2017: spilt av Arve på Tidal)
  16. Moddi, Unsongs - (Utgitt 2016: spilt av Jon på Tidal)

Colchester 27-31 oktober 2017

Colchesters elefanter viser vei på toppen av North Hill


Målet for årets guttetur er Colchester som ligger nord-øst for London i grevskapet Essex. Byen er Englands eldste, og vi må helt tilbake til romersk tid og år 43 for å finne opprinnelsen til Colchester.

Elefantsymbol i Colcheser
Du skal ikke ha vært lenge i Colchester før du legger merke til elefantsymbolene som dukker opp på forskjellige steder.  Det sies å være flere årsaker til at Colchester bruker elefanter som symbol.  Den første som brakte elefanten til området var den romerske generalen Aulus Plautius i år 43. Neste mann ut var George Sanger som hadde med seg 14 elefanter i sitt sirkus ca. 1880, og siden åpningen i 1963 har det vært elefanter i Colchester Zoo.  Så man antar at dette er noen av grunnene til at Colchester har trykket elefanten til sitt bryst.


Fredag 27. oktober

The George
Via NSB, Ryanair fra Torp til Stanstead og maxi-taxi til Colchester er vi  framme på hotellet vårt The George i High Street utpå ettermiddagen. Litt forsinket pga. en trafikkulykke på motorveien. 

Gamle, ærverdige The George har ennå deler av bygningen fra før 1494 intakt. Vi kan trygt skrive under på at dette er et hotell som oser av gammel atmosfære. Gulvene knirker og ingen vinkel er rett. For oss er dette helt greit, det viktigste er at hotellets sjel er intakt. Prisen er også meget fordelaktig til tross for at vi bor midt i sentrum.




Reservert John B.
Jonnemann har bestilt bord på Three Wise Monkeys, et steinkast fra hotellet. Dette er en moderne pub i fire etasjer med mikrobrygget øl både på fat og flaske. Vi får æren av å sitte i andre etasje, hvor det er atskillig roligere enn i første. Vi koser oss med godt øl og god mat, og det er heller ikke noe å utsette på servicen. Ca. 21:30 lokal tid forlater vi Three Wise Monkeys for å oppleve live music på puben The Bull.




Jam-session på The Bull

Oksen ligger i Crouch Street ikke veldig langt i fra High Street. Her er det musikk fra to scener og mye folk. På den ene scenen er det jam-session hvor musikerne som ønsker å spille skriver seg opp på en tavle. Her er det blues og bluesrelatert musikk som gjelder. Moro og fullt trøkk fra scenen. Noen kaster seg også ut på gulvet foran musikerne med dansetendenser, folk morer seg. Trivelig her. 

På hovedscenen er det brit-pop og allsang fra publikum. Høy party faktor, men bra dette også. Før vi forlater The Bull tar vi en siste tur innom blues-scenen. Så bærer det ut i kveldsmørket for å finne en pub med real ale og litt tilbakelent stemning.


Queen Street Brewhouse
I Queen St. 7 finner vi den flotte puben Queen Street Brewhouse som reklamerer med Craft Beer and More. Queens er en liten, intim og hjemmekoselig pub som har spesialisert seg på import av Belgisk øl både på tapp og flaske. De har Trappistes Rochefort 6, 8 og 10 på flaske, det kan vi like. Innerst i lokalet sitter også en Ry Cooder inspirert musiker og spiller slide på akustisk gitar, flott. En herlig pub hvor det er lett å komme i kontakt med folk. Jon kommer i snakk med Domingo fra Barcelona som hadde vokst opp på La Gomera, den minste av Kanariøyene. Han er full av beundring over at Jon har besøkt hans øy. Det skinte også igjennom at han etter 15 år i Barcelona var for løsrivelse av Catalonia. 

Etter en god stund på Queens rusler vi hjem til The George for å få oss litt søvn. Det har vært en lang og begivenhetsrik dag, og i de kommende dager venter nye eventyr.


Lørdag 28. oktober


Colchester Castle
Tradisjonen tro starter vi med frokost på hotellet, full engelsk med egg, bacon, bønner og pølse. Tung sikringskost, og med denne i magen er vi godt forberedt til å utforske Colchesters indre sirkel.

Rett i nærheten av hotellet ligger Castle Park hvor vi starter dagens tur. Ved  inngangsporten ligger Colchester Castle som ble påbegynt i perioden 1069 til 1076 etter ordre fra William the Conqueror. Byggingen ble stoppet rundt 1080 pga. vikinger som var på tokt. Borgen ble ferdig i 1100. 

En flott park med mange store og for oss eksotiske trær. Elven Colne går også igjennom parken. Det kryr av ekorn, men et helt annet slag enn det vi ser i Norge. Større og litt gråere i pelsen enn sine norske slektninger. Været er upåklagelig, sol og mildt. Det blir en herlig tur gjennom parken, og på vår vei opplever vi også et gigant telt som skal huse årets tyske oktoberfestival i Colchester. Litt rart at engelskmennene også har hengt seg på denne tradisjonen, men det er vel penga som rår her også. Må sies at de lokale pubene ikke akkurat var overbegeistret.


Balkerne Gate
Ute av parken, nærmere bestemt i East Hill, kommer vi til restene av den gamle romerske bymuren som ble bygget fra 65 til 80. Her går vi igjennom Balkerne Gate som er den første og mest komplette inngangsporten fra romertiden i hele UK.

Rett i nærheten av Balkerne Gate ligger også det gedigne vanntårnet Jumbo Water Tower (1883), som rager 34 meter over bakken og består av 1.200.000 mursteiner. Klengenavnet Jumbo fikk tårnet etter en av elefantene i Colchester Zoo.



The Fat Cat
Vi rusler videre langs bymuren og har planer om en tur innom puben The Fat Cat som ligger i 65 Butt Road og som har slagordet Free Mouse, hva de nå mener med det. Litt lange i maska oppdager vi at Fat Cat er stengt. Men lykken er på vår side, i det vi er i ferd med å forlate stedet, dukker eieren opp fra nabohuset som troll i eske og åpner for oss. Herlig.

The Fat Cat er et ordentlig Free House med både eget brygg og øl importert fra utlandet.  Veldig hyggelig betjening og god stemning på puben etterhvert. Lett å komme i kontakt med folk og det viser seg at noen er supportere av Colchester United FC (league two), som skal spille kamp mot Crewe Alexandra kl. 15:00. Fire av våre gutter skal også på kampen, så nå går praten livlig. En av supporterne bestiller Scotch Egg, en rett vi aldri har sett før. Vi vil også prøve, men så kommer kokken og sier dessverre ikke mere Scotch Egg igjen. Synd.


Scotch Egg
Arild, Jan, og Jonnemann er klar for fotball og må forlate oss for å forberede seg til kamp på Colchester Community Stadium. Nick ble syk og måtte dessverre passe på rommet resten av dagen. Vi andre tre, Bjørn, Jon og Oddik blir litt til på Fat Cat, for så å komme seg videre til puben New Inn. Nok en hjemmekoselig pub hvor bikkja også er tilstede. Best av alt, de har Scotch Egg. Retten består av et nesten hardkokt egg omgitt av kjøttfarse som har blitt rullet i strøkavring og frityrstekt. Til retten fikk vi servert en god salat. Spennende og vi likte det. Vi rekker også en tur innom The Odd One Out, nok en koselig pub med fyr på peisen og flott navn.

Etter en stund på The Odd One Out rusler vi tilbake til hotellet for å forberede oss til kveldens middag, som er bestilt på restauranten The Green Room på North Hill Hotel. Fornøyde gutter har også kommet tilbake fra fotballkamp, hjemmeseier 3-1 til CU FC. Crewe Alexandra yppet seg til å begynne med og tok ledelsen ved Jordan Bowery etter 22 minutter, men Colchester United kom fryktelig tilbake etter scoringer av Mikael Mandron (39', 71') og Tom Eastman (60').


Gutta med spanderbuksene.
Herlig middag på The Green Room, og enda herligere ble den når Arild og Bjørn spanderte. Anledningen var at begge fyller rundt år denne høsten. Plutselig ble de litt dyrere vinene på menyen interessante, og ekte champagne til desserten gjorde oss i veldig godt humør. Takk til Arild og Bjørn for et utmerket måltid i svært så trivelige omgivelser. Veldig hjemmekoselig på The Green Room.

Denne flotte dagen og kvelden ble avsluttet med en tur innom stampuben Queen Street Brewhose. På hjemveien var High Street full av folk som feiret Halloween. Engelskmennene har uten tvil kommet et godt stykke videre i forhold til den norske feiringen av denne opprinnelige keltiske tradisjonen.    


Søndag 29. oktober


West Mersea
Søndag er dagen for å ta en tur ut til havet, nærmere bestemt West Mersea på Mersea Island sør øst for Colchester. Vi tar bussen rett på utsiden av hotellet. Bussturen er beregnet til ca. 40 min. og er innom flere små steder på vei til West Mersea. Vi legger merke til at mange hus har solcellepanel på taket. 

Bussens siste holdeplass er i High Street West Mersea, hvor vi går av, rett ved kirken St. Peter and St. Paul. Vi hadde nok ventet oss et litt større sentrum. Men vi er jo kommet for å se havet, så vi rusler nedover Coast Road, og mener vi kan lukte saltvann.  Etter noen hundre meter er vi nede på stranda. Det er lavvann og mange båter ligger trygt på land.  Noen av disse er store og fungerer som permanente boliger. Mye kreativitet her.


Husbåt
Liten aktivitet her på denne årstiden, og de fleste seilbåtene ligger i opplag på land for vinteren.  Sikkert mye god sjømat på West Mersea Oyster Bar som vi går forbi. The Coast Inn ser ut til å være en fin pub, men er stengt. Vi bestemmer oss for å dra tilbake til Colchester siden det er ganske så dødt her. Rekker kaffe, kake og resten av øl-lageret til kafeen ved bussholdeplassen. Hyggelig og bra service her. Skal man ta en tur til West Mersea er nok sommeren å foretrekke, men uansett fikk vi luftet oss og sett hvordan det ser ut ved havet i Essex.

Tilbake i Colchester er vil klare for mat  og quizen Den Store Rockeprøven 2017 (DSR 2017). Siden vi hadde god erfaring med The Fat Cat, så vender vi tilbake hit.  Først øl og mat. Nesten alle velger den tradisjonelle britiske retten Sunday Roast med lammekjøtt, nydelig. Her er et lite utdrag fra teksten til flotte Lazy Day med The Moody Blues fra albumet On The Threshold Of A Dream (1969). 


Lazy day, Sunday afternoon,
Like to get your feet up, watch T.V.
Sunday Roast is something good to eat,
Must be lamb today 'cause beef was last week.


Glade vinnere av DSR 2017
Denne søndags ettermiddagen er vi ikke alene, de fleste bord er opptatt og det er høy stemning i puben. Gutta gjør seg klare til DSR 2017 med undertittel Filmene og Musikken. Undertegnende har prøvd å dele inn i tre jevne lag, med to på hvert lag.  Tror jeg traff blink for dette ble uhyre jevnt. Vinnerne Arild og Nick fikk 86 poeng av 117, tett fulgt av Jon og Jonnemann kun to poeng bak. Bjørn og Jan på bronseplass var heller ikke langt unna. DSR 2017 kan du prøve selv og fasiten finner du også nederst på sida.




Pizza Luna Rossa
Det har blitt kveld når vi forlater The Fat Cat, og i 8. Church Street finner vi pizza restauranten Luna Rossa. Deilig med ekte italiensk pizza fra steinovn, anbefaler stedet.  Etter Luna går vi innom The Bull, Three Wise Monkeys og avslutter på stampubben Queens. Fantastisk fin dag. 






Mandag 30. oktober

Buss 62 Wivenhoe
Henting på hotellet er ikke før kl. 15:00, så etter anbefaling fra  kjentfolk på The Fat Cat er vi klare til å besøke Wivenhoe, en forstad til Colchester ut mot havet. Jan og undertegnede bestemmer seg for å ta buss nr. 62, resten av gutta tar de berømte hestene, ordentlig sprekinger. 

Bussgutta rekker en flott tur i Castle Park før de setter seg på den to etasjers grønne bussen til Wivenhoe (ca. 7000 innb.). Flott busstur med krem utsikt. Vi kjører gjennom University Of Essex med sine ca. 15.000 studenter. Stort område med masse byggevirksomhet. Apostelenes hester følger en gangsti langs elva Colne som munner ut i Wivenhoe.




Black Buoy
Wivenhoe er et lite, men sjarmerende sted. Vi  møter de andre gutta på puben Black Buoy. Koser oss ute i bakgården med en øl. Inne i den flotte puben er det mange landsbyboere av den litt eldre garde.  Her utføres forskjellige aktiviteter, og det ser ut til at folk riktig koser seg.  Nede ved havnen rekker vi en lesk til på puben Rose and Crown, før bussen tar oss tilbake til Colchester. Her blir det en matbit på hotellet i form av Fish and Chips og en George Burger før maxi-taxien kjører oss til Stanstead.

Lander på Gardemoen i rute, tar toget til Vestfold og nok en vellykket gutta gutta tur er over. Takker alle, Arild, Bjørn, Jan, Jon, Jonnemann og Nick for en fin tur, og neste gang må Arve sørge for at jobben ikke hindrer han i å bli med. Du var savnet. 

Oddik

Her kan du prøve Den Store Rockeprøven 2017

Her er Den Store Rockeprøven FASITEN 

Her er spillelisten til DSR 2017 på Spotify og Tidal

Musikktreff Holmestrand 210917@OddiksPlace

Som vanlig ble vi tatt godt imot på Casablanca av vår alltid blide servitør. God pizza også denne gang, og et ekstra glass med jalapeno satte den berømte prikken over i'en.

Undertegnede satset denne gang musikalsk på legendariske Bill Laswell (1955) fra Salem i Illinois. Cv'en til bassist, låtskriver og produsent Laswell er av det imponerende slaget. Og jeg er rett og slett blitt glad i denne "ukjente" musikeren. Alle albumene som jeg presenterte har Laswell bidratt med sitt musikalske talent.

Både Bjørn og Jon hadde latt seg inspirere av NRKs program Stjernekamp. Bjørn ved å spille Stjernekamp deltaker Ida Maria, Jon ved å spille låten (Æ Gir Mæ Nu) Faen med Tungtvann som Ida Maria framførte i kategorien Hip-Hop. Prestasjon, dette var IKKE planlagt. 

Takk til Arve som dro fram "verdens beste konsert" med Jeff Beck fra Irridium Jazz Club i New York City den 9. juni 2010. Gå nå for all del ikke glipp av denne konserten som også finnes på Blu-ray.

Spilleliste : Spotify og Tidal
  1. Bill Laswell, In Dub  - (Utgitt 2015: spilt av Oddik på Tidal)
  2. Wyclef Jean, The Carnival  - (Utgitt 1997: spilt av Jon på Tidal)
  3. Ida Maria, Accidental Happiness  - (Utgitt 2014: spilt av Bjørn på Tidal)
  4. Susanne Sundfør, Music for People in Trouble - (Utgitt 2017: spilt av Arve på Tidal)
  5. Lucky Peterson, Black Midnight Sun  - (Utgitt 2003: spilt av Oddik på Tidal)
  6. Ellen Andrea Wang, Blank Out  - (Utgitt 2017: spilt av Jon på Tidal)
  7. Koko Taylor, Southside Lady  - (Utgitt 1973: spilt av Bjørn på Tidal)
  8. Eels, Royal Albert Hall  - (Utgitt 2015: spilt av Arve på Tidal)
  9. Lee "Scratch" Perry, Rise Again  - (Utgitt 2011: spilt av Oddik på Tidal)
  10. Tungtvann, Nord og Ned  - (Utgitt 2000: spilt av Jon på Tidal)
  11. Ringo Starr, Give more Love  - (Utgitt 2017: spilt av Bjørn på Tidal)
  12. Jeff Beck, Rock 'n' Roll Party (Honoring Les Paul)  - (Utgitt 2011: spilt av Arve på Tidal)
  13. Sly and Robbie, Version Born  - (Utgitt 2004: spilt av Oddik på Tidal)
  14. Weather Report, This is Jazz #40  : Weather Report - The Jaco Years  - (Utgitt 1998: spilt av Jon på Tidal)
  15. Scooter Brown Band, American Son  - (Utgitt 2017: spilt av Bjørn på Tidal)
  16. Foo Fighters, Concrete and Gold  - (Utgitt 2017: spilt av Arve på Tidal)

Musikktreff Porsgrunn 300817@ArvesPlace

Earth, Primitive and Deadly
Pizza på Rio og som en sa på tripadvisor, god pizza men lokalene trenger førstehjelp, enig.

Jon hadde tatt på seg oppgaven med å spille nesten bare damer, det er liksom Arves oppgave  å ta seg av the ladies. Trodde Arve skulle svikte helt, men han rodde seg pent inn med Feist på slutten. Kan trygt si vi også ble fintet langt opp i pølsebua av Jon som hadde dratt fram Grateful Dead i reggae drakt. Bjørn hadde tatt med Willie Nelsons siste, og det er ikke vanskelig å la seg imponere av en 84 åring i storform. Oddik hadde hentet sine bidrag i fra Skyggnes Konge, The Best Of Cavtat, Kroatia 2017.





PS! Jon stod for et historisk øyeblikk i Musikktreffenes eksistens ved å spille et klassisk stykke av Sofia Gubaidulina på hele 32 minutter og 13 sekunder. Vi rakk ikke alt.


Spilleliste : Spotify Tidal
  1. Earth, Primitive and Deadly  - (Utgitt 2014: spilt av Arve på Tidal)
  2. Dan Auerbach, Waiting on a Song  - (Utgitt 2017: spilt av Oddik på Tidal)
  3. Grateful Dead, Terrapin Station  - (Utgitt 1977: spilt av Jon på Tidal)
  4. Natacha Atlas, Myriad Road  - (Utgitt 2015: spilt av Bjørn på Tidal)
  5. Roger Waters, Is This The Life We Really Want? - (Utgitt 2017: spilt av Arve på Tidal)
  6. Los Straitjackets, What's So Funny About Peace Love And Los Straitjackets - (Utgitt 2017: spilt av Oddik på Tidal)
  7. Charlotte Dos Santos, Cleo - (Utgitt 2017: spilt av Jon på Tidal)
  8. Public Enemies, Without Love From... - (Utgitt 1966: spilt av Bjørn på Tidal)
  9. Mark Lanegan, Gargoyle - (Utgitt 2017: spilt av Arve på Tidal)
  10. Heigh Chief, Heigh Chief - (Utgitt 2017: spilt av Oddik på Tidal)
  11. Sofia Gubaidulina, Glorious Percussion - In Tempus Praesens - (Utgitt 2011: spilt av Jon på Tidal)
  12. Susan Tedeschi, Back To The River - (Utgitt 2008: spilt av Bjørn på Tidal)
  13. Feist, Let It Die - (Utgitt 2004: spilt av Arve på Tidal)
  14. Brian Setzer, Rockabilly Riot! All Original - (Utgitt 2014: spilt av Oddik på Tidal)
  15. Basement Jaxx, Junto - (Utgitt 2014: spilt av Jon på Tidal)
  16. Willie Nelson, God's Problem Child - (Utgitt 2017: spilt av Bjørn på Tidal)

Skyggenes Konge, The Best Of Cavtat, Kroatia 2017

Cavtat
Skyggenes Konge tilbrakte 15 dager i Krotia i perioden 28 juni til 13 juli. De første ti dagene ble tilbrakt i hus oppe i fjellene ovenfor Dubrovnik sammen med storfamilien på 16 stykker. Et fantastisk flott sted i den lille landsbyen Gornji Brgat som til og med hadde sin egen grill restaurant, Konoba Popret.

Veldig fine dager i Gornji Brgat, med utflukter både til Dubrovnik, Cavtat og strendene i området. En utrolig flott utsikt fra huset vårt, og vi hadde full kontroll på innflygingen til flyplassen i nærheten av Čilipi.

Solnedgang over Dubrovnik

De fem siste dagene tilbragte Skyggenes Konge med sin kjernefamilie i idylliske Cavtat. Litt roligere her i forhold til Dubrovnik, men for all del mye å utforske også her. En særdeles flott havn, koselige restauranter og krystallklart badevann i bykjernen. For ikke å glemme en fantastisk solnedgang med utsikt mot Dubrovnik. Må også nevnes at vi rakk en tur til Montenegro og byen Budva med sin fantastiske gamle by. Tips, skal du inn i Montenegro beregn deg god tid på grensa, lurt å stå opp tidlig og ta turen når trafikken er mindre.




Som vanlig på ferietur hadde Skyggenes Konge god musikk på øret og i lufta via Bose Mini II Soundlink.  Jeg gir dere et lite dykk inn i min feriemusikk og spill gjerne de utvalgte spor via Spotify eller Tidal.



Jeff Tweedy, Together At Last (2017): Tro det eller ei, men dette er faktisk Jeff Tweedys første solo-plate. Sjefs Wilco kjører gamle sanger fra Wilco,  og sideprosjektene Golden Smog og Loose Fur i akustiske versjoner, og det på en overbevisende måte. Kun Jeff på vokal, akustisk gitar og munnspill. Dette er første utgivelse i en serie utgivelser titulert Loft Acoustic Sessions. Nerven i disse utrolig flotte låtene kommer enda tydligere fram i disse nakne akustiske versjonene, lytt og nyt en av mine absolutte favoritter.

Utvalgt låt : Via Chicago.



Dan Auerbach, Waiting On A Song (2017):  I alle gode rockere finnes det en country mann, så også i gitarist og vokalist Dan Auerbach fra Black Keys. Auerbach har laget et flott album som er innom country, pop og rock'n roll. I motsetning til Jeff Tweedy har Black Keys mann brukt hele 21 musikere til å hjelpe seg, og den mest kjente er nok Mark Knopfler. Melodiene er så iørefallende at de nesten er lagret i hjernen etter en spilling. Jeg blir skikkelig glad av å høre på Dan Auerbachs andre soloalbum gitt ut på hans eget selskap Easy Eye Sound.

Utvalgt låt : Waiting On A Song



Brian Setzer, Rockabilly Riot! all original  (2014):  Brian Setzer har vært en stor helt, og det hele startet med trioen Stray Cats tidlig på åttitallet. Stray Cats greide det kunststykket å få stor suksess med femtitalls Rockabilly. Etter Stray Cats har Brian Setzer greid seg utmerket med diverse utgaver av Brian Setzer Orchestra. På albumet Rockabilly Riot er det en variert Setzer vi får høre, kvalitet hele veien og kun originale låter. Konserten på Rockefeller med Brian Setzer's Rockabilly Riot den 19. juli var kjempebra, kongegitarist.

Utvalgt låt : I Should'a Had A V-8




BMX Bandits, Down At The Hop (2003):  De skotske veteranene i BMX Bandits har fartstid helt tilbake fra 1986. Gruppas ubestridte leder er sanger Duglas T. Stewart som har vært med hele veien. Gruppa er sterkt opptatt av den gode melodi og arrangementer som kan minne oss om Brian Wilson og The Beach Boys. Hele albumet oser av sol og sommer, og nærmere Kalifornia er det umulig å komme når du er i Skotland.

Utvalgt låt : Love At The Hop





Wayne Hancock, Ride (2013):  Fra Austin Texas kommer Wayne The Train Hancock. Wayne blir regnet som country artist, men for meg er han også en ekte rock'n roller. Wayne synger med ordentlig brei Texas dialekt og elsker det han holder på med. Av albumets 11 låter er 10 signert av artisten selv, kvalitet hele veien. The Train har forlatt perrongen.

Utvalgt låt : Ride






Los Straitjackets, What's So Funny About Peace Love And Los Straitjackets (2017): Gruppa Los Straitjackets fra Nashville Tennessee er kjent for sin instrumentale surfmusikk, og her tolker de låter fra Nick Lowes katalog og det på en utmerket måte. Gruppa som har eksistert siden 1988, har de senere årene samarbeidet med Nick Lowe, hør på Quality Holiday Revue Live (2015). Når Los Straitjackets er på scenen skjuler de ansiktene med fargerike mexikanske bryte masker. Da er det bare å håpe at Nick Lowe tar med seg Los Straitjackets på en norgestur i nær framtid. 

Utvalgt låt : Shake And Pop



The Shelters, The Shelters (2016):  Takk til Uncut som satte meg på sporet til The Shelters fra Los Angles og et av 2016's beste album. Klassisk rock'n roll i en god blanding av  The Byrds, Tom Petty og The Rolling Stones må bli bra. Gruppa har to utmerkede låtskrivere i Josh Love og Chase Simpson, de to øvrige medlemmene i gruppa er Sebastian Harris og Jacob Pillot. Albumet er forøvrig mesterlig produsert av Tom Petty. Venter i spenning på neste Shelters plate.

Utvalgt låt : Liar



Heigh Chief, Heigh Chief (2016):  Må takke en sønn for at denne gruppa kom med på TBOC. Jeg måtte høre på norske Heigh Chief, og angret ikke på det. Musikken er i landskapet progrock med blå elementer av blues og jazz, men for all del gruppa har skaffet seg sitt eget sound. Ekkoet fra 70-tallet er allikevel lett å høre. Etter litt research er dette deres andre album, det første ble gitt ut som Marcus Løvdal Band. Da er det kanskje på tide å presentere medlemmene som er Bjørn Blix: vokal og gitar, Marcus Løvdal: gitar og vokal, Lasse Kulsrud Nordby: bass  og Jonatan Eikum: trommer. Bandet har forøvrig en stor fanskare i tyskland hvor de også har turnert flittig. 

Utvalgt låt : Weed, Whites and Wine


Bob Weir, Blue Mountain (2016):  Bob Weir har beveget seg ganske langt bort i fra soundet til Grateful Dead, hvor han var låtskriver, vokalist og gitarist fra starten i 1965 til slutten i 1995. Hans tredje soloalbum er godt forankret i den amerikanske tradisjonen som går under betegnelsen amerikana. Elsker denne plata hvor Bob Weir lyser fra første til siste spor. Blue Mountain er mesterlig produsert av Josh Kaufman som virkelig har fått fram nerven i disse låtene. Alle låtene skrevet av Bob Weir, Josh Ritter og Josh Kaufman. Anbefaler alle å se dokumentaren THE OTHER ONE: THE LONG STRANGE TRIP OF BOB WEIR.

Utvalgt låt : Lay My Lily Down


Young Fresh Fellows, I Think This Is (2009):  Kan trygt si at jeg er stor fan av Scott McCaughey som startet Young Fresh Fellows i Seattle 1981. Ved oppstarten var YFF sterkt inspirert av punk, men har siden utviklet seg til et solid rock'n roll band. Scott McCaughey sanger, gitarist og ikke minst låtskriver er kjent for sine mange sideprosjekter. For å nevne noen, The Minus 5, The Baseball Project, Tuatara og på tur og studiomusiker for R.E.M. Er man glad i 60-tallet er det bare å utforske Scott McCaughey og alle hans prosjekter. 

Utvalgt låt : Your Mexican Restaurant