Kjøreskjema 17.4.2000


Kjøreskjema Holmestrand Radio 17.4.00 Kl. 19:05Reprise 22.4.00 Kl. 12:05 

Oddiks Kjeller

Tekniker: Håvard Kristensen
Programledere: Jarl Flogard og Odd Erik Andreassen
 
Nr. - Artist -- Album -- Låt --Spor--Tid-
Ruth Brown Atlantic Rhythm and Blues 1947 - 1974 Volume 1Teardrops From My EyesCD 
15
2:51
Joanna ConnorBelieve ItHe's MineCD 
2
3:47
LaVern Baker Atlantic Rhythm and Blues 1947 - 1974 Volume 4I Cried A Tear CD 
9
2:35
Angela StrehliAntone's 20th AnniversaryWhat It TakesCD 
2/4
3:56
Doris TroyAtlantic Rhythm and Blues 1947 - 1974 Volume 5Just One LookCD 
17
2:28
Fairport Convention (Julianne Regan)25th AnniversaryIt'll Take More Than the BluesCD 
1/4
3:50
Emmylou HarrisQuarter Moon In A Ten Cent TownTo DaddyCD 
3
2:51
Mary BlackWithout The FanfareThe Water Is WideCD 
6
4:02
BlondieParallel LinesPretty BabyCD 
5
3:23
10 Bonnie RaittNick Of TimeThe Road`s My Middle NameCD 
11
3:30
11 Marianne FaithfulBroken EnglishWhat's The Hurry ?CD 
6
3:05
12 Kari BremnesNorwegian MoodMy Heart Is Pounding Like A HammerCD 
4
3:22
13 Tracy ChapmanCrossroadsMaterial WorldCD 
4
3:05
14 The MurmursAmericaBad MoodCD 
1
4:02
  

Søndag 16.4.00 : Amsterdam - Vestfold

Jon og Jan, Schipol
Landet uten problemer kl. 08:30 på Schipol, Amsterdam. Her hadde vi 3,5 timer å slå ihjel førKLM skulle ta oss videre hjem til Sandefjord, Torp. Litt 'shopping' og litt spising fikk tida til å gå. En flyplass på hjemveien er ikke verdens mest spennende sted å oppholde seg.

Kontrastene er store i fly verdenen. Kl. 14:50 lander vi før tiden med KLMs lille City Hopper på Torp. Rart å sette føttene på norsk jord igjen, og et 3 ukers langt eventyr er slutt. 





Takk for turen, Arve, Jan, Oddik og Jon

Vi gutta gutta kan trygt takke hverandre for en kjempetur. Vestfold, Amsterdam, New York, New Orleans, Galveston, San Antonio, Austin, Houston og retur til Norge har blitt tilbakelagt uten en eneste ordentlig krangel. Fantastisk.


Lørdag 15.4.00 : Houston

Fv. Jan, Arve og Jon
Hotellet kjørte oss ut til flyplassen kl elleve. Vi hadde god tid. Viste seg at flyet var overbooket og vi fikk tilbud om å fly via Chicago og få en tilgodelapp på $500. Etter litt betenkning gjorde vi dette. Tidsmessig ville vi tape kun 20 minutter, så egentlig var det ikke så mye å lure på.

Landet i Chicago ved firetiden. Flyet til Amsterdam gikk ved sekstida, Chicago tid. Tok litt tid før vi fikk mat, de indiske passasjererne fikk først sin vegetarmiddag. Ikke veldig mye å fortelle i fra flyreisa, det er alltid morsommere å reise til et mål, selv om det også skal bli godt å se igjen moderlandet, og de som venter på oss hjemme.

Fredag 14.4.00 : Austin - Houston

Alt er stort i Texas
Two-fork cheesecake
Oppbrudets time har kommet. Vi har pakket og spist vår siste frokost i Austin. Tok en taxi ut til Greyhound teminalen som lå et stykke utenfor sentrum, nærmere bestemt nord i Austin. Vi er ute i god tid, skal møte opp en time før bussen skal gå. Kostet $20 til Housten, men bussen som tok 2,5t var ikke en skikkelig Greyhound buss, vi var litt skuffet på grunn av dette. Bussen var en helt vanlig en som hompet avgårde og med dårlig plass til beina.

Var framme i Houston ca. kl.14:30. Drosjesjåførene sloss om å få kjøre oss. Som vanlig hadde vi bestillt en La Quinta, denne gangen i området 
Sam Houston i nærheten av flyplassen. Taxi sjåføren hadde problemer med å finne fram, men etter en telefon 300 meter i fra hotellet gikk det greit. Turen kostet $35.



Vi fikk en kjempevelkomst på hotellet av selveste hotellsjefen . Gutta, gutta var skrubbsultne, så vi lurte på om han visste om et bra spisested. Ikke nok med at han anbefalte oss spisestedet Saltgrass Steak House, neida, i tillegg tilbød han oss skyss fram og tilbake. Kunne bare ringe når vi ønsket å avslutte måltidet. Makan til service.



Jon, Arve og Oddik,
mette
Saltgrass logo
Ble kjørt ganske raskt til Saltgrass Steak House som hotellsjefen hadde anbefalt. Jon, Jan og Oddik startet med en frozen Margerita, og den var kjempestor. Arve holdt seg til sin kjære øl. Alle tok deretter en blandet forrett med sjømat, meget god. Vi skjønte at vi var på en restaurant godt over gjennomsnittet. Avsluttet med Angus beef filet og mashed potatoes. Bad om ekstra hvitøk og fikk det i mengder. Drakk en pinot noir til. Alt var topp, også kelneren Steven ('everything is big in Texas'). Men vi ble utrolig mette! Kjøttet var det beste på turen. Jan og Arve syntes ikke dette var nok (går det ann) så de tok dessert. Jan ostekake ('two fork cheescake') dobbel størrelse, han klarte ikke å spise opp. Arve is med kake under. Jon og Oddik greide seg med kaffe.
Vi ble hentet av hotellet og var tilbake litt over kl. 19:00. Tilbrakte resten av kvelden på hotellet for å prøve å komme oss etter etegildet på Saltgrass. Og i morgen venter oss flytur hjem.

Torsdag 13.4.00 : Austin

Arve, Jon og Oddik slapper av
Startet dagen med å surfe på biblioteket, antagelig våre siste e-poster til gamlelandet. Deretter dro vi til Waterloo Records, Austins største platesjappe. Har aldri sett så mange CD-bokser. Blant annet en boks i fra Stax Records som Oddik har kjøpt seg siden. Spiste hos naboen, Waterloo Ice House. Tortilla soup, veldig god. Smakte også på Texiansk øl, pyton, belgisk aktig.



Steve Forbert



Dro downtown for å se om vi greide å handle litt. Kjøpte donauts (smultring), god. Var innom en souvenir / kunstbutikk ved Capitol. Mye rart å se, men også stive priser, så det ble ikke all verden med handel, selv om noen av oss kom ut med nye T-skjorter.








Jan, Steve og Oddik
Tok bussen kl. 1830 opp i universitetsområdet for å finne noe å spise. Det ble enkelt, kylling. Kveldens høydepunkt var utvilsomt konsert med Steve Forbert på Cactus Cafe. Vi var tidlig ute og nesten først i køen, slik at vi fikk kongeplass rett ved scenen. Jon og Oddik ble gjenkjent i baren og fikk kveldens første glass vin på huset. Steve Forbert skuffet selvfølgelig ikke, en av Oddiks absolutt favoritter når det gjelder 'singer songwriter' tradisjonen. Jon beskrev Steve som en artig fyr med vinglete armer og bein. Humor hadde han også. Kan trygt si at Steve med sin akustiske gitar gjorde alt for at vi skulle ha en trivelig aften, noe han greide. Oddik og Jan kjøpte CD med Steve som de fikk signert. Stolte gutter, se bare på bildet. 

Capitol by night
Måtte som vanlig innom vår bensinstasjon, 7 Eleven, og kjøpe pølse. Ruslet rolig gjennom Capitol . Litt sørgmodig, det var tross alt vår siste kveld i Austin.

Onsdag 12.4.00 : Austin

Arve, Jon, Oddik og Jan,
bak  SRV
Statuen av
Stevie Ray Vaughan
Etter frokost på hotellet (flinke gutter) leide vi sykler hos University Cykleri, North Lamar 29. gate. Sykla nedover med elva, målet var statuen av den godeste Stevie Ray Vaughan. Så statuen allerede fra brua. I boka til Frommer mente de statuen var meget dårlig, men det syntes slettes ikke vi. Satt en gitarist ved siden av og spilte. Tok masse bilder og film, dette var jo turens egentlige reisemål. Etter Stevie Ray Vaughan sykla vi videre til Bartons Falls, som viste seg å være Austins svar på Frognerbadet, bortsett fra at vannet kom opp fra kilder. Barton Falls var et gammelt rekreasjons område som stammet fra indianernes tid. Spiste en hamburger hver før vi satte kursen tilbake mot universitetsområdet.

Arve, Oddik og Jon foran Antone's Records
Var innom stadion til Texas Longhorns, kjempestor. Syklene leverte vi tilbake i tre tida. Måtte dette for å rekke resten av dagens planer.

Platesjappa til 
Antone's Records var jo et must. Her var det stort sett bare vinyl, men kjempeutvalg av rariteter. Arve og Jon dro hjem for å vaske, mens Jan og Oddik dro innom enda en CD-sjappe.

Lisa Loeb

Etter litt favorittvin på rommet, Sutter Home 1997 Cabernet sauvignon, 1,5 liter, delte vi oss. Jon og Oddik dro på Cactus Cafe på universitetsområdet for å se John Renbourn kjent fra Fairport Convention og Pierre Bensusan, en franskmann. Begge kjempedyktige gitarister (akustisk), Pierre kanskje den beste Jon har hørt noen gang. Siden Oddik har sett Richard Thompson var ikke han like sikker, men bra var det i alle fall. Vi ble også kjent med en irlender ved navn Tom, og han hadde tatt turen i fra San Antonio for å høre på John og Pierre. Artistene spillte ett sett hver, før de avsluttet sammen. Cactus Cafe er et lite intinmt sted hvor publikum var kommet for å lytte, med andre ord det var stille under konserten. Gutta på scenen holdt på lenge, så vi droppa 6th street hvor vi skulle møte de andre på Joe's. 


Arve og Jan hadde vært på La Zona Rosa og hørt på Lisa Loeb. Hadde vært bra dette også, lenge leve intim konserter.

Tirsdag 11.4.00 : Austin

Jon, Jan og Arve inne i Capitol
Innvendig kuppel, Capitol
Jon og Oddik sto opp først og spiste frokost. De skulle levere leiebilen på flyplassen i Austin. Det gikk smertefritt, bortsett fra at Oddik glemte reise guiden til Frommer i baksetet på bilen 'what a pity'. Tok bussen tilbake, 50 cent. Meget billig.

Siden vi bodde rett ved Capitol, politikernes hovedsete i Texas, var det naturlig å stikke en tur innom her. Kuppelen er bare flott når du står nede og kikker opp. Vi kom oss også helt opp til fjerde etasje. På veggene hang det bilder av tidligere guvernører, også George Bush, nåværende guvernør fra Texas.

Antone's logo
Etter Capitol dro vi videre mot universitets området. På veien spiste vi pizza på Pizzahut, og her kunne vi spise så mye vi orket for $4,5. Godt. Deretter rusla vi litt rundt på universitetsområdet, det er stort med mange fine byggninger som studentene haster ut og inn av. Lette etter Cactus Cafe hvor vi skal på konsert med Steve Forbert på torsdag. Fant omsider stedet. Her slappet vi av med litt godt drikke. Fant ut at John Renbourne skulle spille der dagen etter, onsdag, noe Jon tente på.
Bob Schneider

Splittet oss på veien hjem, Jon gikk på biblioteket, vi andre tok bussen til 'downtown' for å prøve å finne Antoen's Records, Austins mest berømte musikk sjappe. Fant ikke stedet. Viste seg at det lå i mellom 29. og 30. gate, ikke så langt unna univerisitets området hvor vi nettopp hadde vært. Sånn kan det gå. 

På kvelden spiste vi 'smoked' mat på Stubbs BBQ like nede i gata. Skikkelig godt, både kalkun og 'ribbs'. Skulle ha sett Lisa Loeb på Stubbs, men denne konserten var avlyst. Gikk i stedet på Antones og hørte på Bob Schneider Group. Bob Schneider med Steve Bruton på gitar var bra, men publikum var forferdelig, de var mer opptatt av å ta seg ut enn å høre på musikken. Pratet høyt og ødela for oss andre. Arve kjøpe skjorte, så nå er vi tre med skjorte i fra Antones.

Etter Schneider rusla vi litt på 6. gate. Stakk innom Babe's hvor en bluesgruppe spillte, Tony Redman Band. Rå gitarist og munnspiller. I nabolokalet fikk vi høre et cowboyorkester, og bassisten her hadde hår ned til knærne, enormt. Var hjemme halv ett, etter nok en flott dag i musikkens Mekka.

Mandag 10.4.00 : Austin

Vi slapper av på hotellet, Jon, Arve og Jan
Etter frokost dro vi på biblioteket (Austin Public Library) for å se om vi kunne finne intrernett maskiner der. Hvorfor hadde vi ikke tenkt på det tidligere. Her var det mange maskiner, og så var det til og med gratis. Hva vil biblioteksjefen, min søster si til dette. Synes jeg hører, "men det kunne jeg jo ha fortalt dere".Hadde bestemt at mandag skulle være shopping dag, så etter biblioteket dro vi nord for Austin for å handle, men her fant vi kun butikker som ikke passet våre lommebøker. Var innom flere steder uten hell, kan trygt si vi begynner å bli leie. Nei, da er det bedre med litt lunch. Vi kommer oss inn på kjeden Thank God It's Friday, og snart er vi gode og mette.

Vi har ikke helt gitt opp shoppingen, så vi reiser denne gangen syd for Austin. Her fant vi ihvertfall en 
Wal*Mart, hvor noen av oss fikk handlet litt. Prøvde noen flere steder, men til slutt ga vi opp. Gutta, gutta er ikke de helt store shopping løvene. Tower Records hørte mere interessant ut, så det ble til det. Etter Tower kjøpte vi med oss litt vin og øl. 



Slappet av litt på La Quinta med litt godt å drikke før vi dro på jazzklubben Elephant Room, som ligger mellom 3. og 4. gate. Her skal det være jam-session denne kvelden, og med den gode erfaringen vi har i fra New York med jam-sessions, gleder vi oss. Det skulle vise seg at vi hadde noe godt i vente.




Jam-session Elephant Room
Var tidlig ute og fikk plass rett ved siden av scenen. Sulten hadde også innhentet oss, men Elephant Room hadde ikke mat å tilby oss. Fikk beskjed om at vi bare kunne hente mat på en Mexikansk restaurant på andre siden av gata og ta med oss maten tilbake. Kunne aldri ha skjedd i Norge. Vi fulgte forslaget. Dette var 'hotte' saker, det sterkeste på turen hittil. Hvordan var det ellers på 'elefantens rom', jo, meget imponerende. Masse god svingende jazz. Utøvere på høyt musikalsk nivå, og de som imponerte aller meste var gitaristene og (nok engang) bassistene. Vi fikk også med oss en blind saksofonist som stor koste seg på scenen. Dro hjem til hotellet ca kl. 00:30. Flott kveld. Så sjekk gjerne ut Elephant Room med 'live jazz' en mandag kveld i Austin.

Søndag 9.4.00 : Austin

Enchanted Rock
Spiste frokost på hotellet og fant ut at vi skulle ta bilen og dra til Fredericksburg for å utforske 'The Texas Hill Country' enda mer. I denne byen stammer nesten alle fra tyskere, noe navnet Fredricsburg også indikerer.

På veien dro vi innom Lyndon B. Johnsons National Historical Park, et kjempestort område. For å komme inn måtte man ta sightseeing buss, men vi droppet dette. I Fredericksburg fant vi et skilt til Enchanted Rock State Park, det hørtes spennende ut, så gutta, gutta dro dit. Enchanted Rock er et kjempestort fjell av granitt, veldig flatt og med rare formasjoner. Fjellet er kjent fra indiansk legende, ble sagt at man ofret mennesker her. Prestasjon, vi kom til toppen alle mann.



Vakker Kaktus ved
Enchanted Rock 
Dro tilbake til Fredericksburg for å spise. Spiste hamburger ute til live cowboy musikk, minte litt om Guy Clarke. Rusla litt i byen, her var det tyske navn på mye og et sted var det ompa-ompa musikk. 

På vår vei hjem var vi innom Wall Mart kjøpesenter. USAs svar på OBS. Noen av oss fikk handlet litt her. Tok annen vei fra 
Johnson City. Kjørte nordover til vi krysset Colorado River ved Marble Fall, og vi var ikke på hotellet før kl. var passert seks. 



Arve ble på hotellet da vi gikk for å spise, han var litt uggen i magen. Vi spiste god mat på hjørnet av 6th street, Dan McKlusky's. Her fikk vi også smakt på rødvin fra Texas, utmerket. Rusla litt i 6th for å sjekke ut musikken, det var lite folk, selv om flere steder hadde live musikk Vi valgte å dra tilbake til hotellet, lørdagen hadde tatt på og søndag i Austin er ikke det helt store.

Lørdag 8.4.00 : San Antonio - Austin

Canyon Lake marina
Spiste frokost og dro halv ti, Austin er i sikte. Jon hadde studert Frommers guide om San Antonio og Austin og funnet ruta vi skulle kjøre. Hadde tenkt å se oss litt om i Texas 'hill country'.





Eagle's Peak Ranch
Kjørte hovedveien mot Austin. Tok av mot Canyon Lake, vest for highway 35. Canyon var en stor innsjø, og vi kjørte ned til en marina med masse seilbåter i alle størrelser. Blåste veldig, men været var pent. Deretter bar det videre langs lake'en, svingte av mot Fisher før vi dro tilbake til highway 35 og mot San Marcos. En del av strekket ble kalt Devil's Backbone (ryggrad) Drive, "a 15-mile switchback-filled (berg og dal bane) route affording spectacular Hill Country views", alt i følge Frommer. Veldig pent. Så mange staselige ranch'er. San Marcos kjørte vi bare igjennom. For lunch hadde Jon plukket ut småstedet Lockhart ("Texas's smoked-meat mecca") . Spiste biff brisket i Black's Barbecue ("Open eight days a week"). Black's Barbecue mente at de var det eldste serveringsstedet USA drevet av samme familie, siden 1932. Skikkelig gammeldags med respatex bord og det hele, men god biff kunne de lage. Traff et hyggelig par som syntes de hørte en ukjent aksent. I hele tatt, folk er veldig hyggelige. 

Lockhart, eller er det Dodge City ?
Etter lunch prøvde vi å finne Buda hvor Oddik skulle se på hatt hos Texas Hatters, hvor blant annet George Bush og Willie Nelson har kjøpt hatt. Vi fant ikke fram og kjørte heller rett til Austin og hotellet som vi hadde bestilt fra San Antonio, nemlig vår kjede La Quinta, denne gangen på Capitol hvor Bush'ern holder til. Vi er framme kl. 15:00 ved reisens mål, Austin Y2K, det er nesten så en må klype seg i armen.


Capitol, Austin 
Ønsket å gjøre oss litt kjent, så vi rusla litt rundt i byen før vi slappa av på rommet med litt rødvin. Vi observerte at 6. gate (som vi hadde lest) var full av musikk klubber, det er bare å glede seg til å oppleve dette.

Austins mest kjente musikk klubb, Antones, skulle besøkes på kvelden, et 'must'. Ved åtte tida dro vi og var mer enn spente. Inne på Anrones var det ingen sitteplasser, kun en bar, med andre ord, musikken var satt i høysetet. Først var det to oppvarmingsband, veldig akustisk, men bra. Så kom hovedatraksjonen, Vallejo. De så svært så meksikanske ut og hadde blant annet en kongaspiller og fire gitarer, ganske spesiellt. Dette var en energisk gjeng, helt rått. Litt Rage, litt Red Hot og med en sanger som øste av seg selv. Vallejo holdt på til 0130, og det hele avsluttet med at sangeren 'divet' av scenen, da var vi mere enn utslitte og hadde øresus, men det var det vel verdt (tror vi). Sjekk ut Vallejo.

Fredag 7.4.00 : San Antonio

Fort Alamo

Ingen var i toppform, kvelden før hadde tatt på. Arve rakk frokosten på hotellet (flink gutt), mens vi andre måtte dra på Dennys for å få oss frokost. Amatører, i følge Jon.















Kaktus i hagen,
Fort Alamo
Etter frokost var vi klare for Fort Alamo hvor David Crockett døde i et slag mot Mexicanere i 1836. Fint at de har greid å bevare dette. I tilknytning til fortet var det en hage hvor vi fikk se kaktusplanter på nært hold. Noen av dem hadde flotte blomster. Kommer du til San Antonio er et besøk på Alamo et 'must'.
Vi var blitt så pass fascinert av San Antonios Riverwalk at vi valgte å spise lunch på en av restaurantene nede ved elvebredden. Det ble kyllingsuppe og mexicansk øl. Det gjorde godt for våre litt slitne kropper. Stedet het forresten, Casa Rio, og var helt ok.







Davy Crockett

Etter lunch fant vi fram til et Mexicansk marked, men her var det stort sett bare juggel. Deretter var vi en tur innom The Rivercenter Mall. Her var det air condition, med andre ord, deilig og svalt. Noen av oss fant litt å kjøpe med hjem.

Slappet av på hotellet på ettermiddagen. Leste i Frommers bok om 
San Antonio og Austin at Pardos på St Mary Street 700 skulle være et bra sted å spise. Biffen var mør og god, men tilbehøret kunne vært bedre, manglet det lille ekstra. 


Ruslet ned til Riverwalken og droppet innom rølpestedet Fat Tuesday. Her var det 'live music', ikke all verden, men folk danset og hadde det gøy. Vi var litt slitne etter forrige kveld, Jon (hmmm) og Arve ruslet først opp til hotellet. Jan og Oddik tok en øl til før de fulgte Jon og Arves eksempel. Men i morgen er vel alt bedre for da er det Austin Y2K. Gleder oss.

Torsdag 6.4.00 : Galveston - Houston - San Antonio

Saturn med Arve og Oddik
Rakk frokosten på hotellet og dro litt etter kl. 09:00. Planen var å reise innom Houston og NASA Space Center på veien til San Antonio.

Turen til Houston gikk greit med Jon bak rattet. Det var heller ikke vanskelig å finne NASA da veien var godt skiltet. Parkeringsplass var heller ikke vanskelig å finne. Området var godt bevoktet, så eneste måten å komme rundt på var med et guidet mini tog. Toget tok oss først med til kontrollsenteret hvor vi bak et stort vindu kunne se de som arbeidet i senteret. Deretter gikk turen til treningssenteret og her ble vi mektig imponert over størrelsen på hangarene. Turen gikk så videre med toget ute på området. Her kommer vi til en kjemperakett ute på plenen, det er Saturn raketten med Apollo kapselen på toppen. Som bildet til venstre viser er raketten enorm, og det er imponerende at det går an å få et slikt monster opp i lufta. Vi avslutter vårt besøk på 'space senteret' i en kjempestor kinosal med IMax film i fra verdensrommet, tatt opp med spesialkameraer fra en av romferjene. Det er kanskje dette som imponerer oss aller mest, krystallklare bilder i fra verdensrommet hvor vi helt tydelig kan se f.eks. Kreta. En tur innom NASA Space Center i Houston kan absolutt anbefales, her er det noe både for liten og stor.


Riverwalk
Så er vi 'on the road again'. Turen til San Antonio i fra Houston er ganske så drøy. Godt med air-condition når det er nesten 30 grader ute. Ca. 18:30 er vi framme i San Antonio. Gikk forholdsvis greit å finne hotellet, La Quinta, som ligger sentralt i San Antonio, kun et steinkast i fra Riverwalk og Fort Alamo


Mye rart på 'rølpebar', Riverwalk
På kvelden rusler vi langs Riverwalk, San Antonios kanskje mest kjente strøk. Her er det meget idyllisk og med spisesteder over alt langs elven. Kan ikke si annet enn at vi er imponerte og Arve påstår at han til og med skal flytte hit. Gjenstår å se. Etter noen øl på det mest rølpete stedet vi noengang har vært på, forflytter vi oss og får et meget godt måltid biff på Zuni Grill. Anbefales.


Etter at vi har spist får vi med oss litt 'live' jazz. Vi får god kontakt med pianisten og tuba spilleren. Dessverre rekker vi ikke så mange låter før de slutter for kvelden. Vi avslutter på bar og er hjemme på La Quinta i to tida. Long live the Riverwalk.

Onsdag 5.4.00 : Galveston


Fisker på stranda
Sov lenge, 09:30. Rakk ikke frokosten på hotellet, dro på et av nabostedene, Dennys for å få oss frokost. Satset denne gangen på litt lettere frokost. Ikke dumt.

Etter frokost var vi klare for stranda. Dro først innom kjøpmannen på hjørnet og fikk med oss litt vann og øl i en isoporbag. Arve kjøpte seg håndkle. Vi er klare til å 'coolen' ned på stranda. Jan, Jon og Oddik prøvde vannet i Mexico gulfen, ca. 20 grader. Vi så ingen andre som badet, tydelig at sesongen ikke var startet. Derimot var det mange som fisket ute på noe som lignet en molo. Her fikk de ganske stor fisk, blant annet noe de kalte for 'Sheephead', uten at vi greide å se likheten.

Etter noen timer var vi klare til å hente mere drikke, og da fikk vi greie på at det var strengt forbudt å drikke øl i fra flaske på stranda. Men 'gutta, gutta' hadde løsning for dette, kjøpte glass slik at vi kunne drikke fra disse og gjemme flaskene. Faktor 20 hjalp oss ikke, så vi trakk oss litt solbrente 
tilbake på rommet ved 16 tiden for å slappe av og lese/spille musikk. 


Kveldens måltid på Benno's Cajun (snack bar) var ikke mye å skryte av. Gumboen var heller tam, mens Arves 'fried chicken' var rett og slett enormt stor. Gutten hadde ingen mulighet til å spise opp dette. Oddik bestillte seg et glass hvitvin og stor var forbauselsen da han fikk en halv liter med iskald hvitvin. Ruslet litt rundt på Seawall før vi gikk hjem og tok Tequiza. Alle var trøtte og solbrente etter en dag på stranda og Aloveraen vi hadde kjøpt lindret godt før vi sovnet.

Tirsdag 4.4.00 : New Orleans - Galveston

Arve, Jon og vår Chevrolet
Stod opp relativt tidlig, kl. 08:00. Avreise Texas venter. Ingen av oss orket frokost, middagen fra i går satt enda godt. Vi sjekket ut av hotellet (høye telefonregninger) og tok taxi ut til New Orleans flyplass for å hente leiebilen som var bestilt. På vei til flyplassen kjørte vi igjennom et svart boligområde og standarden her var langt unna den standarden vi fikk se ute i Garden District noen dager tidligere.

Vi hentet leiebilen, en Chevrolet Astra 'minivan' , hos agent Alamo. De prøde å lure oss for ekstra $ 104, men en årvåken Jon hindret dette. Jon tok rattet, Oddik var kartleser, Arve og Jan dannet baktroppen. 'Texas here we come' , gutta, gutta er på vei mot nye eventyr. Kjører ca. en halv time og så er vi klare for frokost på McDonald, og nå er vi skikkelig på landsbygda.



Jon skuer ut i sumpene
Kjører inn i et enormt sumpområde, fascinerende og spennende. Vi tilbakelegger Baton RougeLafayette og Lake CharlesHadde bestemt oss for å stoppe i Lake Charles, men det gikk slik unna (70mph) at vi fortsatte mot Texas.

På grensa stoppet vi ved et flott informasjonssenter hvor de hadde masse brosjyrer og kart. Her var det laget ramper som gikk innover i sumpene, og vi måtte selvfølgelig utforske dette. Oppdaget skilpadder nede i sumpene, men alligatorene hadde gjemt seg, så de fikk vi ikke øye på.


Ferjekø Port Bolivar
Bestemte oss for å reise til Galveston, burde gå greit med Jon bak rattet. Kjørte mot Beaumont for så å ta av mot Port Arthur. Tenkte vi kunne kjøre ytre vei mot Galveston. Det begynner å bli ettermiddag og vi kunne tenke oss noe å spise. Sabine Pass hørtes ut som et passende sted, men det eneste vi fant her var petroleumsfabrikker, skuffende. Dro ytre vei videre, noe vi aldri skulle ha gjort. Moralen er, sjekk datoen på kartet før du legger i vei. Vi brukte et gammelt kart som ikke viste at ytre vei på et punkt var stengt, noe det nye kartet vi fikk på grensa viste. Måtte snu og kjøe en skikkelig omvei for å komme på rett spor mot Galveston. Var så vidt innom et naturreservat hvor vi så boreplatformer i Mexico gulfen og ble advart mot alligatorer.

Ved 
Port Bolivar tok vi ferje til Galveston, tok ca. 15 minutter. Tok inn på La Quinta rett ved stranda og det største og fineste rommet hittil, og det for bare $88 for alle fire og frokost inkludert. Vi hadde funnet vår hotell kjede for resten av turen. Besluttet å bli her i to dager for å roe litt ned, vi hadde jo ferie.

På kvelden spiste vi nede ved havna, ikke noe spesielt, men dyrt. Rusla litt rundt etterpå for å se om det skjedde noe i 
Galveston på en tirsdag, men det gjorde det ikke. I følge Jon var det som å komme til Larvik på en hverdag, og det er vel flere av oss som kan henge oss på den. Holmestrand er heller ikke noen festplass på en tirsdag. Var tilbake på hotellet kl. 22:00, litt av en gjeng, men vi hadde tross alt vært på farta i mange timer.

Mandag 3.4.00 : New Orleans

Louis Armstrong statuen
I dag har vi bestemt oss for båttur, men først tok vi en tur i Louis Armstrong parken som ligger på den andre siden av veien for hotellet vårt. Flott park, men visstnok ikke trygg om natta. Deretter er det tid for frokost på stamstedet (spiste her også lørdag 1.4), QSR, Quarter Scene Restaurant, på stambordet. Arve og Jon prøvde 'waffles', som var en stor vaffel, både i høyde og bredde. Jan og Oddik litt mere konservative. De valgte en Andrew Jackson som består av egg, poteter og toast. Etter frokost var det tid for litt shopping i Bourbon Street, hvor vi handlet T-skjorter og typiske New Orleans masker. Var også innom Virgin og kjøpte oss noen CD'er på veien ned mot Mississippi.

Ved Mississippis bredd lå hjuldamperen Natchez og ventet på oss. Kjøpte biletter og gikk forventningsfulle ombord. Været var litt utrygt, men vi satte oss optimistisk ute. Optimismen hadde nok vært litt for stor, da et skikkelig uvær kom innover New Orleans området, og vi måtte trekke innendørs. Før vi gikk inn, rakk vi å oppleve damperens imponerende skovelhjul. Inne i salongen, en stor sådan, var det mulig å få seg mat og drikke. Vi valgte det siste (hm...), mens vi koste oss med litt tradisjonell New Orleans jazz, selvfølgelig levende.

Siste kvelden i New Orleans. Royal Cafe ventet på oss og leverte uten tvil turens hittil beste måltid. Nydelig forrett med kreps og saus. Hovedretten besto av en aldeles nydelig marinert ørret med dertil egnet saus. Til dessert, banan, sirup, is, kanel og portvin (hvem fikk den ville ideen...). Alt var topp, også vinen til $40 for en. Hele morroa kom på ca. kr. 600 pr. hode, men var det verdt det, ja. Det eneste problemet vi fikk, var at vi var blitt så mette at vi knapt kunne gå.


New Orleans skyline
Også denne kvelden var det fullt kjør på Bourbon, men siden vi skulle fortsette reisen til Texas i morgen, valgte vi å dra hjem til hotellet ca kl. 24:00. Flinke gutter.


Kjøreskjema 3.4.2000


Kjøreskjema Holmestrand Radio 3.4.00 Kl. 19:05Reprise 8.4.00 Kl. 12:05 

Oddiks Kjeller
Gjest i Studio : Kjell Paulsen


Tekniker: Håvard Kristensen
Programledere: Jarl Flogard og Odd Erik Andreassen
 

Nr. - Artist -- Album -- Låt --Spor-
The Beatles Magical Mystery TourStrawberry Fields ForeverCD 
8
Crowded HouseRecurring DreamFall At Your FeetCD 
1/3
World Party EgyptologyShe's The One CD 
5
The Jayhawks'Pre-release' av nytt albumSmileCD 
1
WilcoSummerteethShe's A JarCD 
2
The Beach BoysPet SoundsGod Only KnowsCD 
8
Motorpsycho Roadwork Vol. 1The Other FoolCD 
1
Public Enemy feat. Stephen StillsHe Got GameHe Got GameCD 
2
XTC Fossil Fuel: The XTC Singles 1977 - 1992Senses Working Overtime CD 
1/14
10 REM The Great Beyond (Single)The Great BeyondCD 
1
  

Søndag 2.4.00 : New Orleans

Streetcar, Garden District
Spiste frokost på hotellet, alt for dyrt, anbefales ikke. Bestemte oss for å ta trikken, eller rettere sagt 'streetcar', ut i Garden District. Dette var slik som vi hadde sett på film fra sørstatene, store hus med en kjempestor veranda og en dertil stor hage. Turen var lang og tok ca. 45 minutter hver vei. De som tok trikken var en herlig blanding av innfødte og turister, men vi turister var nok i flertall siden dette var søndag. Kjørte blant annet forbi universitetet i New Orleans, imponerende bygninger. Etter endt tur dro vi rett til House Of Blues.


Gospelbrunch, House Of Blues
På House Of Blues er det hver søndag gospel brunch, og vi tenkte at det var noe for oss som liker både musikk og god mat. Denne gangen ble vi ihvertfall ikke skuffet. Det var full trøkk på gospel musikerne, selvfølgelig svarte og av begge kjønn i alle aldre. Maten var det heller ikke noe å si på. Vi spiste oss gode og mette og avsluttet med en tur i baren. Her kom Oddik i snakk med en heller tvilsom person som var godt påseilet og virket litt truende. Han var tydeligvis stamkunde på stedet og da han ville vise Oddik rundt på House Of Blues følte gutten seg såpass utrygg at han bad Arve om å bli med. Det hører med til historien at han bad oss med hjem, men der gikk grensen. 


Crawfish
Etter House Of Blues dro vi ned til Mississippis bredd, her besøktevi byens akvarium. Dette var flott og særlig de store fiskene imponerte. Tilbake på hotellet begynte vi så smått å planlegge kjøreturen i Texas, 'The Lone Star'.




Jamil Sharif, Maison Bourbon

På kvelden spiste vi på Bourbon Street. Cajun Crawfish House kunne tilby by på Zydeco musikk til maten, så vi droppet inn der. God mat og et ellevilt orkester hvor gitaristen spilte 'slide' med tabasko flaska. Ser forresten ut som folk her nede bruker tabasko på samme måten som vi bruker ketchup. Ute på Bourbon Street var det ikke mulig å skjønne at det var søndag, for her var det full fart med musikk overalt. Maison Bourbon hadde slagordet 'Preservation Of New Orleans Jazz', og dette hørtes forlokkende ut for nysgjerrige nordmenn. Her hadde de drikken Hurricane på menyen så vi slo til. Dette var store drinker, og Jon påsto at hurricanen virket sånn også. Trompetisten het Jamil Sharif og hadde gitt ut CD. I følge en ekspert blant oss var dette litt kjedelig, men det var kanskje heller ikke så lett å spille 'cool jazz' når nabostedet dundret i vei med heftig 'rythm and blues'.