Reisebrev St. Albans 27 - 30 September 2012

Byvåpen St. Albans
Torsdag 27.

4 min. til sentrum.




Årets guttetur gikk til St. Albans som ligger en halv time nord for London. Dette er også hjembyen til Nick, god kollega og en av gutta gutta. Det var her han sleit ut sine første barnesko og vokste opp. En meget trivelig by som vi alle satte pris på i løpet av noen få dager i September. Navnet St. Albans stammer forøvrig fra den første britiske martyr, Saint Alban, som ble halshugget i 308 etter ordre fra den romerske keiser Diokletian. Den dag i dag kan man se rester etter romerske bymurer i St. Albans. 










Brett med tre forskjellige øl.
Via Torp, Ryanair, Stanstead og en maxitaxi ankommer vi St. Albans torsdag kveld ca. kl. 20:00 lokal tid. Hotellet ligger et steinkast fra sentrum i området Holywell Hill. Vi bevilger oss 10 min. på hotellet før turen går til første pub, Hare and Hounds, som ligger i nabolaget. En trivelig pub hvor vi får både øl og mat. Mange tar en burger, flott kjøtt. Tror jeg var litt uheldig, for min var litt for godt stekt. Ølet var godt, men i varmeste laget. Årsak, et kranglete kjøleanlegg. Nettopp derfor bestemmer vi oss for å gå til nabopuben White Lions, som har en hjemmekoselig atmosfære. Her får man kjøpt små brett med tre forskjellige øl, spennende. Det viser seg imidlertid at disse ikke faller helt i smak, men artig allikevel. Vi koser oss en god stund før vi rusler tilbake til hotellet. Undertegnede rusler forøvrig ikke, da han for anledningen er avhengig av krykker og gode venner.

Fredag 28.

Gutta gutta foran katedralen
Vi er forholdsvis tidlig oppe til en god frokost på Comfort Hotel kl. 08:30. The Cathedral and Abbey Church of St Alban ligger i nabolaget for hotellet, så vi rusler bort for å ta dette byggverket nærmere i syne. Allerede i 1077 ble katedralen påbegynt. Et imponerende stykke byggverk fra utsiden og kanskje enda finere når vi kommer inn. Innvendig er katedralen lyskalket og det kan se ut som den er nyrestaurert. Vi blir til og med invitert på kirkekaffe, men Nick og Bjørn, som våre representanter, takker høflig nei.


Inne i katedralen
Etter katedralen tar vi turen ned til sentrum hvor vi møter det flotte klokketårnet, The Clock Tower, fra femtenhundretallet. Undertegnede som ikke er så veldig mobil med krykker setter seg på puben The White Swan, mens de andre gjør seg kjent i sentrum. Ingen øl av typen porter her, så da ble det en helt ok bitter. Møtested for lunsj er Blacksmiths Arms. Ikke noe dumt valg dette, for puben er en del av St. Albans Beer Festival, og har et utmerket utvalg av gjeste øl. Tradisjonen tro velger mange fish and chips, godt. Vi blir en god stund og bestiller bord til kvelden for å oppleve retro bandet The Faith Stealers. Vi snakker om låter fra The Who, The Kinks, Small Faces osv., passer jo fint det.     
   
The Clock Tower St. Albans

Med fare for å gro fast flytter vi oss til puben The Boot. Lurt, for her har de meget godt øl fra skotske Brew Dog på flaske. En Punk IPA er ikke å forakte, selv om en innfødt gir seg ende over at vi kan kjøpe så dyr øl. Han skulle bare visst hva vi betaler for en Brew Dog på polet i Norge. 

På kvelden blir det thaimat på restauranten Thai Square. Helt grei mat, men i følge Jonnemann smakte lammeskanken ikke lam. Godt han fikk en god lammeskulder hjemreisedagen på Wetherspoon. Men betjeningen imponerte med en blid og smilende væremåte. Utmerket vin forøvrig.

Tromme og gitar tilhørende The Faith Stealers
Tilbake på Blacksmiths Arms, eller Blackies på folkemunne, kl. 21:00. Her er bandet The Faith Stealers i ferd med å få opp stemningen. Mange høydepunkter fra 60-tallet når våre ører, og det hele er i modsens navn. Flere av tilhørerne kommer til konserten med Vespa, og de har på seg den lett gjenkjennelige grønne modskappa. Hårfrisyren er også selvfølgelig mod. It's just unbelivable, det er tross alt 45 år siden modsbølgen var på sitt høyeste. Allsangfaktoren er høy og jeg mister mye av stemmen i løpet av kvelden. Fikk også med meg at noen av gutta gutta dansa i vill begeistring, så da må det ha vært vellykket. En fin kveld avsluttes med The Who's My Generation, hvor bassisten imponerer. Ellers hvisket Jon i øret til gitarist/vokalist at hvis de hadde tenkt å bli bedre kunne de bytte ut trommisen. Enig. Men energien i bandet var det ingenting å klage på.

Lørdag 29.

Cross Keys DSR 2012
Dag for utflukt og DSR 2012 (Den Store Rockeprøven). Dagen ankommer med sol fra skyfri himmel og klar høstluft. Vi skal besøke Harpenden ca. 20 min. med buss. I følge Nick er Harpenden en liten by (30 tusen) hvor de rike har slått seg ned. Bussen finner fram til hovedgata hvor vi går av. Mange er ute og spaserer i det fine været, og puben The Old Cock Inn serverer oss dagens første i bakgården. Årets DSR skal vi gjennomføre på den trivelige puben Cross Keys. Her får vi til og med eget rom til konkurransen.
St. Albans Beer Festival 2012
Temaet i årets konkurranse er Norsk Musikk fra 1960-tallet til og med i dag. Et stort og krevende emne. Betjeningen blir litt nysgjerrige på hva vi holder på med, og de smiler når vi forteller at vi har kommet helt fra Norge for å holde årets DSR nettopp på deres pub. Stor innsats av samtlige deltagere og noen (les Jan og Jonnemann) gjør sin beste konkurranse nettopp på Cross Keys. De to gutta i tet var det lite å gjøre noe med, seieren gikk til Jon (har blitt en tradisjon), og med Arild på en flott andreplass. Før turen gikk tilbake fikk vi også i oss litt mat på Cross Keys, publunsj slår aldri feil.


Arild, Jon og Jan (eller er det Ringo)
Tilbake i St. Albans er vi klare for St. Albans Beer Festival 2012. Jonnemann har på forhånd skaffet billetter, så vi kommer greit inn for å smake på herlighetene. Vi havner i avdelingen for utenlandske brygg. Mye godt fra Belgia, Frankrike, Tyskland, Nederland og USA. Prosenten på ølet ligger fra 5 % og oppover. Egentlig en fordel at den vanlige engelske pub har lavere prosenter på sitt øl. Det var et stort utvalg av øl fra engelske mikrobryggerier på festivalen, og Jonnemann skaffet meg en meget god porter, en øltype engelsmennene virkelig kan lage. Very good, indeed.
  
Nick og Jonnemann på Farriers Arms
Farriers Arms fikk besøk av oss etter øl festivalen, Nicks stampub i St. Albans. Vi koste oss her en stund før noen av oss ble tatt av kvelden, men alle ga seg ikke før de hadde besøkt Englands eldste pub, Ye Olde Fighting Cocks. I følge Jon, Jonnemann, Arve og Bjørn var dette en meget fin pub med en unik atmosfære.








Søndag 30.

Hjemturen gikk greit. Takk til alle gutta gutta og spesielt til Nick som tok oss med til hjembyen St. Albans. En flott by som er verdt et besøk. Neste år venter Belgia og Brussel på oss.