Gutta gutta på tur til Norwich 28.10 – 31.10

Torsdag 28.10.

White Lion
Destinasjonen for årets guttetur var lagt til Norwich. Som vanlig har vi gledet oss i mange uker og forventningene var skyhøye.  Årets tur var også litt spesiell siden vi skulle fly ut fra Torp og lande på Rygge. Spenningen var også til å ta og føle på, om vi skulle greie og få med alle. Jonnemann hadde nemlig pådratt seg en meget vond hals, og han var usikker på om det skulle bli noen tur. Heldigvis endte det bra, og da torsdagen kom var også han klar, litt redusert. Men det varte ikke så lenge før Jonnemann var tilbake i godt gammelt slag. Vi andre, Nick, Jon, Arild, Arve, Bjørn og undertegnede var også veldig klare for tur.



Elva Yare
Ryanair fikk oss trygt over til England og Stanstead. Landet litt før tida, ca. kl. 11, deretter bar det ved hjelp av maxitaxi til Norwich, en tur som tok ca. 2 timer. Vi var ganske effektive, så etter en rask innsjekking på vårt Premier Inn Hotel i Duke Street (meget sentralt), er vi klare kl. 13 for vårt første pub-besøk. Jon og Nick har gjort jobben sin på forhånd, CAMRA (CAMpaign for Real Ale) puben White Lion er plukket ut som første besøk. Her koser vi oss med vår første real ale og en ordentlig pub-lunch. Godt øl og god mat her. Deretter bærer det videre til Golden Star, 100 meter fra hotellet, som også skulle bli vår stam-pub. Vi blir ikke lenge her, før vi beveger oss mot sentrum. Norwich virker å være en trivelig by, med en gammal kirke for omtrent hver hundrede meter. De gamle kirkene og mange gamle hus er dekorert med flintstein på fasadene, dette er en ny opplevelse for oss nordmenn.

Mur dekorert med flintstein
Når strupen begynner å bli tørr er det bare å stupe inn på en pub, helst av typen CAMRA. Ribs Of Beef er en sådan pub og i tilegg en veldig trivelig en. Puben ligger idyllisk ved elva Yare. Her blir vi overaskende servert gratis snitter fra et bryllup tidligere på dagen.

På kvelden spiser vi på Nazma Indian Restaurant som ligger i 15 Magdalen Street. Her er Jonnemann som vanlig i sitt ess, og bestiller litt av alt til oss alle. Veldig god mat her, anbefales. Etter måltidet drar vi innom stam-puben Golden Star. Kvelden avsluttes på Rumsey Wells. Her er det en jazz kvartett  som spiller, for øyeblikket en trio i det sangeren har tatt seg en pause. To unge gutter trakterer ståbass og el. piano med stor energi, mens den litt eldre trommeslageren ikke har den samme energien. Vi er i seng ca. kl. 1, etter en lang og flott dag.

Fredag 29.10.

Dagen starter kl. 9 med standard engelsk frokost. Speilegg, bønner, bacon, stekt sjampinjong, stekte tomater og rista toast. Vi er klare for museums besøk rett etter frokosten. Ingen dødpunkter her nei. Arild har plukket ut Sainsbury Centre For Visual Art som ligger ved byens universitet University of East Anglia, Earlham Road. Vi har bestemt oss for å bruke apostlenes hester. Jon guider oss de 5,4 kilometerne ved hjelp av Iphone og appen Navigon.

Sainsbury, flodhest fra gamle Egypt
Omsider kommer vi fram, noen mer svette enn andre. Mye flott gammel kunst er samlet her. Sir Robert (1906 -2000) and Lady Lisa Sainsbury (1912- ) ga bort sin samling av verdens kunst til University of East Anglia i 1973, og Sainsbury Centre stod ferdig og åpnet dørene i 1978. 

Tilbake til byen valgte vi å ta bussen, og takk for det.  Vi går av i sentrum og finner puben Murderers. En pub som er en del av ølfestivalen Norwich Beer Festival som går av stabelen i perioden 25.10 til 30.10. Her er det god mat og mange lokale ølsorter som vi koser oss med.



Premie DSR Norwich 2010
Det er tid for DSR (Den Store Rockeprøven) Norwich 2010 på stam-puben Golden Star. Årets tema er låter med Dager, uker og måneder i navnet. Nytt av året er at man kan få tips når man står fast, dette medfører at man ikke kan få full pott, selv om man svarer riktig. Jeg kan trygt si at dette ble populært, men det medførte også at det ble en lang konkurranse. Som vanlig vant Jon konkurransen, men alle kjempet tappert. Premie for gjennomført konkurranse var en T-skjorte.










Alle gutta på Fat Cat
Middag spises på ’Three Ways Lebanesian Restaurant, ingen høydare, egentlig ganske så kjedelig.

På kvelden hadde vi bestemt oss for å besøke The Fat Cat, puben som har vunnet CAMRA National Pub Of The Year to ganger og som har eget mikrobryggeri. Tok en taxi til 49 West End Street, hvor den feite katta ligger. For oss nordmenn var puben ganske crowded, men i følge Marjie Keatley, som eier puben sammen med sin eks mann Colin, var det lite folk pga. den 33rd. Norwich Beer Festival. Vi kom nemlig i snakk med Marjie og hennes nye venn,  som  tilbød oss plass sammen med dem. De var mektig imponert over gale nordmenn som hvert år tok en guttetur til UK for å oppleve pub-livet og litt til. Vi koste oss med real-ale  fra Fat Cats eget bryggeri, og kvelden ble avsluttet ved at innehaverens nye venn tok oss med til en pub i nærheten, Alexandra Tavern. Deretter ruslet vi hjem til Duke Street.


Lørdag 29.10.

Vi har alltid en utflukt til et annet sted på våre turer, og denne gangen blir det Sheringham etter tips på Fat Cat kvelden i forveien. Opprinnelig hadde vi sett for oss nabostedet Cromer.

Sheringham, strandpromenaden.
Etter frokost spaserer vi til tog stasjonen. Nick er snill og kjøper billetter til alle og så bærer det mot Sheringham, en times togtur nordvest for Norwich, ute ved havet. Når vi går av på endestasjonen i Sheringham er det fullt av liv her, det er nemlig familiedag. Midt i hovedgata finner det sted en konkurranse mellom utropere kledd i typiske gamle engelske klær. Vi har rett og slett dumpet bort i Woodforde’s Norfolk Ales’ Town Criers’ Competition. Etter en liten stund rusler vi videre ned til havet i det flotte været, nesten ikke en sky på himmelen. Vi beveger oss bortover strandpromenaden med en avstikker opp i høyden, hvor vi har flott utsikt over Sheringham.
Sulten og tørsten slukker vi på The Lobster, en flott pub. Noen av oss har det hyggelig inne ved peisen, mens andre foretrekker det fine været ute. Besøket i Sheringham, som anbefales på det varmeste, avsluttes på puben Two Lifeboats Hotel. Deretter bringer toget oss tilbake til Norwich.

33rd. Norwich Beer Festival 2010
På kvelden skal vi på øl festivalen 33rd. Norwich Beer Festiva’ og for ikke å kaste bort for mye tid spiser vi middag på hotellet. Helt OK mat. Vi er innom Golden Star før vi beveger oss mot St. Andrews & Blackfriars Hall hvor festivalen finner sted. Jonnemann har bestilt billetter, og etter litt om og men er vi inne for å være med på fest.

Bygningen er stor, ble bygget på 1400-tallet og har et stort orgel i den ene enden. Vi kjøper ølglass, bonger og så er vi klare til smaking.  Her er det øl tønner på rekke og rad i to høyder, og alle kommer fra små mikrobryggerier. Ølet kunne nok vært litt kaldere, men uansett er dette spennende. 




Camston Band
Underholdning er det også i form av brass-bandet Camston Band. Dette er et orkester som virkelig kan ta av, bare de får litt hjelp av publikum. Litt tamt til å begynne med, men tar seg litt opp når to skotske sekkepipeblåsere hjelper til. Ikke alle av oss får med seg en hei dundrende avslutning med allsang til You’ll Never Walk Alone, We Are The Champions, Bohemian Rhapsody osv. For noen var dette ordentlig Chicken Skin Music.
Kvelden blir avsluttet med nok en tur på Golden Star, hvor det er 80-talls musikk med noen som kaller seg Spandex Ballet. De gir alt, synger falskt, spiller alt for høyt,  men allikevel blir stemningen så høy at det danses på bordene. PS! Det smakte utrolig godt med en ekstra kald Guinness.


Søndag 30.10.

Søndagen, siste dag, er avsatt til rusletur i byen og avslutning med pub-lunch på Golden Star. Vi var innom Norwich Chatedral, Norwich Castle og et kjøpesenter med forferdelig dårlig luft. Noen tok en tur for litt shopping, mens andre koste seg med en øl før lunch på Golden Star.  
Rusletur i Norwich

Etter lunch var det tid for hjemtur. Maxitaxi til  Stanstead og Ryanair til Rygge. Litt småproblemer med kork i en rundkjøring, men ellers gikk hjemreisen smertefritt, selv om Bastøferja dro rett foran nesa på oss. Uansett, nok en vellykket tur var over.


Her er noen av ølsortene vi koste oss med:
Milton Dionysys, Nero, Sparta, Abbot Ale, Jeffrey Hudson Bitter, Murders bitter,
Roman Black beer, Grantham stout, Batemans bitter, Gangly Ghoul, Wherry,
Landlord, Adnams Broadsid
e og Minotaur + Guinness (selvfølgelig).









Takk til Jon for stikkord og samling av øl-sorter, Arve og Nick for bilder og Jonnemann for bildet av alle gutta på Fat Cat.


Nicks bilder fra turen finner du her (passord quiz) Norwich1 Norwich2 Sheringham

Arve, bilder fra turen Arve_Norwich


Takk til alle for en herlig tur.........   

12 låter hentet fra tog og jernbane

Krøderbanen

'Fattigfolket' i Fattighuset utfordret meg med utsagnet 'Hvor mange tog-rocke-låter klarer du å finne på, tror du?'. Svaret er mange, men jeg har greid å begrense meg til 12 stykker. Det må sies at dette er ikke reinspikka rock’n roll låter, men det får stå sin prøve.                        
Hvilke låter er det som først detter ned i mitt hode tro ? Den låten som først dukker opp er Lonesome Train i Robert Gordons versjon fra albumet Robert Gordon With Link Wray. Så følger på rekke og rad Take The A Train (ikke akkurat noen rockelåt men dog,,,,) med Duke Ellington, Mystery Train med Elvis Presley, Last Train To Clarksville med verdens første 'boy-band' , The Monkees og Peace Train med Cat Stevens.


Så stoppet det opp litt og jeg måtte begynne med litt 'research', og opp dukket diverse tog historier med artister som Eels, Lynyrd Skynyrd, James Taylor og Stray Cats. Fant også noen norske varianter med DeLillos og Lillebjørn Nilsen, og selvfølgelig Dra Med Krøderbanen med Ballade måtte jeg ha med.   
Holmestrand blir jo snart kvitt jernbanen igjennom byen, og i den anledning burde det være mulig å bytte ut toget med en dressin eller to som turistattraksjon, eller.........  




Her er låtene :


  • Lonesome Train, Robert Gordon With Link Wray . En herlig utgave av denne Rockabilly klassikeren, for øvrig skrevet av for meg totalt ukjente Glen Moore og Milton Subotsky og udødeliggjort av Johnny Burnette på 50-tallet. 
  • Take The A Train, Duke Ellington. Billy Strayhorn skrev låten I 1939 og ga den  til sin venn og jazzmusiker Duke Ellington. Siden den gang har denne såkalte standard låten blitt spilt inn av en rekke kjente artister. Låten fikk for øvrig tekst i 1944 av Joya Sherrill.
  • Mystery Train, Elvis Presley. Skrevet av ikke ukjente Junior Parker og Sam Phillips (grunlegger av Sun studio) og første gang spilt inn i 1953 av Little Junior’s Blue Flames. Versjonen til Elvis kom i 1955 på Sun Records.
  • Last Train To Clarksville, The Monkees. Låtskriver duoen Tommy Boyce og Bobby Hart laget låten til The Monkees. Ryktene sier at sangen handler om soldaten som drøyer lengst mulig (Last Train) før han drar tilbake til miltærleieren, Fort Campbell i nærheten av Clarksville, Tennessee.  
  • Peace Train, Cat Stevens. Låten avslutter LPen Teaser and The Firecat (1971) og er en av de mest kjente anti-krig sangene ved siden av John Lennons Give Peace A Chance.
  • Railroad Man, Eels. Hentet fra dobbelalbumet Blinking Lights and Other Revelations (2005), skrevet og fremført av Mr. E alias Mark Oliver Everett. 
  • Railroad Song, Lynyrd Skynyrd. Fra sørstatrockernes tredje album Nuthin' Fancy (1975) er denne jernbane låten hentet. Litt artig, gruppa tok navnet sitt fra gym. lærer Leonard Skinner.
  • Riding On A Railroad, James Taylor. Hentet fra det doble 'live' albumet Live (1993) og skrevet av JT 'himself'.
  • Mystery Train Kept A Rollin’, Stray Cats. Stray Cats laget låten (2004) som en hyllest til to andre låter, nemlig Mystery Train og Train Kept A Rollin', snedig gjort og en herlig låt.
  • Tog, DeLillos. Tog åpner albumet Varme Mennesker fra 1991, og er en skikkelig hyllest til toget, flott låt.
  • Tog-blues, Lillebjørn Nilsen. I samme ånd som DeLillos Tog er Lillebjørns Tog-blues. Åpner med lyden av damptoget før Lillebjørns akustiske gitar og sang overtar.  
  • Dra Med Krøderbanen, Ballade. Ballademedlemmene Åse Kleveland, Birgitte Grimstad, Lars Klevstrand og Lillebjørn Nilsen åpner med vokale toglyder i denne flotte hyllesten til en av våre nedlagte jernbanestrekninger, nemlig Krøderbanen.
Og nå venter jeg på dine tog og jernbanelåter !!!!!!


Du kan høre låtene på Spotify, trykk på 12 låter fra tog og jernbane