Cambridge 20-23 november 2008.

Torsdag


Årets 'musikktur' var lagt til Cambridge etter anbefaling fra Nick. Deltakere på åres tur var John, Jon, Arve, Bjørn, Nick og Oddik. For å korte ned ventetiden på Torp hadde Oddik (tradisjonen tro) laget en liten musikk konkuranse, denne gang med temaet Pink Floyd. Noen av gutta hadde forberedt seg godt og dommer Oddik ble mektig imponert (også Jonnemann vet nå hva Arnold Lane handler om).
Vi landet på Stansted i følge rutetabellen, og siden vi kun hadde håndbagasje var vi raskt igjennom tollen. Vi ble 'praiet' av en drosjesjåfør som tilbød å kjøre oss til Cambridge for samme pris som toget, valget var ikke vanskelig, siden vi ble kjørt helt til hotelldøra. Det var også greit å ha med seg en nordmann (Nick) som kan språket ordentlig.
Hotellet (Regent Hotel) lå sentralt i Regent Street, et steinkast fra sentrum. Et lite, men sjarmerende hotell. Etter en rask innsjekking var vi klare for 'A night on the town'. Først var det viktig å få lesket strupen. Fountain Inn lå på andre siden av gata for hotellet, og her fikk vi den første 'painten'. Det skulle vise seg at dette skulle bli en ordentlig ølsmakertur, og ikke så mye musikk. 'Painten' på Fountain gjorde vi unna i en fei og vi vandret mot sentrum. Flott by Cambridge, noe vi fort oppdager på vår ferd mot et sted å spise. Jonnemann ordnet det, den gutten har nese for gode spisesteder.
Vi havner på d'Arrey's nede i sentrum. Et koselig spisested med en vennlig betjening og ikke minst god mat. 'Lammeskulder' blir aldri det samme igjen. Etter en meget vellykket middag er vi klare for å smake på ølet til de lokale bryggeriene. Nick guider oss til puben Champion Of The Thames, som er medlem avCAMRA (CAMpaign for Real Ale). Her får vi en fin mottakelse og blir tilbudt smaksprøver av mange forskjellige øltyper. Mange av oss prøver Witchfinder, som vi blir fortalt er forløperen til Guiness, men det måtte vi for all del ikke fortelle til noen fra Irland. Etter oppholdet på Champion Of The Thames vil vi avslutte kvelden med litt musikk, og ved hjelp av div. GPSer finner vi puben The Portland Arms, hvor det skulle være 'live music', noe det også var. Her fikk vi en dose folkemusikk av ei gruppe som spillte musikk som lignet på  'Glastonbury folk', og følelsen av å være tilbake i hippietida var tilstede. Ruslet så tilbake til hotellet for å få oss litt søvn etter en fin dag.



Fredag

Frokostrommet på hotellet var lite og intimt og med flott utsikt til en stor park. Etter frokost var vi klare til å utforske Cambridge i dagslys. Vi behøvde ikke å gå langt før vi fikk oppleve gamle og flotte byggninger på universitetsområdene. Gutta (Arve, Jon og Bjørn) med 'ordentlige' kameraer koste seg skikkelig. Her var det flotte inngangspartier og masse små detaljer å fotografere. Våren her må være helt fantastisk, for hagene var store og flotte.

Selvfølgelig måtte vi innom 
King's College Chappel. Kirken ble påbegynt i 1446 og 'ferdigstillt' i 1515. Den var flott å se på, men det var først når vi kom inn vi lot oss mponere. Her var det skikkelig høyt under taket.

På vår vandring fikk vi også se gamle tradisjoner holdes i hevd. I området utenfor King's College Chappel var det store områder med plen, som det selvfølgelig ikke var lov å tråkke på hvis du ikke var 'senior' eller i følge med en sådan person. Og nettopp dette får vi oppleve, i det et par strener rett over plenen, mens vi andre må gå rundt.

Vi er egentlig tørste, men vi lar oss lokke opp til Cambridges høyeste topp av Nick. Fin utsikt over byen, men det er ganske så surt. Nærmeste pub er ikke åpen, så vi rusler nedover mot sentrum igjen. Krysser elva Cam og finner oss en fin pub, 
Mitre. Her har de god bitter, fish and chips. Koser oss lenge her.

På kvelden spiser vi på restauranten De Luca, rett i nærheten av hotellet. God mat og godt drikke før vi avslutter på pub. Live & Let Live og Prince Regent var flotte puber og vi lærte enda flere ølslag å kjenne.Deretter bærer det i seng, vi er ikke akkurat noen natteravnere. 


Lørdag


Etter frokost la vi i vei mot jernbanestasjonen. Nick hadde foreslått en tur til en liten by i nærheten som heter Ely. Togturen på ca. 20 minutter går greit og vi er klare til å se hva Ely har å by på. Nick hadde fortalt at byen var kjent for sin store katedral.

Jernbanestasjonen ligger nedenfor byen og vi beveger oss opp mot Ely som ligger på en høyde. Vi passerer en idyllisk elv, hvor det sitter en del folk og fisker. De får fisk også, noe som er litt uvanlig for noen av oss. Opp en bakke og så er vi på torget i Ely. Her er det et yrende liv hvor salg av all slags varer foregår.

Rett i nærheten av torget troner katedralen. Vi beveger oss mot denne og når vi nærmer oss får vi virkelig se hvor stor den er. Mektige saker, og den virker enda større når vi kommer inn. Katedralen i Cambridge var også flott, men denne er nok enda flottere.

Uten mat, drikke og konkurranse er det ingen tur, så puben Minster Tavern tar i mot oss  med åpne armer. Her blir det spist og drukket ved siden av 'Den store roclkeprøven' som på årets tur har fått undertittelen 'Hvem sa hva, fra boka 1001 ALBUM DU MÅ HØRE FØR DU DØR'. Som vanlig stakk Jon av med seieren, men denne gangen var det mange som pustet han i nakken.

Etter konkurransen har Nick nok et ess på hånda, da han fører oss til den meget lokale puben The Prince Albert. Puben hadde flere 'avdelinger', og vi satte oss i 'biblioteket'. Her kom vi i snakk med en som skulle vise seg å være meget interessert i musikk. Han lurte på hvor vi kom fra og hva vi gjorde i Ely. Vi fortalte kortversjonen og han ville gjerne se på konkurransen vi hadde hatt, og han ga vel også uttrykk for at den skulle han gjerne ha vært med på. Til Egil, han hadde også vært 'backstage' på en Residents konsert, slå den.

Tilbake i Cambridge spiste vi tapas, ingen høydare. Masse støy i lokalet, som kan betegnes som tapaens svar på McDonalds. Dereimot var pubrunden på kvelden av høy klasse. Free Press var en meget trivlig pub, som fint kledde betegnelsen hjemmekoslig. Så koslig at her ble vi ganske lenge. Avsluttet litt lenger borte i gata på puben Elm Tree.  Her var vi litt seint ute, rakk en 'pint' (noen rakk kanskje to) før klokka ringte for stengetid. Vi ruslet fornøyde hjem etter en lang og begivenhetsrik dag.


Søndag 


Først frokost og så hjemreise. Det som huskes best fra turen hjem var snøen som var kommet i løpet av natta. og den indiske 'kurry' og ja, nok engang 'lambshoulder' som vi spiste på Stansted flyplass, sammen med noen gode 'real ales'. Puben heter Windmill og er en 'Witherspoons' pub/restaurant. Nok en vellyket tur er over.